Hvorfor så negative til gravide over 40?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var også flau over at mamma var gammel. Jeg var i tillegg flau over at mamma hadde rare sko, jeg var flau over at hun hadde en annen dialekt, jeg var flau over at hun kjørte en gammel bil. Men i voksen alder så har jeg da skjønt at dette var min umodne reaksjon på det å være litt anderledes. Noe som er helt naturlig og som man har godt av å erfare. At man som forelder gjør barna noe vondt ved å være noe som de er flaue over er jeg sterkt uenig i! Det er barnas umodne og lite reflekterte følelse som kommer til uttrykk og som de senere vil lære at er irrasjonel. 

Anonymkode: bd0ef...f7f

Å være flau over foreldrene sine er en naturlig ting for barn. De SKAL egentlig være litt flaue over de "teite" foreldrene sine. Uavhengig av om foreldrene er "gamle" eller "unge". 

Jeg var flau over både foreldre, søsken og besteforeldre da jeg var barn. Og det var ikke på grunn av alder. 
Som voksen er jeg stolt over dem alle sammen. Og den største forskjellen er nok at jeg har blitt voksen.

Anonymkode: 9f2aa...39e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg var også flau over at mamma var gammel. Jeg var i tillegg flau over at mamma hadde rare sko, jeg var flau over at hun hadde en annen dialekt, jeg var flau over at hun kjørte en gammel bil. Men i voksen alder så har jeg da skjønt at dette var min umodne reaksjon på det å være litt anderledes. Noe som er helt naturlig og som man har godt av å erfare. At man som forelder gjør barna noe vondt ved å være noe som de er flaue over er jeg sterkt uenig i! Det er barnas umodne og lite reflekterte følelse som kommer til uttrykk og som de senere vil lære at er irrasjonel. 

Anonymkode: bd0ef...f7f

Jeg var flau over mine foreldre også.  Skikkelig.  Ville ikke bli sett med moren min da jeg var ung, og hun fikk ikke hente meg på skolen.  Mest fordi vi hadde dårligere råd enn de andre.  Moren og faren min var 20 år når de fikk meg. 

Heldigvis vokste jeg meg ut av flauheten som de fleste andre. 

Hadde vært en snever verden om kun stabile par i alderen 25-33, med god økonomi, god helse, to sett besteforeldre - skulle fått barn.  Og maks 2-3 stykk, og med passende aldersforskjell mellom barna.  

Jeg ønsker en verden som er litt mindre firkantet, og det er plass til forskjeller.  

Anonymkode: 284d4...526

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dette var faktisk ikke uvanlig i det hele tatt før i tiden,da det ikke fantes prevensjon. Det er først i nåtid at dette blir sett på som uvanlig.

Anonymkode: 1c809...b3b

Nei, og de som ble født sist ente opp som litt rare og fortsatte å bo hjemme hele livet. Mye diagnoser som man enda ikke visste om.

Anonymkode: f8f65...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Skjerp deg selv - folk må få lov til å ha andre meninger enn det du har?

  Jeg er selv en kvinne i 40-årene og det er fullstendig uforståelig for meg at man velger å få barn når man er så gammel. Da jeg vokste opp var jeg så glad for at jeg hadde unge foreldre, de som hadde gamle foreldre var skikkelig flaue over dette. Jeg synes det er utrolig sært og egoistisk å få barn så sent, ikke bare øker sjansen for sykdom hos både mor og barn, i tillegg øker risikoen for at barna mister foreldrene tidlig.

Anonymkode: 0a5c5...01d

Du er i 40 årene og vokste opp med barn som var flaue over eldre foreldre? Hvor vokste du opp? Jeg er 38 så ikke langt unna. Hadde en eldre mor, men var slettes ikke alene om det. Mine bestevenner i barndommen hadde alle eldre foreldre. Var ikke noe vi tenkte over en gang.

Å ha unge foreldre er verken ensbetydende med at de kommer til å bli gamle, at de blir gode foreldre. Det er mer egoistisk å få barn om du vet du ikke er i økonomisk stand til å ta vare på det.

Anonymkode: e9efb...bab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, og de som ble født sist ente opp som litt rare og fortsatte å bo hjemme hele livet. Mye diagnoser som man enda ikke visste om.

Anonymkode: f8f65...169

Merkelige påstander her. Kilder?

Anonymkode: 32b78...e1d

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Barn sliter på deg...

