"Presse" 3-åring til overnatting?

[AnonymBruker]

Aldri presse til overnatting. Det løser absolutt ingenting. Skaper utrygghet,  og uskkerhet mot foreldre.

Når du skal være alene med dem bør du ikke sende hzm avgårde hvis det er fare for at han vil hjem, og du ikke kan hente.. Ha ham heller hjemme med deg da.

 

Anonymkode: c4330...32a

[AnonymBruker]

Ungen er tre år.... de har lite begrep om avtaler, tid osv. Å presse igjennom noe som bare skulle være hyggelig og ikke en nødvendighet kam vel bidra til at det blir skumlere for barnet i fremtiden?

Anonymkode: 5eaf4...855

[AnonymBruker]

Når han i tillegg bare har vært storebror 1 mnd, så er det jo fortsatt stor fare for sjalusi. 
«jeg sendes bort, men den nye får være hjemme»

Bare 3 år og ingen logisk tenking på leeenge.

Anonymkode: c4330...32a

[Kermit2]

Viktig at han vet at dere foreldre er der når han trenger dere. Å avvise han vil bare gjøre han utrygg og gjøre det enda vanskeligere for han å våge å sove borte siden. Jeg ville ha sagt at det går helt fint, jeg kommer og henter deg nå. 

[AnonymBruker]

MariaIsabel skrev (1 time siden):

I alle dager ... Det var da en voldsomt hard holdning å ha til små barn ... Nekter å snakke på tlf til og med, og ikke engang snakke med de barnet er hos uten at det er ALVORLIGE ting?

Høres ikke ut som du er egnet til å ha barn engang. Hvor er morsinstinketet?

😂😂😂😂

Som sagt har mine kun vært på overnatting hvor det har vært nødvendig. Elsdte en håndfull av ganger, 3 åringen 1 gang. Og med nødvendig menes det at far har vært bortreist med jobb mens jeg har feks blitt akutt innlagt. Skulle jeg tatt en telefon av en 3-4 åring som bare savner mamman sin, nei, de som passer kan fint trøste og er gode omsorgspersoner. 

Om jeg hadde hatt barn som sov vekke i hytt og pine, kanskje jeg hadde stilt meg anderledes til dette. 

Anonymkode: 0222d...20c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

😂😂😂😂

Som sagt har mine kun vært på overnatting hvor det har vært nødvendig. Elsdte en håndfull av ganger, 3 åringen 1 gang. Og med nødvendig menes det at far har vært bortreist med jobb mens jeg har feks blitt akutt innlagt. Skulle jeg tatt en telefon av en 3-4 åring som bare savner mamman sin, nei, de som passer kan fint trøste og er gode omsorgspersoner. 

Om jeg hadde hatt barn som sov vekke i hytt og pine, kanskje jeg hadde stilt meg anderledes til dette. 

Anonymkode: 0222d...20c

Det er forskjell på å ikke ville ta imot telefonen fra barnet sitt, og det å ikke ha mulighet til det. 

Synes for øvrig du ikke kan sammenlikne øvrige omsorgspersoner med den tilknytningen et barn har til foreldrene sine. 

Anonymkode: 71a85...58b

[AnonymBruker]

Ville hentet. Det er en liten 3 åring, som i tillegg akkurat har blitt storebror. 

Anonymkode: 0fa4e...27f

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

😂😂😂😂

Som sagt har mine kun vært på overnatting hvor det har vært nødvendig. Elsdte en håndfull av ganger, 3 åringen 1 gang. Og med nødvendig menes det at far har vært bortreist med jobb mens jeg har feks blitt akutt innlagt. Skulle jeg tatt en telefon av en 3-4 åring som bare savner mamman sin, nei, de som passer kan fint trøste og er gode omsorgspersoner. 

Om jeg hadde hatt barn som sov vekke i hytt og pine, kanskje jeg hadde stilt meg anderledes til dette. 

Anonymkode: 0222d...20c

Hvorfor tenker du det er noe bedre når det er sjeldent? Da er jo barna også mindre vant med det og har kanskje et større behov for å bli trygget i situasjonen ... 

