Blir sinna på baby

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme i permisjon og har baby alene hele dagen hun er nå 10 måneder og veldig aktiv og veldig kontaktsøkende. Vil helst bli bært hele dagen, hvis ikke griner hun. Vil også ha pupp nesten hele dagen, så jeg får ikke gjort noe som helst, inkludert å spise. Jeg blir så stressa av det! Noen ganger må jeg sette henne ned for å få smurt meg en brødskive og da drar hun meg i buksebeinet og hyler og griner hele tida. Jeg kjenner at jeg blir stressa og irritert og noen ganger skriker jeg "slutt!". Og så får jeg kjempedårlig samvittighet etterpå. Det er jo ikke hennes feil, men jeg føler meg helt presset opp i et hjørne. Når vi setter oss på sofaen og hun spiser grøt eller annet vil hun plutselig ha pupp midt i måltidet. (ja, vi sitter som regel på kjøkkenet, men det er ikke alltid hun vil sitte fastspent i stolen sin der). Jeg føler det blir utrolig mye klin, siden hun nettopp har spist grøt. Prøver å gi vann, men hun vil ikke ha og griner til jeg finner frem puppen. Nå er jeg redd at melkeproduksjonen lider under dette stresset. Syns det virker som det er mindre der, uten at jeg vet sikkert. Men hun er jo også på nesten hele tida, så får ikke tid til å "fylle opp lagrene igjen".  Erfaringer? Gode tips? Noen som har opplevd det samme og som kan si at jeg ikke er en helt forferdelig mamma som blir irritert på den lille jenta mi?

Anonymkode: 59318...5a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er hjemme i permisjon og har baby alene hele dagen hun er nå 10 måneder og veldig aktiv og veldig kontaktsøkende. Vil helst bli bært hele dagen, hvis ikke griner hun. Vil også ha pupp nesten hele dagen, så jeg får ikke gjort noe som helst, inkludert å spise. Jeg blir så stressa av det! Noen ganger må jeg sette henne ned for å få smurt meg en brødskive og da drar hun meg i buksebeinet og hyler og griner hele tida. Jeg kjenner at jeg blir stressa og irritert og noen ganger skriker jeg "slutt!". Og så får jeg kjempedårlig samvittighet etterpå. Det er jo ikke hennes feil, men jeg føler meg helt presset opp i et hjørne. Når vi setter oss på sofaen og hun spiser grøt eller annet vil hun plutselig ha pupp midt i måltidet. (ja, vi sitter som regel på kjøkkenet, men det er ikke alltid hun vil sitte fastspent i stolen sin der). Jeg føler det blir utrolig mye klin, siden hun nettopp har spist grøt. Prøver å gi vann, men hun vil ikke ha og griner til jeg finner frem puppen. Nå er jeg redd at melkeproduksjonen lider under dette stresset. Syns det virker som det er mindre der, uten at jeg vet sikkert. Men hun er jo også på nesten hele tida, så får ikke tid til å "fylle opp lagrene igjen".  Erfaringer? Gode tips? Noen som har opplevd det samme og som kan si at jeg ikke er en helt forferdelig mamma som blir irritert på den lille jenta mi?

Anonymkode: 59318...5a3

Et sekund risting så kan du ha blødninger i hjernen og en multihandikappa baby resten av livet. Så behersk deg.

Ja jeg har mye erfaring har barn som spydde 24/7 og hadde kolikkhyl døgnet rundt som vi løp rundt på sykehuset med og som ikke kunne verken ligge i vogn, seng eller bil bare bære pga magesmerter og kvalme.

Anonymkode: 0ade7...78b

[AnonymBruker]

Når babyen er ti måneder kan du innføre måltider etter klokken. Da får du litt avbrekk. Bruk gjerne en klokke med alarm og vær konsekvent med å tilby mat/mm hver gang alarmen går. Da får du på sikt mer fri og babyen får ikke styre alt selv 

Anonymkode: c9d7c...c7f

[AnonymBruker]

Ring Helsestasjonen mandag, ts, og be om en time der så raskt som mulig.

Om du bor med barnets far, få ham med til møtet med Helsestasjonen også, i hvert fall i en oppfølgingstime der.