Så har du hatt våkennetter i yngre år, og stått på som omsorgsgiver og forsørger, så er du mer sliten enn om du har sovet godt og valset rundt i 20 år som voksen med ingen andre ansvar enn deg selv. 

Anonymkode: 594ff...0f9

Det er ikke grunnen.

[AnonymBruker]

Grüner skrev (2 timer siden):

Det er 20 ganger høyere risiko for Downs hos eldre mødre, men det er også økt risiko for mange arvelige sykdommer og mutasjoner  hos barn av eldre mødre:

https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-svangerskap/foreldre-over-45-ar-har-nesten-doblet-risiko-for-a-fa-barn-med-misdannelser/1932800

Det er også økt sjanse for abort og svangerskapskomplikasjoner hos eldre mødre. 

20 ganger? det er vel en null for mye?!

Dobling står det - og når risikoen i utgangspunktet er lav, er den fortsatt lav også når den er doblet. Det er fremdeles overveldende sannsynlig - typ 98-99% -  at det går helt greitt. 

Anonymkode: f2285...8de

[AnonymBruker]

Ser ikke ned på de i hele tatt. Men jeg vet at jeg ikke har klart det. Er 42 år og vet jeg ikke har hatt energi til det. Men mulig ting har vært annerledes hvis jeg fikk barn for første gang i denne alderen. Men no så har jeg to voksne barn. 

Anonymkode: 4cce3...71f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, og de som ble født sist ente opp som litt rare og fortsatte å bo hjemme hele livet. Mye diagnoser som man enda ikke visste om.

Anonymkode: f8f65...169

Jøss, var det odel på yngstemann i gamledager? 
hvilke diagnoser, hva er « rar», og hvor pokker har du dette fra? 

Anonymkode: c3c6a...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når du starter en sånn tråd som dette, så ber du jo om å få høre alt det folk syns er negativt en gang til? Hvorfor?

Jeg syns det er svært positivt at folk som ønsker seg barn får barn jeg, og jeg tror nesten at jo eldre jo bedre (men gidder ikke diskutere det her). Jo eldre som er mulig er ihvertfall (statistisk) bedre foreldre enn de som er så unge som det er mulig. 

Anonymkode: 16c83...7be

TS her.                                                          Jeg er interessert i å høre synspunkter som ligger langt unna mine egne. Denne tråden varmer hjertet mitt og gir meg håp❤️ mange oppegående mennesker her som skjønner at det viktigste er en emosjonelt tilstedeværende forelder. 

Anonymkode: 411e7...244

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jøss, var det odel på yngstemann i gamledager? 
hvilke diagnoser, hva er « rar», og hvor pokker har du dette fra? 

Anonymkode: c3c6a...938

Det er ikke vanskelig å bruke øynene. De hadde vel ingen kjente diagnoser, (for de fantes jo ikke) litt rar gikk de under. Tilbakestående. 

Anonymkode: f8f65...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor gamle er dere som syns 40 er gammelt? Jeg syns også 40 var gammelt da jeg var 25. Jeg syns 30 var gammelt da jeg var 25. Jeg syns 30 var gammelt da jeg ble 30. Værste dagen i mitt liv. Ingen mann, ingen barn, ikke hus. 

Nå sitter jeg her som 40 åring og føler meg aldeles ikke gammel. Har nå en fantastisk mann og en nydelig sønn på 1 år. Jeg har bare kommet halveis i livet. Tenk at jeg trodde livet var over da jeg ble 30? 

 

Anonymkode: b55db...f74

Ikke usannsynlig at du har mer igjen enn halvveis heller. Jeg ser bare på min mormor, hun er godt opp i 90-årene og i farta som bare det, vasker fortsatt gulvene med grønnsåpe og langkost hver lørdag 😅 

Spør meg selv hvor sprek hun kunne ha vært om hun hadde trent styrketrening fra 60, fokusert ørelitegrann mer på riktig kost og holdt seg litt mer oppdatert på ny teknologi. Hun hadde vært en racer.

Jeg tror at biologisk alder er ikke alltid det samme som tallet i passet. Så sikt deg heller inn på 120! Da får du kanskje med deg oldebarna også ❤️

Anonymkode: 84948...aa6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ikke usannsynlig at du har mer igjen enn halvveis heller. Jeg ser bare på min mormor, hun er godt opp i 90-årene og i farta som bare det, vasker fortsatt gulvene med grønnsåpe og langkost hver lørdag 😅 

Spør meg selv hvor sprek hun kunne ha vært om hun hadde trent styrketrening fra 60, fokusert ørelitegrann mer på riktig kost og holdt seg litt mer oppdatert på ny teknologi. Hun hadde vært en racer.

