Foreldrene mine har ingenting, hva sier det om meg?

[AnonymBruker]

Jeg er ei ung jente som nylig har begynt på et IT studie. Det har gått bra hittil, men jeg sliter en del med programmering (selv om jeg liker det, og kjenner på mestringsfølelse de gangene jeg får det til helt på egenhånd med egen kode) 

Greia er at jeg kommer fra en familie med så og si ingenting. Gjennom oppveksten tenkte jeg ikke noe på det, men huset vi bodde i, og som foreldrene mine fremdeles bor i er skittent, muggent og helt ødelagt. Moren min har vært avhengig av nav helt siden jeg var rundt 12 år, så inntekten hennes er jo nesten ingenting. Faren min har vært ute i arbeid, men det har kun vært i fabrikker osv som tjener vel 30 000 på en god måned. Han har heller ikke mer en 50 000 på sparekontoen, og det knuser hjertet mitt. Han har søkt om en ny jobb av foodora typen, men jeg kjenner jo på et enormt ansvar for å klare meg. Hvis ikke, ender jeg vel bare opp som dem. 

 

Jeg har lyst til å hjelpe dem, og det knuser meg. De få søsknene mine som bor der har enten bommet på eksamen såpass mange ganger at de står uten utdanning og har en strøjobb, en er rusavhengig og den andre jobber i helsevesenet, men har ikke fast stilling.

Jeg blir så lei meg, og tenker på alt jeg har gjennomgått i barndommen. Alt av misbruk, vold osv... Jeg lurer på om livet hadde vært annerledes for dem dersom ting var litt.. annerledes?

 

Jeg føler at om jeg ikke klarer dette studiet, som jeg veldig gjerne vil få til, at jeg har mislyktes i livet. Det er vel min største frykt, og jeg får ikke tankene vekk på noe annet.

Anonymkode: 71d89...67c

[AnonymBruker]

Kjære deg, du er superflink som studerer og har kommet inn på et vanskelig studie! Og det er ingen krise om noen emner må tas om igjen. At du går forbi dine foreldre i inntekt/utdannelse er normalt, verden går fremover. Man kan slite med en følelse av avstand, eller dårlig samvittighet, for foreldrene og søsken når det er slik. 
 

Prøv å ta en dag av gangen, og bruk bekymringen din konstruktivt - til å lese og pugge og gjøre oppgaver så det virkelig sitter. Da går dette antakelig helt bra. Lykke til!!

Anonymkode: 5c238...27e

[AnonymBruker]

Du får det til. Jeg heier på deg. 🥳🥳🥳

Vi kan alle fokusere på hvorfor vi ikke skal få ting til, men om en har et mindset som sier at JEG kan få det til så vil det i større grad ha positiv effekt enn om ikke.

Anonymkode: 3a876...c3d

[Enmanelskeråhate]

Det sier vel at det er mulig å få til noe selv om man kommer fra vanskelige kår, heldigvis. Lykke til👏

[Gjest Middelmådig]

Gratulerer med å gjøre et godt valg for deg selv og ha tro på at du kan få til!! Dette klarer du! De fleste sliter med nye ting i begynnelsen av et studie. Men ikke gi opp, jobb jevnt og be lærere om hjelp jevnlig. Lærere liker at studenter jobber og  vil vanligvis hjelpe litt ekstra om man forstår at du ikke har støtte hjemmefra. Jeg er lærer på høyskole og vet de aller fleste lærere er opptatt av at studenter som jobber med skolen skal føle mestring og lykkes. Du merker fort om du tilfeldigvis treffer på en lærer som ikke er såååå opptatt av det. Da tar du bare kontakt med en annen  

Dette klarer du! Fokuser på studiet ditt og bli heller mer opptatt av hvordan du kan støtte eller hjelpe din mor når du har fått deg fast jobb. Hun har levd slik du lever siden du var 12 og klarer det helt fint i 3-5 år til. 

[Brunello]

I Norge er det heldigvis slik at det er store sjanser for alle. The American dream er jo et uttrykk. Å være self made og gjøre suksess. Vel, det er ikke så ofte det skjer i USA. I Norge derimot er det langt større sjanse for å klatre et par trinn over foreldrene på den sosiale stigen. Så stå på ts😀

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal roe deg et par hakk ned... foreldrene dine eier et hus, faren din har alltid jobber, mor er på nav fra du var 12 år sikkert pga sykdom.  De har holdt sammen.  Nei du er ikke rik, men virker ut som du har hatt en ganske vanlig oppvekst uten for mye stress. Huset var sikkert ikke så gale da du vokste opp.  Se på hus som selges som dødsbo. Sjeldent det er nyoppusset.  Og tenk litt på det. Foreldrene dine har sikkert godt nedbetalt hus og da har man ikke det store behovet for stort sparekonto... holder stort sett å ringe til banken, spes hvis man har fast inntekt i tillegg...

