Umulig å passe andres barn?

[AnonymBruker]

Det høres ut som en nokså normal treåring. Men dere begynner å bli gamle. Jeg tenker det er en grunn til at vi ikke kan få barn etter en viss alder, og dere er godt forbi overgangsalderen.

Anonymkode: ee86e...0ee

[Fru Hansen]

Haha, her er diagnosen «treåring». Ja, det kan være vanvittig slitsomt. Men det er heldigvis noen fine øyeblikk innimellom, og de vanskelige øyeblikkene er mye lettere å håndtere for foreldrene for da har man den ubetingede kjærligheten i bunn ❤️

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Vi må nok bare innse at en hel helg med barnepass blir for mye for oss. I alle fall så lenge vi har full jobb og to gamle, syke foreldre som trenger mye hjelp. Ville bare hjelpe to som skulle reise bort på julebord en helg. Problemet nå er jo at de syns det var så supert at vi passet, og håpet at de kunne spørre oss igjen....

Anonymkode: 89e06...063

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Passet ei på litt over 3 sist helg. Trodde det skulle bli koselig, men det var for det meste slitsomt og frustrerende.

Hun er vant til samsoving, selv om hun er stor. En av oss måtte sove på madrass på gjesterommet sammen med henne.

Vi pleier å ha faste måltider. Hun ville ha mat i tide og utide. Ble jo bare surr.

En av oss måtte være med på aktivitet absolutt hele dagen. Vi fant ut at det fredeligste var å gå tur i skogen. 

Plutselig ble det et voldsomt mas om is. Vi hadde ikke is, og er ikke vant til å gi småbarn mye sukker.

Det var veldig mye "jeg vil" og " jeg vil ikke". Etterfulgt av hyling og sutring om hun ikke fikk viljen sin.

Hver gang jeg prøvde å gå 5 m unna leken for å f.eks gjøre noe på kjøkkenet, så fulgte hun etter og hang i beina på meg og gikk i veien. Kunne ikke leke med sitt.

Bordskikk var fraværende. Problemer med å få henne til å spise ved spisebordet, si takk for mat osv. 

Kjenner barnet godt fra mange korte besøk med foreldrene. Har ikke tenkt over oppførsel da, siden foreldre har tatt seg av henne. 

Kan det være en diagnose? Er jo mange barn som har det nå. Kjenner jeg gruer meg om vi blir spurt om å passe henne eller andre barn igjen. Vi nærmer oss 60, og var utslitt på jobb mandag. 

For ordens skyld, så var ikke dette et stebarnebarn eller noe sånt. Vi har voksne barn, men ingen barnebarn. 

Hva er din erfaring med å være barnevakt? Må man rett og slett bare la dem styre hele showet, og regne med en helg der en 3-åring er sjefen i vårt hjem?

Anonymkode: 89e06...063

Det er trassalderen. Du har glemt litt  av det med å ha småbarn siden det er stund siden sist. I tillegg til at du er blitt eldre. Du husker sikkert bare kosen med det.  Nei det er ikke noen diagnose.. 

Passer barn ofte av og til er det kos, av og til er det bare nei nei nei og vil ikke 🤷‍♀️ om du ikke har passet henne før så er det helt sikkert usikkerhet med å være hos deg også.

Anonymkode: 1160c...5eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Takk for alle svar. Vi må nok bare innse at en hel helg med barnepass blir for mye for oss. I alle fall så lenge vi har full jobb og to gamle, syke foreldre som trenger mye hjelp. Ville bare hjelpe to som skulle reise bort på julebord en helg. Problemet nå er jo at de syns det var så supert at vi passet, og håpet at de kunne spørre oss igjen....

Anonymkode: 89e06...063

Da er dere ærlige om at det var veldig koselig, men at dere var helt utslitt etter helgen. Så dere kan ikke gjenta dette.

Anonymkode: 5e733...ae3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Passet ei på litt over 3 sist helg. Trodde det skulle bli koselig, men det var for det meste slitsomt og frustrerende.

Hun er vant til samsoving, selv om hun er stor. En av oss måtte sove på madrass på gjesterommet sammen med henne.

