Covid og familieliv

[AnonymBruker]

Jeg ble dårlig natt til tirsdag og holdt meg i seng hele tirsdagen, frem til 16.45 tiden. Veldig dårlig form, feber på 38,7, mye slim og tett. 

Vi har en på 1.5 år som går i bhg. Hun er i fin form, men kan hoste litt på natten og våkne av det. Plutselig blir samboer også akutt syk. Kjent på litt kvalme i løpet av dagen, men måtte nå kaste opp. Det gjorde han 2 ganger, ikke kastet opp siden.  Men har 40 i feber og er grisedårlig sier han. Ser jo at han er dehydrert og dårlig. Onsdag fikk vi testet oss og jeg var klar positiv for covid, men samboer var negativ. Mest sannsynlig influensa på han. 

Det er svigers som henter og leverer i bhg, men ellers vil vi ikke smitte de mer enn nødvendig. Spesielt ikke svigerfar som nettopp har vært ganske syk på sensommeren.

Derfor sitter jeg igjen med ansvaret for 1.5 åringen fra 15-19 og natten.

Jeg vet det er tøft å være syk og ha barn, men når kan man kreve å være to om ta vare på mini ?  Første gang vi er inni dette. Samboer melder seg helt ut og er dårlig, men hva skjer dersom a mor blir dårlig ?  Formen mim går opp og ned. I natt knapt sovet fordi jeg hoster lungene ut av meg og når jeg først har sovet, har mini vekket meg kl 22 og 04. 

Hva gjør man til helgen når ungen er hjemme og jeg er utslitt fordi jeg ikke får nok hvile mellom slagene ? 

Hvordan går man frem på en snill og god måte og sier mine tanker og bekymringer ang dette til samboer når paracet kicker inn og han er litt oppegående i sengen ?

Han må ta sin del selvom han er syk han og..mener jeg. Han kan ikke ligge i sengen i en uke hver gang han blir syk med barn hjemme når vi begge er syke.  Hvorfor er det slik at menn kan bare hvile og komme seg, mens kvinnen og mor må kjempe seg igjennom sykdom og ha bar/barna?

Hvordan kommuniserer man den skjevfordelingen på en ordentlig måte ? 

Jeg har en god og fin samboer altså, men vi har aldri stått i disse " kampene" og føler jeg må dele hvordan dette er for meg, nå eller etterhvert.

Anonymkode: ccd5d...213

[AnonymBruker]

«Hvorfor er det slik at menn kan bare hvile og komme seg, mens kvinnen og mor må kjempe seg igjennom sykdom og ha bar/barna?«

Her syns jeg du spiller offer rollen og dette gjelder ikke «menn». Du antar det er slik basert på egne erfaringer og situasjon. Det gjelder din mann fordi du tillater det. Min mann tar ofte mesteparten av syketiden for han tåler gråt og dårlig søvn best, men vi tar som oftest annenhver dag og natt. Har hatt spysyken begge to; og det fungerte helt fint med friske barn. Alle jeg kjenner deler det. 

Anonymkode: efcc0...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

«Hvorfor er det slik at menn kan bare hvile og komme seg, mens kvinnen og mor må kjempe seg igjennom sykdom og ha bar/barna?«

Her syns jeg du spiller offer rollen og dette gjelder ikke «menn». Du antar det er slik basert på egne erfaringer og situasjon. Det gjelder din mann fordi du tillater det. Min mann tar ofte mesteparten av syketiden for han tåler gråt og dårlig søvn best, men vi tar som oftest annenhver dag og natt. Har hatt spysyken begge to; og det fungerte helt fint med friske barn. Alle jeg kjenner deler det. 

Anonymkode: efcc0...b6c

Fordi jeg tillater det.. 

Men hva skal jeg gjøre for å ikke tillate det ? Det blir jo bare krangling de gangene jeg har tatt det opp uten barn. At han melder seg fullstendig ut og jeg må ta alt.

Sa får jeg noe slik som dette " tillater du meg ikke å være syk ? Får ikke jeg lov til ro og hvile ? " 

Jeg vet ikke hvordan jeg ikke skal tillate det uten å skape dårlig stemning og krangel. Jeg vil jo gjerne ha det slik du beskriver. 

