Bedre å være alene

[KallePils]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Haha! Er en moderne kvinne, ikke hustru materiale fra 50 tallet.

Er singel, men dette er drømmen:

Det vil si at vi er hverandres hjem, vi kommuniserer godt, ønsker hverandre vel, har noen intime ønsker vi demonstrerer uten at noen er tvunget, vi begge bare naturlig graviterer mot hverandre. Det er rom for at jeg kan være litt introvert, han også om ham vil, men vi trives også med å finne på ting sammen. Masse normale ting, fine samtaler. Et rygg godt samliv med en smule sunn spenning. 

Anonymkode: 7c1df...01d

Hva er det ved dette som ikke oppfylles ved et ordinært kjæresteforhold? Hva har dette med å være noens ektefelle å gjøre?

[AnonymBruker]

KallePils skrev (Akkurat nå):

Hva er det ved dette som ikke oppfylles ved et ordinært kjæresteforhold? Hva har dette med å være noens ektefelle å gjøre?

Ekteskap er bare at noen vil være offisielle med det. Det er ingen forskjell foruten sermonien og papiret fra et samboer forhold. Jeg har aldri giftet meg, vet ikke om jeg vil det heller er sky. Må du gifte deg for å være i et forhold? 

Anonymkode: 7c1df...01d

[KallePils]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ekteskap er bare at noen vil være offisielle med det. Det er ingen forskjell foruten sermonien og papiret fra et samboer forhold.

Når noen her på KG med ujevne mellomrom lurer på hvorfor jeg ikke anser forhold som verdifulle lenger… er det greit for deg om jeg bare siterer deg på akkurat dette?

[AnonymBruker]

KallePils skrev (Akkurat nå):

Når noen her på KG med ujevne mellomrom lurer på hvorfor jeg ikke anser forhold som verdifulle lenger… er det greit for deg om jeg bare siterer deg på akkurat dette?

Høres det ikke ut som om jeg vil være en god partner for en mann? 

Anonymkode: 7c1df...01d

[KallePils]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres det ikke ut som om jeg vil være en god partner for en mann? 

Anonymkode: 7c1df...01d

En gang i tiden betydde et ekteskap noe.

Idag er det et stykke papir.

Du svarer kanskje bedre enn du er klar over.

[AnonymBruker]

anon01 skrev (10 timer siden):

Jeg tror svært mange stresser for mye om å få seg kjæreste, og jo mer man stresser, jo mindre tiltrekkende er man.

 

Jeg er vel på mitt... 8 eller 9 år som singel(?) husker ikke. Jeg er ikke på jakt, men er midt i den alderen der man som oftest får barn og slår seg til ro med å skape en familie. Så naturlig tenker man mye på det.

Jeg er ikke interessert i å date. Jeg er ikke på noen apper/sider. Det har med at jeg ønsker å komme meg på en bra plass psykisk. Jeg må ha det bra med meg selv. Jeg trives veldig godt alene, og det eneste savnet jeg har, er sex/nærhet og å ha en som kan gi meg en input/syn på livet/situasjoner som skjer.

Jeg er i den tilstanden der jeg tenker at om man kommer i prat med noen man liker å prate med, og man ser at "hey, dette mennesket liker jeg", så tar jeg det derifra. Skjer det, så skjer det. Skjer det ikke, så er det ingen endring. 

 

Mitt beste tips med knust hjerte. Gjør noe FOR DEG SELV. Gjør noe som hjelper din psyke. Om det er å være i mer fysisk aktivitet eller om det er mer hodetrim. Alt som gjør godt for DEG. 

I mitt siste forhold, som varte i 4 år, så trengte jeg omtrent 2 år på å bli "klar" for å i det hele tatt se på andre/ønske noen andre. 

Jeg stresser fælt nå, og gleder meg til jeg slutter å stresse for da kommer jeg til å avvise mange. 😋 men akkurat nå har jeg det gøy med å stresse og mase. Lærer masse av det. 

Anonymkode: 34c76...9f6

[AnonymBruker]

KallePils skrev (Akkurat nå):

En gang i tiden betydde et ekteskap noe.

Idag er det et stykke papir.

Du svarer kanskje bedre enn du er klar over.

Fordi det er det. Det som betydde noe var alltid kjærligheten mellom de to individene, ikke seremonien. 

Jeg er ikke imot ekteskap, men noens forhold defineres ikke av om de er samboere eller gift. Det er hvordan de har det sammen som gjør det. 

Anonymkode: 7c1df...01d

[Iselinberg]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har prøvd og feilet en del forhold oppgjennom årene. 
Trives best i langvarige forhold. 
 

Mine siste 2 forhold har ikke overlevd «6 mnd kneika». Kjenner jeg er litt lei nå og vil ta en pause fra all datingen. 
 

