Kalde nordmenn - hva skjer med samfunnet vårt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker 42 skrev (19 minutter siden):

Ja...neeeei... Når det er så vanskelig å svar/spørre og/eller forstå hverandre - så får vi vel bare være "autister" alle sammen da, og heller la det ligge. Det blir nok lettestest...  😅

Jeg er ikke autist, men du skriver så uklart at det ikke er rart at noen misforstår deg eller ikke skjønner hvor du vil hen.

Autister mangler ikke nødvendigvis empati, men evnen til kognitiv empati er svekket.

 

Anonymkode: d1826...56b

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Likestillingen, woke ++ og alt som gjør at man skal føle seg krenket for alt i Norge. Da blir det jo slik at man ikke orker å bry seg lenger.

Anonymkode: dcf3c...082

Nordmenn er kalde pga likestilling og woke?

Trur dette er min favoritt på KG i 2023. 😂

Anonymkode: bf59a...555

[Adrenalina1]

Jeg hadde i hvert fall brydd meg. Å se at noen ikke har det bra,får meg til å ville hjelpe. Så ikke alle nordmenn er kalde. Men altfor mange er det dessverre. 

[Nysådd]

Synes du generaliserer voldsomt her når du bare går ut fra at "alle" nordmenn er kalde og ufølsomme. Ser du til og med fikk presset inn en hentydning om at noen av de som ikke brydde seg så velstående ut. 

Hva hadde jeg gjort om jeg så et voksent menneske hylgrine på gata? Jeg vet ikke. Jeg hadde antakelig ikke visst hva jeg skulle si eller gjøre, og hadde det vært meg det hadde skjedd med hadde jeg virkelig ikke ønsket verken kroppskontakt eller å føle meg forpliktet til å forklare et fremmed menneske hvorfor jeg var så lei meg/opprørt. Barn som gråter løper jeg rett bort til om de er alene, men voksne som er langt utenfor "normalen" kan jeg trekke meg litt unna fordi jeg blir redd også. Etter 30 år sentralt i Oslo har jeg sett mye utagering, hyling, rus og psykiatri, og det involverer jeg meg ikke i rett og slett. Selv om de sliter! Hvor går grensa der, forresten? Skal folk oppsøke deg i en slik situasjon fordi du ser velpleid ut, som du sier, eller skal alle få det samme "tilbudet" fra fremmede uavhengig av dette?

Å ikke vite hva man skal gjøre i en gitt situasjon eller å tenke at andre vil være i fred er ikke det samme som å være kald og ufølsom, som nordmenn stadig beskyldes for. De vennene jeg har fra andre land sier ofte at nordmenn kan være litt vanskelige å komme inn på, men til gjengjeld har man gjerne en venn for livet. 

[AnonymBruker]

Aldri i verden om jeg ville gått bort til noen som gråter på åpen gate, med mindre jeg ser de er skadet. Men det har ikke noe med at jeg ikke bryr meg eller gidder, ville bare følt meg utilpass og vil ikke trenge meg på.

Ser jeg en eldre person sliter med å bære ting fra butikken f.eks så nøler jeg ikke med å spørre om de ønsker hjelp.

Anonymkode: 02caf...121

[AnonymBruker]

Lurer også på hvordan du vet at hun er fra Somalia, kosepratet dere under eller etter panikkanfallet ditt? 

Ellers er jeg helt uenig i premisset ditt. Jeg hadde ikke forstyrret noen som satt og gråt, da regner jeg med de ønsker å være i fred, som de fleste ville ønsket. Men det betyr ikke at samfunnet er kaldt. En gang gikk jeg midt på Karl Johan, og plutselig kastet jeg opp, midt på gata (var i første trimester, så ikke sånn gravid at noen kunne se det). Følte at alle strømmet til, hjalp meg å sette meg, noen løp og kjøpte en flaske vann, en satt og holdt på den klamme pannen min, en jaget vekk en romkvinne som prøvde å enten hjelpe hun også eller rappe veska mi, hvem vet. Og lignende har jeg opplevd flere ganger. Gikk med krykker pga bekkenløsning i siste trimester, omtrent hver gang jeg handlet mat tilbød en eller annen mann seg å bære varene ut i bilen for meg. Brakk håndleddet engang, stygt feilstillingsbrudd, flere av de tilstedeværende (ukjente) tilbød seg å kjøre meg til legevakta.

