Lite ambisiøs

[AnonymBruker]

Jeg har en mastergrad og jobber i offentlig forvaltning, i en helt OK stilling både hva gjelder arbeidsoppgaver og lønn. Jeg har bestandig fått gode tilbakemeldinger fra alle ledere jeg har hatt, og blir alltid tilgodesett i lønnsoppgjør, så jeg tror jeg gjør en god jobb og at arbeidsgiverne jeg har hatt, har vært fornøyde med meg.

Jeg kjenner imidlertid på at alle kollegene mine er så utrolig mye mer ambisiøse og fremoverlente enn meg - og sånn har det vært på alle arbeidsplasser jeg var vært. Alle vil liksom opp og frem, og jobber hele tiden med å ville videreutvikle seg selv, videreutvikle og forbedre arbeidsprosessene våre osv osv. Jeg tok selv en videreutdanning på to år for noen år siden - men det var egentlig bare fordi arbeidsgiver tilbød seg å betale alt knyttet til utdanningen, jeg fikk fri med full lønn til alle samlinger osv. Det var et så godt tilbud at jeg følte jeg bare måtte takke ja.

Men generelt har jeg virkelig NULL behov for å videreutvikle meg selv, og jeg har ingen spesielle ambisjoner for hva min stilling og rolle skal være og bli, og jeg strekker meg ikke mot å nå «lenger», som jeg synes de fleste kollegene mine ser ut til å gjøre.

For meg er jobb kun et nødvendig onde for å tjene penger - og det har ikke med arbeidsoppgavene å gjøre, det har rett og slett å gjøre med at jeg foretrekker å bruke tiden min på meg selv og familien min istedenfor jobb - og selvsagt hadde valgt det hvis jeg ikke hadde vært avhengig av pengene jeg får for å jobbe.

Er det andre som kjenner som meg, som føler at dere har langt lavere ambisjonsnivå enn kollegene deres? Jeg kan virkelig ikke fatte hvor folk greier å finne motivasjonen til å hele tiden ville nå lenger og lenger på jobb - hvordan greier man å finne så mye mening i arbeidslivet?? 😅

Anonymkode: f95a8...c9a

[AnonymBruker]

Veldig deilig å høre at vi er flere. Har også master og jobber i offentlig forvaltning. Jeg hadde en veldig lett skole og universitetshverdag og fikk gode resultater uten mye arbeid. Gjør det jeg skal på jobb og får beskjeder om at det kan komme opp avdelingslederstillinger som jeg burde gå for. Jeg har overhode ikke noe ønske om en lederstilling, jeg er kjempehappy med å gjøre en enkel 8-4 jobb for en temmelig brukbar lønn og slippe personalansvar og den slags. 

Anonymkode: 73bc9...673

[AnonymBruker]

Jobben tar såpass mye av livet mitt at det er viktig for meg å trives i den først og fremst. For det andre er det viktig for meg å få noe ut av den og hevde meg i den. Derfor ønsker jeg å lære så mye som mulig og briljere så mye som mulig. Jeg er mer på jobb enn jeg er våken hjemme på en vanlig hverdag, så jeg tenker det er naturlig at man ønsker å videreutvikle seg her. Aller helst skulle jeg ofte bare vært hjemme og gjort mine "hobbyer", men slik er ikke livet. Jobb er en STOR del av livet, og da gidder jeg ikke grue meg til å stå opp kl 6 for så å grue meg til å jobbe 8-15:30, for så å dra hjem og klage over hvor mye jeg gruer meg til neste dag. For å sette det på spissen...

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker jobben min, og jeg tror ikke jeg kunne vært foruten jobb på generell basis. Men jeg er heldig at jeg trives såpass i jobben jeg har nå at jeg finner mening i den og får personlig gevinst av å videreutvikle meg. Det er ikke alle yrker jeg kunne sagt det om.

Anonymkode: 271d2...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Veldig deilig å høre at vi er flere. Har også master og jobber i offentlig forvaltning. Jeg hadde en veldig lett skole og universitetshverdag og fikk gode resultater uten mye arbeid. Gjør det jeg skal på jobb og får beskjeder om at det kan komme opp avdelingslederstillinger som jeg burde gå for. Jeg har overhode ikke noe ønske om en lederstilling, jeg er kjempehappy med å gjøre en enkel 8-4 jobb for en temmelig brukbar lønn og slippe personalansvar og den slags. 

