Har jeg en farlig hund?

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Tabris said:

Hva legger du i at hunden har angrepet kattene? Var det snakk om et glefs når katten kom for nær eller løp den etter for å ta den? 

Aggressiv atferd mot andre dyr overføres ikke automatisk til mennesker. Men det som er verdt å tenke på her er hundens livskvalitet. Hvor ofte i hverdagen erfarer den å være nervøs/redd?

Nå står det allerede i hovedinnlegget at hunden har vært aggressiv mot barn/voksne og andre hunder slik at de har skjermet den mot dette både hjemme og ute. Nå eskalerer adferden til aggressiv utfall mot dyr i husholdet som den ikke har reagert på før,  samt at den også glefser etter ts ved stell. 

Anonymkode: 2c5a9...1ef

[Lilleiskaffe]

Man skal ikke kimse av genetikk! Det er viktigere enn hva mange tror. Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt kontakt med en hundetrener som Jan Thunem, om du er på østlandet. Ekstremt dyktig og ærlig hundetrener. 
om du vil undersøke mer om hvordan hunden din er satt sammen, bestill en time for mentaltest hos hund helt på grensen.

de har også en podkast du kan høre på for å se hva en mentaltest går ut på. Da får du svar svart på hvitt og om hunden din potensielt er farlig av utdannede profesjonelle folk fremfor å høre på synsing fra «eksperter» her inne. 
 

og neste gang du skal ha hund: KJØP FRA EN SERIØS OPPDRETTER! Selv da er det ikke 100% garanti, men sjansen er større. 
 

(jada jada, blandingshunden din er verdens beste og rasehunder du kjenner er udugelig, yeahyeah, trenger ikke høre det. Blandingshunder er flotte hunder, men etter mange år og utallige kurs blant annet i kynologi vil du aldri endre meningen min om fokusert, seriøst avl. Og oppdrettere av renrasede kan også være useriøse dessverre) 

[AnonymBruker]

Om du er usikker så bruker du munnkurv på tur og når den kan komme i kontakt med andre.

Så må du jo få noe hjelp med av fagfolk.

 

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg synes ut som dette er en potensielt farlig hund. Jeg har selv en staffordshire bullterrier som har hatet andre hannhunder siden han bikket halvannet år, og som generelt har mye energi både i lek med tisper og når han møter nye mennesker (og de han ikke har sett på lenge), men han har ALDRI glefset etter noen, verken barn eller voksne. Og vi har et barnehagebarn i hus, der hunden var tre år da barnet kom til verden.

Anonymkode: 4fe10...10a

Dette er ikke unormalt for rasen, ofte høres det verre ut enn det er!  Det har faktisk vært en del studier og forskning på akkurat rasen, det viser seg at staffene sin stive haleføring og kroppspråk ofte feiltolkes av andre hunder som aggresjon og de derfor utfordrer staffen, så egentlig så viste det seg i flere tilfeller at staffen ikke var den aggresive!

Jeg har selv hatt flere staffer og samkjønnsaggresjon henger litt igjen og jeg slapp de aldri løse, men flere ganger kom det løse hunder bort til min og (heldigvis) var det aldri ett problem, mye lyd som viste seg å være bare det, kjempebra gikk det i hvertfall, alle gangene ble det bare lek eller lukting.

Beste rasen jeg noengang har hatt, valper livet ut 🥰

Anonymkode: 247de...9ef

[AnonymBruker]

Denne hunden kommer til å gjøre skade. Hadde ikke hatt noe problem med å avlive den. Noen er genetisk ødelagte og hvordan de opplever hverdagen er bare ikke snilt og greit for dem.

Venter du til den biter? Dreper katten? Biter et barn? 

Anonymkode: d5613...765

[AnonymBruker]

Jeg er enig i å oppsøke hjelp, og få en grundig mentalvurdering av hunden, så sant alt fysisk er sjekket. Men, for meg høres det ikke ut som at hunden har det noe godt med seg selv. Det at den i tillegg er en fare for omgivelsene, jeg ville begynt å forberede meg mentalt på å la den slippe. 

Anonymkode: 749ec...b57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

vi har hatt hund og katt sammen i alle år uten problemer. Kattene kom før hunden, så hunden har aldri erfart et liv uten katt. 