Jeg tror at biologisk alder er ikke alltid det samme som tallet i passet. Så sikt deg heller inn på 120! Da får du kanskje med deg oldebarna også ❤️

Anonymkode: 84948...aa6

Ts. Sant det du skriver med styrketrening og kost. De som skriver om gener og arvelige sykdommer bør lese seg opp på epigenetikk og hvor mye man kan gjøre med helt vanlige ting som søvn, trening, mat og gode relasjoner. 

Anonymkode: 411e7...244

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.11.2023 den 10.51):

Hvorfor er det kjipt for barnet å vokse opp med gamle foreldre? Forklar. Det er marginalt større risiko for downs med eldre mor. Nå tilbys i tillegg NIPT test, noe som er med på å redusere denne risikoen, da mor kan velge selv om hun vil beholde barnet dersom NIPT test viser kromosom avvik.

Anonymkode: bd0ef...f7f

Jeg snakker av egen erfaring, jeg fikk barn da jeg var ca 30, men foreldrene mine var over 40 da jeg ble født. Jeg opplevde dermed tenåringsbarn samtidig som jeg hadde eldre foreldre som trengte mye hjelp og støtte. Uten at jeg fikk noe emosjonell støtte tilbake fordi jeg ville ikke tynge dem med bekymringene mine. Den situasjonen unner jeg ingen.

Brunello skrev (19 timer siden):

Fordelen med å få barn sent er at besteforeldrene er så gamle at de ikke har egen karriere å passe på, samtidig som de ikke er for gamle til å være barnevakt. Husk at foreldrene til de som får barn tidlig (som gruppe) har langt dårligere helse enn foreldrene til de som får barn sent. 

Hvis det er to generasjoner etter hverandre som får barn som 40-åringer så er de fleste besteforeldrene for gamle til å stille opp særlig mye som barnevakt.

Jeg er ikke negativ når noen får barn i 40-årene, men når noen spør så sier jeg at jeg aldri hadde gjort det selv. Jeg skjønner ikke hvorfor man spør om andres mening hvis man ikke fikser svaret.

Anonymkode: 89cf2...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg snakker av egen erfaring, jeg fikk barn da jeg var ca 30, men foreldrene mine var over 40 da jeg ble født. Jeg opplevde dermed tenåringsbarn samtidig som jeg hadde eldre foreldre som trengte mye hjelp og støtte. Uten at jeg fikk noe emosjonell støtte tilbake fordi jeg ville ikke tynge dem med bekymringene mine. Den situasjonen unner jeg ingen.

Hvis det er to generasjoner etter hverandre som får barn som 40-åringer så er de fleste besteforeldrene for gamle til å stille opp særlig mye som barnevakt.

Jeg er ikke negativ når noen får barn i 40-årene, men når noen spør så sier jeg at jeg aldri hadde gjort det selv. Jeg skjønner ikke hvorfor man spør om andres mening hvis man ikke fikser svaret.

Anonymkode: 89cf2...f4d

Hva hadde dine foreldres alder med deres manglende emosjonelle støtte å gjøre? 

Anonymkode: 411e7...244

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg snakker av egen erfaring, jeg fikk barn da jeg var ca 30, men foreldrene mine var over 40 da jeg ble født. Jeg opplevde dermed tenåringsbarn samtidig som jeg hadde eldre foreldre som trengte mye hjelp og støtte. Uten at jeg fikk noe emosjonell støtte tilbake fordi jeg ville ikke tynge dem med bekymringene mine. Den situasjonen unner jeg ingen.

Hvis det er to generasjoner etter hverandre som får barn som 40-åringer så er de fleste besteforeldrene for gamle til å stille opp særlig mye som barnevakt.

Jeg er ikke negativ når noen får barn i 40-årene, men når noen spør så sier jeg at jeg aldri hadde gjort det selv. Jeg skjønner ikke hvorfor man spør om andres mening hvis man ikke fikser svaret.