Anonymkode: 73bc9...673

Så godt å høre at vi er flere som kjenner på det samme - når jeg ser på kollegene mine på jobb, virker det som om ingen andre i hele verden tenker og føler som meg når det gjelder jobb 😅

ts

Anonymkode: f95a8...c9a

[AnonymBruker]

Utdannet sykepleier, men jeg jobber innen IT-utvikling:P Tjener mye, mye bedre enda jeg kun jobber dag, har fri hver helg og alle røddager, fleksitid, betalt lunsj... Det er sånn luksus at det er helt vilt! Jeg er heller ikke interessert i å videreutvikle meg så veldig mye, jeg vil bare være komfortabel og ha et liv etter å ha møtt veggen som sykepleier.

Anonymkode: e06ee...131

[AnonymBruker]

Samme her, ingeniør, jobber i privat konsulentviksomhet. Jobber for å leve, ikke motsatt. Null ambisjoner annet enn å levere og gjøre en god jobb i prosjektene mine. Lærer noe nytt hver dag, trenger ikke kurs og etterurdanning. Alle kan ikke være klatremus på duracell. 

Anonymkode: cb96b...88e

[AnonymBruker]

Jeg har vært veldig ambisiøs og liker å jobbe steder det er en god blanding av ambisjonene folk har. Er slitsomt når alle er det for det går ut over arbeidsmiljøet. 

Anonymkode: a68b0...7f3

[AnonymBruker]

Samme her, saksbehandler. Jeg tar etterutdanning utelukkende for å komme meg bort fra stillingen - IKKE klatre. Jeg ønsker et behagelig liv med (like) bedagelige kollegaer. 

Anonymkode: 2feca...2df

[AnonymBruker]

Samme her, men tar master ved siden av full jobb.. hater egentlig å ta den masteren fordi det spiser meg helt opp psykisk, skulle gjerne vært fornøyd med å "bare" ha bachelor, er seniorrådgiver og tjener 750.000. Så er jo egentlig bra nok. Men nå er jeg halvveis og føler at jeg ikke kan gi meg 😅 Jobber som controller og er strålende fornøyd med det akkurat nå.

Anonymkode: 68083...8a0

[AnonymBruker]

Samme her! Har master, jobber i offentlig administrasjon.

Jeg lever livet på fritiden i stedet, arbeidet er kun for å tjene penger. Ønsker ikke mer ansvar, er ikke verdt det for det ekstra ledertillegget. Har jobbet her i 16 år nå, føler litt på at sjefen min ønsker å få meg opp og fram, men jeg stritter imot, sier det er så mye stress på hjemmebane at jeg ikke kan ta på meg mer ansvar på jobb. Men sannheten er at jeg rett og slett ikke VIL.

Anonymkode: af537...c29

[AnonymBruker]

De fleste jeg kjenner er sånn. 

Jeg er sånn selv. Jeg har doktorgrad innen it, men har null interesse av å komme meg "Opp og frem". Jeg jobber for å leve, ikke omvendt. 

Jeg har blitt ufrivillig forfremmet til tider, og vært team lead, men da valgt å skifte jobb fordi jeg VIL ikke ha noe form for lederansvar. 

Anonymkode: bc3d3...9fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

 

Er det andre som kjenner som meg, som føler at dere har langt lavere ambisjonsnivå enn kollegene deres?

Anonymkode: f95a8...c9a

Jeg kjenner til begge deler.

Jeg hadde masse ambisjoner og et driv.

Videreutdannet meg og jobbet meg oppover til lederposisjoner der jeg hadde mange ansatte og store budsjetter å forvalte.

Så gikk det andre veien. Mistet gleden og drivet. Trappet ned og har nå en jobb med lite ansvar. En typisk «møt opp og utfør» jobb. Utrolig deilig. Har null ambisjoner jobbmessig, og jobber nå for å kunne ha råd til fritid😊

Anonymkode: f28f5...562

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Jobben tar såpass mye av livet mitt at det er viktig for meg å trives i den først og fremst. For det andre er det viktig for meg å få noe ut av den og hevde meg i den. Derfor ønsker jeg å lære så mye som mulig og briljere så mye som mulig. Jeg er mer på jobb enn jeg er våken hjemme på en vanlig hverdag, så jeg tenker det er naturlig at man ønsker å videreutvikle seg her. Aller helst skulle jeg ofte bare vært hjemme og gjort mine "hobbyer", men slik er ikke livet. Jobb er en STOR del av livet, og da gidder jeg ikke grue meg til å stå opp kl 6 for så å grue meg til å jobbe 8-15:30, for så å dra hjem og klage over hvor mye jeg gruer meg til neste dag. For å sette det på spissen...

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker jobben min, og jeg tror ikke jeg kunne vært foruten jobb på generell basis. Men jeg er heldig at jeg trives såpass i jobben jeg har nå at jeg finner mening i den og får personlig gevinst av å videreutvikle meg. Det er ikke alle yrker jeg kunne sagt det om.