Datteren min gikk seg bort, og fikk låne en telefon fra en ukjent for å ringe meg og be om hjelp. Vedkommende hadde også tilbudt seg å kjøre henne hjem, men sa at hun var en smart jente da hun sa hun ikke ville sitte på med noen hun ikke kjenner.

Jeg synes nordmenn generelt har et ufortjent rykte som «kalde» når det egentlig handler om at vi respekterer andres privatliv og personlige rom, og ikke er så falske og overfladiske som mange andre kulturer. 

Anonymkode: 5a38e...2e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Lurer også på hvordan du vet at hun er fra Somalia, kosepratet dere under eller etter panikkanfallet ditt? 

Ellers er jeg helt uenig i premisset ditt. Jeg hadde ikke forstyrret noen som satt og gråt, da regner jeg med de ønsker å være i fred, som de fleste ville ønsket. Men det betyr ikke at samfunnet er kaldt. En gang gikk jeg midt på Karl Johan, og plutselig kastet jeg opp, midt på gata (var i første trimester, så ikke sånn gravid at noen kunne se det). Følte at alle strømmet til, hjalp meg å sette meg, noen løp og kjøpte en flaske vann, en satt og holdt på den klamme pannen min, en jaget vekk en romkvinne som prøvde å enten hjelpe hun også eller rappe veska mi, hvem vet. Og lignende har jeg opplevd flere ganger. Gikk med krykker pga bekkenløsning i siste trimester, omtrent hver gang jeg handlet mat tilbød en eller annen mann seg å bære varene ut i bilen for meg. Brakk håndleddet engang, stygt feilstillingsbrudd, flere av de tilstedeværende (ukjente) tilbød seg å kjøre meg til legevakta.

Datteren min gikk seg bort, og fikk låne en telefon fra en ukjent for å ringe meg og be om hjelp. Vedkommende hadde også tilbudt seg å kjøre henne hjem, men sa at hun var en smart jente da hun sa hun ikke ville sitte på med noen hun ikke kjenner.

Jeg synes nordmenn generelt har et ufortjent rykte som «kalde» når det egentlig handler om at vi respekterer andres privatliv og personlige rom, og ikke er så falske og overfladiske som mange andre kulturer. 

Anonymkode: 5a38e...2e3

Ts her. Da har du jammen hatt flaks. Jeg synes sjeldent nordmenn bryr seg. Da jeg var høygravid var det ikke et menneske som rikket seg for å gi meg sitteplass på fulle bybusser - var det en sjelden gang noen som gjorde det, var det utelukkende ikke etnisk norske. Det samme opplever jeg ved problemer med fremkomst med barnevogn - alltid ikke etnisk norske som tilbyr seg å hjelpe. 

Som flere nevner i tråden er det jo opplest og vedtatt at nordmenn er et kaldt folkeslag.

Til dere som lurer på hvordan jeg vet at kvinnen som hjalp meg var somalisk er det kun en gjetning basert på utseende og klær, samt at hun hadde karakteristiske arr i ansiktet etter svimerker som somalierne dessverre ofte gjør med små jenter ifbm gammel overtro og ritualer.

Anonymkode: cf0e3...a92

[herzeleid]

Jeg tror kanskje det kan handle om at vi har (fått) en kultur om å ikke blande oss, ikke ta kontakt og der en gjerne antar eller frykter at det å ta kontakt vil kunne oppleves som en belastning på andre. Vi har hatt kampanjer om at å ta kontakt med fremmede på en hyggelig måte på kollektivtransport er "ikke greit" og at å spørre hvor noen kommer fra er krenkende. Jeg tror ikke nødvendigvis det handler om "kulde", men at en generelt har hevet terskelen for mellommenneskelige interaksjoner på en del arenaer såpass mye.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gått bort. Av den enkle grunnen at jeg selv har slitt med angst, og panikkangst, og det absolutt aller verste som kunne skjedd meg var at en fremmed tok kontakt under ett angstanfall.

De fleste jeg kjenner som sliter med angst er lik, det finnes ingenting verre enn at fremmede skal bry seg.

Anonymkode: 7f54b...46b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.11.2023 den 19.57):

I går fikk jeg et fullstendig sammenbrudd med panikkanfall på et offentlig sted. Klarte ikke gjøre noenting, bare gråt ustanselig. 

Jeg er utenom angsten en helt normal person med normal jobb, økonomi osv. Kler meg normalt og ser velpleid ut.

