Barn med "adhd light" - hvordan møte?

[AnonymBruker]

Har en 2. klassegutt som jeg misteker har adhd. På ingen måte noe worst case, men en lettere versjon evt. Det er mye uro og rastløshet, kort konsentrasjonsevne, prater høl i huet på oss, dårlig på å ta beskjeder slik at ting må gjentas ørten ganger. Og til tross for konsekvenser så blir det aldri noe bedre. En veldig snill, grei og god gutt, men blir så innmari sliten innimellom og mister tålmodigheten. Hvordan få han til å ta beskjeder fortere? Slutte å styre så fælt med alt?

Anonymkode: 3b1c3...3b1

[AnonymBruker]

Nå er jeg kvinne da, men både jeg og mannen har adhd. Og adhd er arvelig, så det er mulig datteren vår har det også. En ting jeg har merket med både mannen og datteren vår ang beskjeder, er at å gi en beskjed "ut i luften" fungerer ikke alltid så godt. Jeg må bruke navnet deres eller fysisk kontakt, og få øyekontakt. Og korte beskjeder uten for mye tilleggsinformasjon. Mye av det samme gjelder omvendt også. Og til meg er det bortkastet å gi flere beskjeder på rad. Da husker jeg enten den første eller den siste, uavhengig av hvilken som er viktigst å huske. 

 

Ang rastløsheten; det kan kanskje hjelpe å la ham få ha noe å fikle med eller lignende mens dere snakker. Jeg hørte noen beskrive den uroen nesten som en kløe i kroppen, eller som å skulle la være å klø på et myggstikk. De kan holde den i sjakk en stund hvis de konsentrerer seg om det. Men da får de ikke med seg hva du sier, fordi alt fokuset går med til å holde kroppen stille. Hvis de får bevege seg/fikle med noe, lindres uroen og de klarer å fokusere på det du sier.

Anonymkode: c486c...033

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon selv.  Skal starte med utredning.  Er fryktelig slitsomt. 

Anonymkode: f34bf...918

[AnonymBruker]

Du får de ikke til å ta beskjed fortere!!! 

ADHD er en funksjonsnedsettelse og det er du som må tilpasse dine forventninger.

 

Gi EN beskjed, personlig, med en hånd på skuldra feks og senk forventningene.  Du må gjerne følge t opp/gi støtte at det blir gjort. Motiver! Ikke bli sint eller irritert. Da mister en med ADHD enda mer motivasjon . En med ADHD får forferdelig mye negativt hver dag...fordi de tilsynelatende ikke klarer den enkleste ting, glemmer etc. Så vær så snill ha tålmod og kjærlighet.

 

Anonymkode: d1750...828

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Du får de ikke til å ta beskjed fortere!!! 

ADHD er en funksjonsnedsettelse og det er du som må tilpasse dine forventninger.

 

Gi EN beskjed, personlig, med en hånd på skuldra feks og senk forventningene.  Du må gjerne følge t opp/gi støtte at det blir gjort. Motiver! Ikke bli sint eller irritert. Da mister en med ADHD enda mer motivasjon . En med ADHD får forferdelig mye negativt hver dag...fordi de tilsynelatende ikke klarer den enkleste ting, glemmer etc. Så vær så snill ha tålmod og kjærlighet.

 

Anonymkode: d1750...828

Det er dette som er så innmari vanskelig. For han har jo faktisk ikke fått en diagnose. Var til utredning, men de kunne ikke konkludere med det nå. Så føler jeg står i en skvis om hvorvidt jeg må bli mer tålmodig eller strengere/mer konsekvent. Aner ikke hva som blir rett. Forsøker jo selvsagt å være tålmodig, men det går til en viss grense. Har også et annet barn og masse dårlige netter, så tålmodigheten blir jo preget av det også. 

Anonymkode: 3b1c3...3b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er dette som er så innmari vanskelig. For han har jo faktisk ikke fått en diagnose. Var til utredning, men de kunne ikke konkludere med det nå. Så føler jeg står i en skvis om hvorvidt jeg må bli mer tålmodig eller strengere/mer konsekvent. Aner ikke hva som blir rett. Forsøker jo selvsagt å være tålmodig, men det går til en viss grense. Har også et annet barn og masse dårlige netter, så tålmodigheten blir jo preget av det også. 

Anonymkode: 3b1c3...3b1

Men spiller det noen rolle om han har fått diagnosen? Du ser jo at han har disse utfordringene som samsvarer ed diagnosebildet? Da er det vel så enkelt som å lese seg opp på diagnosen og begynne å møte ham som om han har det og se om det gjør livet enklere for alle sammen? 

