Venner som ikke forstår at julen er vond for meg, siden kjæresten min er død

[AnonymBruker]

Jeg mistet kjæresten min i høst og siden da har jeg knapt visst hvilken dag det er, dato eller måned og jeg har null julefølelse, og bryr meg ikke om jul i det hele tatt nå.

Jeg har gitt beskjed til familien min at jeg ikke orker å kjøpe noen presanger til de voksne, og min mor får ordne presanger til barna i familien.

Denne julen har jeg ikke fått noe adventskalender av min kjære og det kommer til å ligge et par pakker mindre under juletreet til meg.

Ingenting er vits nå og enser ingenting rundt meg.

Jeg er i sorg og sjokk og savnet etter han er like stort som ett krater som går helt ned til jordens indre.L

Likevel holder folk rundt meg på å mase om julepresanger og sender meg liste over hva de ønsker seg til jul av meg, og en venninne av meg holder hele tiden på å sende meg meldinger der hun skriver att jeg må slå på tv og se på hyggelige julekoncerter med Kurt Nilsen, Nobelprisutdelningen eller lurer om jeg har vært på julemarked i byen, om jeg har kjøpt masse julegaver eller pyntet til jul osv.

Jeg synes det er merkelig at de ikke forstår at julen må være vond for meg som nettopp har mistet min elskede.

Selv om man ikke har opplevd det selv så vet jo de fleste at alle høytider, merkedager og bursdager er spesielt vonde det først året etter at man har mistet sin nærmeste.

Hva sier jeg til de?

Anonymkode: 5716e...ae3

[AnonymBruker]

Kondolerer. Det forstår jeg veldig godt at du ikke har noe julefølelse nå. 
 

Har dessverre ingen gode råd. Men føler med deg.

Anonymkode: 64afa...b22

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du er i sorg, og at gaver ikke føles viktig. 

Men det venninnen din gjør kan være av omsorg. Veldig mange forteller at folk trekker seg unna etter dødsfall. Hun tar kontakt og prøver å gi enkle ting du kan finne på.. 

Anonymkode: a5237...e81

[AnonymBruker]

Åh så trist å lese 😢 Kjenner jeg får helt vondt av at de ikke forstår deg 😭 

Hva med å si at du heller ønsker selskap/besøk (om du ønsker det) enn gaver? Er det lettere for de å forstå da tror du? 
Ellers ville jeg bare sagt at «helt ærlig så er jul og gaver det siste jeg tenker på, jeg vil heller spise/gå tur/kino/bare være sammen) 

Utover det - jeg håper at det vil føles bedre for deg etterhvert, men gi det tid 💓 Klem 💓

Anonymkode: 3218b...e58

[AnonymBruker]

Sorg er ikke likt for alle så den bunnløse sorgen du kjenner på er ikke den samme min mann for eksempel kjenner på selv om han nylig mistet mammaen sin.

Svigermor var verdens fineste, jeg hadde gleden av å ha henne i livet mitt i ti år og savner henne hver dag men jula er velkommen og ønska her.

Jeg sier dette kun for å understreke at det er ulikt for folk, det er ikke merkelig at de prøver å snakke om ting de håper gir glede til noen de vet at sørger. De prøver å gi deg noe annet å tenke på, noe de selv finner glede og mening i.

Anonymkode: 42343...753

[Brunello]

Som en annen bruker skriver, er nok meningen å være til stede og være støttende fremfor å trekke seg unna. Selv om det er trist, må hverdagen gå videre. Vi mennesker håndterer sorg ulikt. Det er vanskelig for de rundt å håndtere.

[AnonymBruker]

Kjæreste/ samboer/ ektefelle what ever.

Vi var sammen i 13 år så han var min nærmeste familie og jeg var bonusmor til hans barn.

Jeg kjenner mange som kaller mannen/ektefellen sin for kjæresten sin.

Ts

Anonymkode: 5716e...ae3

Fjernet sitat av slettet innhol. Perelandra, mod. 

