Fars og morsdag

[AnonymBruker]

Hater virkelig disse dagene. 
Allerede flere uker før dagen blir mitt barn stadig ført tilbake til sorgen over å ha mistet en forelder. 
Og dette gjelder MANGE barn! 
ingen å lage gave til

ingen å feire

stadig påminnelse om hva som er tapt i flere uker. 
 

hvorfor kutter vi ikke ut dette tullet?

Anonymkode: 2827e...95d

[AnonymBruker]

Fordi vi ikke kan gå rundt å ta hensyn til ALLE som kan slite med noe. 

Anonymkode: 54e13...ad5

[AnonymBruker]

Hva med å se muligheter i stedet? En onkel, en bestefar eller kanskje en stefar?

Anonymkode: 530de...d34

[AnonymBruker]

Hvis man skal ta hensyn til alle som har mistet noen blir det slutt på bursdager, farsdag/morsdager, julaften og nyttårsaften.

Jeg har nettopp mistet min mann og jeg gruer meg til jul for det ligger ingen pakker til meg fra han der i år, og ikke vet jeg hva jeg skal gjøre nyttårsaften heller for jeg har ikke lyst å sitte alene når vi to alltid var sammen.

Han hadde barn som heller ikke får julegaver fra sin far i år, eller får feire pappas bursdag.

Livet er helt jævlig for mange av oss, men sånn er det bare og vi må bare stå i det!

Anonymkode: 63f89...ba2

[AnonymBruker]

Feir morsdag to ganger, så får ungen noe å feire. Jeg synes det er helt feil at vi skal ta så mye hensyn til noen få, at det ikke er mulig å markere noe lenger. Denne dagen er ikke spesielt mye markert i min familie, verken mot min far eller min mann. Men vi ordner et kort, en liten oppmerksomhet (favorittsjokoladen eller lignende), og så får han sove så lenge han vil. 

Anonymkode: 3c500...160

[AnonymBruker]

Ved fars dag har mitt barn ordnet til morfar (min far, da farfar også er gått bort). Jeg mistet min mor i tidlig alder, og jeg pleide å ordne til min mormor i tillegg pleier vi å besøke kirkegården og sette på blomster og lys både morsdag og farsdag.

 

Anonymkode: 880dc...d99

[AnonymBruker]

Min biologiske far valgte vekk meg og min mor da jeg var 2 år og ikke hatt kontakt siden.

Det stikker alltid i hjertet på denne dagen når jeg ser alle kjærlighetserklæringer på SoMe og så samtidig vite at det finnes menn som totalt driter i barna sine..

Anonymkode: 64609...7df

[AnonymBruker]

Vi kan ikke stoppe verden og la være å feire for å ta hensyn til alle, for det er alltid noen som syns enkelte dager er vanskelige. Slik er bare livet. Når man har mista foreldre er det alltid vanskelig sånne dager, om man er barn eller voksen. Så da er valget å gå til en grav eller minnest med de gode minnene. For de er alltid der. 

Anonymkode: 1ed29...7cd

[AnonymBruker]

Nå må det bli slutt på at man skal diktere omgivelsene for hva de skal si, gjøre og hvordan de skal oppføre seg, fordi man selv har opplevd noe sårt rundt tema. 

Snart har alle offere der ut gjort alle andre til offere for sin egen diktering også. Man klager på et kaldt samfunn samtidig som man elsker å legge begrensninger på andres liv fordi man føler seg berettiget til det, hvis ikke er alle andre empatiløse. 

Dette gidder jeg ikke noe mer.

Når det er sagt har jeg full empati med deg og barnet ditt. Og mor- og farsdag er noe forbanna tull. Men man kan altså ikke lenger legge føringer på alle andre ut fra egne, personlige problemer eller erfaringer.