Jeg og mannen har ADHD, og barnet vårt har akkurat startet utredningen. Selv om diagnosen ikke er satt møter vi barnet som om det har ADHD, og det gjør skolen også. Det har vi gjort helt siden barnet var liten. Resultatet er et harmonisk familieliv, der jeg vil si symptomene er dempet med 80-90%. Det er helt åpenbart at barnet vårt hadde vært langt mer utagerende og uhåndterlig hvis vi hadde insistert på å behandle det som et nevrotypisk barn. 

Barnet tar ikke skade av å få hjelp med utfordringene sine, og i "verste fall" blir livet enklere nå og barnet vokser det av seg på sikt. 

Anonymkode: 51100...a17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er dette som er så innmari vanskelig. For han har jo faktisk ikke fått en diagnose. Var til utredning, men de kunne ikke konkludere med det nå. Så føler jeg står i en skvis om hvorvidt jeg må bli mer tålmodig eller strengere/mer konsekvent. Aner ikke hva som blir rett. Forsøker jo selvsagt å være tålmodig, men det går til en viss grense. Har også et annet barn og masse dårlige netter, så tålmodigheten blir jo preget av det også. 

Anonymkode: 3b1c3...3b1

Diagnose eller ei, så har barnet disse utfordringene nå. Og du må møte barnet på disse, uansett om du har sovet eller ikke.  Sier ikke at jeg ikke føler med deg. Har selv barn med asd/ADHD og blir "gal" noen ganger...Men om jeg er trøtt eller sint så forandrer jo ikke det barnet. 

Hadde du bedt et blindt barn prøve hardere for å.se? Hadde du bedt et barn med cerebral parese  "prøve hardere" å løpe fort på 60m?

Barnet går i 2.klasse også, så det er jo et lite barn også. Barn er forskjellige, uten at det nødvendigvis er en diagnose. 

Anonymkode: d1750...828

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men spiller det noen rolle om han har fått diagnosen? Du ser jo at han har disse utfordringene som samsvarer ed diagnosebildet? Da er det vel så enkelt som å lese seg opp på diagnosen og begynne å møte ham som om han har det og se om det gjør livet enklere for alle sammen? 

Jeg og mannen har ADHD, og barnet vårt har akkurat startet utredningen. Selv om diagnosen ikke er satt møter vi barnet som om det har ADHD, og det gjør skolen også. Det har vi gjort helt siden barnet var liten. Resultatet er et harmonisk familieliv, der jeg vil si symptomene er dempet med 80-90%. Det er helt åpenbart at barnet vårt hadde vært langt mer utagerende og uhåndterlig hvis vi hadde insistert på å behandle det som et nevrotypisk barn. 

Barnet tar ikke skade av å få hjelp med utfordringene sine, og i "verste fall" blir livet enklere nå og barnet vokser det av seg på sikt. 

Anonymkode: 51100...a17

Takk for svar! Kan du skrive litt mer om hva dere konkret gjør?

Anonymkode: 3b1c3...3b1

[AnonymBruker]

Vi gir en beskjed. Feks "kan du gå på badet og pusse tenner". Så går vi etter barnet og ser om det er gått på badet. Hvis ikke så "kobler" jeg meg på barnet og det  barnet evt måtte drive med. 

(Jeg står ikke på kjøkkenet og roper beskjeder opp til 2.etg)

Feks driver med Lego. ..setter jeg ned og bygger lego et par minutter og prater litt.  Deretter så foreslår jeg igjen tannpuss.  Da er det lettere at barnet følger meg på badet.  Jeg må ofte hjelpe med å ta på tannkrem og følge opp at det pusses nok. Tannpuss er eksempel på kjedelig oppgave barnet ikke liker, og vil gjerne pusse bare noen sekunder ...for å ikke "kaste bort" leketid som barnet mitt sier. 

Det nytter IKKE bli sint . Vi kan ikke ha dårlig tid.  Og jeg må ofte være til stede å følge veldig tett opp enkelte dager.  Mens andre dager så fikser barnet feks tannpuss selv.  Kommer Ann på dagsform og motivasjon. 

 

Anonymkode: d1750...828

[AnonymBruker]

Rettelse. 

Gå på badet og pusse tenner er faktisk TO beskjeder . 