Endret 10. desember 2023 av Perelandra

[AnonymBruker]

Det beste er å trekke seg unna og ta avstand til mennesker i sorg. Alt man sier og gjør blir uansett feil. Best å la være…. 

Anonymkode: 604b9...687

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg mistet kjæresten min i høst og siden da har jeg knapt visst hvilken dag det er, dato eller måned og jeg har null julefølelse, og bryr meg ikke om jul i det hele tatt nå.

Jeg har gitt beskjed til familien min at jeg ikke orker å kjøpe noen presanger til de voksne, og min mor får ordne presanger til barna i familien.

Denne julen har jeg ikke fått noe adventskalender av min kjære og det kommer til å ligge et par pakker mindre under juletreet til meg.

Ingenting er vits nå og enser ingenting rundt meg.

Jeg er i sorg og sjokk og savnet etter han er like stort som ett krater som går helt ned til jordens indre.L

Likevel holder folk rundt meg på å mase om julepresanger og sender meg liste over hva de ønsker seg til jul av meg, og en venninne av meg holder hele tiden på å sende meg meldinger der hun skriver att jeg må slå på tv og se på hyggelige julekoncerter med Kurt Nilsen, Nobelprisutdelningen eller lurer om jeg har vært på julemarked i byen, om jeg har kjøpt masse julegaver eller pyntet til jul osv.

Jeg synes det er merkelig at de ikke forstår at julen må være vond for meg som nettopp har mistet min elskede.

Selv om man ikke har opplevd det selv så vet jo de fleste at alle høytider, merkedager og bursdager er spesielt vonde det først året etter at man har mistet sin nærmeste.

Hva sier jeg til de?

Anonymkode: 5716e...ae3

 

Kondolerer ❤️

Det kan nok være gjort i aller beste mening også, det tror jeg du bør i bakhodet når du snakker med de.

Folk blir ofte usikre rundt folk i sorg, og siden sorg kan gå i faser og oppleves så forskjellig, så kan det være vanskelig for venner og de rundt deg å vite hva du trenger av dem nå.

En lar det gjerne være opp til den i sorg selv å fortelle, en vil liksom ikke trenge seg på - for kan jo også bli veldig feil for noen å få direkte spørsmål om du har det tungt. Der du ikke orker jul i år, så er det andre som tviholder på å gjøre den første julen mest mulig vanlig.

Ikke at noe av det er feil, men har du snakket med vennene dine om hvordan du føler det? Om jula nå?

Om du kanskje kunne trenge en helt vanlig pizzakveld, uten jul, for å ha folk du er glad i rundt deg - eller noe? Å foreslå noe du kunne ha syntes var godt, eller kan tenke deg at du trenger fra folk rundt deg, det gjør gjerne samtalen lettere - for alle parter.

For ofte så vil de nærmeste så gjerne hjelpe, men de vet ikke hvordan ❤️

 

Anonymkode: f3780...8ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det beste er å trekke seg unna og ta avstand til mennesker i sorg. Alt man sier og gjør blir uansett feil. Best å la være…. 

Anonymkode: 604b9...687

Nei overhodet ikke, men alt dette maset om jul gjør jo alt bare verre. De kan snakke om andre ting.

Jeg ønsker jo at de skal snakke til meg men de trenger ikke mase om jeg har pyntet til jul og hvor mye gaver jeg har kjøpt.

Når jeg sier at jeg ikke bryr meg, så synes de det er rart

Ts

Anonymkode: 5716e...ae3

[AnonymBruker]

Ts, jeg tror du desverre bare må sette litt hardt mot hardt, å si at du rett og slett ikke orker stresset med å handle gaver, pakke inn, stresse rund og diverse i år, pga det som har skjedd. Og at du håper de kan respektere det. Omgi deg med de som tilfører noe godt for deg i denne tiden, også håper jeg du har snakket med fastlegen din om eventuelle hjelpetilbud. Psykolog feks, mange byer har også diverse støttegrupper hvor man kan treffe andre i lignende situasjon, osv. 