Anonymkode: dfa22...fd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes du skal roe deg et par hakk ned... foreldrene dine eier et hus, faren din har alltid jobber, mor er på nav fra du var 12 år sikkert pga sykdom.  De har holdt sammen.  Nei du er ikke rik, men virker ut som du har hatt en ganske vanlig oppvekst uten for mye stress. Huset var sikkert ikke så gale da du vokste opp.  Se på hus som selges som dødsbo. Sjeldent det er nyoppusset.  Og tenk litt på det. Foreldrene dine har sikkert godt nedbetalt hus og da har man ikke det store behovet for stort sparekonto... holder stort sett å ringe til banken, spes hvis man har fast inntekt i tillegg...

Anonymkode: dfa22...fd7

De eier ikke, de LEIER. Dette du spytter ut er fakta som passer kun til ditt narrativ, og ikke realiteten min. Jeg har ikke bare opplevd stress, men fysisk og psykisk vold siden jeg  var 6 år gammel. Hvis det er noen her som må roe seg ned, så er det helt klart deg. Livet handler ikke om å konkurrere hvem som har det verst uansett. TS

Anonymkode: 71d89...67c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Kjære deg, du er superflink som studerer og har kommet inn på et vanskelig studie! Og det er ingen krise om noen emner må tas om igjen. At du går forbi dine foreldre i inntekt/utdannelse er normalt, verden går fremover. Man kan slite med en følelse av avstand, eller dårlig samvittighet, for foreldrene og søsken når det er slik. 
 

Prøv å ta en dag av gangen, og bruk bekymringen din konstruktivt - til å lese og pugge og gjøre oppgaver så det virkelig sitter. Da går dette antakelig helt bra. Lykke til!!

Anonymkode: 5c238...27e

Tusen takk, det skal jeg helt klart prøve. Føler tankene tar over, noe som fører til prokrastinering, eller at stoffet ikke går helt inn på meg, men tar det steg for steg fremover.  TS

Anonymkode: 71d89...67c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De eier ikke, de LEIER. Dette du spytter ut er fakta som passer kun til ditt narrativ, og ikke realiteten min. Jeg har ikke bare opplevd stress, men fysisk og psykisk vold siden jeg  var 6 år gammel. Hvis det er noen her som må roe seg ned, så er det helt klart deg. Livet handler ikke om å konkurrere hvem som har det verst uansett. TS

Anonymkode: 71d89...67c

Du har opplevd psykisk og fysisk vold? Fra foreldrene dine? Og enda synes du synd på DEM??? 

Anonymkode: 2e1ca...14f

[AnonymBruker]

Og dessuten, hva mener du med avhengig av NAV? Hun må da være ufør siden hun har vært på nav så lenge? Å hva er galt med det? Jeg har vært ufør siden eldste barnet mitt var 2 år. Gjør det meg til en dårlig person? 

Anonymkode: 2e1ca...14f

[AnonymBruker]

Du er ikke ansvarlig for dine foreldre. Husk på det, hver dag!

Du skal først og fremst tenke på deg selv. Hvordan dine foreldre bor, sier ikke noe om deg. Det du opplevde i din barndom, er dine foreldres ansvar. At du har kommet deg på høyere utdanning, er jo mot alle odds. Du har hatt statestikken mot deg, men du har brutt den. Du har hele framtiden foran deg, og jeg heier på deg hele veien.

Nå mens du er student, anbefaler jeg deg å benytte deg av tilbudet om psykolog. De fleste høyskole og universiteter har det for sine studenter. Bruk det.

Ja, livet hadde vært anerledes om du hadde vokst opp hos andre, men nå er det som det er. Studer, det er det aller viktigste du gjør for deg og din framtid. Ta et semester om gangen, og ikke tenk for langt fram. Fokuser på nå, legg ned tid og energi i studiene dine.

PS: Du er ikke en ung jente, du er en ung KVINNE. Du er voksen

Anonymkode: 99fa2...ac0

[AnonymBruker]

Du MÅ ikke lykkes med IT, om du endrer utdanning er det fullstendig lov og betyr ikke at du er mislykket. Ville bare si det.

Anonymkode: 949d4...a21

[AnonymBruker]

Men bruk bakgrunnen din som en ekstra boost på å klare deg. Du vil ikke ha det sånn og har satt inn tiltak! Om du må konte et par eksamener spiller ingen rolle gjennom livsløpet ditt. 
Jeg kommer fra et område hvor mange har dårlig råd og utfordringer, ganske mange av oss satt inn et ekstra gir for å slippe å ha det sånn. 

Anonymkode: 4cbf4...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du har opplevd psykisk og fysisk vold? Fra foreldrene dine? Og enda synes du synd på DEM??? 

