Sorg eller depresjon?

[AnonymBruker]

I sommer forlot min mann meg etter 20 års ekteskap. Vi har fire barn. Det var, og er, et hardt slag. Han var uten tvil sterkt preget han også, selv om det var han som valgte å gå. Årsaken var at han var lei. Spenningen var borte, vi var blitt for ulike. Jeg sa meg enig i mye, men i motsetning til han ville jeg jobbe for å holde sammen. Han ville ikke.
 

Det har vært en tøff høst. Vi har slitt med kommunikasjonen og samarbeidet. Han føler alt er så vanskelig, som å komme til huset jeg har fått beholde, hjelpe til med ting, treffes for å prate (alt dette sa han at han skulle gjøre da han trøstet meg i sommer). Han vet jeg er helt knust. Han har sett meg helt på randen til å kollapse helt. Likevel klarer han ikke å «skjerpe» seg, møte opp, prate og ha en god tone. Han klarer ikke å ta hensyn til mine følelser eller vise empati.  Og det er så uendelig trist. Snille gode mannen er liksom blitt en fremmed.
 

Høsten har vært tøff, men jeg har holdt hodet over vannet. Klart å møte venner, holde meg opptatt når barna er hos han. Viser seg nå at ei venninne av han muligens har blitt mer enn ei venninne, men han vet ikke helt hva det er. Jeg kan ikke tro at en mann som var så knust og så emosjonelt ustabil kan hoppe rett inn i noe nytt. De er ute på offentlige steder sammen, og rykter om dem går. Det er ydmykende.
 

Nå føler jeg at jeg går rundt i en dvale. Jeg er konstant trist, bryter ut i gråt mange ganger om dagen, føler meg helt utslitt, konstant trøtt, klarer ikke å motivere meg selv på jobben, lager meg ikke mat når jeg ikke har ungene, spiser bare snacks, avlyser venninneavtaler, orker ikke snakke med noen, leser ikke, ser ikke på TV. Ingenting gir glede eller mening. Og i dag er jeg ekstra fortvilet. Ungene kommer tilbake til meg etter en uke hos han, og jeg gleder meg ikke til det!!! For noen uker siden kunne jeg ikke vente. Vasket huset, gjorde rommene deres koselige, handlet inn og fylte opp kjøleskapet.

 

Hva skjer med meg nå? Merker jeg blir redd. Er det en fase i sorgen, går dette over av seg selv, bør jeg gå til lege? Noen med erfaring?

Anonymkode: aa101...9ea

[AnonymBruker]

Ja det er trist. 💚 Kom deg til psykolog for hjelp. Du har nok en blanding mellom sorg og depresjon.

Anonymkode: 4210b...f8c

[AnonymBruker]

Samlivsbrudd er jo en livskrise på linje med både sorg og tap. 
Det du er gjennom nå er helt normalt. 
Prøv å snakk med noen om det, og hva som er hva er ikke lett å si. Sorg kan gå over i depresjon men trenger ikke gjøre det. 
 

Anonymkode: e375f...7e4