Hat mot tidligere kollega

[AnonymBruker]

Jeg sa nylig opp en jobb, og har nå vært i ny jobb noen måneder. Jeg måtte si opp fordi jeg ikke taklet min nærmeste kollega. Jeg skjønte der og da at oppførselen hennes ikke var grei, og at den brøt meg ned, men det er først i ettertid jeg ser hvor galt det var, og at det grenset til mobbing. 
 

Kort fortalt: Hun drev med hersketeknikker, var nedlatende, blandet seg i hvordan jeg utførte jobben(gjerne med spydige kommentarer om hvordan den var utført ) og var generelt skikkelig veldig ufin i måten hun snakket og behandles meg på. MEN, hun skjulte det godt for leder og andre kollegaer, og ble skrytt opp i skyene av de. vi delte kontor, så ingen hørte hvordan det var. 
 

Jeg synes derfor det var utrolig vanskelig og konfrontere henne/ta det opp med leder. Hun var en del eldre enn meg og har jobbet der svært lenge. Hun hadde en brautende og «direkte» væremåte( skikkelig «Karen»)og jeg er stikk motsatt. Jeg VET jeg gjorde en bra jobb og ble godt likt av leder og andre, men tydeligvis ikke god nok for henne.

I ettertid har jeg kjent på et HAT mot denne dama. Hun gir seg ut for å være en god kristen og en som alltid ønsker alle godt, når hun i realiteten snakket drit om alle kollegaer hun hadde(jeg ble den mentale søppelkassa hennes også),  og er bare frekk, spydig og nedlatende. Jeg vet jeg ikke burde ofre henne en tanke, men jeg kjenner på et skikkelig sinne ovenfor meg selv som ikke klarte å stå opp for meg selv, OG for at hun tenkte det var greit å behandle kollegaen sin som dritt. 
 

Hvordan skal jeg klare å bare glemme? Jeg orker ingen konfrontasjon med henne heller. Noen med lignende erfaring? 

Anonymkode: 370d1...b2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg sa nylig opp en jobb, og har nå vært i ny jobb noen måneder. Jeg måtte si opp fordi jeg ikke taklet min nærmeste kollega. Jeg skjønte der og da at oppførselen hennes ikke var grei, og at den brøt meg ned, men det er først i ettertid jeg ser hvor galt det var, og at det grenset til mobbing. 
 

Kort fortalt: Hun drev med hersketeknikker, var nedlatende, blandet seg i hvordan jeg utførte jobben(gjerne med spydige kommentarer om hvordan den var utført ) og var generelt skikkelig veldig ufin i måten hun snakket og behandles meg på. MEN, hun skjulte det godt for leder og andre kollegaer, og ble skrytt opp i skyene av de. vi delte kontor, så ingen hørte hvordan det var. 
 

Jeg synes derfor det var utrolig vanskelig og konfrontere henne/ta det opp med leder. Hun var en del eldre enn meg og har jobbet der svært lenge. Hun hadde en brautende og «direkte» væremåte( skikkelig «Karen»)og jeg er stikk motsatt. Jeg VET jeg gjorde en bra jobb og ble godt likt av leder og andre, men tydeligvis ikke god nok for henne.

I ettertid har jeg kjent på et HAT mot denne dama. Hun gir seg ut for å være en god kristen og en som alltid ønsker alle godt, når hun i realiteten snakket drit om alle kollegaer hun hadde(jeg ble den mentale søppelkassa hennes også),  og er bare frekk, spydig og nedlatende. Jeg vet jeg ikke burde ofre henne en tanke, men jeg kjenner på et skikkelig sinne ovenfor meg selv som ikke klarte å stå opp for meg selv, OG for at hun tenkte det var greit å behandle kollegaen sin som dritt. 
 

Hvordan skal jeg klare å bare glemme? Jeg orker ingen konfrontasjon med henne heller. Noen med lignende erfaring? 

Anonymkode: 370d1...b2f

Jeg hadde ei som var omtrent slik. Konfronterte henne direkte etter en vond hendelse. Så ble vi bedre kjent i ettertid, hun åpnet seg om sitt og jeg om mitt. Selv om hun var dobbelt så gammel som meg så fikk vi en god forståelse av hverandre. 

Det kunne endt der du er, men jeg valgte å se hennes positive sider, være ærlig og direkte med henne tidlig. Så fikk jeg ei ny venninne i stedet. 

Anonymkode: cc6a2...f98