Hunden er nervøs/angst og vi har store problemer med at hun knurrer og viser aggresjon mot spesielt barn og andre hunder, men også noen voksne reagerer hun aggressivt på. 

Vi holder henne derfor ganske skjermet mot andre enn familien både ute og inne. 

Hun har ikke bitt noen fremmede mennesker (enda?) men har snappet etter meg ved stell og lignende flere ganger. 

Hunden ignorerer stort sett bare kattene, og går hvis de kommer for nær. 

Men 3 ganger det siste året har hun angrepet kattene hvis de har kommet for nær henne. 

Kattene har ikke blitt skadet, men redde. 

Hun unngår kattene når hun kan, og de bryr seg stort sett ikke om hverandre. 

Jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette, og føler at hun viser så store tegn til å være en farlig hund at livet hennes henger i en tynn tråd. 

Føler det bare er spørsmål om tid før hun biter noen mennesker. 

Hun er 3 år og har vært sånn fra starten. Har jobbet MYE med henne, men angsten hennes er så voldsom at det til nå ikke har vært mulig å endre hennes adferd. 😕 

Er det at hun angriper kattene et tegn på at hun KAN komme til å angripe et menneske eller er det et klart skille mellom dyr og mennesker her? 

Anonymkode: 7faef...065

Håper ikke du har barn??

Snakk med vetrinær, noen sykdommer kan gjøre hunden sånn. Erfaring fra en vi hadde! Ble bra når sykdommen var kurert!

Anonymkode: 444fb...4ef

[AnonymBruker]

Har du en farlig hund? Ja.

Det er det enkle svaret. En usikker, redd hund som reagerer slik du beskriver, det er en farlig hund.

Jeg kjenner noen som virkelig kan hund, de har flere hunder. De jobbet kjempe mye med denne ene hunden, men endte opp med å ta valget om avliving, for ingenting hjalp. Hunden var aggressiv, og der ventet de litt på at noe kunne skje om de ikke passet på, og var obs på hvilke av de andre hundene som var sammen.

Det blir fort en for stor jobb, å hele tiden måtte være på vakt, hele tiden måtte passe på. Og man vet jo innerst inne at en dag vil det skje en glipp, og hva om det er et barn det, på feil sted til feil tid. Barn har blitt drept av «snille» hunder mange ganger. 

Anonymkode: c00a8...e10

[AnonymBruker]

En hund som er redd, aggressiv og full av angst, er ikke en lykkelig hund. Selv om hunden din er fysisk frisk, så er den jo ikke psykisk frisk. 

Anonymkode: 9ccd4...6c5

[Kylie73]

Enig med resten. Oppsøk riktig hjelp til hunden. Slike hunder kan være tikkende bomber. 

[AnonymBruker]

Kjenner du foreldrene til hunden din, og hvordan deres lynne er? Mye kan jobbes med/trenes bort, men gener er det vanskelig å gjøre noe med. Du kan ev mentalteste hunden og finne ut hva som bor i den slik at det blir lettere å trene mer målrettet med problemområder. At hund ikke liker katt er ikke noe nytt, og vil kanskje aldri gå bort. Forsvarer hunden maten sin?

Anonymkode: d4193...166

[AnonymBruker]

Uff… blir så lei meg av alle svarene her, for de fleste her har helt rett… 

Jeg føler hun er en tikkende bombe og jeg går nesten bare og venter på at noe skal skje…  Hun forsvarer maten sin overfor andre dyr- både katter og hunder, men jeg kan ta den fra henne uten problemer. Et barn som forsøkte å ta maten hennes vet jeg ikke hvordan hun ville reagert på… 

Mine barn er tenåringer og hun er glad i dem og er bare snill og god.

men veien til avliving er lang og ikke noe jeg tar enkelt på. 
Omplassering føler jeg er feil da jeg føler jeg bare skubber et problem videre, og faren for at hunden blir enda mer nervøs er tilstede. 

Sykdommer er undersøkt og utelukket. 
Er bare fryktelig vanskelig å ta den endelige avgjørelsen 😢

Anonymkode: 7faef...065

[AnonymBruker]

Snakk med hundetrener maren.

