Tips til å ordlegge seg formelt

[AnonymBruker]

Hei kjære kvinner. Her er casen; jeg er daglig leder i ett lite kvinnedominerende yrke (byggebransjen). Jeg er ikke etnisk norsk og liker mine kollegaer. En av mennene gjør arbeidet mitt som leder svært vanskelig. Jeg har hatt uttallige møter hvor jeg tydeligvis gjør mye galt, ikke gir han nok oppmerksomhet, ikke ser han og arbeidet han gjør osv. jeg prøver å veilede han og oss i disse møtene og sier jeg ikke har hørt dette før nå. Liten bakgrunnsinfo: mine ledere igjen har sagt «dersom han gir deg tøffe tider, si ifra så finner vi en måte å si han opp». Han er like før pensjoneringsalderen og jeg synes det blir feil å si han opp. Ingen av kollegaene mine liker han, han har fått flere muntlige advarsler fra tidligere sjefer fordi han er respektløs. Jeg føler han mobber meg litt indirekte med å si stygge ting bak ryggen min, men også til meg. I tillegg spør han meg ofte om norske ord han vet jeg ikke kan. Eksempel «vet du hva *ord* betyr?» så ler han når jeg sier nei, og svarer sjokkert «VET ikke du DET?!» men sier aldri hva det betyr. Jeg føler meg veldig liten, men nå snur han om på det. Han påstår at han gruer seg til jobb, jeg roser han ikke for arbeidet han gjør, alt jeg gjør er gale. Jeg prioriterer han ikke nok når vi har møter, men jeg må avlyse fordi vi ikke er nok folk på jobb og jeg ikke kan dra på møte med han fordi vi ikke har nok folk. Jeg sier vi må utsette møte, men da blir han sint og snakker ikke til meg hele dagen. Det er så ekkel stemning på jobb, og jeg kan jo ikke trakke ned på det han føler når han konfronterer meg med at «du er grunnen til at jeg gruer meg til jobb». Syns han ofte ikke tenker på hvor mye jobb jeg har som er usynelig for andre. Har dere gode tips til hva jeg kan si dersom han sier at han gruer seg til jobb fordi jeg ikke gir han nok ros og ikke prioriterer han nok? Jeg sliter litt med norsk språket når jeg blir tatt litt på sengen, da blir jeg litt målløs. Jeg har forresten også spurt andre om hvilke oppfatning de har av meg, om de synes jeg behandler alle likt (helt anonymisert så klart) fordi jeg opplever meg selv som en ganske reflektert person. Gjerne kom med tips på hvordan jeg kan håndtere dette.

 

jeg ønsker helst ikke å gå til sjefene mine og få han sparket, det synes jeg ikke er rettferdig. Jeg ønsker at vi begge jobber mot eit bedre samarbeid og at det ikke hele tiden blir jeg som må gå på tå for å ikke tråkke han på tærne. Jeg ønsker en voksen samtale hvor han kanskje innser at det også trenger litt selvrefleksjon fra hass sin side. 

Anonymkode: e8332...13b

[AnonymBruker]

Beklager at jeg ikke kvinne, men jeg har erfaring som daglig leder.

Jeg er enig i at det er drøyt å si ham opp. Han føler seg nok true, forbigått, tilsidesatt og reagerer dårlig på det.

Det er mulig det er enda verre fordi du er kvinne, men det er nok noe yngre mannlige ledere også sliter med.

Jeg foreslår at du prøver å gi han litt anerkjennelse foran andre. Det vil sannsynligvis aldri bli nok til at han er fornøyd, men det kan hjelper.

Generelt så må du bare prøve å være "the bigger person", hele tiden høflig og saklig, men uten å gi etter for urimelige krav eller anklager. Prøv å ikke ta det personlig, men som en utfordring til deg som leder. Jeg tenker de fleste andre også oppfatter at han er vanskelig. 

Anonymkode: 0f514...40f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her kan du nok aldri "vinne". Han har neppe ingen som helst intensjon om å få et bra forhold til deg eller å ha en grei arbeidsrelasjon. Hvis du får ordnet opp i noe av dette, så finner han garantert nye ting å klage på og som han mener er feil.

