Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Det beste, ts, er å bare lytte til henne uten å komme med forslag eller ideer. Bare lytt og si gjerne «jeg hører at du synes det er leit» eller annet som anerkjenner at hun føler som hun gjør, uten å forsterke eller være enig i det valget av følelser.

Men du bør også å sette grenser for hvor mye hun får lov til å «klage og syte». Og de grensene skal du sette for din egen del - hennes syn på lovet er et valg hun tar, ikke en byrde du har noe ansvar for. Men primært skal du sette de grensene for hennes del, fordi du er glad i henne og vil henne godt. Ingen har nemlig noe som helst godt av at omgivelsene lar dem velge å grave seg ned i plager og negativitet uten å yte motstand. Så gi henne feks 5 minutt per samtale, slik innledningsvis. Og trapp det gradvis men bestemt ned til 15 minutt per måned, som et absolutt maks. Og så videre nedover. Du bør også råde henne til å begrense seg selv. Feks kan hun begynne med å tillate seg selv å tenke negativt fra 18 til 18.15 hver dag, og så trappe med til 18 til 18.15 hver fredag, og så videre nedover. 

Å håndtere utfordringer der fokus er på løsning, ikke problem, er ikke «negativ tenking» og kan og bør gjøres oftere. Men ren negativ tenking bør ingen velge å bruke tid på daglig eller ukentlig. Særlig om vi sliter med dårlig helse.

Hva enn du gjør - ikke hjelp henne. Hun er ikke hjelpeløs, så ikke gjør henne hjelpeløs. Det bare forsterker det fiktive problemet hun velger oppleve å ha.

Anonymkode: 9c421...1c2

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min søster bor alene og det har hun nesten bestandig gjort. Hum kommenterer ofte at hun må gjøre alt selv. Nå er det pynting til jul som hun ikke får hjelp til. 

Hun er sykemeldt og skal opereres for noe mage problemer snart. I flere dager nå har hun vasket og ryddet leiligheten og hengt opp gardiner. Jeg ringte henne i stad for å ønske god helg. Hun var i dårlig humør pga at hun ikke orket å sette frem julepynt. Jeg prøvde å hjelpe og sa at hun kan ta litt hver dag. Hun har mye pynt. Sikkert 7-10 smartbox esker. Da svarte hun: Jeg er sykemeldt pga en grunn. Og jeg har allerede ryddet og bært bort pyntegjenstander og vasket og hengt opp gardiner uten hjelp. Men jeg klarer ikke å få opp all julepynt alene 

Jeg prøvde å si at kanskje hun kan sette frem litt mindre pynt i år når helsen ikke er bra. Det blir jul uansett. Det var hun ikke enig i og ble litt sur. 

Tror at hun kanskje trodde at jeg tilbydde meg å hjelpe, men jeg har nok med en hektisk tid på jobb nå og så skal jeg også pynte til jul.

Hadde du klart deg med lite julepynt hvis du måtte det?  Hun sliter med forandringer. Alt skal være som det alltid har vært. 

Anonymkode: ae80d...d98

Hvorfor kan du ikke bare hjelpe søsteren sin?  Du vet hun har operert, du vet hun ikke liker forandringer og vil ha ting som de alltid har vært..  Svært lite raust eller omtenksomt av deg og familie og ikke stille opp og hjelpe til med en så liten ting som å pynte til jul.. 

Jeg har kjørt bil i 3t en vei for å hjelpe min mor å pynte til jul fordi hun har operert skulder og skal ikke løfte/bære/bevege for mye. Hun har ikke spurt, jeg tilbydde meg selvsagt. 

Anonymkode: 804bf...b51

Skrevet
12 hours ago, AnonymBruker said:

Hadde du klart deg med lite julepynt hvis du måtte det?   

Anonymkode: ae80d...d98

Selvklart. Det er julepynt!? Ikke mat, vann eller oksygen. 

Anonymkode: 6aedb...e37

  • Liker 1
Skrevet

Jeg tror samtalen hadde blitt bedre om du ikke ga henne råd og løsninger. For det var hun ikke mottakelig for. 

Dette er jo en sånn vanlig greie mellom par, der kvinnen vil fortelle om problemene sine mens mannen kommer med noen enkle løsninger. Så blir hun lei seg og føler seg ikke hørt og sett, og han skjønner ingen ting fordi han kom jo med.gode råd. Hun ville trolig ikke at han skulle løse problemet, hun vill bli lyttet til og forstått.