Anonymkode: 91f01...dbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Uff… blir så lei meg av alle svarene her, for de fleste her har helt rett… 

Jeg føler hun er en tikkende bombe og jeg går nesten bare og venter på at noe skal skje…  Hun forsvarer maten sin overfor andre dyr- både katter og hunder, men jeg kan ta den fra henne uten problemer. Et barn som forsøkte å ta maten hennes vet jeg ikke hvordan hun ville reagert på… 

Mine barn er tenåringer og hun er glad i dem og er bare snill og god.

men veien til avliving er lang og ikke noe jeg tar enkelt på. 
Omplassering føler jeg er feil da jeg føler jeg bare skubber et problem videre, og faren for at hunden blir enda mer nervøs er tilstede. 

Sykdommer er undersøkt og utelukket. 
Er bare fryktelig vanskelig å ta den endelige avgjørelsen 😢

Anonymkode: 7faef...065

Er du en god hunde-eier så avliver du hunden din når den er så ustabil.  Tenk om hunden din skader noen og du må få en straff av den grunn. Mye bedre og sitte med en god samvittighet enn att hunden din skader noen. 

Anonymkode: b06c1...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette er ikke unormalt for rasen, ofte høres det verre ut enn det er!  Det har faktisk vært en del studier og forskning på akkurat rasen, det viser seg at staffene sin stive haleføring og kroppspråk ofte feiltolkes av andre hunder som aggresjon og de derfor utfordrer staffen, så egentlig så viste det seg i flere tilfeller at staffen ikke var den aggresive!

Jeg har selv hatt flere staffer og samkjønnsaggresjon henger litt igjen og jeg slapp de aldri løse, men flere ganger kom det løse hunder bort til min og (heldigvis) var det aldri ett problem, mye lyd som viste seg å være bare det, kjempebra gikk det i hvertfall, alle gangene ble det bare lek eller lukting.

Beste rasen jeg noengang har hatt, valper livet ut 🥰

Anonymkode: 247de...9ef

Jeg er fullstendig klar over dette altså, det var bare et poeng i at aggresjon mot hunder og andre dyr er en ting, mens aggresjon mot mennesker er noe helt annet - og potensielt dødelig.

Det at de er valper livet ut, kunne de spart seg for. Min har endelig begynt å oppføre seg litt, og han er over fem. Og ja, han er godt trent i lydighet, det bare at når treningsknappen er av, så er han idiot  

Anonymkode: 4fe10...10a

[Tabris]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Uff… blir så lei meg av alle svarene her, for de fleste her har helt rett… 

Jeg føler hun er en tikkende bombe og jeg går nesten bare og venter på at noe skal skje…  Hun forsvarer maten sin overfor andre dyr- både katter og hunder, men jeg kan ta den fra henne uten problemer. Et barn som forsøkte å ta maten hennes vet jeg ikke hvordan hun ville reagert på… 

Mine barn er tenåringer og hun er glad i dem og er bare snill og god.

men veien til avliving er lang og ikke noe jeg tar enkelt på. 
Omplassering føler jeg er feil da jeg føler jeg bare skubber et problem videre, og faren for at hunden blir enda mer nervøs er tilstede. 

Sykdommer er undersøkt og utelukket. 
Er bare fryktelig vanskelig å ta den endelige avgjørelsen 😢

Anonymkode: 7faef...065

Det er helt normalt at hun forsvarer maten sin mot andre dyr. 

Det er heller ikke uvanlig at en hund kan snappe etter eier ved stell. Hvis de ikke liker håndtering, og deres mildere signaler om dette ikke blir hørt og respektert, så vil de ofte eskalere. Noen vil "bare" snappe resten av livet, andre kan gå gradvis over til mer bevisst biting. 

Knurring er i seg selv ikke noe som automatisk fører til bitt, det er et signal om at noen er for nær og at hunden ønsker dem bort. Men man skal ikke ta sjanser når det har med barn å gjøre. Når du sier at hun "knurrer og viser aggresjon" mot barn - hva gjør hun utenom knurring? Og i hvilke situasjoner?

1. Hvor ofte blir hunden utsatt for ting som gjør den nervøs? Reagerer den på hunder/mennesker på tur, f.eks? Får dere ofte besøk? Hvor ofte må du håndtere hunden? Dvs, hvor stor del av hundens hverdag inkluderer at hunden føler seg utilpass og redd. Det handler om hundens livskvalitet.

