Dysfunksjonell familie bekymret

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt råd. 

Jeg har en dysfunksjonell familie som tidligere har vært gjennom mye traume, og samtlige har sine problemer, vi er alle søsken voksene nå og flere av oss har våres egne familier. Det har vært mye konflikter og jeg har opplevd mye sjalusi fra mine søsken pga at jeg har jobbet med meg selv, er oppegående og selvstendig, jeg har barn og ting på stell. Har en bror som har mange unger og ikke ting på stell, de bor ulogisk til høyt i en blokk med trapp med mange unger, de sitter stort sett inne og finner på lite ting med barna, er tydelig at barna har problemer med mat da de ofte blir tvunget til og spise men pirker bare i maten og åpenbart at de har et usunt forhold til mat, kan være fordi de får godteri hele tiden. Han forventer at hans barn skal være i fokus hele tiden, til tross for at det er mange barn i familien. Disse barna har vært gjennom en god del selv som dem ikke har fått hjelp til og takle. Jeg føler at min bror ikke er kvalifisert til og være en forelder eller ta vare på disse barna og støtte opp og gi dem det de treng. Hva burde jeg gjøre? 

* Ikke nevn prat med han fordi det nytter ikke. Vi er flere som deler denne bekymringen.

Anonymkode: 2dd99...023

[AnonymBruker]

Det er ingenting du kan gjøre annet enn å være en fantastisk tante/onkel. Du kan melde han inn, men regn med et helvete og at det overhodet ikke er til hjelp for ungene på noe vis. 

Anonymkode: d4423...3f9

[AnonymBruker]

Ring BV. 

Anonymkode: 6f156...f78

[AnonymBruker]

Det er forskjell på omsorgssvikt og kjip omsorg. Det er kanskje det sistnevnte her? De miskøttes ikke, men får ikke så god oppdragelse og oppfølging? 

Det er ikke så mye du får gjort. Være en god tante...

Anonymkode: ed110...067

[AnonymBruker]

Det er mange  foreldre som ikke fungerer etter læreboka, men som påpekt over her, det er forskjell på det og omsorgssvikt.

Staten kan ikke ordne opp i alt for oss. 

 

Anonymkode: 50aaa...470

[AnonymBruker]

Enig i det den over her skriver. Jeg undrer meg over at så mange tror barnevernet har ressurser for en bunnløs brønn med ymse meninger og så som så bekymringer. 

Jeg tenker det er viktig at barn og familier som virkelig sliter og har det vondt skal få hjelp. Ikke at våsete bekymringer blir meld inn og brukt tid på. 

Du som nært familiemedlem kan bidra mye selv i dette tilfellet. 

Anonymkode: 1c1c7...229

[AnonymBruker]

Ikke spør på KG, her får du mange svar fra personer som ikke vet hva de prater om.

Barnevernet gir råd og veiledning i foreldrerollen, og det er ikke feil bruk av ressurser. Dette er en reell problemstilling som BV møter ofte, og tar på største alvor. Er du bekymret, melder du selvsagt ifra.

Anonymkode: 7222e...d89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke spør på KG, her får du mange svar fra personer som ikke vet hva de prater om.

Barnevernet gir råd og veiledning i foreldrerollen, og det er ikke feil bruk av ressurser. Dette er en reell problemstilling som BV møter ofte, og tar på største alvor. Er du bekymret, melder du selvsagt ifra.

Anonymkode: 7222e...d89

Enig i dette. 

Anonymkode: 59ae2...5f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ikke spør på KG, her får du mange svar fra personer som ikke vet hva de prater om.

Barnevernet gir råd og veiledning i foreldrerollen, og det er ikke feil bruk av ressurser. Dette er en reell problemstilling som BV møter ofte, og tar på største alvor. Er du bekymret, melder du selvsagt ifra.

Anonymkode: 7222e...d89

Slik jeg leser ts sitt innlegg føles det mer som forskjellig syn på barneoppdragelse, kanskje sjalusi og dårlig holdepunkter. 

