Hvilken diagnose kan det være?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en mor som jeg og mannen min mistenker har el diagnose. Hun bryr seg lite om andre enn seg selv (eller kanskje hun gjør det, men viser det aldri). Hun tar aldri kontakt med oss, og da mener jeg faktisk ALDRI. Vi prøver å besøke henne, sende snapper og ellers ha jevnlig kontakt, men vi får aldri en følelse av at hun ønsker noen form for kontakt med oss. Hun skryter ekstremt mye av seg selv. Uansett, hva det måtte være hun har gjort, så blir det mye selvskryt. Hun har aldri vist noen form for interesse for hennes 3 barnebarn. Aldri tatt initiativ til å holde noen av dem da dem var baby. Når vi besøke henne og pappaen min, gjør hun absolutt ingenting. Hun kommanderer mannen til å gjøre absolutt alt i huset (og han gjør ALT, desverre). Hun mangler mye av de sosiale antennene og barna merker vi har det ubehagelig når dem er sammen med henne. Vi er sikre på at noe er det som "feiler" henne. Men hva aner vi ikke. Vi kan heller ikke ta dette opp med henne, for hun blir garantert uenig og sint. (Hun har vært slik hele mitt liv) .

Anonymkode: 3350d...0cf

[AnonymBruker]

Tenkte først begynnende demens, men siden hun har vært slik hele ditt liv er det vel mer en nevrologisk/ personlighetsforstyrrelse. Kan det være narsissisme? Havner hun ofte i konflikter med folk? "Lager drama"?

Anonymkode: 00703...d87

[Chiubi]

Jeg ville spurt fastlegen hennes.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tenkte først begynnende demens, men siden hun har vært slik hele ditt liv er det vel mer en nevrologisk/ personlighetsforstyrrelse. Kan det være narsissisme? Havner hun ofte i konflikter med folk? "Lager drama"?

Anonymkode: 00703...d87

Ja, konflikter med meg, andre i familie og kollegaer. Utrolig slitsomt 

Ts.

Anonymkode: 3350d...0cf

[AnonymBruker]

Chiubi skrev (2 minutter siden):

Jeg ville spurt fastlegen hennes.

Fastlege har selvfølgelig taushetsplikt

Anonymkode: 3350d...0cf

[Chiubi]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fastlege har selvfølgelig taushetsplikt

Anonymkode: 3350d...0cf

Som bekymret pårørende kan man be om en samtale med mors fastlege. Jeg har gjort det selv. 

[AnonymBruker]

Må alt være en diagnose da? 

Anonymkode: 1e0f2...bb4

[Pappi]

Jeg hadde sluttet helt å henvende meg til henne. Ta alt med faren din. Inviter han på besøk osv.

og fremfor alt snakk med han om det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Må alt være en diagnose da? 

Anonymkode: 1e0f2...bb4

Det hadde kanskje vært enklere for oss å vite hva vi har å forholde oss til om det var en diagnose på dette. Kanskje vi kunne lest oss opp på det og fårstått min mor bedre

Anonymkode: 3350d...0cf

[AnonymBruker]

Pappi skrev (20 minutter siden):

Jeg hadde sluttet helt å henvende meg til henne. Ta alt med faren din. Inviter han på besøk osv.

og fremfor alt snakk med han om det.

Vi ønsker selvfølgelig ett nært forhold til min mor. Jeg er jo likevel glad i henne selvom hun er som hun er.

Jeg har prøvd å ta dette opp med min far, men han ønsker ikke å snakke om det

Anonymkode: 3350d...0cf

[AnonymBruker]

Flere som kan si noe om hva det kan være?

Anonymkode: 3350d...0cf

[Forumkonto]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2023 den 15.21):

Hei. Jeg har en mor som jeg og mannen min mistenker har el diagnose. Hun bryr seg lite om andre enn seg selv (eller kanskje hun gjør det, men viser det aldri). Hun tar aldri kontakt med oss, og da mener jeg faktisk ALDRI. Vi prøver å besøke henne, sende snapper og ellers ha jevnlig kontakt, men vi får aldri en følelse av at hun ønsker noen form for kontakt med oss. Hun skryter ekstremt mye av seg selv. Uansett, hva det måtte være hun har gjort, så blir det mye selvskryt. Hun har aldri vist noen form for interesse for hennes 3 barnebarn. Aldri tatt initiativ til å holde noen av dem da dem var baby. Når vi besøke henne og pappaen min, gjør hun absolutt ingenting. Hun kommanderer mannen til å gjøre absolutt alt i huset (og han gjør ALT, desverre). Hun mangler mye av de sosiale antennene og barna merker vi har det ubehagelig når dem er sammen med henne. Vi er sikre på at noe er det som "feiler" henne. Men hva aner vi ikke. Vi kan heller ikke ta dette opp med henne, for hun blir garantert uenig og sint. (Hun har vært slik hele mitt liv) .

Anonymkode: 3350d...0cf

Har hun noe hun er veldig opptatt med da, en særinteresse f. eks? Kan jo høres litt ut som Aspergers eller noe annet på autismespekteret. Hvordan fungerer/fungerte hun i jobb? Har hun tatt noe utdanning? Har hun venner? Fungerer hun ellers sosialt? 
 

Et annet alternativ er at hun er kronisk deprimert. Da blir man tiltaksløs og likegyldig. Mister også selvinnsikt. Var hun slik da hun møtte din far før hun fikk barn? 

[AnonymBruker]

Forumkonto skrev (43 minutter siden):

Har hun noe hun er veldig opptatt med da, en særinteresse f. eks? Kan jo høres litt ut som Aspergers eller noe annet på autismespekteret. Hvordan fungerer/fungerte hun i jobb? Har hun tatt noe utdanning? Har hun venner? Fungerer hun ellers sosialt? 
 

Et annet alternativ er at hun er kronisk deprimert. Da blir man tiltaksløs og likegyldig. Mister også selvinnsikt. Var hun slik da hun møtte din far før hun fikk barn? 

Hun har utdanning og 100% fast jobb så det har ikke vært noe problem for henne med skolegang. 

Ja hun har visst alltid vært slik hun er. Ihvertfall så lenge jeg kan huske. 

Hun er også over gjennomsnittlig glad i å snakke om hennes helseproblemer (selvom hun er frisk) 

Jeg har selv tenkt noe slik som asbergers eller noe i den duren, men jeg har så lite erfaring med diagnoser og har generelt lite peiling på slikt. 

Anonymkode: 3350d...0cf