Anonymkode: eb21e...97b

[Gjest Anonymus Notarius]

Man kan ikke ta hensyn til alle mulige individuelle tilpasninger når det gjelder feiringer og høytider som store deler av samfunnet feirer. Da blir det jo ingenting igjen av storsamfunnet, for absolutt alle ting er det en eller annen som synes at er trist og leit.

Hvis man ikke liker farsdag eller morsdag, er det også helt frivillig å feire den. Jeg gir min egen mor oppmerksomhet på morsdag fordi jeg vet det betyr noe for henne, men ellers holde jeg meg langt unna sånne dager (faren min er død). Jeg krever likevel ikke at alle andre skal slutte å feire.

[t0nje]

Vi har så og si aldri markert hverken fars- og morsdag, på lik linje som vi heller ikke markerer halloween eller valentinsdag. Jeg er ikke spesielt smigret av hverken jul- eller fødselsdagsdag heller, da jeg synes det er altfor mye materialistisk fokus. Jeg er dog veldig glad i 17. mai pga dagens betydning. Når det angår bursdager pleier vi bare å samle den delen av familien vi har kontakt med og som oftest er det da de som vi bor nærmest (vi bor over en time borte fra familien til sambo og over ti timer unna min), hvor vi spiser middag sammen. Utover det er det lite gaveutveksling uavhengig av anledning i vår familie da vi heller har fokus på å tilbringe tid sammen.

[Isambard]

Jeg må innrømme at jeg setter stor pris på kaffe på senga og litt oppmerksomhet. 

[AnonymBruker]

Disse dagene er tøffe for meg også, men av andre grunner. 

Jeg har en mildt sagt ubrukelig far. Kuttet kontakten i tenårene. Min mor har jeg blandet forhold til. Jeg har vært igjennom incest med begge foreldre. Fullbyrdet voldtekt med min far. Mye vold i oppveksten, og omsorgssvikt. Mine foreldre har begge hatt gode jobber, og det ytre ser fint ut.. 
 

Jeg forstår veldig godt at disse dagene er tøffe. Begge mine bestefedre døde også tidlig. Kommer også fra en veldig gammeldags familie hvor min mor aldri hadde godkjent jeg laget kort til en onkel osv. Min mor har hatt en fantastisk kjæreste i over et tiår nå. Nærmeste jeg kommer en farsfigur. Min mor lar meg ikke få omtale ham som stefar. De er «bare» særboere, som overnatter hos hverandre hver natt, og ikke gift. Jeg omtaler han likevel som stefar, for enkelhetskyld, men det blir feil å melde ham på denne dagen. 
 

Min mor var der i mange år at morsdag og farsdag var en dag for handelsstanden og ikke noe som trengte å feires. Hun angrer på det nå, men da slipper jeg egentlig å forholde meg til det sånn.
 

Jeg sliter likevel massivt med all reklamen i forbindelse med disse dagene. Jeg gikk før i en menighet som markerte disse dagene noe veldig. Jeg varierte om jeg droppet kirken de dagene etter hvordan jeg var i formen. Følelser svinger. Noen år takler jeg det bra, andre år ikke. Det er tøft når jeg lar meg selv tenke på det, men jeg velger ofte å ikke tenke så mye på det. 
 

Jeg forstår den med at en har barn som står i det å ha mistet eller ikke ha en far, men idag har en også så mange ulike familier, noen har f.eks kun to mødre også. Det å lage et ekstra kort til mor er jo også en måte å gjøre det på, eller til noen andre en tenker på. Må ikke være en fars eller morsfigur heller. En kan gå på kirkegården, se i album, lage maten de likte, eller pleide å lage. 
 

Jeg forstår det er vondt, men samtidig så tenker jeg at andre må få kunne feire selv om vi er de som synes det er sårt, og av ulike grunner. Jeg mistet nylig min onkel, og min kusine står nå med første farsdag uten sin far. Det er tøft, men forhåpentligvis blir det lettere å bære med årene for henne. Hun er voksen da, så det blir annerledes. 
 