2. Vil dere kunne trene på både utryggheten rundt barn/mennesker og håndtering slik at hunden kan få det bedre og få bedre livskvalitet? (Her kan f.eks angstdempende medisiner kombinert med treningsplan fra en atferdsterapeut være til hjelp).

3. Vil dere helt sikkert kunne skjerme hunden slik at den ikke under noen omstendigheter havner i en situasjon hvor den ser seg nødt til å bite et barn?

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Uff… blir så lei meg av alle svarene her, for de fleste her har helt rett… 

Jeg føler hun er en tikkende bombe og jeg går nesten bare og venter på at noe skal skje…  Hun forsvarer maten sin overfor andre dyr- både katter og hunder, men jeg kan ta den fra henne uten problemer. Et barn som forsøkte å ta maten hennes vet jeg ikke hvordan hun ville reagert på… 

Mine barn er tenåringer og hun er glad i dem og er bare snill og god.

men veien til avliving er lang og ikke noe jeg tar enkelt på. 
Omplassering føler jeg er feil da jeg føler jeg bare skubber et problem videre, og faren for at hunden blir enda mer nervøs er tilstede. 

Sykdommer er undersøkt og utelukket. 
Er bare fryktelig vanskelig å ta den endelige avgjørelsen 😢

Anonymkode: 7faef...065

Det er jo ingen her som kan vite om du har en farlig hund eller ikke, du bør så absolutt oppsøke en god hundetrener/adferdsspesialist. Det er kjempebra at du har vært hos veterinær, men det er ofte sånn at en vanlig helsesjekk hos veterinær ikke avdekker alt. Det er relativt vanlig at for eksempel tannverk eller rygg / leddproblemer ikke avdekkes. 

Å forsvare maten er for eksempel helt naturlig adferd, og ikke noe som tilsier at hunden er farlig. Hva har vært foranledningen de gangene hunden har vist aggresjon ovenfor kattene? Hvis hunden var på sin favoritt-liggeplass, eller hadde noe mat eller en leke å beskytte, så kan det gjerne ha vært ressursforsvar som har utløst dette også. Jeg vet ikke hva du har gjort for å jobbe med dette, men det er vanlig å mate hunden på eget rom når man jobber med ressursforsvar, slik at den aldri settes i en situasjon der den opplever en konflikt rundt maten (hunden ka oppleve konflikt om katten bare går forbi, selv om det ikke er en reel situasjon der katten prøver å ta maten)

Hunder og barn skal jo alltid passes på sammen, og du må ganske enkelt sørge for at det aldri kommer en situasjon der et barn kan finne på å ta maten til hunden. Det gjelder for så vidt alle som har hund, ikke bare i ditt tilfelle. 

Jeg vet ikke om det er noen trøst, men jeg har en hund som glefser ved håndtering og hvis man prøver å løfte han. Har også bitt to ganger pga ressursforsvar, og han er aggresiv mot andre hannhunder. Vi har vært på mentaltest med han på to ulike steder og begge har sagt at han er 100% stabil i hodet, men har et "tydelig språk". Han er altså ikke en farlig hund, det mener hverken jeg eller ekspertene, selv om mange her på KG ville ha sagt han er det. 

Anonymkode: fa4b5...180

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Uff… blir så lei meg av alle svarene her, for de fleste her har helt rett… 

Jeg føler hun er en tikkende bombe og jeg går nesten bare og venter på at noe skal skje…  Hun forsvarer maten sin overfor andre dyr- både katter og hunder, men jeg kan ta den fra henne uten problemer. Et barn som forsøkte å ta maten hennes vet jeg ikke hvordan hun ville reagert på… 

Mine barn er tenåringer og hun er glad i dem og er bare snill og god.

men veien til avliving er lang og ikke noe jeg tar enkelt på. 
Omplassering føler jeg er feil da jeg føler jeg bare skubber et problem videre, og faren for at hunden blir enda mer nervøs er tilstede. 