Det kan hende hun hadde trengt dere selv om hun var vant til å sove hjemme. Deres hus er nytt for henne på natten. Det kan ikke helt sammenlignes med at deres barn sov alene i deres hus som små. Min eldste er to og sover alene, og hun sover også alene hos besteforeldre og tanter, men kanskje hun hadde trengt mer hos en hun aldri har sovet hos.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi pleier å ha faste måltider. Hun ville ha mat i tide og utide. Ble jo bare surr.

Toåringen vår spiser oftere enn oss. Vi har frokost, lunsj og middag, men hun har også et lite mellommåltid mellom lunsj og middag. Min er ikke så glad i frokost rett etter at hun har våknet, så hvis vi spiser for tidlig så får hun i seg veldig lite. Da blir hun sulten før lunsj. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En av oss måtte være med på aktivitet absolutt hele dagen. Vi fant ut at det fredeligste var å gå tur i skogen. 

Det er godt å få barna ut i frisk luft så de bruker litt energi da. Vi er ute med våre hver dag.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Plutselig ble det et voldsomt mas om is. Vi hadde ikke is, og er ikke vant til å gi småbarn mye sukker.

Hos dere er det ikke is. Si nei.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det var veldig mye "jeg vil" og " jeg vil ikke". Etterfulgt av hyling og sutring om hun ikke fikk viljen sin.

Kan være alderen, men også sutring fordi hun savner mamma og pappa.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hver gang jeg prøvde å gå 5 m unna leken for å f.eks gjøre noe på kjøkkenet, så fulgte hun etter og hang i beina på meg og gikk i veien. Kunne ikke leke med sitt.

Hun kan være litt ensom uten sine nære og kjære, så hun vil helst ikke være alene hos dere. Ha dere med, være der dere er. Ville ha involvert henne i det jeg drev med på kjøkkenet. Min elsker å være med å lage middag, eller late som hun gjør det samme som meg. Rydde ut av oppvaskmaskinen, dekke på enkle ting, leke med en bakebolle og litt visper f.eks.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bordskikk var fraværende. Problemer med å få henne til å spise ved spisebordet, si takk for mat osv. 

Kanskje litt urealistisk for alderen å ha så helt god bordskikk. At man spiser ved bordet og ikke kaster mat på gulvet er grunnleggende, men at man skal være stille mens man spiser, sitte strak i ryggen, sitte til alle er ferdig. takke for maten osv kan bli mye for en liten en.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjenner barnet godt fra mange korte besøk med foreldrene. Har ikke tenkt over oppførsel da, siden foreldre har tatt seg av henne. 

Kan det være en diagnose? Er jo mange barn som har det nå. Kjenner jeg gruer meg om vi blir spurt om å passe henne eller andre barn igjen. Vi nærmer oss 60, og var utslitt på jobb mandag. 

For ordens skyld, så var ikke dette et stebarnebarn eller noe sånt. Vi har voksne barn, men ingen barnebarn. 

Hva er din erfaring med å være barnevakt? Må man rett og slett bare la dem styre hele showet, og regne med en helg der en 3-åring er sjefen i vårt hjem?

Anonymkode: 89e06...063

Mest sannsynlig ikke en diagnose.

Det er mer slitsomt å passe andres barn enn egne barn, og sikkert egne barnebarn. Man skal selvfølgelig ikke la en 3-åring styre showet, men jeg tenker at man må møte de litt også, spesielt siden dere kanskje har helt andre rutiner og "regler" hos dere. Velg de tingene som er viktigst for dere, og finn ut hva dere kan gi litt etter på.

Du sier jo at hun ikke er sånn når foreldrene er der, så jeg tenker mye bunner i at dette var første gang dere skulle ha ansvaret alene.

Anonymkode: 6d21c...e67

[AnonymBruker]

En 3åring tester gjerne litt med nye voksne hva som er lov. Feks det med å spørre om is eller ikke ville sitte ved bordet og spise. Da er det lov å si nei altså. Ikke kjefte bare si at her er det ingen is, og her må man sitte ved bordet å spise. Så skjønner de det fort. Blir barnet lei seg for det eller sint så må man bare stå på sitt men bekreft til barnet at du ser at det ble lei seg for dette og spør om det vil ha trøst.