Har opplevd at barnet har gått på badet. Men ikke ant hva hxn skal gjøre på badet.😅 

Anonymkode: d1750...828

[AnonymBruker]

Noe av det aller viktigste du kan gjøre, er å finne en arena hvor barnet ditt trives. Barn med ADHD sliter ofte med sterkt nedsatt selvfølelse og selvtillit, fordi de daglig mottar signaler om at de ikke er bra nok. Dette kan bli veldig skummelt på sikt. ADHD kan anses som en superkraft dersom den kanaliseres riktig. Se f eks på Michael Phelps, og se på Herman Flesvig. 

Barn med ADHD er ofte svært atletiske og motorisk dyktige, prøv å sluse ham inn i en sport hvor han trives. Mitt eldste barn har ADHD uoppmerksom type og sliter i tillegg blant annet med motorikk, så sport er ikke noe for ham, men han koser seg på bondegård 4 timer i uka (via Inn på Tunet) og kjenner på mestring og tilhørighet der.

Mitt yngste barn har nok også ADHD, men han er såpass velfungerende at vi ønsker ikke å stemple en diagnose i pannen hans. Det er veldig mye stigma med en slik diagnose, og med et relativt velfungerende barn så hadde jeg heller prøvd å takle det på annet vis. 

Anonymkode: 4a886...10f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Vi gir en beskjed. Feks "kan du gå på badet og pusse tenner". Så går vi etter barnet og ser om det er gått på badet. Hvis ikke så "kobler" jeg meg på barnet og det  barnet evt måtte drive med. 

(Jeg står ikke på kjøkkenet og roper beskjeder opp til 2.etg)

Feks driver med Lego. ..setter jeg ned og bygger lego et par minutter og prater litt.  Deretter så foreslår jeg igjen tannpuss.  Da er det lettere at barnet følger meg på badet.  Jeg må ofte hjelpe med å ta på tannkrem og følge opp at det pusses nok. Tannpuss er eksempel på kjedelig oppgave barnet ikke liker, og vil gjerne pusse bare noen sekunder ...for å ikke "kaste bort" leketid som barnet mitt sier. 

Det nytter IKKE bli sint . Vi kan ikke ha dårlig tid.  Og jeg må ofte være til stede å følge veldig tett opp enkelte dager.  Mens andre dager så fikser barnet feks tannpuss selv.  Kommer Ann på dagsform og motivasjon. 

 

Anonymkode: d1750...828

Takk for svar!

Anonymkode: 3b1c3...3b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det er dette som er så innmari vanskelig. For han har jo faktisk ikke fått en diagnose. Var til utredning, men de kunne ikke konkludere med det nå. Så føler jeg står i en skvis om hvorvidt jeg må bli mer tålmodig eller strengere/mer konsekvent. Aner ikke hva som blir rett. Forsøker jo selvsagt å være tålmodig, men det går til en viss grense. Har også et annet barn og masse dårlige netter, så tålmodigheten blir jo preget av det også. 

Anonymkode: 3b1c3...3b1

Det som er rett, er det som er rett for ditt barn. Ikke hvordan ting normalt skal fungere. Jeg har to adhd barn. Og fikk ikke utredning på de. Alle skulle presse på de det som såkalt er normalt. Det normale fungerte ikke, og jeg ble bedømt å være en dårlig mor, som ikke kunne lære de de enkleste ting. 

Så jeg ga blaffen i det som var normalt, og bestemte meg for å heller bli bedre kjent med hvordan mine barn fungerte. Da normalt ofte føltes som overgrep mot dem.   Først da fikk jeg den kontakten med de som var nødvendig for å lærede ca en normal oppførsel.  Men vi måtte gjøre ting annerledes. 

Det første var å legge vekk egen frustrasjon på stadig komplett kaos. 

Uten veiledning pga manglende diagnose,  så syntes jeg ikke det var så lett, og måtte tråkke litt feil på veien. Men fant ut av det til slutt.

Sett i ettertid, da de fikk diagnosen som voksne, så ser jeg at løsningen jeg endte opp med, var faktisk det riktige. Så mitt råd er at du ser barnet ditt slik  barnet ditt er, og gå ut fra det.

Viste seg at jeg også har adhd. Og jeg hadde allerde gått litt ut fra ting og metoder jeg selv syntes er vanskelig.  

Så feks når barnet ditt er optatt av noe feks spill eller tv. Så må du ta på de, si navnet og vent til du får kontakt.  Det kan ta litt tid, før man klarer å ut av ett fokus og inn i et nytt fokus. Nå er det viktig å gi kort beskjed og tydelig beskjed.