Anonymkode: 2e1ca...14f

De aller fleste som har et reflektert forhold til sine foreldre sin historie kan forstå hvorfor de har gjort som de har gjort. Det betyr ikke at man unnskylder de eller har kontakt med de heller, men man kan forstå hvorfor de har blitt så fucket i hodet.

Anonymkode: 4a590...048

[AprilLudgate]

Jeg skjønner frykten din, kommer fra «ingenting» selv og følte et veldig press på å klatre på den sosioøkonomiske stigen. 
 

Men nå er jeg i 40-årene (ferdig mastergrad/relevant CV osv) og kan vel bare si generelt at livet er ikke sånn sort/hvitt.

Tok meg litt tid å skjønne at den fasadegreia tar 5 minutt å rasere, og man har ikke verdi utfra hvilken utdanning du har eller ei. 
 

Men….om du har opplevd fysisk og psykisk vold fra foreldrene dine så tenker jeg vel først og fremst at du bør ta avstand? Hjelpe deg selv og din fremtidige familie 🤷‍♀️ 

 

Helt greit er mer enn bra nok  Og hindre oppstår på veien. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du har opplevd psykisk og fysisk vold? Fra foreldrene dine? Og enda synes du synd på DEM??? 

Anonymkode: 2e1ca...14f

Ja. Det er en naturlig reaksjon på barn som har opplevd fysisk vold fra foreldre. Nesten som stockholm syndrome. Skjønner ike hvordan dette er et vanskelig konsept å fatte. Det er veldig enkelt å forstå. TS

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Og dessuten, hva mener du med avhengig av NAV? Hun må da være ufør siden hun har vært på nav så lenge? Å hva er galt med det? Jeg har vært ufør siden eldste barnet mitt var 2 år. Gjør det meg til en dårlig person? 

Anonymkode: 2e1ca...14f

Jeg har på ingen måter nevnt at det å være på nav er galt, så det er kun din egen tolkning. Jeg ser ikke ned på folk som naver, så du tok det bare personlig av en eller annen merkelig, underliggende grunn.

 

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Du MÅ ikke lykkes med IT, om du endrer utdanning er det fullstendig lov og betyr ikke at du er mislykket. Ville bare si det.

Anonymkode: 949d4...a21

Det handler ikke om at jeg MÅ lykkes med IT, men mer at jeg ønsker, noe jeg poengterte i innlegget mitt. Det er noe jeg ønsker å få til, noe jeg liker, men strever med. Jeg ser ingen annen utdanning som passende for meg utifra mine egne interesser og ønsker. 

Anonymkode: 71d89...67c

[AnonymBruker]

jeg blir så lei meg, og tenker på alt jeg har gjennomgått i barndommen. Alt av misbruk, vold osv... Jeg lurer på om livet hadde vært annerledes for dem dersom ting var litt.. annerledes?

Å vokse opp i eit hjem preget av misbruk, og vold er ikkje bra, og noe du burde søkt  proffesjonell hjelp til å bearbeide .

Samtidig du gir utrykk for bekymring   viser  omtanke for dine foreldre som ikkje har råd å støtte deg økonomisk under studiene.  En mager trøst at mange barn, og ungdomer  som vokste opp under fattige kår tidligere, og av foreldre som ikkje hadde råd å støtte dem  økonomisk. De aller fleste av desse ungdomene m/ beskjeden utdannelse har greidd  seg utmerket inn i voksenalderen, De fekk ingen økonomisk gavepakke fra foreldrene som sponset utdannelsen,  inngangsbill. til holigen, førerkort, bilkjøp m.m

 

Anonymkode: 9ac2a...6db

[AnonymBruker]

Du er ikke ansvarlig for dine foreldre! Har selv vokst opp i ekstremt fattige kår, og er svært bitter på mine foreldre for at de fostret opp barn som uføretrygdet. De fikk barn etter de ble uføretrygdet. Sykt å gjøre. 

Tok meg en master, kjøpte meg hus - og mine foreldre får klare seg selv. Har kuttet kontakt med dem da jeg og opplevde fysisk og psykisk vold. Sett grenser for deg selv. 

Anonymkode: 69208...afe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du er ikke ansvarlig for dine foreldre! Har selv vokst opp i ekstremt fattige kår, og er svært bitter på mine foreldre for at de fostret opp barn som uføretrygdet. De fikk barn etter de ble uføretrygdet. Sykt å gjøre. 

Tok meg en master, kjøpte meg hus - og mine foreldre får klare seg selv. Har kuttet kontakt med dem da jeg og opplevde fysisk og psykisk vold. Sett grenser for deg selv. 

Anonymkode: 69208...afe

Det er forskjell på å vokse opp i litt trange økonomiske kår og med fysisk og psykisk vold. Ingen bør oppleve sistnevnte, men mange av oss som er oppvokst med foreldre med dårlig råd har hatt en fin oppvekst og klart oss fint ☺️ det er et viktig skille der. 

Anonymkode: ef9c3...29a