Jeg ville spurt foreldre før passing når barnet vanligvis spiser. Min kan også finne på å spørre om mat i tide og utide fordi hun så noe som minnet henne om mat, men vi har faste tider for måltider + at hun iblant får noe å spise på mens vi lager middag hvis hun er sulten og utålmodig. Når hun er hos besteforedre forsøker de å gi mat til de tidene hun er vant til, det funker best. Det vanlige for 3åringer er vel 5 måltider om dagen så det kan hende man må tilpasse litt siden voksne gjerne har litt færre måltider.  

"Jeg vil" og "jeg vil ikke" er nok ganske vanlig for en i den alderen uten at det er noe diagnose. 

At barnet ikke leker alene og ikke ville sove alene kan være like mye fordi det er borte et nytt sted og litt usikker, eller at det er det barnet er vant til/ den personligheten barnet har. Tenker når man er barnepasser må man være innstilt på at man må være med barnet hele tiden. Å ta med små barn ut er helt supert og nødvendig så man alle får luft og barnet får beveget seg og man ikke må sitte sammen på gulvet hele dagen, gjør dagen bedre for alle Skogstur er helt supert!

 

Anonymkode: ba2b7...adf

[AnonymBruker]

Dette er en helt vanlig 3 åring.

Mitt barn på 3år ville ikke klart å sove borte selv med samsoving. Vi prøvde å la henne sove hos farmor da hun var 3 år, men måtte hente henne kl 01 fordi hun ikke klarte å finne roen.

Barn er forskjellige, og jeg tror man glemmer mye etter noen år.

Anonymkode: 1daf5...fbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

TS her. Vi pleide å passe et barn for mange år siden. Hun sov på eget rom her fra hun var to år. Her var det masse spennende leker for hun vi passet nå. Hentet fra loftet 🙂. Men en av oss måtte sitte på gulvet med henne absolutt hele tiden. Det gjorde vi faktisk nesten aldri da våre var små.

Anonymkode: 89e06...063

Barn som ikke er vandt til å få respons og tilbakemeldinger i lek og samhandling gir ofte opp og sitter heller for seg selv. Noen gjør det av egen interesse og personlighet, mens andre gjør det fordi de har resignert og ikke ser poenget i å "mase" på oppmerksomhet. At et barn som er hos dere for barnepass søker kontakt er utelukkende positivt. Da er barnet opplært i å søke mot de voksne tilgjengelige. Det er ikke meningen at treåringer skal hoppe rett inn i "jeg er trygg og klarer å leke selv og har ikke mamma og pappa her, men er like flink som alltid".

Du har totalt urealistiske forventinger! 

Samsoving er forøvrig noe som bare øker på, folk skjønner at tilknytning og tette bånd (også fysisk) er positivt. Så det er lurt å forberede seg på til det kommer barnebarn. 

Ellers er barn forskjellige, selv om dere har opplevd en toåring på eget rom, så betyr ikke det at det er noe alle toåringer skal klare. Nesten utrolig å måtte si det til folk i 60-åra med egne barn... Men ja, barn er ikke like. 

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

TS her. Jeg fikk barn midt på 90-tallet. Det var jo ikke sånn at vi ikke var sammen med dem 🙂. Hadde veldig verbale barn, så det var f.eks masse lange samtaler 🙂. Kan jo forsåvidt bare la treåringen bestemme alt i tre dager da, men det er veldig mot min overbevisning, må jeg bare innrømme. Vi var selvfølgelig snille og greie mot denne jenta. Var bestemte når vi følte det var nok. Men det ble jo ikke tatt godt i mot. Kjenner at jeg ble litt bekymret med tanke på at det kommer barnebarn snart. 

Anonymkode: 89e06...063

Du kan da ikke oppriktig mene at en treåring skal ta godt i mot grensesetting? 😅 Er du så dum eller later du som? 

Anonymkode: 16b7e...331

[AnonymBruker]

Høres ugreit ut med overnatting egentlig, når barnet er vant til samsoving.

