Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg har det litt tøft om dagen, det er vonde ting som skjer og mye stress. Mannen er på jobb så jeg er alene i dag. Fikk et skikkelig angstanfall pga jeg er ikke god på å takle dette. Og da tenkte jeg at jeg har faktisk ingen jeg kan ringe til å si du jeg sliter litt kan du hjelpe meg, det er mannen min bare. 
Jeg har mye venner, mange over mange år, men ingen jeg tør å dele sånn med for jo de har på en måte skuffet før da jeg har spurt etter hjelp. 
Jeg har liksom ingen nær, nær. 
Og jeg skulle så ønske at jeg turte å åpne skikkelig opp med noen av de, jeg tror de hadde vært der, men pga tidligere erfaringer så gjør jeg ikke det lenger. 
Har du en sånn venn som du kan ringe til å den er der, eller er det mest vanlig å ha det slik som meg? :) 

Anonymkode: 8d952...e22

  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Eg har det, men det er jo slik at noen ganger er dem for opptatt. Noen ganger er det jo ikke dem eg vil snakke med.

Eg hadde og angstanfall for ikke så lenge siden. Eneste eg ville prate med er da exen, men hun er ikke lett å få kontakt med lenger og hun har nok på bordet selv.

Eg endte opp med å ikke ringe noen, men det er også hjelpetelefon du kan benytte deg av som kan være eit bra alternativ.

https://mentalhelse.no/fa-hjelp/

Håper det går bra der.

Anonymkode: fc7f9...ad2

  • Hjerte 2
Skrevet

Folk er desverre opptatt med sitt, men jeg vil tro jeg ville fått snakket med en av vennene mine om jeg har behov. Men ja desverre snakker vi alt for lite om følelser og sånn

Anonymkode: 10100...6f9

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Eg har det, men det er jo slik at noen ganger er dem for opptatt. Noen ganger er det jo ikke dem eg vil snakke med.

Eg hadde og angstanfall for ikke så lenge siden. Eneste eg ville prate med er da exen, men hun er ikke lett å få kontakt med lenger og hun har nok på bordet selv.

Eg endte opp med å ikke ringe noen, men det er også hjelpetelefon du kan benytte deg av som kan være eit bra alternativ.

https://mentalhelse.no/fa-hjelp/

Håper det går bra der.

Anonymkode: fc7f9...ad2

Tar det når mannen kommer hjem, jeg vet jo hva det er for gjennom dette året har jeg virkelig blitt kjent med dette. Nå er jeg helt utslitt etter en ganske tøff runde, men heldigvis mannen er på vei hjem. 
Og ja selvfølgelig kan de jo være opptatt osv, og noen ganger ønsker man kanskje ikke den personen. Jeg kjenner bare det at det hadde virkelig vært fint å hatt en sånn type venn jeg vet er der. Jeg vil også være en slik venn om du skjønner :) 

 

ts

Anonymkode: 8d952...e22

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Folk er desverre opptatt med sitt, men jeg vil tro jeg ville fått snakket med en av vennene mine om jeg har behov. Men ja desverre snakker vi alt for lite om følelser og sånn

Anonymkode: 10100...6f9

Det er kanskje det vi gjør, deler for lite om følelser ogsånt. Jeg har aldri hatt angstanfall på denne måten før som jeg har hatt dette året, og jeg har ikke delt det med noen andre enn mannen. 
Ville jo gjerne at venninne mine skulle delt om det var sånn hos de også, men vi er litt overfladiske kanskje. 
 

ts

Anonymkode: 8d952...e22

Skrevet

Jeg har min søster. Hun er vel den som jeg deler mest med, men jeg har også en venninne. Så har jeg min mor..

Mannen min deler jeg jo alt med, men det er ikke helt det samme å snakke med han om ting. Han blir mer informert....og så har jeg behov for å snakke med likesinnende om det. Altså ikke han :P Han er en mann.