Elsempel det du ikke kan si, er  må må du rydde rommet ditt. Det blir for mye ord. Du kan korte ned til rydde rommet ditt.  Men det er også feil, fordi oppgave beskjeden du gir blir for abstrakt.  

Det du kan gi beskjed om er en og en oppgave. Rydd klærne dine på rommet. Når det er gjort, rydd lego, osv. Ikke sett store krav og mange krav i starten. Men øk gradvis iht mestring.

Du må for all del ikke stå ett rom å rope feks  nå er det mat! Da går du bort tar på armen og sier mat. 

Når man har adhd, så får man mye negative tilbakemeldinger, derfor blir irriterte og sinte stemmer ignorert.  Ikke fordi man vil, me fordi det er ubehagelig og en stadig påminner om at du er feil. Så unngå det. Men du kan være treng og bestemt. Det blir  noe annet. Feks, om han ikke reagerer på første beskjed om mat og du har hatt kontakt. Få kontakt på ny, og da kan du si mat på en bestemt måte, ikke irritert måte. 

Dette krever mye øving både hos deg og barnet. Ogdu kommer til å bomme i begynnelsen.  Men du klarer det etterhvert. Test litt frem hvor mange ord du kan si, før han faller av. 

Samt det tar litt tid før barnet ditt forstår alt som ligger i en kort beskjed.  

Å huske ting, er vanskelig.  Så her kan dere øve inn regler. Feks husnøkler må legges på samme sted, her må du minne på til de ligger samme sted hver gang,  til det blir en vane. Mine nøkler var alltid borte til jeg bestemte meg for å fokusere på at de fikk kun lov å ligge på 3 plasser. Jakken min, veska mi, eller kjøkkenbordet.  Alt jeg må huske å ta med meg ut, legges på enden av kjøkkenbordet flr jeg drar.  Da får jeg med meg det meste. 

En uten adhd, hører alle ord. Mens en med adhd har lett for å se for seg ordene. Så når du sier mat, så ser barnet ditt noe med mat. Hvis du sier nå er det mat, så er det ingenting billedlig i "nå er det" og det er der han faller av og lurer på hva du prøver å si, og går glipp av ordet mat. Her. Er det selvsagt mange vaiabler iht hvor langt man henger med. 

Så feks mår han lærer bokstaver,  så ser man ofte bokstaven og feks bildet av båten som står ved bokstaven B. 

Det var mye god info på å høre på adhd podcasten på spotify. Der har de også mottoet har du møtt en med adhd, har du møtt e med adhd. Og når du hører historiene til de voksne der, så hører du også at dette slår it i mange forskjellige problematikker. 

Mitt råd,  lytt til podcast, jeg fant lite nyttig lesing selv. Lær ditt barns funksjon, og prøv deg frem

Anonymkode: 76396...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Rettelse. 

Gå på badet og pusse tenner er faktisk TO beskjeder . 

Har opplevd at barnet har gått på badet. Men ikke ant hva hxn skal gjøre på badet.😅 

Anonymkode: d1750...828

Holder med puss tenner 

Anonymkode: 76396...f55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Noe av det aller viktigste du kan gjøre, er å finne en arena hvor barnet ditt trives. Barn med ADHD sliter ofte med sterkt nedsatt selvfølelse og selvtillit, fordi de daglig mottar signaler om at de ikke er bra nok. Dette kan bli veldig skummelt på sikt. ADHD kan anses som en superkraft dersom den kanaliseres riktig. Se f eks på Michael Phelps, og se på Herman Flesvig. 

Barn med ADHD er ofte svært atletiske og motorisk dyktige, prøv å sluse ham inn i en sport hvor han trives. Mitt eldste barn har ADHD uoppmerksom type og sliter i tillegg blant annet med motorikk, så sport er ikke noe for ham, men han koser seg på bondegård 4 timer i uka (via Inn på Tunet) og kjenner på mestring og tilhørighet der.

Mitt yngste barn har nok også ADHD, men han er såpass velfungerende at vi ønsker ikke å stemple en diagnose i pannen hans. Det er veldig mye stigma med en slik diagnose, og med et relativt velfungerende barn så hadde jeg heller prøvd å takle det på annet vis. 