Det høres ut som om du er alene for mye med babyen og er for sliten. Da trenger du hjelp! Og det må du be om - både av barnets far, om han er i bildet, men også av andre, og ikke minst av Helsestasjon. Snakk gjerne med din lege også, kanskje bør ev. far ha noen dager hjemme, eller kanskje dere sammen kan gå cos-kurs eller lignende.

Kanskje du og baby også trenger å komme dere mer ut, være sammen med andre, også andre barn/babyer? Noen babyer trenger mer stimuli og sosialt enn andre.

Jo mer "av" du nå blir, jo mer "på" blir trolig barnet ditt, og da vil det negative forsterkes. Så det må du unngå.

Husk at det å føle slik du gjør nå, det er du ikke den første som gjør, og mange vil komme etter deg og ha det på samme måte. Så ikke føl på skam! Det viktige og ansvarlige nå, det er at du søker profesjonell hjelp, slik at du får nøstet opp i årsakene til at du føler som du gjør nå, og at dere sammen finner en måte å løse det på slik at du får det bedre.

Start med å rinte Helsestasjonen mandag morgen! Finn frem telefonnummeret her og nå, så har du det fremme på mandag morgen og er forberedt.

Anonymkode: b9125...802

[AnonymBruker]

100% enig med den over her! 

Anonymkode: fbc37...785

[Anononyma]

Å bli sint på en baby på 10 mnd hjelper i hvertfall ingen. Synes den quoten rundt på sosiale medier er passende her:

she’s not giving you a hard time - she’s having a hard time.

Snu på det. Hvorfor er hun så på? Dersom du er for utslitt selv til å gi henne det påfyllet hun trenger, vil hun be om det. Min gutt på ett år hadde en periode hvor han «hang i beina mine» på kjøkkenet. Ikke en gang pappaen var bra nok. Lærte at små barn blir usikre når vi dedikerer 100% av oppmerksomheten vår på noe annet, f.eks matlaging.

Barnet skjønner ikke at du må forberede mat og blir voldsomt stresset av å ikke oppnå skikkelig kontakt. Jeg begynte å ta opp min lille og vise han hva jeg gjør. Forklarer skikkelig, peker og lar han delta, da med all min oppmerksomhet på han mens vi snakker om hva jeg holder på med. Etterpå setter jeg han ned, og da kan han godt leke på gulvet mens jeg gjør ferdig. Blir han usikker igjen, setter jeg meg ned på huk og ser han i øynene mens jeg forklarer at nå er mamma snart ferdig, og da skal vi spise.

De små skjønner så utrolig mye mer enn vi tror!

Ja, det tar noen minutter ekstra, men vi får en mye hyggeligere stund på kjøkkenet når jeg fyller lagrene hans skikkelig med mammanærhet underveis!

[AnonymBruker]

Ja, jeg er sliten. Barnefar er i bildet, men prioriterer seg selv først og ser baby kanskje en time om dagen. Da er d lett å være superpappa og klage på at jeg er sur. 

Anonymkode: 59318...5a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg er sliten. Barnefar er i bildet, men prioriterer seg selv først og ser baby kanskje en time om dagen. Da er d lett å være superpappa og klage på at jeg er sur. 

Anonymkode: 59318...5a3

Da må dere i parterapi også, så fort som mulig.

Ta kontakt med Helsestasjonen mandag, og fortell akkurat hvordan du har det og hvor lite far gjør med babyen. Dere er to i dette forholdet, dere er to som er foreldre. Det er på ingen måte nok at han bruker en time på baby i døgnet, når du må bruke 23 timer på baby!

Det er heller ikke slik at du skal gjøre alt, selv om du er i permisjon. Dere skal dele på ansvar for hus og hjem - og barn! - selv om han jobber, og dere skal også dele på nattevåk.

Helsestasjon og parterapi!

