Foreldrene mine har ingenting, hva sier det om meg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er forskjell på å vokse opp i litt trange økonomiske kår og med fysisk og psykisk vold. Ingen bør oppleve sistnevnte, men mange av oss som er oppvokst med foreldre med dårlig råd har hatt en fin oppvekst og klart oss fint ☺️ det er et viktig skille der. 

Anonymkode: ef9c3...29a

Absolutt, men jeg synes det var fryktelig pinlig at mine foreldre ikke hadde jobb, ikke hadde råd til det samme som andre og vi måtte få matkasser. Det er rett og slett galskap å få barn når man er så dårlig stilt. Det var hovedgrunnen til at jeg tok høyere utdannelse. Nettopp for at mine barn ALDRI skal kjenne på det å være fattig. Og jada, plutselig havner jeg i en ulykke som gjør at jeg blir uføretrygdet. Jeg har derfor ekstremt god forsikring, investert mye av pengene og spart opp nok til at mine barn kan ta lappen, kjøpe seg bil og de har en del EK - i tilfelle noe skjer med meg. Og nei, jeg er ikke overfladisk. Vi gir veldig mye til familier som sliter, jeg jobber frivillig i helger for å hjelpe familier med dårlig - for det er virkelig ikke barna sin skyld.

Anonymkode: 69208...afe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Absolutt, men jeg synes det var fryktelig pinlig at mine foreldre ikke hadde jobb, ikke hadde råd til det samme som andre og vi måtte få matkasser. Det er rett og slett galskap å få barn når man er så dårlig stilt. Det var hovedgrunnen til at jeg tok høyere utdannelse. Nettopp for at mine barn ALDRI skal kjenne på det å være fattig. Og jada, plutselig havner jeg i en ulykke som gjør at jeg blir uføretrygdet. Jeg har derfor ekstremt god forsikring, investert mye av pengene og spart opp nok til at mine barn kan ta lappen, kjøpe seg bil og de har en del EK - i tilfelle noe skjer med meg. Og nei, jeg er ikke overfladisk. Vi gir veldig mye til familier som sliter, jeg jobber frivillig i helger for å hjelpe familier med dårlig - for det er virkelig ikke barna sin skyld.

Anonymkode: 69208...afe

Synd du måtte vokse opp på den måten ❤️ jeg tror nok ikke matkasser er så vanlig blant uføre som kan å prioritere altså, men ser mye dårlige prioriteringer blant folk generelt nå som dyrtiden er her. Til tross for din oppvekst høres det ut som om du har fått et fint liv nå. 

Anonymkode: ef9c3...29a

[AnonymBruker]

Du er ikke dine foreldre, du er deg. Prøv å se mer fremover enn bakover. At det var så mye galt i barndomshjemmet er ikke din feil. Du har ansvar for ditt liv som voksen. Kjenner mange som har hatt dårlige oppvekstvilkår som har klart seg kjempegodt, både med karriere og familie. Lykke til, dette klarer du!

Anonymkode: 68208...2c9

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 time siden):

I Norge er det heldigvis slik at det er store sjanser for alle. The American dream er jo et uttrykk. Å være self made og gjøre suksess. Vel, det er ikke så ofte det skjer i USA. I Norge derimot er det langt større sjanse for å klatre et par trinn over foreldrene på den sosiale stigen. Så stå på ts😀

Signerer denne, veldig ofte så klarer barna å klatre et trinn eller to høyere enn sine foreldre her i Norge. Selv kommer min søster og jeg fra et arbeiderklassehjem, men vi har begge tatt høyere utdanning og giftet oss med menn med høyere utdanning. Klart det er sårt å ha foreldre med dårlig råd, men vi må trøste oss med at de er veldig stolte av oss, og de er glade for at vi ikke må spinke og spare på hver krone slik som dem. 

Anonymkode: 06ca5...676

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og dessuten, hva mener du med avhengig av NAV? Hun må da være ufør siden hun har vært på nav så lenge? Å hva er galt med det? Jeg har vært ufør siden eldste barnet mitt var 2 år. Gjør det meg til en dårlig person? 

Anonymkode: 2e1ca...14f

Hva har det med saken og gjøre? Hvis du har mulighet til og hjelpe barna dine økonomisk selvom du har vært på nav så lenge så bra for deg, men det er ikke alle syke som har råd til bil, sertifikat og egenkapital til barna sine. Det gjør dem ikke til dårligere personer, men barna må jobbe litt ekstra hardt. Ts sin mor har vel kanskje ikke mulighet til og hjelpe ts så mye som en del av medstudentenes mødre er. Foreldrene til ts leier jo. 

Anonymkode: c0709...679

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du er ikke ansvarlig for dine foreldre! Har selv vokst opp i ekstremt fattige kår, og er svært bitter på mine foreldre for at de fostret opp barn som uføretrygdet. De fikk barn etter de ble uføretrygdet. Sykt å gjøre. 

Tok meg en master, kjøpte meg hus - og mine foreldre får klare seg selv. Har kuttet kontakt med dem da jeg og opplevde fysisk og psykisk vold. Sett grenser for deg selv. 

Anonymkode: 69208...afe

Fysisk / psykisk vold er selvsagt heilt uakseptabelt både innenfor og utenfor familien ! !