Ingen løftet en finger for å hjelpe meg. På benken ved siden av satt et middelaldrende par som etter alt å dømme satt godt i det. De virket bare brydd.

Ett eneste menneske stoppet, en ung somalisk kvinne. Hun kom rett bort til meg, tok meg på skulderen og spurte om det gikk bra. Lyttet. Hennes tilstedeværelse fikk meg ut av panikken og jeg er så takknemlig mot denne engelen som fikk meg ut av den tilstanden.

Hvorfor er vi nordmenn så kalde? Jeg skal definitivt ta meg selv i det og oppsøke de som ser ut som de ikke har det bra fra nå! Det har så ufatterlig mye å si for den personen!

Anonymkode: cf0e3...a92

Kanskje de var redde? Jeg selv har angst for mentalt ustabile mennesker. Om jeg tror noen er unormal så holder jeg meg unna. Har hatt masse hendelser med mentalt ustabile mennesker på offentlige steder. Men hvis jeg feks ser en bestemor går uten sko og ser sliten ut så spør jeg om hun trenger noe hjelp. Om noen faller, ser ut som de har smerter så reagerer jeg.

Og ja apropo mentalt ustabile mennesker. Så var det en kvinne som gråt på bussen en gang, da så jeg den 2 meter høye kjæresten drev å slo henne. Jeg snudde meg rundt i bussen og registrerte mange menn. Jeg prøvde diskret å spørre om noen kunne hjelpe. Ingen reagerte (det var forresten bare utenlandske menn ). En svenske som kanskje var 160 prøvde hjelpe men han ble slått ned. Om de 20 mennene som satt på bussen samlet hadde gått i lag kunne de lagt ned mannen. Til og med jeg hadde turt å bidra da. Men nei ingen bortsett fra svensken gjorde noe.

 

 

Anonymkode: ff6c8...74a

[AnonymBruker]

Når jeg var 20 år ble jeg agrepet på gaten av en gal junkie. Midt på dagen ved et buss stopp, fult av folk rundt. Ente i et basketak, slag, risting, ble forsøkt kastet i bakken. kom meg løs til slutt og junkien løp vekk. Hvor mange tror du gjorde noe som helst annet en å bare stirre?? Ingen! Alle bare satt og sto der de var og så på. Ingen spurte om det gikk bra eller noe. Jeg var skjelven og på gråten. Men jeg tok et sekund og så på folkemengden og utbrøt "seriøst ingen av dere som hjelper??" før jeg gikk gråtene vekk. 

Anonymkode: eeb03...d42

[NatNat]

On 11/9/2023 at 8:11 PM, AnonymBruker said:

Redd for hva andre tenker. 

Akkurat. Som fransk, gift med en nordmann, det har jeg merket godt. Og flau også... Nordmenn er ofte flau for ingenting , spesielt de unge.

Endret 12. november 2023 av NatNat

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Når jeg var 20 år ble jeg agrepet på gaten av en gal junkie. Midt på dagen ved et buss stopp, fult av folk rundt. Ente i et basketak, slag, risting, ble forsøkt kastet i bakken. kom meg løs til slutt og junkien løp vekk. Hvor mange tror du gjorde noe som helst annet en å bare stirre?? Ingen! Alle bare satt og sto der de var og så på. Ingen spurte om det gikk bra eller noe. Jeg var skjelven og på gråten. Men jeg tok et sekund og så på folkemengden og utbrøt "seriøst ingen av dere som hjelper??" før jeg gikk gråtene vekk. 

Anonymkode: eeb03...d42

Det er så grusomt skremmende det! Skjønner godt at du følte for å stille spørsmålet! Jeg var faktisk borti noe lignende selv, en ruspåvirket person som klikket og bestemte seg for å ta meg på et busstopp.

Han var helt oppi ansiktet mitt, kjeftet og smalt med knyttede never, var like før han gikk til angrep da 8-10 bygningsarbeidere kom forbi og fikk stoppet situasjonen.

Vi er vel som mange ande dyr, tøffest i flokk. De gikk samlet inn og stoppet det. Hadde det bare vært et par stykker er det ikke sikkert de hadde gjort noe, selv om de var store og sterke.

Anonymkode: cf0e3...a92

[AnonymBruker]

Hva i allverden er det dere babler om?