Anonymkode: b9125...802

[AnonymBruker]

Du kan fint avvende puppen nå som hun er 10 mnd. Gi henne flaske. 
er hun overtrøtt? Prøv bare legg deg ned på gulvet og la henne stabbe rundt deg. Spis mens hun krabber rundt deg. Så kan du fint si til barnefar at du stikker ut en tur, så kan han styre showet mens du drar på besøk eller bare får litt alene tid 

Anonymkode: 08701...db2

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (45 minutter siden):

Å bli sint på en baby på 10 mnd hjelper i hvertfall ingen. Synes den quoten rundt på sosiale medier er passende her:

she’s not giving you a hard time - she’s having a hard time.

Snu på det. Hvorfor er hun så på? Dersom du er for utslitt selv til å gi henne det påfyllet hun trenger, vil hun be om det. Min gutt på ett år hadde en periode hvor han «hang i beina mine» på kjøkkenet. Ikke en gang pappaen var bra nok. Lærte at små barn blir usikre når vi dedikerer 100% av oppmerksomheten vår på noe annet, f.eks matlaging.

Barnet skjønner ikke at du må forberede mat og blir voldsomt stresset av å ikke oppnå skikkelig kontakt. Jeg begynte å ta opp min lille og vise han hva jeg gjør. Forklarer skikkelig, peker og lar han delta, da med all min oppmerksomhet på han mens vi snakker om hva jeg holder på med. Etterpå setter jeg han ned, og da kan han godt leke på gulvet mens jeg gjør ferdig. Blir han usikker igjen, setter jeg meg ned på huk og ser han i øynene mens jeg forklarer at nå er mamma snart ferdig, og da skal vi spise.

De små skjønner så utrolig mye mer enn vi tror!

Ja, det tar noen minutter ekstra, men vi får en mye hyggeligere stund på kjøkkenet når jeg fyller lagrene hans skikkelig med mammanærhet underveis!

Selvfølgelig hjelper det ikke å bli sint. Man blir jo ikke sint fordi man ønsker det, men fordi en er sliten og kjenner  på frustrasjon, noe som er helt normalt. Jeg har jobbet i barnehage i årevis, og mammapolitiet er ikke noe vi er så begeistret over. Det er mammaen/ ts som trenger hjelp her, og det er derfor hun skriver en tråd. 
barn trenger ikke oppmerksomhet 60 min i timen, da går mor til grunne. Det skal både lages mat, vaske klær, handle og vaskes, samtidig som man skal underholde og være tett på barnet. 
 

Anonymkode: 08701...db2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er hjemme i permisjon og har baby alene hele dagen hun er nå 10 måneder og veldig aktiv og veldig kontaktsøkende. Vil helst bli bært hele dagen, hvis ikke griner hun. Vil også ha pupp nesten hele dagen, så jeg får ikke gjort noe som helst, inkludert å spise. Jeg blir så stressa av det! Noen ganger må jeg sette henne ned for å få smurt meg en brødskive og da drar hun meg i buksebeinet og hyler og griner hele tida. Jeg kjenner at jeg blir stressa og irritert og noen ganger skriker jeg "slutt!". Og så får jeg kjempedårlig samvittighet etterpå. Det er jo ikke hennes feil, men jeg føler meg helt presset opp i et hjørne. Når vi setter oss på sofaen og hun spiser grøt eller annet vil hun plutselig ha pupp midt i måltidet. (ja, vi sitter som regel på kjøkkenet, men det er ikke alltid hun vil sitte fastspent i stolen sin der). Jeg føler det blir utrolig mye klin, siden hun nettopp har spist grøt. Prøver å gi vann, men hun vil ikke ha og griner til jeg finner frem puppen. Nå er jeg redd at melkeproduksjonen lider under dette stresset. Syns det virker som det er mindre der, uten at jeg vet sikkert. Men hun er jo også på nesten hele tida, så får ikke tid til å "fylle opp lagrene igjen".  Erfaringer? Gode tips? Noen som har opplevd det samme og som kan si at jeg ikke er en helt forferdelig mamma som blir irritert på den lille jenta mi?