Sykdommer er undersøkt og utelukket. 
Er bare fryktelig vanskelig å ta den endelige avgjørelsen 😢

Anonymkode: 7faef...065

Det er vondt når man får en hund med uønskede egenskaper og en genetikk som gjør den vanskelig å jobbe med. Man blir jo så uendelig glad i hunden til tross for dette, selv om man samtidig blir sliten og stressa over uforutsigbarheten og å hele tiden måtte passe på. 

Derfor er det best å få profesjonelle til å vurdere hunden. Frem til da, unngå å sette hunden i situasjoner hvor ressursforsvar trigges. Sett opp en grind i et hjørne (du kan kjøpe billig kompostgjerde på felleskjøpet) og mat hunden der eller på et eget rom så den slipper å forsvare maten sin mot de andre dyrene. Ikke la de andre dyrene gå bort til hunden når den spiser. Unngå å gi tyggebein og annet rundt de andre dyrene.

Jeg har to hunder som er ekstremt matglade. Potensialet for konflikt er alltid der, så jeg har regler rundt mat. De spiser på hver sin side av kjøkkenet, og den som blir ferdig først har ikke lov å gå nært eller stirre på hunden som fortsatt spiser. Får de tyggebein, er det samme regler der: de får ikke gå nært/stirre på den andre som fortsatt jobber med sitt tyggebein. Disse reglene gjør at de begge føler seg trygge på at godisene deres ikke er i fare for å bli tatt i fra de, og derfor har de en høy toleranse for å bli trigget til forsvar. Hadde jeg latt de holde på som de ville, ville de begge etterhvert begynt å prøve seg på den andre sin mat (veldig opportunistisk rase), og da hadde jeg sett en eskalasjon over tid som kunne blødd over i andre deler av hverdagen/ressurser. De har et godt, trygt forhold fordi jeg passer på at de aldri får muligheten til å komme i konflikt over mat. Hunder setter grenser de også, og om noen ofte bryter de grensene, så vil de føle et sterkt behov for å reagere kjappere og kraftigere på grensebryting. Jo mer respekt de opplever, jo mer tolerante blir de. 

Å ressursforsvare maten sin mot andre dyr er helt naturlig. Vi må kontrollere miljøet så de føler seg trygge og ikke blir trigget til forsvar over det som man anser som normalt.

Det at hunden knurrer på barn, er litt bekymringsverdig, men det er umulig for noen her å vurdere hvor seriøs hunden er. Når det er sagt, ingen av mine liker å bli klappet av fremmede, heller ikke barn. Den ene ville definitivt ha begynt å ty til knurring om jeg over tid lot fremmede folk og barn klappe og kose med henne, fordi da hadde hun blitt tvunget til å ty til mer klare signaler om at hun ikke er komfortabel. Jeg har derfor en null-klapping regel når det kommer til fremmede, og har lært begge hundene at når fremmede kommer bort, så får de godbiter av meg og slipper å forholde seg til den fremmede fordi jeg passer på at de ikke prøver å klappe de. Jeg anser ikke dette som et problem. Jeg har en rase som er naturlig skeptisk til fremmede, og da er det også naturlig at jeg passer på at de ikke blir plaget av fremmede, klappelystende hender. Jeg hadde ikke likt det om en fremmed kom bort og klemte og tok på meg, så jeg forstår de godt 😅 ikke alle raser/hunder er sosiale sommerfugler som elsker all slags menneskelig kontakt. Barn får heller ikke lov å være rundt mine hunder når de spiser noe selv om de aldri har vist ressursforsvar over mat mot mennesker. Det er bare en grei føre-var regel å leve etter. 

Om hunden din ble kost mye på/forsøkt kost mye på av fremmede når den var liten og den syntes det var ubehagelig, så kan det være så enkelt at den tyr til knurring for å unngå det fordi dens ikke-verbale signaler ikke ble respektert. Det trenger ikke å eskalere til biting, og det kan jobbes med.

Få en vurdering av profesjonelle og en treningsplan. Begynn allerede nå å gi hunden en egen, trygg plass å spise maten sin og tyggebein for å unngå eskalering av forsvar. Ikke ta sorgene på forskudd. 

 

 

Anonymkode: 92dbe...180

[Lorieen]

Ja, hunden din er farlig og du bør seriøst vurdere om det beste er om den får slippe før det skjer noe alvorlig.