Men hver gang jeg lover meg selv å ikke møte noen så gjør jeg det likevel. Vært singel nå siden sommeren og synes det er litt godt. Men savner å være sammen med noen også. 
 

Hva er ditt beste tips å lege et knust hjerte og være klar for å møte nye ? Hvor lang tid brukte du før du var klar for å møte noen?

Anonymkode: 4b244...b6b

Vanskelig å svare på, men du må bare tenke at så lenge du er deg selv så får du ikke gjort noe annet. Hvis vedkommende da ikke godtar deg, så er ikke det noen du vil være sammen med. Den du skal finne er en partner som godtar deg for den du er.

[AnonymBruker]

KallePils skrev (3 minutter siden):

En gang i tiden betydde et ekteskap noe.

Idag er det et stykke papir.

Du svarer kanskje bedre enn du er klar over.

Du er en veldig tradisjonell mann som er såret over at tiden har endret seg det endringen innebærer er at flere kan få det som dem vil, for alle ville ikke inngå de ekteskapene før. 

Du vil finne frua di om du åpner deg for det 😊 Det at jeg eller andre ikke ser den samme viktigheten i ekteskap som det du gjør betyr ikke at andre ikke vil.

Anonymkode: 7c1df...01d

[KallePils]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er en veldig tradisjonell mann som er såret over at tiden har endret seg det endringen innebærer er at flere kan få det som dem vil, for alle ville ikke inngå de ekteskapene før. 

Du vil finne frua di om du åpner deg for det 😊 Det at jeg eller andre ikke ser den samme viktigheten i ekteskap som det du gjør betyr ikke at andre ikke vil.

Anonymkode: 7c1df...01d

Hehe, det er nok i så fall ganske så delte meninger om hvor "tradisjonell" jeg i praksis har vist meg å være. 😄

Men jeg er altfor pragmatisk til å være såret.

Ting er som de er. Min jobb er å observere, evaluere, beslutte og agere. Det har ingenting for seg å sippe over ting som aldri ble.

Jeg har tatt mitt valg. Og jeg er nok neppe "husband material" lenger i noe tilfelle.

Men også det nest beste kan være veldig bra, så jeg klager ikke.

[AnonymBruker]

KallePils skrev (4 minutter siden):

Hehe, det er nok i så fall ganske så delte meninger om hvor "tradisjonell" jeg i praksis har vist meg å være. 😄

Men jeg er altfor pragmatisk til å være såret.

Ting er som de er. Min jobb er å observere, evaluere, beslutte og agere. Det har ingenting for seg å sippe over ting som aldri ble.

Jeg har tatt mitt valg. Og jeg er nok neppe "husband material" lenger i noe tilfelle.

Men også det nest beste kan være veldig bra, så jeg klager ikke.

Du bryr seg mer enn du tror du gjør. 

Det er lov å endre mening, er rådet mitt til deg. Men du må absolutt ingenting du ikke vil. 

Anonymkode: 7c1df...01d

[KallePils]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du bryr seg mer enn du tror du gjør. 

Det er lov å endre mening, er rådet mitt til deg. Men du må absolutt ingenting du ikke vil. 

Anonymkode: 7c1df...01d

Å gifte seg var en gang starten på et prosjekt. Det var inngåelsen av en bindende forpliktelse om et samarbeid for å skape et liv i lag, et hjem sammen, en trygg ramme for barn å vokse opp i en stabil familie.

Og ja, man gikk "all in". Bordet fanget. Det var ikke bare å trekke seg igjen hvis man f.eks fant ut at man "kjedet seg".

Men det var også solid. Du hadde noe og noen som du kunne stole på. Som ikke ville være borte i morgen på grunn av et nyoppdaget behov for å "selvrealisere" seg, gjerne med en kollega fra jobb.

Se på dagens situasjon.

Se på alle dem som roter rundt i ruinene etter det som en gang var, på leting etter noe ekte, trygt og stabilt. Alle dem som blir sviktet, brukt og såret, gang etter gang etter gang. Alle dem som er i ferd med å miste håpet, eller som allerede har mistet det.

Kan du fortelle disse menneskene at de "kloke" her var dem som på død og liv måtte rive ned og ødelegge det som en gang var?

At det var dem som visste best?

At vi nå lever i en bedre tid for relasjoner mellom menn og kvinner enn slik det tidligere har vært?

Du er altfor opptatt av meg oppi alt dette. Jeg er en av dem som virkelig klarer seg, fordi jeg har innfunnet meg med at ting rett og slett er blitt verdiløse og trashy. Og jeg har innrettet meg deretter.

Det er ikke jeg som har det vondt idag.

Men veldig mange andre har det.

Jeg klarer meg virkelig helt fint.