Mine barn har kun blitt passet en sjelden gang av tanta mi eller en venninne av meg, i et par timer. Noen ganger i leggetida, men aldri natt. Da er de ganske eksemplariske.

Men så måtte jeg på legevakta grytidlig en morgen, fikk en nabo til å passe dem. Da var de helt annerledes. Ville ha is, forsynte seg nesten selv og prøvde å "teste grenser" på en måte. Hoppa i sofaen osv.

Det hasta med meg, så fikk ikke snakka med naboen om annet enn at hun kunne gi dem litt frokost. Men jeg var hjemme i løpet av 45 min.

Vanligvis er barna veldig obs på at hjemme hos andre, så må de forholde seg til reglene hos dem. De er også vant til å forholde seg til det den som passer på dem her hjemme sier.

Én natt ble den eldste passa av en slektning vi ikke har masse kontakt med, men møter noen ganger i året. Det var da minste ble født. Tannpuss, leggetid osv. gikk fint.

Har inntrykk av at barna synes det er stas å vise hvordan ting pleier å gjøres hos oss til den som passer. Til kveldsmat spiser de brødskive, så pusser de tenner, så henter de bamser og en bok som skal leses. Før det tegner de litt eller perler. Rett etter bhg er det lov å slappe av litt foran tv eller ipad.

 

Synes det høres ut som testing og at barnet skjønte at dere var usikre?

Anonymkode: 9ad6a...18c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.12.2023 den 12.58):

Passet ei på litt over 3 sist helg. Trodde det skulle bli koselig, men det var for det meste slitsomt og frustrerende.

Hun er vant til samsoving, selv om hun er stor. En av oss måtte sove på madrass på gjesterommet sammen med henne.

Vi pleier å ha faste måltider. Hun ville ha mat i tide og utide. Ble jo bare surr.

En av oss måtte være med på aktivitet absolutt hele dagen. Vi fant ut at det fredeligste var å gå tur i skogen. 

Plutselig ble det et voldsomt mas om is. Vi hadde ikke is, og er ikke vant til å gi småbarn mye sukker.

Det var veldig mye "jeg vil" og " jeg vil ikke". Etterfulgt av hyling og sutring om hun ikke fikk viljen sin.

Hver gang jeg prøvde å gå 5 m unna leken for å f.eks gjøre noe på kjøkkenet, så fulgte hun etter og hang i beina på meg og gikk i veien. Kunne ikke leke med sitt.

Bordskikk var fraværende. Problemer med å få henne til å spise ved spisebordet, si takk for mat osv. 

Kjenner barnet godt fra mange korte besøk med foreldrene. Har ikke tenkt over oppførsel da, siden foreldre har tatt seg av henne. 

Kan det være en diagnose? Er jo mange barn som har det nå. Kjenner jeg gruer meg om vi blir spurt om å passe henne eller andre barn igjen. Vi nærmer oss 60, og var utslitt på jobb mandag. 

For ordens skyld, så var ikke dette et stebarnebarn eller noe sånt. Vi har voksne barn, men ingen barnebarn. 

Hva er din erfaring med å være barnevakt? Må man rett og slett bare la dem styre hele showet, og regne med en helg der en 3-åring er sjefen i vårt hjem?

Anonymkode: 89e06...063

Dette høres helt normalt ut. Slik er små barn. Har selv to stk på 7 og 10, og føler meg helt ferdig med å ha småbarn i huset. En hel helg med å passe en tre åring er ikke koselig nei, det er mye jobb. En natt hadde holdt mer enn nok.

Anonymkode: 49dbc...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette høres helt normalt ut. Slik er små barn. Har selv to stk på 7 og 10, og føler meg helt ferdig med å ha småbarn i huset. En hel helg med å passe en tre åring er ikke koselig nei, det er mye jobb. En natt hadde holdt mer enn nok.

Anonymkode: 49dbc...18e

La meg legge til at hvis jeg selv blir bestemor så skal jeg selvsagt passe en teåring en helg, men da er jeg forberedt på at det blir travelt og ikke bare koselig.

