AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #1 Skrevet 15. desember 2023 Jeg møte en hyggelig mann som har 2 små barn. Deler omsorgen 50/50 med barnemor men han har barna mest hos seg selv. Jeg har et barn ifra tidligere forhold. Som jeg har fast boende hos meg 100% alene mor. Jeg er under 30 årene og har ikke så mye erfaring med å vare bonus mamma eller stedmor. Jeg og han dater og vi har enda ikke bestemt oss på hva vi vil gjøre. Så jeg vil gjerne høre med dere som har bonus barn hvordan det er å vare stedmor? Er det tøft? Anonymkode: 37d61...720
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #2 Skrevet 15. desember 2023 Jeg har ikke svar til deg men vil si at dette er veldig individuelt og avhengig av hvordan du og barnefaren håndterer det. Det finnes ikke noe godt svar på dette uten å prøve seg frem. Mitt tips; Ta det veldig rolig. Ikke hast dere inn i det. Bruk lang tid på å bli kjent med hverandre uten å involvere barna for mye først. Anonymkode: a9f24...0da 4
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #3 Skrevet 15. desember 2023 Det er ræva ikke verdt det, styr unna problemet er om far er tafatt og ikke setter grenser plagsom mor som bare går rett inn, kanskje ute etter å lage drama Anonymkode: 97dc9...453 2 1 4
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #4 Skrevet 15. desember 2023 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg møte en hyggelig mann som har 2 små barn. Deler omsorgen 50/50 med barnemor men han har barna mest hos seg selv. Jeg har et barn ifra tidligere forhold. Som jeg har fast boende hos meg 100% alene mor. Jeg er under 30 årene og har ikke så mye erfaring med å vare bonus mamma eller stedmor. Jeg og han dater og vi har enda ikke bestemt oss på hva vi vil gjøre. Så jeg vil gjerne høre med dere som har bonus barn hvordan det er å vare stedmor? Er det tøft? Anonymkode: 37d61...720 Det er den mest utakknemlige jobben du kan ha med misfornøyde drittunger og en barnemor fra helvete som gjør alt hun kan for å ødelegge for dere. Styr unna! Anonymkode: 2f9bb...846 3 1 6
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #5 Skrevet 15. desember 2023 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Det er den mest utakknemlige jobben du kan ha med misfornøyde drittunger og en barnemor fra helvete som gjør alt hun kan for å ødelegge for dere. Styr unna! Anonymkode: 2f9bb...846 🤣 alle har da ikke denne erfaringen. Ts, mye kommer an på hvor godt far og eksen samarbeider. Har de et dårlig samarbeid med mye konflikter ville jeg styrt unna. Er bruddet ganske ferskt ville jeg også tatt ting ganske langsomt. Min eks har ny dame og jeg er ingen mamma fra helvete. Så lenge hun er grei med ungene er det greit for meg. Har da mitt eget liv 😊 Anonymkode: 960a4...363 3 1
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #6 Skrevet 15. desember 2023 Tips: IKKE flytt sammen før om minst to år! Sjansen for at mor til barna er småpsyko er nesten 100%! Anonymkode: b1862...426 1 1 2
Lul Skrevet 15. desember 2023 #7 Skrevet 15. desember 2023 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Tips: IKKE flytt sammen før om minst to år! Sjansen for at mor til barna er småpsyko er nesten 100%! Anonymkode: b1862...426 Selvfølgelig er det ikke nesten 100 prosent sjanse for det. Du mangler bakkekontakt. 4 1
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #8 Skrevet 15. desember 2023 Lul skrev (38 minutter siden): Selvfølgelig er det ikke nesten 100 prosent sjanse for det. Du mangler bakkekontakt. Nei, jeg er realistisk! Anonymkode: b1862...426 3 2
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #9 Skrevet 15. desember 2023 Koselig at du har møtt en hyggelig mann! Tenker at det kan bli bra! Begge vet hva det innebærer å ha barn fra før, og om du er åpen og snill i møte med moren til barnet også så blir det sikkert fint! Anonymkode: db986...567