[AnonymBruker]

KallePils skrev (12 minutter siden):

Å gifte seg var en gang starten på et prosjekt. Det var inngåelsen av en bindende forpliktelse om et samarbeid for å skape et liv i lag, et hjem sammen, en trygg ramme for barn å vokse opp i en stabil familie.

Og ja, man gikk "all in". Bordet fanget. Det var ikke bare å trekke seg igjen hvis man f.eks fant ut at man "kjedet seg".

Men det var også solid. Du hadde noe og noen som du kunne stole på. Som ikke ville være borte i morgen på grunn av et nyoppdaget behov for å "selvrealisere" seg, gjerne med en kollega fra jobb.

Se på dagens situasjon.

Se på alle dem som roter rundt i ruinene etter det som en gang var, på leting etter noe ekte, trygt og stabilt. Alle dem som blir sviktet, brukt og såret, gang etter gang etter gang. Alle dem som er i ferd med å miste håpet, eller som allerede har mistet det.

Kan du fortelle disse menneskene at de "kloke" her var dem som på død og liv måtte rive ned og ødelegge det som en gang var?

At det var dem som visste best?

At vi nå lever i en bedre tid for relasjoner mellom menn og kvinner enn slik det tidligere har vært?

Du er altfor opptatt av meg oppi alt dette. Jeg er en av dem som virkelig klarer seg, fordi jeg har innfunnet meg med at ting rett og slett er blitt verdiløse og trashy. Og jeg har innrettet meg deretter.

Det er ikke jeg som har det vondt idag.

Men veldig mange andre har det.

Jeg klarer meg virkelig helt fint.

Du ser på fortiden med rosenrødt briller. Ekteskap var noe kvinner måtte ha for å eksistere som en voksen i samfunnet før. Kvinner fikk ikke lov til å eie et hjem, eller noe slik vi med letthet kan i dag. Menn kunne sende kona på mental sykehus om han ville finne seg ei ny ei. Det var virkelig ille til tider og ikke kjærlighet i det  hele tatt. Overgrep i ekteskap ble ikke beregnet som det, vold i heimen var tabu. Mange ble sammen fordi det lønnet seg for familien. Nå er det kanskje lengre siden. Kanskje 50 tallet ikke var like ille? Men når det kommer til ekteskapene besteforeldre av mine beskjente og mine egene har, så tenker jeg ikke oi de har alt her i livet. Nei, fremtiden er lysere og lettere når det kommer til menneskerett og frie valg og en simpel hverdag hvor vi rett og slett bader i luksus sammenlignet med oldtiden.

Du skulle bare visst for en grusom familie jeg hadde vokst opp i, om mamma var nødt til å inngå ekteskap med pappa.

Utroskap har alltid funnet sted, nå kan vi dra før vi både begår det mot noen eller noen begår det mot oss. Det er en tid hvor det er null rom for bullshit, og det er jeg glad for.

Kan fortsatt gifte meg idag om en mann frir eller jeg frir. Men jeg må ingenting, og det er godt. 

Når nøden er fjernet, så vil folk bevege seg friere. 

Anonymkode: 7c1df...01d

[AnonymBruker]

Har aldri vært interessert i å gifte meg. Turn off. Hehe. 
 

skal ekstremt mye til i så fall. 

Anonymkode: 34c76...9f6

[AnonymBruker]

Jeg sa det samme i mange år,og selvfølgelig er det BEST være singel så lenge man ikke har møtt sin sjelevenn😍

Jeg måtte vente lenge,men i år møtte jeg min klippe og sjelevenn. Vi er som en sjel,bare passer perfekt. Slikt er vanskelig beskrive,må bare oppleves..de som vet vet.

Vi lader opp i hverandres nærvær,vi har de dypeste samtalene, han ser,forstår og støtter meg i alt ❤ 

Vi er forskjellige,men tenker ofte likt. Vi utfyller hverandre. Vi kan prate om alt. Han er den eneste jeg noen gang har følt meg trygg på. 

Han er en fantastisk elsker,men det er bare bonus.

Anonymkode: 14fb0...51b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg sa det samme i mange år,og selvfølgelig er det BEST være singel så lenge man ikke har møtt sin sjelevenn😍

Jeg måtte vente lenge,men i år møtte jeg min klippe og sjelevenn. Vi er som en sjel,bare passer perfekt. Slikt er vanskelig beskrive,må bare oppleves..de som vet vet.

Vi lader opp i hverandres nærvær,vi har de dypeste samtalene, han ser,forstår og støtter meg i alt ❤ 

Vi er forskjellige,men tenker ofte likt. Vi utfyller hverandre. Vi kan prate om alt. Han er den eneste jeg noen gang har følt meg trygg på. 

Han er en fantastisk elsker,men det er bare bonus.

Anonymkode: 14fb0...51b

Heldiggris. ❤️

Anonymkode: 34c76...9f6