Bor i en høyblokk med flere barn. Det er flere tusen i Norge som gjør. Det er ikke uvanlig, verken her til lands eller i utlandet. Er barna i barnehage/skole? Har de noe nettverk eller omgås andre slik som bursdag eller aktiviteter/besøk? At man holder seg mye innendørs i en travel hverdag med flere barn er ikke unormalt i min krets.

At barn skal spise opp og det settes krav og regler rundt spisebordet er da ikke bekymringsverdig. Jeg synes det handler om respekt for mat, at man lærer seg til at man heller kan forsyne seg flere ganger og kjenne etter. Mat skal ikke overlrmpes på tallerkenen for så å kastes. 

Matvegring eller lite interesse for mat. Jeg jobbet i barnehage i mine yngre dager, der var det å minne barna på at nå skal vi spise, nå må dere la sidemannen være og spise opp. Repeterende påminnelse var det behov for. At mange barn ofte ikke har interesse for mat opplevde vi flere ganger. 

At man ønsker sine barn skal være i fokus hele tiden i familiesammenhenger. Er det noe å være bekymret over? De fleste foreldre sånn, til mange sin irritasjon vel og merke. 

 

Jeg er for at det er bedre å melde bekymring en gang for mye. Men ærlig talt da! 

Anonymkode: d4713...7aa

[AnonymBruker]

Ja helt tydelig du er fra en dysfunksjonell familie og selv er en stor grunn til den er det. Den misunnelsen du snakker om går begge veier eller, det her lukter hevn og lav forstålse av tja ca det meste.. 

Anonymkode: adac4...9b4

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å forstå helt hva du er bekymret for.

Du beskriver at barna bor i blokk, er mye inne og småspiste, samt at deres far er mer opptatt av dem enn av andre barn i slekta.

Ingen av delene er spesielt problematisk i seg selv.

Er du alvorlig bekymret for omsorgssituasjonen, kontakter du barneverntjenesten. Du bør i så fall være vesentlig mer konkret enn i dette innlegget.

Anonymkode: 44de2...211

[AnonymBruker]

«. Disse barna har vært gjennom en god del selv som dem ikke har fått hjelp til og takle. «

Har de en mor?

Jeg synes ikke dette høres bra ut, ts. 

Anonymkode: 11011...e27

[AnonymBruker]

Ring BV

Anonymkode: 7e959...e8c

[AnonymBruker]

Om du er i tvil om du skal sende bekymringsmelding eller ikke, kan du jo ta en tlf til barneverntjenesten og diskutere saken uten å nevne navn. Da vil de gi deg råd om hva du bør gjøre og om hvorvidt du bør melde bekymring.

Anonymkode: 35bd2...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2023 den 11.48):

Slik jeg leser ts sitt innlegg føles det mer som forskjellig syn på barneoppdragelse, kanskje sjalusi og dårlig holdepunkter. 

Bor i en høyblokk med flere barn. Det er flere tusen i Norge som gjør. Det er ikke uvanlig, verken her til lands eller i utlandet. Er barna i barnehage/skole? Har de noe nettverk eller omgås andre slik som bursdag eller aktiviteter/besøk? At man holder seg mye innendørs i en travel hverdag med flere barn er ikke unormalt i min krets.

At barn skal spise opp og det settes krav og regler rundt spisebordet er da ikke bekymringsverdig. Jeg synes det handler om respekt for mat, at man lærer seg til at man heller kan forsyne seg flere ganger og kjenne etter. Mat skal ikke overlrmpes på tallerkenen for så å kastes. 

Matvegring eller lite interesse for mat. Jeg jobbet i barnehage i mine yngre dager, der var det å minne barna på at nå skal vi spise, nå må dere la sidemannen være og spise opp. Repeterende påminnelse var det behov for. At mange barn ofte ikke har interesse for mat opplevde vi flere ganger. 

At man ønsker sine barn skal være i fokus hele tiden i familiesammenhenger. Er det noe å være bekymret over? De fleste foreldre sånn, til mange sin irritasjon vel og merke. 

 

Jeg er for at det er bedre å melde bekymring en gang for mye. Men ærlig talt da! 

Anonymkode: d4713...7aa

Hun sier jo at barna har vært gjennom en god del som de ikke har fått bearbeide. Leste du ikke alt?

Anonymkode: 4e995...62c