Jeg kondolerer ts, jeg skjønner veldig godt at det er spesielt tøft når slike høytider kommer. ❤️

Anonymkode: 277f0...d70

Fjernet sitat av slettet innhold og svar til dette. Perelandra, mod. 

Endret 10. desember 2023 av Perelandra

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye ❤️ Sett grenser og si fra om at du ikke klarer å forholde deg til jul og feiring i år og be om at de slutter å involvere deg når du er midt i sorgen. 

Anonymkode: c81c0...54d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ts, jeg tror du desverre bare må sette litt hardt mot hardt, å si at du rett og slett ikke orker stresset med å handle gaver, pakke inn, stresse rund og diverse i år, pga det som har skjedd. Og at du håper de kan respektere det. Omgi deg med de som tilfører noe godt for deg i denne tiden, også håper jeg du har snakket med fastlegen din om eventuelle hjelpetilbud. Psykolog feks, mange byer har også diverse støttegrupper hvor man kan treffe andre i lignende situasjon, osv. 

Jeg kondolerer ts, jeg skjønner veldig godt at det er spesielt tøft når slike høytider kommer. ❤️

Anonymkode: 277f0...d70

Fjernet sitat av slettet innhold og svar til dette. Perelandra, mod. 

Fastlegen har ikke sagt noe til meg om noe. Ikke spurt om jeg trenger noe som helst av hverken piller eller psykolog.

Jeg fikk én time hos krisepsykolog på sykehuset etter at kjæresten døde siden det skjedde ganske brått, og han sa at jeg ikke får tilbud på dps fordi jeg ikke har en psykisk sykdom så jeg må gå privat.

Sorggrupper har jeg ikke funnet enda her jeg bor.

På nyttårsaften er det 14 år siden vi ble sammen...

Ts

Anonymkode: 5716e...ae3

Endret 10. desember 2023 av Perelandra

[tussi84]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg mistet kjæresten min i høst og siden da har jeg knapt visst hvilken dag det er, dato eller måned og jeg har null julefølelse, og bryr meg ikke om jul i det hele tatt nå.

Jeg har gitt beskjed til familien min at jeg ikke orker å kjøpe noen presanger til de voksne, og min mor får ordne presanger til barna i familien.

Denne julen har jeg ikke fått noe adventskalender av min kjære og det kommer til å ligge et par pakker mindre under juletreet til meg.

Ingenting er vits nå og enser ingenting rundt meg.

Jeg er i sorg og sjokk og savnet etter han er like stort som ett krater som går helt ned til jordens indre.L

Likevel holder folk rundt meg på å mase om julepresanger og sender meg liste over hva de ønsker seg til jul av meg, og en venninne av meg holder hele tiden på å sende meg meldinger der hun skriver att jeg må slå på tv og se på hyggelige julekoncerter med Kurt Nilsen, Nobelprisutdelningen eller lurer om jeg har vært på julemarked i byen, om jeg har kjøpt masse julegaver eller pyntet til jul osv.

Jeg synes det er merkelig at de ikke forstår at julen må være vond for meg som nettopp har mistet min elskede.

Selv om man ikke har opplevd det selv så vet jo de fleste at alle høytider, merkedager og bursdager er spesielt vonde det først året etter at man har mistet sin nærmeste.

Hva sier jeg til de?

Anonymkode: 5716e...ae3

Meg Meg Meg.. 

Jo da det er forferdelig vondt og sårt at du har mistet kjæresten din gjennom 13 år, og de fleste kan forstå at du ikke har noen jule følelse i år pga dette.

Samtidig så lar du det gå utover alle andre rundt deg. Selv om du ikke ser gleden i jula, så gleder det andre at du gir noe til dem. Det er ikke så vanskelig å kjøpe en liten ting, eller gjøre en liten innsats for å glede andre, spesielt barna. Verden dreier seg om mer enn bare din sorg, og din elendighet. 