Føler med dere, og håper dagen har gått fint på sitt vis likevel 💚

Anonymkode: e662e...8c7

[AnonymBruker]

Jeg mistet min far da jeg var 2 år. Opplevde aldri farsdag som et problem, men det blir jo litt hva folk gjør det til. 

Husker på skolen da vi lagde gaver til farsdag f.eks, så skrev jeg til mamma eller morfar på kortet. 

Så kan man jo lage egne tradisjoner rundt de dagene. Det går jo an å gå på graven? Bruke den dagen til å minnes far på en god måte f.eks? Om det blir for sårt og vondt, så går det jo an å hoppe bukk over hele dagen, bare ikke bry seg noe om den. 

Anonymkode: 3818f...3f3

[Mt3]

Om det er at far har gått bort så kan en jo fortsatt vise at en setter pris på han ved å tenne lys, minnes de gode stundene, lage ett kort å sette på graven. Også kan en feire de som evt fortsatt er der som onkel, morfar, farfar

Da er det jo vanskeligere med slike dager for de som ikke bare har mistet, men faktisk er forlatt av sin far. Men vi kan jo ikke kutte ut slike markeringer av den grunn, akkurat som vi ikke dropper julefeiring bare fordi mange ikke tror på det som feires. De må jo bare gjøre feiringen om med sin egen vri.

[AnonymBruker]

Jeg ble foreldreløs i relativt ung alder og hver mors/farsdag har jeg kjøpt gave og kake til meg selv.

Nå har jeg mann og barn og synes det er veldig fint å kunne feire disse dagene.

Som flere sier, man kan ikke ta hensyn til alle og vi som synes disse dagene er såre må faktisk ta ansvar for våre egne følelser.

Anonymkode: 0a91e...1a9

[AnonymBruker]

❤️Barnet vårt laget et nydelig kort til sin pappa i dag. Hvis pappa ikke var hos oss lengre, tror jeg at jeg ville ha prøvd å omgjøre markeringen til å snakke om gode minner om pappaen og hva dere fikk med ham, og prøvd å finne på noe koselig sammen. 

Anonymkode: 67104...e01

[liil]

Jeg regner med at dette er et uttrykk for ganske ny sorg. Trist å høre om ditt barns andre forelder (jeg har selv mistet store deler av min familie, så kjenner meg igjen i det). Du mener oppriktig at mors- og farsdag er tull fordi ditt barn har mistet sin far? Hva med alle andre høytider som er såre for noen? Kutte alt? Eller bare det som treffer deg og din familie? Det kommer en dag da du (dere) vil klare å løfte blikket, se at verden rundt går videre (enten man vil eller ikke), at til og med ens eget liv gjør det, og da man kan glede seg over eller i hvert fall registrere at andre har det fint, uten at det gir en selv sorg. Selv om vi ikke alle er der ennå ❤️ 

 

[AnonymBruker]

Jeg har svigerbror som mistet sin kone og sitter igjen med to relativt små barn. Jeg tror de feirer morsdag med å snakke om mor, legge blomster og tegning på graven, og har fått sine tradisjoner etter at hun døde. 

Det er vondt å miste foreldre, uansett. Men man kan kanskje bruke dagen til å kjenne på både godt og vondt. Hvis det er så vonde følelser rundt en dag, så er det nok mye som skal bearbeides ellers også. Da handler det ikke om den dagen. Gjør noe fint med barna, se på bilder og snakk om minner. Det kan være godt det også. 

Anonymkode: 24df4...d3f

[AnonymBruker]

Mt3 skrev (55 minutter siden):

Da er det jo vanskeligere med slike dager for de som ikke bare har mistet, men faktisk er forlatt av sin far.

Dette..

Særlig etter jeg fikk barn selv har jeg kjent på et sinne; at her er det ikke snakk om rus/sykdom eller en annen forelder som saboterer men at denne voksne ikke ville være i mitt liv.

At man kan være så grusom. 

Anonymkode: 64609...7df