Hvis du vil ha en annen type samtale:

Hva om du heller skryter av at hun har vært flink som har fått gjort så mye på tross av helsen. Sier hun kan være veldig fornøyd med seg selv og egen innsats. Sier du forstår at hun er urolig for om hun rekker alt hun ønsker.

Akkurat nå stresser hun med å ikke få til det hun ønsker, og det kjennes sikkert ikke bra når andre enten forteller henne hvordan hun egentlig burde gjøre det ("for skjønner ikke personen at jeg er dårlig?")  eller forteller henne at det ikke er et problem, hun kan pynte mindre (dvs.underkjenner ønskene hennes som ikke viktige). Hun føler seg nok ikke forstått. 

Det er lett å irritere seg over at folk tar teite valg sånn sett fra utsiden, men at du synes at hun burde roe ned pyntebehovet gjør nok ikke at hun føler det samme. Men om du klarer å være litt nøytral og ikke kritisk kan det hende at det er bedre samtaler for deg på sikt?

 

 

Skrevet

Hun klarer å vaske, men ikke å pynte 🤔? Hørtes litt rart ut. Min gamle slagrammede mor tusler rundt med rullator og pynter litt etter litt. Vi setter frem kassene med pynt. 84 år, og lam i høyre side. Bare å begynne tidlig, og ta litt hver dag vel?

Anonymkode: a0802...5ff

  • Liker 1
Skrevet

Jeg var uheldig og brakk armen i høst. Og det har gjort underverker for mitt sosiale liv. Det unge paret over gangen har rent ut og inn av leiligheten for å hjelpe meg, og viser seg å være svært så hyggelige. De støvsuger og vasker, lager middager så jeg bare kan varme opp og jeg vet ikke hva de ikke gjør. 

Dette har vært en vekker for meg. Det er jo den naturlogste ting i verden å stille opp for dem som teenger det. Nå er gipsen borte, og når armen er bra skal jeg gjøre gjengjeld. Jeg har tilbudt meg å passe barnet når de trenger det. Og jeg skal hjelpe min søster som begynner å slite med helsa. Om hun lar meg. Hun har alltid mislikt at jeg er homofil, tror hun er redd for at det er smittsomt. Men jeg skal heve meg over det. Vi har alle kapasitet til å hjelpe de rundt oss. Og det greie å ta imot hjelp er en velsignelse.

Anonymkode: 60603...89b

  • Hjerte 1
Skrevet

Kremt. Jeg har enda de få påskekyllingene jeg tok frem til påsken fremme, og de står sammen med et lyshus (for jul) 🤣🙈 Alvorlig syk her og må bare ta ting som de kommer. Juletreet har jeg ikke hatt fremme på flere år (plast), og det blir lite pynting. Ikke orker jeg å lage ting som delfiakake og vørterbrød som er favoritter. Det går helt fint. Helsen først. Jeg er også alene, og ikke den beste på forandringer (autist), men livet har lært meg at noen ting får bare ligge. Er mye jul (og påske) i servietter og noen enkle ting, samt mat og drikke som godt pålegg og gløgg. 
 

Sånn generelt tenker jeg vi alle må tilpasse oss situasjonen. Har en ikke tid til de store tingene, så har en ikke tid. Har en ikke helse til en del, så må en tilpasse seg. Har alderen innhentet en så er det noe der også. Har hun alltid vært alene? Jeg har veldig forståelse for at en ønsker å holde på det gamle vante, jeg er der jeg også, men har måttet innse at en del rett og slett ikke går. Jeg har minimalt med besøk, men de som har vært på besøk vet jo jeg er syk, og er mye innlagt på sykehus. De rundt din søster forstår nok de også, men skjønner det ikke er så lett for henne da. 

Anonymkode: 53691...86d

Skrevet

I dag har jeg vært på jobb og har fått flere meldinger fra henne 😊

* Jeg skal prøve å henge opp gardiner og stjerner i dag. Men resten orker jeg ikke 

* Da er jeg ferdig med det og skal pakke ut ei eske med julepynt 

* Nå ble jeg veldig sliten og må vente med resten 

* Nå er jeg ferdig pynta til. Er glad for at jeg klarte å gjøre alt i dag 

 

😊😊

Anonymkode: ae80d...d98

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...