Bitter på dine  foreldre for at de fostret  opp barn som uføretrygdet. De fikk barn etter de ble uføretrygdet. Sykt å gjøre.  Der er vel ikkje økonomien som er avgjørende om foreldre er gode rollemodeller, forbilder for barnas oppvekst. ?

Du er ikke ansvarlig for dine foreldre ?   Har problem med å identifisere meg med dine holdninger, og vitner om  total mangel på empati  

 

 

Anonymkode: 9ac2a...6db

[Portia Catonis]

Kom deg ut av offermentaliteten. NÅ.

Du er ikke familien din, du er et selvstendig individ som velger veien din selv. Du er på god vei mot suksess, men er i ferd med å sabotere for deg selv.

[AnonymBruker]

Du er et løvetannbarn. En som klarer seg til tross for vanskelige oppvekstvilkår ❤️ Dersom IT blir for tøft, kommer det nye sjanser. Stå opp tidlig hver dag, dusj, spis god frokost og kom igang med studier eller arbeid. Heier på deg ❤️

Anonymkode: e3564...734

[AnonymBruker]

Jeg jobber i IT, så lenge du syntes det er gøy så får du det til tilslutt. Start personlige prosjekter og lær deg å lese dokumentasjon og bruk stackoverflow. Så skal du se at ting klikker etterhvert  

Jeg har også vokst opp med fattig syk alenemor og mange dårlige ting som skjedde i oppveksten (eks. En stefar som mishandlet meg) . Har ingenting å si, hvem/hva mine foreldre er eller har gjort, det har ingenting med meg å gjøre. Som andre nevner her, her i Norge har man store muligheter til å komme seg ut av fattigdom på egenhånd uten foreldrene, vi får samme utdanningsmuligheter og gode støttetilbud/stipend. Så ingenting med foreldrene dine burde kunne stoppe deg fra å være vellykket. 

Min mor er uføre, syk og ikke særlig snill. Min far er selvopptatt og har aldri vært hjelpsom han heller. Har ingen kontakt med dem, jeg er 32år, tjener over 1mill, har hatt samboer i over 10år, vi eier rekkehus til 9mill i Oslo. Nå planlegger vi barn.  Ingen av disse tingene var særlig vanskelig å skaffe, jeg føler ikke barndommen min har hindret meg på noe som helst måte. Ja jeg har mistet en barndom, men jeg er ikke barn lenger. Da jeg flyttet ut som 17åring hadde jeg valget mellom å dvele på en ødelagt barndom og dermed ødelegge det voksne livet også, eller la det som har skjedd ligge i fortiden og sørge for å få en god fremtid. Bare jobb hardt og ta gode valg, barndommen din var dine foreldres ansvar, resten av livet er ditt. Hvis de var dritt foreldre så burde du ikke syntes synd i dem, da er det bedre å kutte kontakten.

Anonymkode: ae7af...3b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2023 den 14.06):

Jeg er ei ung jente som nylig har begynt på et IT studie. Det har gått bra hittil, men jeg sliter en del med programmering (selv om jeg liker det, og kjenner på mestringsfølelse de gangene jeg får det til helt på egenhånd med egen kode) 

Greia er at jeg kommer fra en familie med så og si ingenting. Gjennom oppveksten tenkte jeg ikke noe på det, men huset vi bodde i, og som foreldrene mine fremdeles bor i er skittent, muggent og helt ødelagt. Moren min har vært avhengig av nav helt siden jeg var rundt 12 år, så inntekten hennes er jo nesten ingenting. Faren min har vært ute i arbeid, men det har kun vært i fabrikker osv som tjener vel 30 000 på en god måned. Han har heller ikke mer en 50 000 på sparekontoen, og det knuser hjertet mitt. Han har søkt om en ny jobb av foodora typen, men jeg kjenner jo på et enormt ansvar for å klare meg. Hvis ikke, ender jeg vel bare opp som dem. 

 

Jeg har lyst til å hjelpe dem, og det knuser meg. De få søsknene mine som bor der har enten bommet på eksamen såpass mange ganger at de står uten utdanning og har en strøjobb, en er rusavhengig og den andre jobber i helsevesenet, men har ikke fast stilling.

Jeg blir så lei meg, og tenker på alt jeg har gjennomgått i barndommen. Alt av misbruk, vold osv... Jeg lurer på om livet hadde vært annerledes for dem dersom ting var litt.. annerledes?

 

Jeg føler at om jeg ikke klarer dette studiet, som jeg veldig gjerne vil få til, at jeg har mislyktes i livet. Det er vel min største frykt, og jeg får ikke tankene vekk på noe annet.

Anonymkode: 71d89...67c

Bruk dette som motivasjon. Ikke gi opp. Vi er mange som har vært i samme situasjon.

Anonymkode: 1eea2...fae

[AnonymBruker]

ehm, der skiftet du tonen litt raskt. Fra at mor ikke har jobb og far en dårlig betalt jobb til misbruk og vold?

Ok, da tror jeg vi vet hvorfor du og dine sliter i dag, og det har lite med at de har dårlig økonomi. 

Anonymkode: 8a373...446