Anonymkode: 7f108...4ec

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Uff, så vondt 😟 Har du én av dosse vennene du føler litt ekstra for, som fu kan tørre å åpne deg opp for? Dele en flaske vin en kveld feks og fortelle akkurat dette til? Jeg håper (og tror) du vil bli positivt overrasket ❤️

Selv har jeg ei venninne som vet alt og som jeg kan fortelle alt til. Hun møtte jeg i sandkassa sa jeg var 3. Evig takknemlig for henne, hun er uendelig verdifull for meg.

Ellers har jeg 6 andre venninner jeg er rimelig sikker hadde kastet seg rundt og hivd seg i bilen hadde jeg stått i en krise. Greia er at jeg aldri har hatt masse venninner på én gang og vært i en stor gjeng, men i ulike faser i livet - barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen, vgs og min første jobb - har jeg blitt kjent med ulike folk hvor 1-2 fra hver fase har blitt nære og med meg videre i livet. Så jeg er heldig, men hun jeg nevnte aller først er min ordentlige hjertevenn - mer familie, enn bare venn. 

Anonymkode: af5ae...278

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har min søster. Hun er vel den som jeg deler mest med, men jeg har også en venninne. Så har jeg min mor..

Mannen min deler jeg jo alt med, men det er ikke helt det samme å snakke med han om ting. Han blir mer informert....og så har jeg behov for å snakke med likesinnende om det. Altså ikke han :P Han er en mann.

Anonymkode: 7f108...4ec

Skjønner godt hva du mener der 😛 hihi

Jeg har ingen mamma, ikke søster heller så familien min er liksom mannen. Skulle gjerne hatt noen andre å dele med, fått litt andre syn og ikke minst en god støtte. 
Så godt å høre at din familie fungerer sånn for deg, ser noen av mine venninner har sånn forhold med sin mor ❤️

Anonymkode: 8d952...e22

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Uff, så vondt 😟 Har du én av dosse vennene du føler litt ekstra for, som fu kan tørre å åpne deg opp for? Dele en flaske vin en kveld feks og fortelle akkurat dette til? Jeg håper (og tror) du vil bli positivt overrasket ❤️

Selv har jeg ei venninne som vet alt og som jeg kan fortelle alt til. Hun møtte jeg i sandkassa sa jeg var 3. Evig takknemlig for henne, hun er uendelig verdifull for meg.

Ellers har jeg 6 andre venninner jeg er rimelig sikker hadde kastet seg rundt og hivd seg i bilen hadde jeg stått i en krise. Greia er at jeg aldri har hatt masse venninner på én gang og vært i en stor gjeng, men i ulike faser i livet - barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen, vgs og min første jobb - har jeg blitt kjent med ulike folk hvor 1-2 fra hver fase har blitt nære og med meg videre i livet. Så jeg er heldig, men hun jeg nevnte aller først er min ordentlige hjertevenn - mer familie, enn bare venn. 

Anonymkode: af5ae...278

Jeg vet ikke om jeg tør, det gjør så vondt om jeg får en kald respons. Som jeg gjorde da jeg åpnet meg opp om depresjon etter fødsel av mitt barn. Da var jeg så sårbar, og jeg følte jeg liksom fikk bare herregud ta deg sammen. Det sier jeg til meg selv hver dag, trenger ikke det fra andre om du skjønner. 
Men kanskje jeg må engang, kan ikke forvente at mannen kommer løpende hver gang heller for han må få ha et liv :) 

 

Sånn venn du snakker om der sånn venn har jeg alltid drømt om. Å det må føles fint å ha et sånt gjensidig vennskap som det❤️

Og ja venner er jo litt sånn de flyter litt som livet, noen nye kommer og andre går ut. Og så er det livet da med barn og alt, ikke alt man får til da

 

ts

Anonymkode: 8d952...e22

Skrevet

Grunnen til at man kanskje ikke deler så mye sånn, er fordi det blir en forventning om å hjelpe hele tiden. 

Jeg har selv blitt utmattet og lei av venninne som ringte daglig pga angst. 

Og jeg har selv blitt beskyldt for å bruke en venninne som søppelbøtte da jeg hadde det tøft. 

Anonymkode: e0957...fe2

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Grunnen til at man kanskje ikke deler så mye sånn, er fordi det blir en forventning om å hjelpe hele tiden. 

Jeg har selv blitt utmattet og lei av venninne som ringte daglig pga angst. 