 

[Perelandra]

Tråden er ryddet for krenkende innhold og svar til dette. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei overhodet ikke, men alt dette maset om jul gjør jo alt bare verre. De kan snakke om andre ting.

Jeg ønsker jo at de skal snakke til meg men de trenger ikke mase om jeg har pyntet til jul og hvor mye gaver jeg har kjøpt.

Når jeg sier at jeg ikke bryr meg, så synes de det er rart

Ts

Anonymkode: 5716e...ae3

 

 

Det kan være rett og slett være at folk glemmer seg, og bare babler om det de selv stresser med om dagen. Tror nok det fort kan være bare fraser, og smalltalk spørsmål en kommer med på automatikk om dagen.

Eller, så kan det også være en misforstått måte å prøve å hjelpe deg til å finne litt julestemning, sånn tross alt.

For mange kjennes det ekstra vondt at andre har det vondt når det snart er jul - om det gir mening?

 

Anonymkode: f3780...8ad

[AnonymBruker]

Sorg og smerte er en tilstand. Når man har det slik er man sårbar. Man tenker på sorgen hele tiden, og alt annet virker uvesentlig og lite viktig. 
Men det som hjelper en gjennom sorgen er å få pauser til å samle krefter. Finne rutiner og normalitet i hverdagen. Ja, det er fryktelig vanskelig, men å se en julefilm, handle noen julegaver, rydde litt og snakke med en venn om noe helt annet er viktig for å klare å stå i sorgen. 
Man glemmer ikke sorgen selv om vi tar oss pauser. Din mann hadde ønsket at du var glad og tok vare på deg selv. 
Jeg mistet en i nær familie for ca 10 mnd siden, og den første tiden var veldig vanskelig. Det som hjalp meg var å måle snø, gjøre husarbeid, stikke innom jobben, møte venner og gjøre hverdagslige ting. Uten pauser blir det veldig vanskelig. 
Noen dager etter dødsfallet ringte jeg kriseteamet da vi ble anbefalt det, og ba om hjelp, og det fikk jeg. Man kan ikke sitte å vente på at hjelpen kommer ned pipa, en må oppsøke det man trenger selv. 
Du kan sende en Mail eller be legen ta kontakt der du ber om samtaler. 
Legen gir deg heller ikke noe å sove på om du selv ikke forteller hva du sliter med og ber om hjelp. Fordi alle reagerer ulikt og trenger ulikt. 
Jula er tung å gå inn i når man har sorg, men prøv å ta vare på alle de du har rundt deg som er glad i deg, si hva du trenger. 

Anonymkode: 421c7...3c9

[Hannabanna]