Anonymkode: 49dbc...18e

[AnonymBruker]

Jeg jobber med treåringer, og syns dette høres veldig ut som en treåring. Noen vil være litt forsiktige og ikke helt seg selv når de blir passet av noen de ikke kjenner så godt, og f.eks ikke mase om is. Andre er seg selv, med masse vilje og masse følelser som de ikke har styr på enda uansett. 
 

Anonymkode: fe501...26e

[Gjest Anonymus Notarius]

Tviler på at dette er en diagnose, men en ganske normal 3-åring i 2023. Jeg er derimot enig med TS i at mange barn i dag er ekstremt krevende pga. manglende grensesetting hos foreldre. Jeg merker det bare fra mine barn var små for 10 år siden og barn i dag. Mine barn kunne fint leke selv, la seg uten problemer, sov godt om natta, satt ganske pent ved bordet og var stort sett ganske enkle å ha med å gjøre. Mange av dagens småbarn krever konstant oppmerksomhet.

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (3 minutter siden):

Tviler på at dette er en diagnose, men en ganske normal 3-åring i 2023. Jeg er derimot enig med TS i at mange barn i dag er ekstremt krevende pga. manglende grensesetting hos foreldre. Jeg merker det bare fra mine barn var små for 10 år siden og barn i dag. Mine barn kunne fint leke selv, la seg uten problemer, sov godt om natta, satt ganske pent ved bordet og var stort sett ganske enkle å ha med å gjøre. Mange av dagens småbarn krever konstant oppmerksomhet.

Eller de er bare helt andre personer enn dine barn. 

Mine barn er helt annerledes enn andres barn på samme alder. Det har de alltid vært. 
Av en eller annen grunn oppfører mine seg  mye mer slik jeg forventer at barn oppfører seg, enn det andres barn gjør. Og jeg er helt sikker på at andre tenker det samme om sine barn vs mine barn. 
Mine barn er vant til at vi går fort når vi skal et sted. Andres barn kan somle og gå så sakte at mine barn blir frustrerte. 
Samtidig har jeg sett hos andre at deres barn var kjempeflinke til å rydde etter seg. Allerede fra tidlig alder. Det har vi aldri fokusert så mye på. Dermed var heller aldri mine så flinke. (Men de var opplært til å hjelpe til å rydde, når noen andre satte i gang.) 

Mine har innfunnet seg med våre leggerutiner. De ble fulgt uten protester. Andres barn har helt andre leggerutiner. 

Jeg har sett både på skolen og i barnehagen at noen barn fint kan sitte og leke med samme ting i timesvis, mens andre går lei etter 5 minutter. 
Men jeg har aldri tenkt at de som gikk fort lei var dårlig oppdratt. Jeg har bare tenkt at de var andre personligheter.

Og jeg er ikke enig i din konklusjon med at alle barn var som dine for 10 år siden. Både for 10, 20 og 30 år siden var det stor forskjell fra barn til barn. 
 

Anonymkode: 75e5f...401

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Eller de er bare helt andre personer enn dine barn. 

Mine barn er helt annerledes enn andres barn på samme alder. Det har de alltid vært. 
Av en eller annen grunn oppfører mine seg  mye mer slik jeg forventer at barn oppfører seg, enn det andres barn gjør. Og jeg er helt sikker på at andre tenker det samme om sine barn vs mine barn. 
Mine barn er vant til at vi går fort når vi skal et sted. Andres barn kan somle og gå så sakte at mine barn blir frustrerte. 
Samtidig har jeg sett hos andre at deres barn var kjempeflinke til å rydde etter seg. Allerede fra tidlig alder. Det har vi aldri fokusert så mye på. Dermed var heller aldri mine så flinke. (Men de var opplært til å hjelpe til å rydde, når noen andre satte i gang.) 

Mine har innfunnet seg med våre leggerutiner. De ble fulgt uten protester. Andres barn har helt andre leggerutiner. 

Jeg har sett både på skolen og i barnehagen at noen barn fint kan sitte og leke med samme ting i timesvis, mens andre går lei etter 5 minutter. 
Men jeg har aldri tenkt at de som gikk fort lei var dårlig oppdratt. Jeg har bare tenkt at de var andre personligheter.