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #10 Skrevet 15. desember 2023 Jeg møtte min mann for 15 år siden, møtte barna etter fem dager (vi bommet litt på søvnmønsteret deres og da hoppet vi i det), datet i ett års tid og flyttet sammen. Barna var 3 og 5 år. Gått 100 % knirkefritt, både med mine, dine, ekser og svigers ❤️ Anonymkode: d72dd...f65 1
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #11 Skrevet 15. desember 2023 AnonymBruker skrev (1 time siden): Tips: IKKE flytt sammen før om minst to år! Sjansen for at mor til barna er småpsyko er nesten 100%! Anonymkode: b1862...426 Så du mener at alle alenemødre er klin kokos gale? Anonymkode: c1190...59f 1
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #12 Skrevet 15. desember 2023 Jeg er bonusmor til 2 flotte barn. Vi har ikke hatt noe problemer, foreldrene har samarbeidet godt, og moren er en veldig fin dame 😊 Det er viktig å tenke på at det finnes en fortid, og at den du er glad i, faktisk har elsket og valgt å få barn en gang med dette mennesket. Selv om det kan føles rart. Anonymkode: cd8ec...c36
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #13 Skrevet 15. desember 2023 AnonymBruker skrev (47 minutter siden): Koselig at du har møtt en hyggelig mann! Tenker at det kan bli bra! Begge vet hva det innebærer å ha barn fra før, og om du er åpen og snill i møte med moren til barnet også så blir det sikkert fint! Anonymkode: db986...567 Barnemoren skal selvfølgelig vise gjensidig respekt, det går ikke bare en vei. Anonymkode: 2f9bb...846 3 1
Pakini Skrevet 15. desember 2023 #14 Skrevet 15. desember 2023 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Barnemoren skal selvfølgelig vise gjensidig respekt, det går ikke bare en vei. Anonymkode: 2f9bb...846 Det er et veldig godt poeng! 1
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #15 Skrevet 15. desember 2023 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Barnemoren skal selvfølgelig vise gjensidig respekt, det går ikke bare en vei. Anonymkode: 2f9bb...846 Selvsagt, men det handler om hvordan ting blir presentert. Noen kvinner kommer inn i livet som en torpedo og skal endre på ting, har for mange meninger osv. Anonymkode: 802eb...82f
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #16 Skrevet 15. desember 2023 Forbli særboere, så beholder du romantikken & hyggelige stunder. Ikke flytt sammen!! Anonymkode: 82661...1f3 2 1
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #17 Skrevet 15. desember 2023 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Selvsagt, men det handler om hvordan ting blir presentert. Noen kvinner kommer inn i livet som en torpedo og skal endre på ting, har for mange meninger osv. Anonymkode: 802eb...82f Hvordan kvinnen kommer inn i livet er vel irrelevant? Hun skylder ikke barnemoren verken en forklaring eller noe annet enn respekt som selvfølgelig skal gå begge veier. Anonymkode: 2f9bb...846 2 1
Jadaomatte Skrevet 15. desember 2023 #18 Skrevet 15. desember 2023 Hvordan er forholdet mellom barnas mor og faren? Nesten alt avhenger av det. Har de klare regler om barna, skriftlige avtaler? Kan det bli sjalusi? Det kan gå bra, det kan bli ett sant helvete, ingen vet. Om foreldrene sammarbeider godt og har respekt for hverandre kan det gå bra, om det er turbulent, kan jeg love deg det blir ett helvete. Ikke bland barna inn enda, vent heller for lenge enn for lite. 2
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #19 Skrevet 15. desember 2023 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Tips: IKKE flytt sammen før om minst to år! Sjansen for at mor til barna er småpsyko er nesten 100%! Anonymkode: b1862...426 Hm… da er jo TS også småpsyko med den logikken der? Anonymkode: e2798...e1e