Anonymkode: 4a886...10f

Barnet elsker gaming og er innmari flink. Så det er en god arena til mestring og selvtillit. Slites dog med at skjermbruk er så stigmatisert og fy fy, så vanskelig å finne en god balanse syns jeg. Han er dessverre ikke sportslig anlagt. Sliter også derfor med å få inn nok fysisk aktivitet, ihvertfall i perioder. Sommeren er lettere med trampoline, sykkel og bading. Og hvis snø aking. Men ellers er det meste kjedelig. Tips der? 

Anonymkode: 3b1c3...3b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det som er rett, er det som er rett for ditt barn. Ikke hvordan ting normalt skal fungere. Jeg har to adhd barn. Og fikk ikke utredning på de. Alle skulle presse på de det som såkalt er normalt. Det normale fungerte ikke, og jeg ble bedømt å være en dårlig mor, som ikke kunne lære de de enkleste ting. 

Så jeg ga blaffen i det som var normalt, og bestemte meg for å heller bli bedre kjent med hvordan mine barn fungerte. Da normalt ofte føltes som overgrep mot dem.   Først da fikk jeg den kontakten med de som var nødvendig for å lærede ca en normal oppførsel.  Men vi måtte gjøre ting annerledes. 

Det første var å legge vekk egen frustrasjon på stadig komplett kaos. 

Uten veiledning pga manglende diagnose,  så syntes jeg ikke det var så lett, og måtte tråkke litt feil på veien. Men fant ut av det til slutt.

Sett i ettertid, da de fikk diagnosen som voksne, så ser jeg at løsningen jeg endte opp med, var faktisk det riktige. Så mitt råd er at du ser barnet ditt slik  barnet ditt er, og gå ut fra det.

Viste seg at jeg også har adhd. Og jeg hadde allerde gått litt ut fra ting og metoder jeg selv syntes er vanskelig.  

Så feks når barnet ditt er optatt av noe feks spill eller tv. Så må du ta på de, si navnet og vent til du får kontakt.  Det kan ta litt tid, før man klarer å ut av ett fokus og inn i et nytt fokus. Nå er det viktig å gi kort beskjed og tydelig beskjed.

Elsempel det du ikke kan si, er  må må du rydde rommet ditt. Det blir for mye ord. Du kan korte ned til rydde rommet ditt.  Men det er også feil, fordi oppgave beskjeden du gir blir for abstrakt.  

Det du kan gi beskjed om er en og en oppgave. Rydd klærne dine på rommet. Når det er gjort, rydd lego, osv. Ikke sett store krav og mange krav i starten. Men øk gradvis iht mestring.

Du må for all del ikke stå ett rom å rope feks  nå er det mat! Da går du bort tar på armen og sier mat. 

Når man har adhd, så får man mye negative tilbakemeldinger, derfor blir irriterte og sinte stemmer ignorert.  Ikke fordi man vil, me fordi det er ubehagelig og en stadig påminner om at du er feil. Så unngå det. Men du kan være treng og bestemt. Det blir  noe annet. Feks, om han ikke reagerer på første beskjed om mat og du har hatt kontakt. Få kontakt på ny, og da kan du si mat på en bestemt måte, ikke irritert måte. 

Dette krever mye øving både hos deg og barnet. Ogdu kommer til å bomme i begynnelsen.  Men du klarer det etterhvert. Test litt frem hvor mange ord du kan si, før han faller av. 

Samt det tar litt tid før barnet ditt forstår alt som ligger i en kort beskjed.  

Å huske ting, er vanskelig.  Så her kan dere øve inn regler. Feks husnøkler må legges på samme sted, her må du minne på til de ligger samme sted hver gang,  til det blir en vane. Mine nøkler var alltid borte til jeg bestemte meg for å fokusere på at de fikk kun lov å ligge på 3 plasser. Jakken min, veska mi, eller kjøkkenbordet.  Alt jeg må huske å ta med meg ut, legges på enden av kjøkkenbordet flr jeg drar.  Da får jeg med meg det meste. 

En uten adhd, hører alle ord. Mens en med adhd har lett for å se for seg ordene. Så når du sier mat, så ser barnet ditt noe med mat. Hvis du sier nå er det mat, så er det ingenting billedlig i "nå er det" og det er der han faller av og lurer på hva du prøver å si, og går glipp av ordet mat. Her. Er det selvsagt mange vaiabler iht hvor langt man henger med. 

Så feks mår han lærer bokstaver,  så ser man ofte bokstaven og feks bildet av båten som står ved bokstaven B. 