Og jeg er ikke enig i din konklusjon med at alle barn var som dine for 10 år siden. Både for 10, 20 og 30 år siden var det stor forskjell fra barn til barn. 
 

Anonymkode: 75e5f...401

Selvfølgelig er barn forskjellige, men det går ikke an å nekte for at mange barn i dag lever med svært lite grenser og dermed blir svært krevende. Ikke alle barn var som mine for 10 år siden (og for all del, mine var ikke perfekte de heller), men mitt inntrykk er at det har skjedd en gradvis endring de siste åra. Og jeg merker at ungers oppførsel stort sett henger sammen med hvor tydelige foreldrene er (noen unntak finnes selvfølgelig alltid). 

Jeg tror alle "ekspertrådene" om å anerkjenne barnas følelser og at de skal tas med på råd i alt mulig har skada barneoppdragelsen veldig. Nå høres det ut som om jeg er steingammel, men jeg er i 30-åra, altså. Fikk barn ung, kanskje det var en fordel, var mindre opptatt av å gjøre ting "riktig" og hadde mye annet å gjøre i livet enn å ha barna som et "prosjekt" slik jeg har inntrykk av at en del godt voksne småbarnsforeldre har.

[AnonymBruker]

Husker da vi var barn og skulle passes av andre. Gjett om vi testet dem. Sa vi fikk lov til å se detektimen, og at vi alltid fikk vafler til kvelds  Vi ble gjennomskuet da, men tenkte jo at det skadet jo ikke å prøve.

Angående at du måtte sove med barnet, så kanskje barnet synes det var litt utrygt å sove borte?

Anonymkode: 93954...358

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.12.2023 den 12.58):

Passet ei på litt over 3 sist helg. Trodde det skulle bli koselig, men det var for det meste slitsomt og frustrerende.

Hun er vant til samsoving, selv om hun er stor. En av oss måtte sove på madrass på gjesterommet sammen med henne.

Vi pleier å ha faste måltider. Hun ville ha mat i tide og utide. Ble jo bare surr.

En av oss måtte være med på aktivitet absolutt hele dagen. Vi fant ut at det fredeligste var å gå tur i skogen. 

Plutselig ble det et voldsomt mas om is. Vi hadde ikke is, og er ikke vant til å gi småbarn mye sukker.

Det var veldig mye "jeg vil" og " jeg vil ikke". Etterfulgt av hyling og sutring om hun ikke fikk viljen sin.

Hver gang jeg prøvde å gå 5 m unna leken for å f.eks gjøre noe på kjøkkenet, så fulgte hun etter og hang i beina på meg og gikk i veien. Kunne ikke leke med sitt.

Bordskikk var fraværende. Problemer med å få henne til å spise ved spisebordet, si takk for mat osv. 

Kjenner barnet godt fra mange korte besøk med foreldrene. Har ikke tenkt over oppførsel da, siden foreldre har tatt seg av henne. 

Kan det være en diagnose? Er jo mange barn som har det nå. Kjenner jeg gruer meg om vi blir spurt om å passe henne eller andre barn igjen. Vi nærmer oss 60, og var utslitt på jobb mandag. 

For ordens skyld, så var ikke dette et stebarnebarn eller noe sånt. Vi har voksne barn, men ingen barnebarn. 

Hva er din erfaring med å være barnevakt? Må man rett og slett bare la dem styre hele showet, og regne med en helg der en 3-åring er sjefen i vårt hjem?

Anonymkode: 89e06...063

Høres ut som mitt tantebarn på 7,5 år. Også lurt på om det er diagnose.

Anonymkode: 8f525...7fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.12.2023 den 12.58):

Passet ei på litt over 3 sist helg. Trodde det skulle bli koselig, men det var for det meste slitsomt og frustrerende.

Hun er vant til samsoving, selv om hun er stor. En av oss måtte sove på madrass på gjesterommet sammen med henne.

Vi pleier å ha faste måltider. Hun ville ha mat i tide og utide. Ble jo bare surr.