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2023 #20 Skrevet 15. desember 2023 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Hvordan kvinnen kommer inn i livet er vel irrelevant? Hun skylder ikke barnemoren verken en forklaring eller noe annet enn respekt som selvfølgelig skal gå begge veier. Anonymkode: 2f9bb...846 Det er irrelevant om kvinnen kommer inn som jeg beskrev? Mor har ikke noe hun skulle ha sagt om fars nye kjæreste, men hun får gjerne en fremmed tredd nedover hodet, som hun plutselig må forholde seg til, noe hun ikke har noen kontroll over. Og da har det noe å si hvordan denne nye, og far, gjør ting. Jeg snakker av erfaring. Min eks ble sammen med henne han var utro med, og deres fremgangsmåte var helt absurd. Barnet var 1,5 år, og hun fant tidlig ut at barnet skulle bo hos dem. Far kom med lister fra henne til meg, om hva jeg måtte pakke ned til samvær og ferier. Om hva slags mat barnet skulle få, hvilke kremer det skulle brukes osv. Far var skikkelig tøffel og våget ikke å gjøre noe annet enn det hun sa, utenom når han var på fylla og ringte meg fordi han ville ha seg et ligg ol - noe han ikke fikk. Hun nektet å se meg, å snakke med meg, og gjorde alt omvendt av det jeg gjorde med barnet. Barnet ble fullstendig forvirret, og selv om helsesøster, lege og fvk prøvde å fortelle far at hun burde trekke seg noen steg tilbake, så gjorde aldri far det. Jeg hadde aldri gjort stemor noe, jeg visste ikke om henne en gang, men hun hadde lagt meg for hat fra begynnelsen av. Hun klikket om de var på fest med våre felles venner og de nevnte meg på et eller annet vis, feks en venninne av meg nevnte hunden eksen og jeg hadde, fordi de skulle kjøpe hund, og det var nok til at hun ble rasende, fordi det var en link til meg. Senere har jeg tenkt at hun kanskje er usikker, kanskje kjenner på at hun var med på å ødelegge en familie med et lite barn? Men jeg har kommet frem til at hun bare er slik, har stort behov for å hevde og markere seg. Hun er alltid veldig frempå og skal styre alt, veldig opptatt av hvordan andre ser på henne og hvordan hun blir oppfattet. Ikke vet jeg, i mine øyne er hun, ja, nei, skal ikke skrive det her, men det er ikke bra. Etterhvert kom barnet til på bup, og fikk diagnosen adhd, angst og selektiv mutisme. Adhd'en kommer fra meg, men det ble konkludert at angsten mest sannsynlig kommer av alt barnet har gått gjennom hos far, og alt hn måtte forholde seg til. Mutismen mener de kommer av at barnet fikk mange regler fra far - altså stemor - om at hn ikke fikk snakke om meg og fortelle om noe fra når hn var hos meg i det hele tatt, ikke skole og venner, ikke annen familie osv. Og samme regel omvendt, hn fikk forbud om å fortelle meg noe i det hele tatt etter samvær hos far. Var det noe som skjedde på skolen når barnet var hos far, så fikk jeg ikke vite det, de mente at jeg ikke hadde noe med det - selv om det fortsatt gjaldt når hn kom hjem igjen. Så det var tilfeldig at jeg feks fant ut at barnet ble mobbet på skolen, for barnet selv hadde fått forbud om å snakke om det hjemme hos meg. Stemor hadde kontakt med skolen og skulle "ordne opp", det ble bare kaos. Det var mange slike saker, både på skolen og hjemme hos dem, men barnet var lydig og fortalte ingenting. Det tok år før jeg forsto hvor alvorlig det var, hva barnet gjennomgikk når hn var hos far, det er så mye, og så sjukt, men skal ikke skrive alt her, jeg vil bare virkelig poengtere at det har noe å si hvordan stemor kommer inn i livet til noen som ikke har bedt om det. I dag nekter barnet (ikke et barn lengre, men snart voksen) å være der mer enn en og annen helg, etter å ikke ha vært der på nesten et år. Så en kvinne som velger å bli sammen med en mann som har barn fra før, kan gjøre det på forskjellige måter, men den beste måten er å ikke være en bulldoser som brøyter inn og skal ha alt på sin måte. Det er oppskriften på et dårlig samarbeid og forhold til alle, for når man går inn i et forhold med noen som har barn, så må man forstå at man tar hele pakken. Anonymkode: 802eb...82f 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå