Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Usikker på om dette er rett emne å plassere det under, men prøver likevel. Jeg og samboeren min flyttet til ny by ved årsskiftet 2022/2023 og har begge begynt i nye jobber. Vi hadde noen bekjente i byen fra før, og har over tid nå opparbeidet flere relasjoner både i jobb og utenfor jobb. 

Helt siden vi flyttet har jeg hatt det tøft. Jeg er kommet meg på plass på jobb, vi har kjøpt og flyttet inn i leilighet, vi har et relativt sosialt nettverk osv. Men likevel, enkelte dager kan jeg ta til tårene og føle at jeg bare vil være alle andre steder enn her jeg er nå. 

Allerede i januar begynte jeg å føle på at jeg ikke var lykkelig på jobb. Etter mye frem og tilbake har jeg funnet ut at jeg kanskje bør se meg etter en annen jobb i tiden fremover, i håp om at det vil løse «problemet».

Jeg har ikke grunnlaget eller erfaringen til å si hva det er, men til tider føler jeg meg deprimert, har mye humørsvingninger, føler på håpløshet og ønsker å flytte tilbake dit vi kom i fra på dagen. Jeg har også vært inne på tanken på at jeg rett og slett ikke trives med den nye tilværelsen på nytt sted. Jeg lengter etter den roen jeg hadde der vi kom fra, og gjør alt for å prøve å få den. Jeg gråter mye, og det kjennes som om hele jeg bærer på noe tungt. Jeg føler ikke på lykke eller glede over de samme tingene som jeg før følte lykke og glede rundt tidligere. Jeg har aldri følt meg så ulykkelig før. 

Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 155ea...a0f

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva jobber du med da?

Skrevet

Jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver.  Har selv nylig flyttet med mann og barn, og kan iblant føle på en håpløshet og tristhet. Har dager jeg kan gråte. Vi og har i grunn et stort nettverk med familie og venner her, men jeg tenker mye på det vi hadde der vi bodde før, familien min blant annet. Jeg savner dem veldig, mer enn jeg trodde.

Det skal sies at jeg også mistrivdes der vi bodde før og ofte ønsket å flytte. Så jeg tror for min del at mye er min egen personlighet. Jeg er en nostalgiker, og at jeg alltid vil bære med en tristesse, uansett hvor jeg befinner meg. Jeg må bare lære meg å leve med det. Livet her har også mange lyspunkter, jeg holder meg til dem. Så har jeg begynt å trene fast, det hjelper og.

Da jeg fikk barn for første gang for mange år siden, så opplevde jeg de samme såre følelsene av at ingenting føltes som før lenger og at det som før gjorde meg glad, ikke hjalp meg. Det gikk over etterhvert som jeg vendte meg til å være mor, og de gode følelsene kom tilbake igjen, så jeg har tro på at jeg skal klare å vende meg til dette og. 

Det var vel en god grunn til at dere flyttet. Men har du mistrivdes med yrket/jobben din før, siden du tenker det vil hjelpe å bytte jobb?

 

Anonymkode: 6eb2d...c31

Skrevet

Det er et stort spekter mellom det å være deprimert og det å være lykkelig. Det er helt naturlig at det tar tid å trives og føle tilhørighet på et nytt sted. Gi det litt tid og prøv å gjøre hyggelige ting på fritiden. Lykken henger høyt, prøv å bli tilfreds i stedet, det er mer oppnåelig.

Anonymkode: b3171...096

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...