De uskrevne reglene og kulturen i Norge er at en ikke skal være andre til bry. Ikke forstyrre andre.

At utlendinger feiltolker det som at nordmenn er ‘kalde’ osv skjønner jeg - men skjønner så mange norske så lite av hvorfor vi ter oss som vi gjør…?

TS - hadde du signalisert at du ønsket hjelp er jeg nokså sikker på at noen ville involvert seg. Skjønner det er vrient når du har angst da.

Men en voksen person som gråter uten noen synlig grunn, og uten å invitere meg inn i hennes sfære - ville jeg som god nordmann oppfattet at ønsket å få være i fred.

At du gråter i offentligheten gir ikke meg  noen rett til å bryte inn i din privatsfære - og gråt er vanligvis et veldig privat uttrykk for følelser.

Jeg ville derfor utvist normal høflighet og gitt deg rom, samtidig forsøkt å få deg til å føle deg komfortabel med å gråte om du vil, ved å signalisere at du forstyrrer ikke meg - f.eks ved å opptre tilsynelatende uanfektet, så ikke du skulle få dårlig samvittighet for å gråte offentlig i nærheten av andre.

 

Alt dette ville du feiltolket som at folk ikke bryr seg.

Jeg bruker tidvis rullestol selv, og kan garantere deg folk bryr seg kjempemasse og er villige til å hjelpe - når de skjønner hva problemet er, ser at de kan hjelpe med å fikse det og jeg inviterer til kontakt og dialog.

 

Anonymkode: dddc7...a7a

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva i allverden er det dere babler om?

De uskrevne reglene og kulturen i Norge er at en ikke skal være andre til bry. Ikke forstyrre andre.

At utlendinger feiltolker det som at nordmenn er ‘kalde’ osv skjønner jeg - men skjønner så mange norske så lite av hvorfor vi ter oss som vi gjør…?

TS - hadde du signalisert at du ønsket hjelp er jeg nokså sikker på at noen ville involvert seg. Skjønner det er vrient når du har angst da.

Men en voksen person som gråter uten noen synlig grunn, og uten å invitere meg inn i hennes sfære - ville jeg som god nordmann oppfattet at ønsket å få være i fred.

At du gråter i offentligheten gir ikke meg  noen rett til å bryte inn i din privatsfære - og gråt er vanligvis et veldig privat uttrykk for følelser.

Jeg ville derfor utvist normal høflighet og gitt deg rom, samtidig forsøkt å få deg til å føle deg komfortabel med å gråte om du vil, ved å signalisere at du forstyrrer ikke meg - f.eks ved å opptre tilsynelatende uanfektet, så ikke du skulle få dårlig samvittighet for å gråte offentlig i nærheten av andre.

 

Alt dette ville du feiltolket som at folk ikke bryr seg.

Jeg bruker tidvis rullestol selv, og kan garantere deg folk bryr seg kjempemasse og er villige til å hjelpe - når de skjønner hva problemet er, ser at de kan hjelpe med å fikse det og jeg inviterer til kontakt og dialog.

 

Anonymkode: dddc7...a7a

Jeg er nordmann og synes nordmenn er kalde og har alltid synes det. Pleide å gråte masse i offentlighet før da jeg ble lett trigget, så det er ikke så rart. 

Anonymkode: 0f748...252

[AnonymBruker]

On 11/9/2023 at 8:02 PM, Osenua said:

Til og med jeg som autist, synes dette er forferdelig. Når en autist har mer følelser enn en nevrotypiker, så burde sistnevnte skamme seg

Jeg er også autist og pleide selv å gråte når jeg så folk gikk ute med venner og kjæreste. 

Anonymkode: 0f748...252

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er nordmann og synes nordmenn er kalde og har alltid synes det. Pleide å gråte masse i offentlighet før da jeg ble lett trigget, så det er ikke så rart. 

Anonymkode: 0f748...252

 

Den eneste måten å synes nordmenn er kalde på, er om en ikke forstår de sosiale spillereglene - og skjønner at nordmenn viser høflighet ved å ikke forstyrre andre.

At voksne gråter i offentligheten er ikke vanlig, og veldig rart. Det er ikke normalt i Norge å vise så private følelser i offentligheten.

Folk bryr seg, og hjelper gjerne - men du må selv signalisere at du ønsker hjelp, og invitere andre inn. Ellers vil det være særdeles uhøflig å forstyrre noen midt i det som fremstår som et særdeles privat øyeblikk.