Anonymkode: 271d2...1fb

Det er viktig at jeg trives for meg også. Men for meg handler trivsel om det sosiale miljøet og at arbeidsoppgavene er OK å gjøre. Jeg brenner ikke for jobben og jeg orket ikke å briljer på jobben. Skulle jeg briljert hadde jeg vært utslitt på slutten av arbeidsdagen og det er jeg ikke interessert i. Synes noe av det digge med jobben jeg har nå er at den ikke er slitsom, at jeg ikke trenger å jobbe i høyt tempo. 

Anonymkode: 5d3d8...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

De fleste jeg kjenner er sånn. 

Jeg er sånn selv. Jeg har doktorgrad innen it, men har null interesse av å komme meg "Opp og frem". Jeg jobber for å leve, ikke omvendt. 

Jeg har blitt ufrivillig forfremmet til tider, og vært team lead, men da valgt å skifte jobb fordi jeg VIL ikke ha noe form for lederansvar. 

Anonymkode: bc3d3...9fe

Jeg har også doktorgrad, jobber i akademia. Riktignok har jeg ambisjoner i den forstand at jeg jobber målbevisst for å bli professor. Men det har allerede blitt ymtet om stillinger som involverer personalansvar for 30+ personer, prodekan og whatnot. Nei, nei, nei. Den slags lederansvar ønsker jeg IKKE. 

Anonymkode: a5ca8...b5a

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Veldig deilig å høre at vi er flere. Har også master og jobber i offentlig forvaltning. Jeg hadde en veldig lett skole og universitetshverdag og fikk gode resultater uten mye arbeid. Gjør det jeg skal på jobb og får beskjeder om at det kan komme opp avdelingslederstillinger som jeg burde gå for. Jeg har overhode ikke noe ønske om en lederstilling, jeg er kjempehappy med å gjøre en enkel 8-4 jobb for en temmelig brukbar lønn og slippe personalansvar og den slags. 

Anonymkode: 73bc9...673

Samme her.  Mitt inntrykk er for øvrig at mange av de som hadde gode utdannelser roer ned karrierejaget når de har jobbet noen år. Spesielt etter de har klar å komme inn på boligmarkedet eller etter de fikk barn.  Ikke bare for å slippe overtid, men også for å slippe å være utslitt etter jobb. 

Selv er jeg ikke bare lite ambisiøs. Jeg synes det er slitsomt å være med svært ambisiøse mennesker. Jeg orker ikke folk som hele tiden skal promotere seg selv.  For all del samfunnet trenger ambisiøse mennesker og jeg er glad for at de finnes. Men orker ikke å høre på selvskryt. 

 

Anonymkode: 5d3d8...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.11.2023 den 13.40):

Jeg kjenner til begge deler.

Jeg hadde masse ambisjoner og et driv.

Videreutdannet meg og jobbet meg oppover til lederposisjoner der jeg hadde mange ansatte og store budsjetter å forvalte.

Så gikk det andre veien. Mistet gleden og drivet. Trappet ned og har nå en jobb med lite ansvar. En typisk «møt opp og utfør» jobb. Utrolig deilig. Har null ambisjoner jobbmessig, og jobber nå for å kunne ha råd til fritid😊

Anonymkode: f28f5...562

Hørtes helt perfekt ut! Kan du si noe mer om hva slags jobb dette er? Jeg er i privat sektor, mye albuer og karrierejag. Ønsker å bytte, men min erfaring er at off.sektor enten blir litt det samme? 

Anonymkode: 6262f...fdd

[Gjest Hoia]

Jeg er ambisiøs i det jeg driver med, jeg vil gjøre en skikkelig jobb, men det utgjør ikke så mye av identiteten min som det gjorde da jeg var yngre. Men jeg er ikke ambisiøs på visjoner som jeg viser utad, stillingsbetegnelser etc, da jeg ofte finner det litt pompøst og latterlig. Jeg er opptatt av å være skikkelig i jobbsammenheng. 

[AnonymBruker]

On 11/14/2023 at 5:49 PM, AnonymBruker said:

Det er viktig at jeg trives for meg også. Men for meg handler trivsel om det sosiale miljøet og at arbeidsoppgavene er OK å gjøre. Jeg brenner ikke for jobben og jeg orket ikke å briljer på jobben. Skulle jeg briljert hadde jeg vært utslitt på slutten av arbeidsdagen og det er jeg ikke interessert i. Synes noe av det digge med jobben jeg har nå er at den ikke er slitsom, at jeg ikke trenger å jobbe i høyt tempo. 

Anonymkode: 5d3d8...a1b

I tillegg til at arbeidsdagen blir lengre. Skal man briljere så kan man ende med mye overtid.  Jeg ønsker å jobbe normal arbeidsuke og er ikke interessert i å jobbe mye overtid for å imponere arbeidsgiver/kunden. 

Anonymkode: 5d3d8...a1b