Anonymkode: ccd5d...213

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Fordi jeg tillater det.. 

Men hva skal jeg gjøre for å ikke tillate det ? Det blir jo bare krangling de gangene jeg har tatt det opp uten barn. At han melder seg fullstendig ut og jeg må ta alt.

Sa får jeg noe slik som dette " tillater du meg ikke å være syk ? Får ikke jeg lov til ro og hvile ? " 

Jeg vet ikke hvordan jeg ikke skal tillate det uten å skape dårlig stemning og krangel. Jeg vil jo gjerne ha det slik du beskriver. 

Anonymkode: ccd5d...213

Hvorfor er du redd for å skape dårlig stemning og krangel fordi du mener dere begge bør bidra? Hvorfor mener du da at du tar det uansett- og fortsetter i samme sirkel? Hva sier han når du spør han tilbake om han ikke tillater deg å være syk og få ro og hvile når du er syk? Du sier «Nå er vi begge syke. Du må ta han disse timene / denne natta / denne dagen». Og går. 

Anonymkode: efcc0...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor er du redd for å skape dårlig stemning og krangel fordi du mener dere begge bør bidra? Hvorfor mener du da at du tar det uansett- og fortsetter i samme sirkel? Hva sier han når du spør han tilbake om han ikke tillater deg å være syk og få ro og hvile når du er syk? Du sier «Nå er vi begge syke. Du må ta han disse timene / denne natta / denne dagen». Og går. 

Anonymkode: efcc0...b6cjeg får

Jeg får ingen svar da, han går vekk fra situasjonen og det blir typ silent treatment opplegg. Sån han " krangler". Han bare forblir stille. Går jeg etter blir det mas fra hans side. Derfor blir det ofte at jeg bare lar det gå. 

Vært sammen i 7 år, men dette var ikke så dominerende før nå i høst. Han har jo knapt vært syk til nå, men nå vært syk omtrent hele november og nå. Hanglet og tatt hverdagen slik vi pleier, men nåber begge nede for telling og jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal takle dette, spesielt i helgen om jeg er som nå. Igår var jeg bedre, i natt dårligere igjen og hoster lungene ut av meg.

Prøvde å få mannen til å ta mini nå, men han snur bare ryggen til og later som ingenting.

Anonymkode: ccd5d...213

[AnonymBruker]

Skal sies at jeg sliter med å sovne igjen når jeg må opp med mini i 04-05 tiden. Hun sovner igjen og må vekkes for bhg, mannen sovner igjen.. men ikke jeg. 

Om jeg jobber tidlig vakt, er alarmen på 5.45, da jeg busser og starter 07. 

Dette vet han utmerket godt, men å lage en plan med meg vil han ikke.

Anonymkode: ccd5d...213

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg får ingen svar da, han går vekk fra situasjonen og det blir typ silent treatment opplegg. Sån han " krangler". Han bare forblir stille. Går jeg etter blir det mas fra hans side. Derfor blir det ofte at jeg bare lar det gå. 

Vært sammen i 7 år, men dette var ikke så dominerende før nå i høst. Han har jo knapt vært syk til nå, men nå vært syk omtrent hele november og nå. Hanglet og tatt hverdagen slik vi pleier, men nåber begge nede for telling og jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal takle dette, spesielt i helgen om jeg er som nå. Igår var jeg bedre, i natt dårligere igjen og hoster lungene ut av meg.

Prøvde å få mannen til å ta mini nå, men han snur bare ryggen til og later som ingenting.

Anonymkode: ccd5d...213

Så, du setter barnet med han og går ut av rommet, og han tar ikke ansvar og omsorg for barnet? Han snur ryggen til det? Eller er det at han vet du kommer til å ta barnet, så han gir blaffen? Uansett, det hadde jeg aldri godtatt. Når dere er friske igjen, får du barnevakt og setter deg ned med han- og sier at dette er uakseptabelt. Jeg hadde heller vært alene om barnet enn sammen med en som ikke bidrar og som mener det er greit å ignorere barnet sitt til fordel for seg selv. Så får det bli dårlig stemning. Det er jo ikke særlig god stemning nå heller. 

Anonymkode: efcc0...b6c