 

Anonymkode: dddc7...a7a

[AnonymBruker]

Nordmenn har blitt noen sveklinger som er livredde for å skille seg ut i det offentlige rom. Å «menge seg» i situasjoner hvor man risikerer å få blikk og oppmerksomhet fra forbipasserende er vår største frykt. Konformitet er ordet vi vil frem til. En gang i tiden, da vi levde i små stammesamfunn, var gruppementalitet nødvendig for å overleve under harde forhold. I dagens sivilisasjon har den blitt vår største fiende – og mange skjønner det ikke selv. Jeg tror også det har blitt verre etter at alle fikk kameraer på mobilen i lomma.

Anonymkode: a200e...26a

[Gjest Lurven]

Vi er ikke kalde og ufølsomme egentlig, men en del av normen i Norge er at man ikke skal bry seg med hva andre gjør, og la folk være i fred. Da gir det seg også slike utslag 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.11.2023 den 19.57):

I går fikk jeg et fullstendig sammenbrudd med panikkanfall på et offentlig sted. Klarte ikke gjøre noenting, bare gråt ustanselig. 

Jeg er utenom angsten en helt normal person med normal jobb, økonomi osv. Kler meg normalt og ser velpleid ut.

Ingen løftet en finger for å hjelpe meg. På benken ved siden av satt et middelaldrende par som etter alt å dømme satt godt i det. De virket bare brydd.

Ett eneste menneske stoppet, en ung somalisk kvinne. Hun kom rett bort til meg, tok meg på skulderen og spurte om det gikk bra. Lyttet. Hennes tilstedeværelse fikk meg ut av panikken og jeg er så takknemlig mot denne engelen som fikk meg ut av den tilstanden.

Hvorfor er vi nordmenn så kalde? Jeg skal definitivt ta meg selv i det og oppsøke de som ser ut som de ikke har det bra fra nå! Det har så ufatterlig mye å si for den personen!

Anonymkode: cf0e3...a92er ikke kaldere enn andre mennesker 

Tror egentlig  ikke vi er kaldere enn andre. Det handler nok til syvende og sist om den enkeltes personlighet. Noen er varme og andre er kaldere. Man ser det ikke bare hos enkeltmennesket, det kommer gjerne med ulike familiekulturer. Hadde jeg sett deg, hadde jeg gått rett bort. Det er jeg 100% sikker på. Det er ikke noe jeg sier fordi jeg jobbe ri helsebransjen og har lært å bry meg. Jeg har vært slik siden jeg var liten og mine foreldre og søsteren min er helt like. Samboeren min derimot, han er opplært til å ikke blande seg og la folk slite med sitt i fred.

Dama som så deg var skjønn. Det var nok likevel ikke nødvendigvis fordi hun var fra Somalia hun viste deg omsorg. Jeg kjenner flere fra Somalia, både kolleger og pasienter. De kan være skikkelig ufine med pasientene og jeg blir målløs over hvor lite empati enkelte viser. Det kunne likevel like godt vært en nordmann. 
 

Når det kommer til angst/panikkangst så ser vi lite av det blant afrikanere generelt. Har diskutert dette med flere afrikanere, både  kolleger og venner som gjerne har opplevd mye vanskelig i oppveksten. Det de alle har til felles er lite alvorlige psykiske lidelser. Og angst skjønner de seg lite på. For dem er det reell frykt for noe, eller så er det trygghet. Det er hva de jeg HR pratet med har beskrevet, det finnes selvfølgelig garantert unntak.

Hun som stoppet hos deg har nok tenkt at du akkurat hadde opplevd noe grusomt eller hadde smerter o.l når du gråt og bar deg sånn. For det er vanligere å vise sterke følelser i deres kultur. Dette betyr ikke at hun ikke viste empati. Men det kan være grunnen til at hun følte hun måtte stoppe.

I Norge/vesten er psykisk ubalanse såpass vanlig at det er det første vi tenker når noen gråter høylytt for åpen gate. Og da har vi kanskje lært at det er best å trekke seg tilbake for å skape minst mulig ubehag. Så det er nok grunnen til at folk ikke kom bort. Ikke fordi de ikke brydde seg eller syntes synd på deg, men fordi de ville la deg være i fred med det vanskelige og var redde for å kanskje gjøre det mer ubehagelig for deg.

Anonymkode: 2e9e5...336