Kjæreste som gir andre jenter komplimenter?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er absolutt lov å si at man ikke synes noe om slikt, men da bør man også tenke litt på hvordan man sier det. Hvis den andre parten ikke vet at du ikke liker slike kommentarer, så må du si det på en skikkelig måte, ikke en anklagende måte. Om man har blitt såret eller lei seg så er det fort gjort å si i fra på en anklagende måte, og da kan det være helt naturlig for den andre å gå i en forsvarsposisjon.

Anonymkode: 01381...063

Jeg nevnte det to dager etterpå, så var ikke sur eller noe. Men vi snakket om den dagen, og da tok jeg opp. Sa jeg noe liggende som: Du jeg likte helt at du kalte henne smashing, vet ikke om det var ordet eller måten du sa det på. Men jeg følte meg veldig usikker rundt det, og fikk en klump i magen. Kan du ikke gjøre det senere? Du visste ikke bedre så kan ikke være sur over noe du ikke vet, men til senere vet du jeg ikke liker det. Noe i den duren. 
 

Men han reagerte jo med og bli kjempe sur på meg da. Lurte på om han skulle kalle folk stygge i stedet. Sånn typ barnslig oppførsel. Så da tenker jeg at jeg har gjort noe galt som får han til å agere sånn. 

Anonymkode: da7bf...70e

[MariaIsabel]

Den måten å si det på synes jeg var et hakk over grensa. Jeg ville ikke likt om mannen min sa det til en annen dame, og jeg vet at han ikke ville gjort det. Han gir generelt svært lite komplimenter på utseende til andre enn meg, utenom når det åpenbart er naturlig (bruden i et bryllup f.eks), og når det gjøres, er det på en vennskapelig måte - altså ikke ord som "smashing", og ikke når personen er kledd utfordrende.

Endret 27. november 2023 av MariaIsabel

[AnonymBruker]

Kjæresten min er flink til å gi komplimenter. Han kan si til mine venninner og kvinnelige kollegaer at de har en flott kjole på, for eksempel. Jeg blir stolt når han gjør det, jeg. Han gleder jo andre, og jeg ser at de synes han er kul som gjør det. Men han kommenterer selvsagt ikke kropp eller noe annet ufint, og jeg får flest komplimenter av alle.

Anonymkode: d7e56...326

[Gjest Humas]

Det er ingen som sitter med fasit her. I vårt samfunn skal vi liksom tåle at kjæresten gir komplimenter eller flørter med andre. Jeg måtte gå på endel smeller før jeg har havnet der at det ikke er greit. Så det er dere to involverte som teller i denne saken. Det er så lett å misforstå komplimenter. Som et eksempel, uten å nevne navn.. En søt og kjent kvinne mistet sin kjære tidlig, og hun har aldri kommet over det. Etter det flørter hun tilsynelatende vilt (for å bli sett?) og mennene faller som fluer, det skal utrolig lite til. Hun har vært fridd til ca 20 ganger, og alle blir dumpet etter en stund. Disse mennene kommer nok ikke like lett over det som henne. Jeg er jo en ‘surpomp’ som sier sånt, men jeg tror vi ikke helt skjønner hva vi ‘tuller med’ ved å absolutt skulle flørte så veldig utover med den vi er sammen med (det er en stor jobb i det hele tatt å skulle klare å holde sammen, for livet er faktisk fullt av nedturer. Det er ingen andre som kan gjøre oss lykkelig. 
 

Jeg føler med deg TS, men denne smellen kan ofte repetere seg. Anbefaler par-terapi før dere ev går videre i forholdet, tenker på barn osv..
 

[MariaIsabel]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg nevnte det to dager etterpå, så var ikke sur eller noe. Men vi snakket om den dagen, og da tok jeg opp. Sa jeg noe liggende som: Du jeg likte helt at du kalte henne smashing, vet ikke om det var ordet eller måten du sa det på. Men jeg følte meg veldig usikker rundt det, og fikk en klump i magen. Kan du ikke gjøre det senere? Du visste ikke bedre så kan ikke være sur over noe du ikke vet, men til senere vet du jeg ikke liker det. Noe i den duren. 
 

Men han reagerte jo med og bli kjempe sur på meg da. Lurte på om han skulle kalle folk stygge i stedet. Sånn typ barnslig oppførsel. Så da tenker jeg at jeg har gjort noe galt som får han til å agere sånn. 

Anonymkode: da7bf...70e

Det er alltid et varseltegn når noen reagerer med å bli veldig sur når man selv er rolig (med mindre man åpenbart har gjort noe forferdelig mot dem), og når de svarer på en barnslig måte og går i forsvarsmodus. Det er slitsomt å være med noen som har en umoden måte å kommunisere på, og som sliter med følelsesregulering.

Om han mente det var urimelig av deg å reagere, så kunne han fremdeles ha svart mer voksent, ved å helt rolig først si at det selvsagt ikke var ment slik, og at han ikke synes det er noe han skal måtte slutte med, men at dere gjerne kan snakke litt rundt det, for å trygge deg, og for å finne ut sammen hvorfor du reagerer slik.

Deretter skulle dere hatt en generell samtale om ulike grenser dere har begge to, for å se om grensene deres matcher, og om dere evt kan finne kompromisser dersom de ikke gjør det.

[AnonymBruker]

Enig med deg, Ts.

Anonymkode: 2688f...85b

[AnonymBruker]

Du må jobbe med deg selv. Hvis du er så usikker på deg selv bør du ikke være i forhold. Det er ikke hans jobb å bygge din selvtillit. 

Anonymkode: c4c4e...730

[AnonymBruker]

Jeg tror det er lurt å jobbe litt med eget hode. Jeg skjønner godt at det er grusomt og vanskelig når man først har adoptert en usikker og sjalu mentalitet, da er det fort gjort å «lete» etter tegn på at man ikke er god nok. Men jeg vil anbefale deg å snu litt på flisa, i ditt eget hode: lat som du er bifil, at det like gjerne kunne vært mannen din som burde føle seg «truet» av en smellvakker kvinne. Tenk at også du kan ha lyst til å bytte ut partneren din mot disse flotte kvinnene, kanskje vil det føles litt mindre skummelt at også din mann har velfungerende øyne og registrerer det samme som deg? Husk at du også har «makt» til å bytte ut mannen, og hvis du tenker deg om så vet du kanksje innerst inne også at han ikke har sjangs på vennene dine så det er ingenting å frykte.

Det hjalp hvertfall meg å tenke sånn, blir ikke lengre stresset om vi møter på vakre mennesker lengre eller ser dem på tv. 

Anonymkode: 33f71...1e6