Anonymkode: 2f03e...bce

[AnonymBruker]

Tusen takk for tilbakemeldinger dere! Ja jeg har tenkt på å bare legge ting bak og gi han ros og mer oppmerksomhet, men da blir det jo forskjellsbehandling ovenfor andre dersom han får mer ros. Jeg synes det hele blir så vanskelig. Jeg elsker jobben min, men akkurat denne delen er forferdelig tungt, ikke minst tidskrevende. Jeg har rett og slett ikke tid til en prat som varer 40minutter hver uke. Men jeg må jo fordi jeg vil alle skal ha det bra og kunne ytre meningene sine eller snakke åpent om hvordan de har det på jobb. Er redd det dere sier er den eneste løsningen, å bare «be the bigger person» og rett og slett anerkjenne og legge meg flat. Men som dere sier har det alltid dukket opp nye ting han er misfornøyd med. Er det ikke noe jeg kan gjøre for å sette han på plass? Eller få han til å reflektere? For dette går veldig ut over de andre arbeidsoppgavene jeg har. Jeg jobber ofte overtid fordi jeg ikke får gjort det jeg skal på jobb pga at han krever mye av tiden min. Flere av de andre ansatte har kallet han en «tidstyv». Det er så klart ikke lett for han, og jeg tror virkelig han synes det er vanskelig å ha meg «over»han som leder, noe jeg forstår siden jeg er yngre enn han, og kanskje kvinne jeg vet ikke. Men han snakker respektløst til meg ovenfor kunder og andre ansatte, noe som ikke er greit. Vet ikke om det er noe spesifikt jeg kan si? Noe med litt «futt» i som setter han på plass uten at jeg er frekk? 
 

hva kan jeg svare dersom han sier «du hater meg, du er grunnen til at jeg gruer meg på jobb, du prioriterer ikke meg». 
 

tusen takk for tilbakemeldinger damer! Det setter jeg så stor pris på! 

Anonymkode: e8332...13b

[AnonymBruker]

Huff, du har min sympati! Men som de andre skriver er ikke dette noe du nødvendigvis kan løse. Han er dessuten veldig lite konkret.

Personlig ville jeg bedt om en samtale der dere kan skrive ned noen konkrete mål for arbeidsmiljøet og hva som kan gjøre det bedre for ham å gå på jobb. Det må være utrolig konkret!

Nå jobber du sikkert med noe helt annet enn meg, men mine mål var noe sånt: 

-Fåoppgaver det jeg kan bruke statistikk-kompetansen min, minimum ett prosjekt per år

-Gjennomføre Excel-kurs innen september.. osv

Da må han komme med noe konkret på hva som er bra og ikke bra framfor å raljere om at han bare har det dritt, gruer seg og ikke blir sett, som vil være omtrent umulig å løse når man ikke vet hvorfor det er dritt eller hvordan han ønsker å bli sett

 

Anonymkode: 6b3d8...a5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tusen takk for tilbakemeldinger dere! Ja jeg har tenkt på å bare legge ting bak og gi han ros og mer oppmerksomhet, men da blir det jo forskjellsbehandling ovenfor andre dersom han får mer ros. Jeg synes det hele blir så vanskelig. Jeg elsker jobben min, men akkurat denne delen er forferdelig tungt, ikke minst tidskrevende. Jeg har rett og slett ikke tid til en prat som varer 40minutter hver uke. Men jeg må jo fordi jeg vil alle skal ha det bra og kunne ytre meningene sine eller snakke åpent om hvordan de har det på jobb. Er redd det dere sier er den eneste løsningen, å bare «be the bigger person» og rett og slett anerkjenne og legge meg flat. Men som dere sier har det alltid dukket opp nye ting han er misfornøyd med. Er det ikke noe jeg kan gjøre for å sette han på plass? Eller få han til å reflektere? For dette går veldig ut over de andre arbeidsoppgavene jeg har. Jeg jobber ofte overtid fordi jeg ikke får gjort det jeg skal på jobb pga at han krever mye av tiden min. Flere av de andre ansatte har kallet han en «tidstyv». Det er så klart ikke lett for han, og jeg tror virkelig han synes det er vanskelig å ha meg «over»han som leder, noe jeg forstår siden jeg er yngre enn han, og kanskje kvinne jeg vet ikke. Men han snakker respektløst til meg ovenfor kunder og andre ansatte, noe som ikke er greit. Vet ikke om det er noe spesifikt jeg kan si? Noe med litt «futt» i som setter han på plass uten at jeg er frekk? 
 

hva kan jeg svare dersom han sier «du hater meg, du er grunnen til at jeg gruer meg på jobb, du prioriterer ikke meg». 
 

tusen takk for tilbakemeldinger damer! Det setter jeg så stor pris på! 

Anonymkode: e8332...13b

Jeg mener ikke at du skal legge deg flat, men at du skal være saklig og bestemt når han er frekk. Ikke være frekk tilbake.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

hva kan jeg svare dersom han sier «du hater meg, du er grunnen til at jeg gruer meg på jobb, du prioriterer ikke meg

Du kan svare med å ansvarliggjøre ham: "Har du noen konkrete forslag til hva vi bør endre på?"

Hvis han er direkte frekk foran andre så kan du også si: "Sånn snakker vi ikke til hverandre her". Det er bedre enn å si noe frekt tilbake.

Jeg ville ikke svart på påstander om at du hater ham. Det ville jeg bare latt passere.

Anonymkode: 0f514...40f