Anonymkode: 59318...5a3

Mi jente er 11 mnd. Hun gråter ikke, men henger i foten min hele tiden om jeg må gjøre noe annet. Går jeg på do så henger hun på meg, uansett hva jeg gjør. Hadde en stund der jeg holdt på å klikke. Var en dag der jeg satt hun bestemt vekk og sa « la meg gå på do i fred!!». Jeg Fikk skikkelig dårlig samvittighet og gråt. Hun gjør det ikke for å plage., 

jeg bestemte meg for å få litt hjelp, av besteforeldre, der jeg fikk gjør noe alene i 1t eller 2. det hjelper  

Anonymkode: 21374...a7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ja, jeg er sliten. Barnefar er i bildet, men prioriterer seg selv først og ser baby kanskje en time om dagen. Da er d lett å være superpappa og klage på at jeg er sur. 

Anonymkode: 59318...5a3

Det er nok bedre å få barn med en mann som stiller opp. Tror det ville hjulpet en hel del faktisk.

Anonymkode: 4cd93...8b3

[AnonymBruker]

Fy fader for noe crap folk her skriver til en mor som trenger støtte! 

Det er helt normalt, alle har kjent på det innimellom. Prøv å få noe avlastning, så du kan få en timeout. Du er ingen dårlig mor!

Anonymkode: 1275b...2aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vil helst bli bært hele dagen, hvis ikke griner hun.

har hun noe vondt av å grine litt da? 

Anonymkode: 1af26...822

[AnonymBruker]

Følte på det samme i denne perioden. Angret til tider også på at jeg fikk barn. Disse følelsene er normale. Det betyr ikke at du er en dårlig mor, eller har store psykiske problemer. Husk at i gamledager hjalp kvinner hverandre. Vi var ikke alene med barnet hele døgnet før i tiden, akkurat fordi det er mye jobb.

Det blir bedre ❤️

Du må sette opp egentid, når far kommer hjem fra jobb. Gå å gjem deg på rommet med en kopp te. Det er godt for relasjonen til far og barn, og det er godt for deg. Har dere foreldre eller søsken som kan hjelpe til litt innimellom? Ikke vær redd for å spør om litt avlastning.

Anonymkode: a44a1...22f

[Anononyma]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Selvfølgelig hjelper det ikke å bli sint. Man blir jo ikke sint fordi man ønsker det, men fordi en er sliten og kjenner  på frustrasjon, noe som er helt normalt. Jeg har jobbet i barnehage i årevis, og mammapolitiet er ikke noe vi er så begeistret over. Det er mammaen/ ts som trenger hjelp her, og det er derfor hun skriver en tråd. 
barn trenger ikke oppmerksomhet 60 min i timen, da går mor til grunne. Det skal både lages mat, vaske klær, handle og vaskes, samtidig som man skal underholde og være tett på barnet. 
 

Anonymkode: 08701...db2

Skriver ikke det jeg skriver for å være mammapoliti, her tolker du i verste mening. Det jeg skriver om her er råd jeg selv har fått fra fagfolk i bup. Hvor skriver jeg fullt fokus hvert sekund? Jeg ga et eksempel om å fylle babys behov for nærhet slik at baby er klar for at mors fokus er på noe annet noen øyeblikk.

[AnonymBruker]

Når far kommer hjem går du deg en tur, så kan SuPeRpAPpA trå til. 
 

Han er problemet, ikke baby. Du er utslitt og trenger en pause!!! Når skal han ha permisjon? 

Anonymkode: e31b6...6d9

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik med begge mine to. Jeg følte meg tidvis på randen til sammenbrudd. Veide 43 kg på det verste. Fikk aldri spist. Har du fått barnehageplass? Dette er en intens periode du står i, men det vil gå over. Få ungen i bhg slik at du får pause.

Anonymkode: 99c7d...013

[AnonymBruker]

Du er ikke en forferdelig mamma! Faen alt som skal være tabu rundt morsrollen! Det er lov å bli sint og føle som du gjør uten at man er en psyco mor av den grunn.

Anonymkode: 99c7d...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

har hun noe vondt av å grine litt da? 

Anonymkode: 1af26...822

Grining trigger meg, det kjennes ut som jeg skal sprekke og jeg MÅ stoppe det. Har konkludert med at det er biologi og instinkt og slik vi som art har greid å overleve.

Anonymkode: 99c7d...013