Kondolerer så mye! Jeg har selv mistet en forlovede ett halvt år før bryllupet, etter nesten ti år sammen. Det er noen år siden nå, men det halve året-året er en tid jeg nesten ikke husker. Dagene gikk i hverandre og ingenting føltes viktig og veldig mye føltes som mas jeg ikke orket å håndtere. Men etterhvert forsto jeg også at når vennene mine ville ha meg med ut, finne på noe gøy, feire bursdagen min, planlegge jul osv. så var det fordi de heller ikke visste hvordan de skulle takle situasjonen. Det jeg følte var mas (til det punktet hvor jeg ikke orket å åpne meldinger eller svare på telefonen) var deres måte å prøve å hjelpe meg på. Men de og familien min følte seg hjelpesløse. De visste ikke hva de skulle si eller hvordan de skulle håndtere situasjonen. Jeg sendte etterhvert brev hvor jeg takket for de prøvde, men forklarte at å prøve å dra meg med på ting eller presse på for at jeg skulle glede meg til noe ikke fungerte og ba om at jeg heller kunne gi beskjed når jeg følte at jeg var klar for å prøve å leve igjen (rart uttrykk, men på den tiden så føltes det som jeg aldri kom til å være glad igjen). Litt etter litt, noen ganger var det ett steg fram og tre tilbake, så begynte jeg å komme tilbake til livet mitt. Men på mine premisser og når jeg hadde overskudd til det. Det er hjalp en god del.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Sorg og smerte er en tilstand. Når man har det slik er man sårbar. Man tenker på sorgen hele tiden, og alt annet virker uvesentlig og lite viktig. 
Men det som hjelper en gjennom sorgen er å få pauser til å samle krefter. Finne rutiner og normalitet i hverdagen. Ja, det er fryktelig vanskelig, men å se en julefilm, handle noen julegaver, rydde litt og snakke med en venn om noe helt annet er viktig for å klare å stå i sorgen. 
Man glemmer ikke sorgen selv om vi tar oss pauser. Din mann hadde ønsket at du var glad og tok vare på deg selv. 
Jeg mistet en i nær familie for ca 10 mnd siden, og den første tiden var veldig vanskelig. Det som hjalp meg var å måle snø, gjøre husarbeid, stikke innom jobben, møte venner og gjøre hverdagslige ting. Uten pauser blir det veldig vanskelig. 
Noen dager etter dødsfallet ringte jeg kriseteamet da vi ble anbefalt det, og ba om hjelp, og det fikk jeg. Man kan ikke sitte å vente på at hjelpen kommer ned pipa, en må oppsøke det man trenger selv. 
Du kan sende en Mail eller be legen ta kontakt der du ber om samtaler. 
Legen gir deg heller ikke noe å sove på om du selv ikke forteller hva du sliter med og ber om hjelp. Fordi alle reagerer ulikt og trenger ulikt. 
Jula er tung å gå inn i når man har sorg, men prøv å ta vare på alle de du har rundt deg som er glad i deg, si hva du trenger. 

Anonymkode: 421c7...3c9

Jeg er den som må ordne opp etter hans dødsfall og jeg er utslitt med alt det praktiske jeg har stått i.

Det er først nå når ting begynner å roe seg, at jeg får tid til å ta innover meg at han ikke er mer og at sorgen kommer.

Jeg har holdt på med praktiske ting siden han døde og nå holder jeg på å selge huset.

Ts

Anonymkode: 5716e...ae3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Sorg og smerte er en tilstand. Når man har det slik er man sårbar. Man tenker på sorgen hele tiden, og alt annet virker uvesentlig og lite viktig. 
Men det som hjelper en gjennom sorgen er å få pauser til å samle krefter. Finne rutiner og normalitet i hverdagen. Ja, det er fryktelig vanskelig, men å se en julefilm, handle noen julegaver, rydde litt og snakke med en venn om noe helt annet er viktig for å klare å stå i sorgen. 
Man glemmer ikke sorgen selv om vi tar oss pauser. Din mann hadde ønsket at du var glad og tok vare på deg selv. 
Jeg mistet en i nær familie for ca 10 mnd siden, og den første tiden var veldig vanskelig. Det som hjalp meg var å måle snø, gjøre husarbeid, stikke innom jobben, møte venner og gjøre hverdagslige ting. Uten pauser blir det veldig vanskelig. 
Noen dager etter dødsfallet ringte jeg kriseteamet da vi ble anbefalt det, og ba om hjelp, og det fikk jeg. Man kan ikke sitte å vente på at hjelpen kommer ned pipa, en må oppsøke det man trenger selv. 
Du kan sende en Mail eller be legen ta kontakt der du ber om samtaler. 
Legen gir deg heller ikke noe å sove på om du selv ikke forteller hva du sliter med og ber om hjelp. Fordi alle reagerer ulikt og trenger ulikt. 
Jula er tung å gå inn i når man har sorg, men prøv å ta vare på alle de du har rundt deg som er glad i deg, si hva du trenger. 

Anonymkode: 421c7...3c9

Jeg trodde kriseteamet bare dukket opp ved dødsulykker, barnedød og selvmord?

Ts

Anonymkode: 5716e...ae3