En av oss måtte være med på aktivitet absolutt hele dagen. Vi fant ut at det fredeligste var å gå tur i skogen. 

Plutselig ble det et voldsomt mas om is. Vi hadde ikke is, og er ikke vant til å gi småbarn mye sukker.

Det var veldig mye "jeg vil" og " jeg vil ikke". Etterfulgt av hyling og sutring om hun ikke fikk viljen sin.

Hver gang jeg prøvde å gå 5 m unna leken for å f.eks gjøre noe på kjøkkenet, så fulgte hun etter og hang i beina på meg og gikk i veien. Kunne ikke leke med sitt.

Bordskikk var fraværende. Problemer med å få henne til å spise ved spisebordet, si takk for mat osv. 

Kjenner barnet godt fra mange korte besøk med foreldrene. Har ikke tenkt over oppførsel da, siden foreldre har tatt seg av henne. 

Kan det være en diagnose? Er jo mange barn som har det nå. Kjenner jeg gruer meg om vi blir spurt om å passe henne eller andre barn igjen. Vi nærmer oss 60, og var utslitt på jobb mandag. 

For ordens skyld, så var ikke dette et stebarnebarn eller noe sånt. Vi har voksne barn, men ingen barnebarn. 

Hva er din erfaring med å være barnevakt? Må man rett og slett bare la dem styre hele showet, og regne med en helg der en 3-åring er sjefen i vårt hjem?

Anonymkode: 89e06...063

Unger er veldig forskjellige. Noen er slik du ser for deg. Jeg har et sånt. Og noe  er slik barnet du passet. Har et sånt også. Selv om de har samme foreldre og samme oppdragelse. Noen krever lite og andre krever mye. 

Anonymkode: a096f...117

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 13.12.2023 den 12.58):

Passet ei på litt over 3 sist helg. Trodde det skulle bli koselig, men det var for det meste slitsomt og frustrerende.

Hun er vant til samsoving, selv om hun er stor. En av oss måtte sove på madrass på gjesterommet sammen med henne.

Vi pleier å ha faste måltider. Hun ville ha mat i tide og utide. Ble jo bare surr.

En av oss måtte være med på aktivitet absolutt hele dagen. Vi fant ut at det fredeligste var å gå tur i skogen. 

Plutselig ble det et voldsomt mas om is. Vi hadde ikke is, og er ikke vant til å gi småbarn mye sukker.

Det var veldig mye "jeg vil" og " jeg vil ikke". Etterfulgt av hyling og sutring om hun ikke fikk viljen sin.

Hver gang jeg prøvde å gå 5 m unna leken for å f.eks gjøre noe på kjøkkenet, så fulgte hun etter og hang i beina på meg og gikk i veien. Kunne ikke leke med sitt.

Bordskikk var fraværende. Problemer med å få henne til å spise ved spisebordet, si takk for mat osv. 

Kjenner barnet godt fra mange korte besøk med foreldrene. Har ikke tenkt over oppførsel da, siden foreldre har tatt seg av henne. 

Kan det være en diagnose? Er jo mange barn som har det nå. Kjenner jeg gruer meg om vi blir spurt om å passe henne eller andre barn igjen. Vi nærmer oss 60, og var utslitt på jobb mandag. 

For ordens skyld, så var ikke dette et stebarnebarn eller noe sånt. Vi har voksne barn, men ingen barnebarn. 

Hva er din erfaring med å være barnevakt? Må man rett og slett bare la dem styre hele showet, og regne med en helg der en 3-åring er sjefen i vårt hjem?

Anonymkode: 89e06...063

Det er krevende med unger som henger i skjørtekanten og ikke greier å sitte litt alene og leke. Ikke alle unger er sånn. Du har sikkert hatt to eller tre små og de var sikkert forskjellig de og. 

Å oppdra et barn som er på besøk er Kansje litt mye. Alt du kan gjøre er å si "takk" og "takk for maten" til barnet slik at hun lærer seg dette. Men ved hvert måltid. Det er ikke barnepassere som skal lære ungene dette men foreldrene. 🤣👍

Hvorfor passet du ungen om det ikke var barnebarn egentlig? 😅