Uansett hvor trygge og gode omsorgspersoner det er som passer, så er det fortsatt ikke mamma og pappa. Men i deres tilfelle er kanskje ikke mamma og pappa de beste uansett ... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.12.2023 den 19.45):

Min 3-åring har akkurat blitt storebror for en måned siden. Det har egentlig gått over all forventning. Han har vist mye mindre sjalusi enn jeg trodde og er bare god mot babyen, enn så lenge. Selvfølgelig har det innimellom vært noe mer "utagering", men alt i alt mindre krevende enn vi forventet. 

I kveld skulle han sove over hos familie. Han har sovet der før, men det er en stund siden. Han ville først ikke, men ombestemte seg (sikkert pga de skulle gjøre morsomme ting, bake pepperkaker osv). Så fikk han kalde føtter da han skulle legge seg. Ville bare hjem og var lei seg  (snakket med han på telefon). Dette har aldri skjedd tidligere da han har overnattet hos andre. Sover feks hos mormor ca en gang i uka. Jeg sa med en gang at han kunne komme hjem. 

Men samboeren min mener vi kanskje skulle "presse" han litt mer, og at han ikke bør bli vant til at han kan ringe og angre seg rett før leggetid når han sover borte. Jeg ser jo det siste argumentet, men mener vi må se reaksjonen i lys av at han akkurat har blitt storebror. 

Hva tenker dere? Skulle vi ha avvist han i telefonen? 

Anonymkode: 8d1a9...5e3

Huff stakkar liten. Han er så liten og vil bare ha trygghet i sin egen seng hjemme hos mamma og pappa. Dette med leggetid og søvn er en sårbar og intim situasjon for alle barn, og da må de føle seg helt trygg.

Det er grusomt egoistisk av dere å avvise en 3 åring med hjemlengsel. Vil faktisk gå så langt som å påstå at det er uforsvarlig og helt uten tanke på barnets beste. 

Anonymkode: 4e893...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.12.2023 den 19.45):

Min 3-åring har akkurat blitt storebror for en måned siden. Det har egentlig gått over all forventning. Han har vist mye mindre sjalusi enn jeg trodde og er bare god mot babyen, enn så lenge. Selvfølgelig har det innimellom vært noe mer "utagering", men alt i alt mindre krevende enn vi forventet. 

I kveld skulle han sove over hos familie. Han har sovet der før, men det er en stund siden. Han ville først ikke, men ombestemte seg (sikkert pga de skulle gjøre morsomme ting, bake pepperkaker osv). Så fikk han kalde føtter da han skulle legge seg. Ville bare hjem og var lei seg  (snakket med han på telefon). Dette har aldri skjedd tidligere da han har overnattet hos andre. Sover feks hos mormor ca en gang i uka. Jeg sa med en gang at han kunne komme hjem. 

Men samboeren min mener vi kanskje skulle "presse" han litt mer, og at han ikke bør bli vant til at han kan ringe og angre seg rett før leggetid når han sover borte. Jeg ser jo det siste argumentet, men mener vi må se reaksjonen i lys av at han akkurat har blitt storebror. 

Hva tenker dere? Skulle vi ha avvist han i telefonen? 

Anonymkode: 8d1a9...5e3

Jeg var et slikt barn som gjerne ville være på overnatting, helt til vi skulle legge oss. 

Mine foreldre kom alltid å hentet meg. Og til slutt lot jeg være å prøve mer, helt til jeg ble 11 år. Da skulle jeg forsøke igjen men det endte med gråt og en grusom hjemlengsel. Mine foreldre kunne ikke hente meg denne gangen og jeg ble tvunget til å stå i situasjonen. Det endte med at jeg ikke overnattet borte før jeg var langt oppi ungdomsårene og selv da følte jeg på ubehag og hjemlengsel. Jeg glemte aldri den ene gangen jeg ble tvunget til å gjennomføre overnatting. 

Mine barn var i barneskolealder første gang de var borte på overnatting. De første gangene ringte de og ville hjem og jeg hentet de selvsagt. Men de gav ikke opp og etter noen år var de trygge nok til å gjennomføre overnatting hos venner. Men alltid med viten om at jeg kommer å henter hvis de kjenner at de vil hjem.

Anonymkode: 4e893...aba