Og jeg har selv blitt beskyldt for å bruke en venninne som søppelbøtte da jeg hadde det tøft. 

Anonymkode: e0957...fe2

Jeg har aldri tenkt sånn når noen deler med meg, at de er bare slitsomme og at jeg ikke kan hjelpe. Men jeg forventer jo at man også gjør noe med det, oppsøker hjelp (blir da gjerne med til lege eller noe) eller at vi kanskje klarer å løse det sammen. Er det sorg så står jeg der gjerne så lenge de har behov for meg for kanskje sorgen blir da lettere å bære? 
 

Jeg synes det var veldig trist å høre at din venn oppfattet det som søppelbøtte, det er jo dette som gjør at man ikke deler igjen

 

ts

Anonymkode: 8d952...e22

Skrevet

Nei,  det har jeg aldri hatt. 

Anonymkode: a78e6...ed1

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg har ingen venner i det hele tatt, så nei.

Anonymkode: 829c8...380

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg har ikke venner, bare bekjente.

Jeg hadde venner i 20-årene, men disse har flyttet eller driftet ut

Anonymkode: 50a0c...f95

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg har tre gode venninner jeg kan ringe til når det blir tøft og røyner på så jeg er heldig. 

Mamma kan jeg ringe hver dag om jeg trenger det. Så kan de ringe meg når de har behov for det. Tillit går begge veier hos oss ❤️. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har det litt tøft om dagen, det er vonde ting som skjer og mye stress. Mannen er på jobb så jeg er alene i dag. Fikk et skikkelig angstanfall pga jeg er ikke god på å takle dette. Og da tenkte jeg at jeg har faktisk ingen jeg kan ringe til å si du jeg sliter litt kan du hjelpe meg, det er mannen min bare. 
Jeg har mye venner, mange over mange år, men ingen jeg tør å dele sånn med for jo de har på en måte skuffet før da jeg har spurt etter hjelp. 
Jeg har liksom ingen nær, nær. 
Og jeg skulle så ønske at jeg turte å åpne skikkelig opp med noen av de, jeg tror de hadde vært der, men pga tidligere erfaringer så gjør jeg ikke det lenger. 
Har du en sånn venn som du kan ringe til å den er der, eller er det mest vanlig å ha det slik som meg? :) 

Anonymkode: 8d952...e22

Hei.

Jeg kjenner deg ikke.

Jeg har opplevd mye tøft og vet hvordan det er å kjenne på å stå alene. Bare ta kontakt i min innboks hvis du vil ha noen å prate med ❤️. Hvis jeg kan hjelpe deg så gjør jeg det gjerne. Klem 🥰

  • Hjerte 2
Skrevet

Jeg har en venninne jeg deler alt med, og som derfor vet når jeg er nede i bølgedaler. Ellers har jeg en håndfull som er nært nok til at jeg kan betro meg til dem hvis jeg trenger det. Det skjer innimellom, begge veier, men ikke på det vinået at man vet alt om hverandre. 

Anonymkode: 0c921...cb4

Skrevet

Jeg har venner som jeg kunne ringt til men jeg velger å ikke gjøre det, jeg er litt sær og sliter best alene :P er den de går til, den som stiller opp men også den som ikke ønsker være til bry for andre eller dele for mye av meg selv.. Litt fordi jeg ikke ønsker noen skal se meg når jeg er på mitt "verste" på en måte og litt fordi det er en styrke i å klare regulere ting selv og komme seg gjennom det på sin måte uten alle velmenende råd som kommer.. 

Anonymkode: 9e6ca...589

Skrevet

Ja, det har jeg! Vet jeg har tre jeg kan ringe dersom livet rakner. Men ringer stort sett hun ene hvis det gynger litt, da hun er min aller, aller beste venn (utenom mannen min, såklart). 

Skrevet

Som jeg kan ringe til ja, men være med her jeg bor.

Da jeg mistet samboeren min for en måned siden, ble jeg sittende alene hjemme fordi jeg visste ikke om det var vits i å ringe noen som ikke gadd å komme hjem til meg.

Trist ja.

Anonymkode: ed25a...bc8

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...