Det var mye god info på å høre på adhd podcasten på spotify. Der har de også mottoet har du møtt en med adhd, har du møtt e med adhd. Og når du hører historiene til de voksne der, så hører du også at dette slår it i mange forskjellige problematikker. 

Mitt råd,  lytt til podcast, jeg fant lite nyttig lesing selv. Lær ditt barns funksjon, og prøv deg frem

Anonymkode: 76396...f55

Tusen takk! 

Anonymkode: 3b1c3...3b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har en 2. klassegutt som jeg misteker har adhd. På ingen måte noe worst case, men en lettere versjon evt. Det er mye uro og rastløshet, kort konsentrasjonsevne, prater høl i huet på oss, dårlig på å ta beskjeder slik at ting må gjentas ørten ganger. Og til tross for konsekvenser så blir det aldri noe bedre. En veldig snill, grei og god gutt, men blir så innmari sliten innimellom og mister tålmodigheten. Hvordan få han til å ta beskjeder fortere? Slutte å styre så fælt med alt?

Anonymkode: 3b1c3...3b1

Er du læreren? Da tar du kontakt med foreldrene, kobler på ppt og får hjelp til og tilrettelegge skoledagen hans. Mulig det trengst og utredes, men uansett ppt er riktige sted først. Jeg har en sønn som sliter veldig med mye av det samma. Han har nå en tilrettelegging i skolen. Du må ha forståelse for at dette ikke er noe han nødvendigs bare skal klare og skjerpe seg på.  Jeg har selv adhd, og jeg er voksen og kan til tider ha vansker med og konsentrere meg nå. Jeg fikk nada hjelp på skolen på 80 tallet, fikk beskjed om og ta meg sammen, sitte rolig og ikke forstyrre dem andre 🤮 du kan vis du vil 🤮🤮🤮 

Anonymkode: 75005...8c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Holder med puss tenner 

Anonymkode: 76396...f55

Faktsik fordi barnet kan høre gå på badet men glemme det andre, er sånn selv og jeg er voksen med adhd 😅aldri 3 beskjeder om gangen fesk

Anonymkode: 75005...8c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Diagnose eller ei, så har barnet disse utfordringene nå. Og du må møte barnet på disse, uansett om du har sovet eller ikke.  Sier ikke at jeg ikke føler med deg. Har selv barn med asd/ADHD og blir "gal" noen ganger...Men om jeg er trøtt eller sint så forandrer jo ikke det barnet. 

Hadde du bedt et blindt barn prøve hardere for å.se? Hadde du bedt et barn med cerebral parese  "prøve hardere" å løpe fort på 60m?

Barnet går i 2.klasse også, så det er jo et lite barn også. Barn er forskjellige, uten at det nødvendigvis er en diagnose. 

Anonymkode: d1750...828

Mitt barn viste tegn på adhd i 2 klasse. Visste seg at han faktisk hadde lett psykisksutviklingshemmning. Ikke så lett og oppdage en lett, han roet seg veldig. Han fikk først adhd diagnose av bupp,ble satt må medesiner som viste seg og gi han ekstremt angst og forbi for ting. Mulig ikke så rart når han hadde lett pu. Skole prøvde seinere rett før han fikk lett pu, og presse på medesin så dem skulle få det lettere og slippe og legge så mye tilrette. Vedlig få som ikke kjenner min sønn aner at han har en lett pu. Så selv om eleven her viser og ha adhd tegn bør det ikke være det overhode. Men barnet trenger tilrettelegging og hjelp fra skolen. Så få inn ppt som sagt og tiltak

Anonymkode: 75005...8c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mitt barn viste tegn på adhd i 2 klasse. Visste seg at han faktisk hadde lett psykisksutviklingshemmning. Ikke så lett og oppdage en lett, han roet seg veldig. Han fikk først adhd diagnose av bupp,ble satt må medesiner som viste seg og gi han ekstremt angst og forbi for ting. Mulig ikke så rart når han hadde lett pu. Skole prøvde seinere rett før han fikk lett pu, og presse på medesin så dem skulle få det lettere og slippe og legge så mye tilrette. Vedlig få som ikke kjenner min sønn aner at han har en lett pu. Så selv om eleven her viser og ha adhd tegn bør det ikke være det overhode. Men barnet trenger tilrettelegging og hjelp fra skolen. Så få inn ppt som sagt og tiltak

Anonymkode: 75005...8c8

Har ogås selv adhd, men også et barn med asd/adhd og tourette. Mye forkjellig i min familie har vi sett i ettertid 

Anonymkode: 75005...8c8