Anonymkode: 89cf2...f4d

Mine foreldre var i slutten av 20årene da de fikk meg. Da jeg var tenåring fikk ikke jeg noe særlig emosjonell støtte heller. Fordi jeg hadde 3 yngre søsken og stod på kanten av en skilsmisse. 

Da jeg var 24 ble både min mor og far rammet av alvorlig sykdom. Siden da har jeg følt meg som en omsorgsperson og ikke en datter. Det har vært ufattelig vanskelig. 

Nå er jeg i midten av 30årene og prøver å gå barn. Føler alle påstander og synspunkter om min alder bare er tull. Alle kommer til å oppleve et eller annet bedritent og vanskelig i løpet av sitt liv. Det bare varierer hva det er. 

Anonymkode: cae3c...fd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg snakker av egen erfaring, jeg fikk barn da jeg var ca 30, men foreldrene mine var over 40 da jeg ble født. Jeg opplevde dermed tenåringsbarn samtidig som jeg hadde eldre foreldre som trengte mye hjelp og støtte. Uten at jeg fikk noe emosjonell støtte tilbake fordi jeg ville ikke tynge dem med bekymringene mine. Den situasjonen unner jeg ingen.

Hvis det er to generasjoner etter hverandre som får barn som 40-åringer så er de fleste besteforeldrene for gamle til å stille opp særlig mye som barnevakt.

Jeg er ikke negativ når noen får barn i 40-årene, men når noen spør så sier jeg at jeg aldri hadde gjort det selv. Jeg skjønner ikke hvorfor man spør om andres mening hvis man ikke fikser svaret.

Anonymkode: 89cf2...f4d

det der blir for dumt. Det å ha aldrende foreldre er en belastning uansett hvor gamle den ene eller andre generasjonen er. Det er umulig å styre.  Enten får du fasen når har småbarn eller så får du den når du har tenåringer, eller så får du den når du har små barnebarn. Det er stress uansett, men det er et elendig argument både for og mot barn i voksen alder, på samme måte som det er et elendig argument for eller mot barn tidlig.

Men hvis du på død og liv skal bruke argumentet, så vil jeg snu det på hodet og si at fordelen med fgodt voksne foreldre, er at du er ung og sterk når de er gamle og pleietrengende.

Anonymkode: f2285...8de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Mine foreldre var i slutten av 20årene da de fikk meg. Da jeg var tenåring fikk ikke jeg noe særlig emosjonell støtte heller. Fordi jeg hadde 3 yngre søsken og stod på kanten av en skilsmisse. 

Da jeg var 24 ble både min mor og far rammet av alvorlig sykdom. Siden da har jeg følt meg som en omsorgsperson og ikke en datter. Det har vært ufattelig vanskelig. 

Nå er jeg i midten av 30årene og prøver å gå barn. Føler alle påstander og synspunkter om min alder bare er tull. Alle kommer til å oppleve et eller annet bedritent og vanskelig i løpet av sitt liv. Det bare varierer hva det er. 

Anonymkode: cae3c...fd8

Nemlig. Godt sagt.

Anonymkode: f2285...8de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg snakker av egen erfaring, jeg fikk barn da jeg var ca 30, men foreldrene mine var over 40 da jeg ble født. Jeg opplevde dermed tenåringsbarn samtidig som jeg hadde eldre foreldre som trengte mye hjelp og støtte. Uten at jeg fikk noe emosjonell støtte tilbake fordi jeg ville ikke tynge dem med bekymringene mine. Den situasjonen unner jeg ingen.

Hvis det er to generasjoner etter hverandre som får barn som 40-åringer så er de fleste besteforeldrene for gamle til å stille opp særlig mye som barnevakt.

Jeg er ikke negativ når noen får barn i 40-årene, men når noen spør så sier jeg at jeg aldri hadde gjort det selv. Jeg skjønner ikke hvorfor man spør om andres mening hvis man ikke fikser svaret.

Anonymkode: 89cf2...f4d

Det du sier der er vel egentlig at det er kjipt som voksen å ha gamle foreldre, ikke at det er kjipt som barn. Ja, det er tungt å ta vare på foreldra våre når de blir eldre, akkurat som det er tungt å ta vare på barn. Og for å bruke ett av de argumentene som blir brukt mot oss gamle mødre her, så bør du jo være taknemlig for at du er såpas ung selv når du skal ta vare på foreldra dine, sånn at du har ork og overskudd til det. Tenk om du var 40...??

Anonymkode: bd0ef...f7f