Traumer erfaringer? Refleksjoner?

[AnonymBruker]

Hei

Kanskje ikke rett sted å legge frem slikt. Men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg føler ikke jeg kan snakke med noen i livet mitt om dette, da det bare gjør dem synlig ukomfortable og de trekker seg bare unna.. dette har jeg derfor gitt opp for lengst.

Jeg ble i over et tiår utsatt for systematisk vold, overgrep og rett og slett hjernevask. Fra barndom til jeg var ung voksen.
Dette førte til at jeg mistet skolegang og muligheter. Hele livet frem til jeg kom i tyveårene gikk liksom med i dragsuget.

Jeg sliter med store traumer. Jeg er fremdeles redd hele tiden, selv om jeg intellektuelt sett vet at faren er over. Kroppen er så spent hele tiden at jeg har kroniske intense muskelsmerter. Lenge skalv jeg så voldsomt på hendene at jeg ikke klarte å holde en kaffekopp uten å søle. Har også besvimt masse og hatt psykogene anfall hvor jeg bare "forsvinner".

Har mareritt hver natt og sliter med å falle til ro å bli trøtt. Sover lite.

Gått til lege og psykolog, men føler ikke at jeg fikk god hjelp. Psykologen jeg gikk hos var helt nyutdannet og hadde ingen erfaring med traumebehandlibg. Mente jeg ikke hadde ptsd, så lenge jeg ikke hadde visuelle flashback (jeg synes dette høres rart ut?) Bor på bygda så ventetiden hos andre var svært lang.

Føler meg så alene i dette. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Er lei av å føle meg fanget i fortiden!

Har noen noe råd? Erfaringer?

Anonymkode: 85ff7...4a6

[AnonymBruker]

Traumebehandling i Norge er som regel en vits. Modum bad kan være et alternativ for deg. Ønsker deg alt godt videre❤️

Anonymkode: fe050...a4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hei

Kanskje ikke rett sted å legge frem slikt. Men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg føler ikke jeg kan snakke med noen i livet mitt om dette, da det bare gjør dem synlig ukomfortable og de trekker seg bare unna.. dette har jeg derfor gitt opp for lengst.

Jeg ble i over et tiår utsatt for systematisk vold, overgrep og rett og slett hjernevask. Fra barndom til jeg var ung voksen.
Dette førte til at jeg mistet skolegang og muligheter. Hele livet frem til jeg kom i tyveårene gikk liksom med i dragsuget.

Jeg sliter med store traumer. Jeg er fremdeles redd hele tiden, selv om jeg intellektuelt sett vet at faren er over. Kroppen er så spent hele tiden at jeg har kroniske intense muskelsmerter. Lenge skalv jeg så voldsomt på hendene at jeg ikke klarte å holde en kaffekopp uten å søle. Har også besvimt masse og hatt psykogene anfall hvor jeg bare "forsvinner".

Har mareritt hver natt og sliter med å falle til ro å bli trøtt. Sover lite.

Gått til lege og psykolog, men føler ikke at jeg fikk god hjelp. Psykologen jeg gikk hos var helt nyutdannet og hadde ingen erfaring med traumebehandlibg. Mente jeg ikke hadde ptsd, så lenge jeg ikke hadde visuelle flashback (jeg synes dette høres rart ut?) Bor på bygda så ventetiden hos andre var svært lang.

Føler meg så alene i dette. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Er lei av å føle meg fanget i fortiden!

Har noen noe råd? Erfaringer?

Anonymkode: 85ff7...4a6

Hvem utførte volden? Dine foreldre? Fra hvilken alder?

Anonymkode: a60bf...1cd

[Tusjpenn]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvem utførte volden? Dine foreldre? Fra hvilken alder?

Anonymkode: a60bf...1cd

Sånt kan være kjipt å svare på

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvem utførte volden? Dine foreldre? Fra hvilken alder?

Anonymkode: a60bf...1cd

En person jeg ikke var i slekt med. Men som aldersmessig godt kunne vært min forelder.

Ts.

Anonymkode: 85ff7...4a6

[AnonymBruker]

Du kan prøve hjelp online via f.eks. betterhelp.com. Ellers er det en haug av podcaster, bøker, nettsider o.lign som kan være til hjelp. Og du kan søke deg til innleggelse ved f.eks. Modum bad. Vet ikke om andre steder hvor man har døgnbehandling for traumer. Si hva du skrev her til fastlegen; at du følte ikke at tidligere psykolog hadde nok kunnskap til å hjelpe deg. Dersom du har god råd er det endel behandling utført av private behandlere som kan fungere. Men første stopp er å få fortalt fastlegen hvor ille ståa er.

Anonymkode: 64a53...d7a

[AnonymBruker]

Dette er jo klassisk ptsd, helt latterlig at psykologen du var hos ikke har såpass kunnskap. Det offentlige tilbudet innen psykisk helse er dessverre generelt sett latterlig dårlig. 

Jeg ville kontaktet fastlege igjen og bedt om henvisning til DPS. 

Anonymkode: 434e6...0b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvem utførte volden? Dine foreldre? Fra hvilken alder?

Anonymkode: a60bf...1cd

Hvilken relevans har det? 

Anonymkode: 8d8ac...ce8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvilken relevans har det? 

Anonymkode: 8d8ac...ce8

Enkelte folk bare skal fråtse i andres ulykke med mest mulig detaljer. Egentlig burde de aldri få svar. 

Anonymkode: c2740...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvilken relevans har det? 

Anonymkode: 8d8ac...ce8

Fordi ved å få mer informasjon kan man gi et bedre svar til trådstarter. 
Uten å oppgi stillingstittel har jeg fagkunnskap om traumer.

Anonymkode: a60bf...1cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Enkelte folk bare skal fråtse i andres ulykke med mest mulig detaljer. Egentlig burde de aldri få svar. 

Anonymkode: c2740...cfc

Enkelte kanskje. Mens andre faktisk vil hjelpe. 

Anonymkode: a60bf...1cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fordi ved å få mer informasjon kan man gi et bedre svar til trådstarter. 
Uten å oppgi stillingstittel har jeg fagkunnskap om traumer.

Anonymkode: a60bf...1cd

Som sagt så var det en voksen utenfor familien som jeg ble kjent med da jeg gikk på slutten av barneskolen og utviklet et tillitsforhold til. 

Begynte med at vedkommende skulle "hjelpe" meg med alt. Lekser osv. Skulle liksom fikse alt for meg.

Så begynte det med et knyttneveslag her, et spark der. Samtidig som jeg ble snakket så ned og jeg trodde oppriktig på det..lenge! At jeg var dum, "tilbakestående" at jeg var gal, at ingen brydde seg om meg osv

Gikk derfra til å bli kvalt bevissløs, truet med våpen, dopet ned.....

Pågikk til vedkommende gikk bort da jeg var tidlig i tyveårene.

Det som er så ille nå er at det på en måte aldri har gått over. Mentalt er jeg på samme sted. Jeg levde et liv hvor alt mulig sykt kunne skje hele tiden og jeg normaliserte det og vendte meg til det. Kroppen er så anspent! Hodet er så urolig og fult av tanker. Nervesystemet mitt virker helt kjørt.. kan ikke ta en kopp kaffe engang uten å begynne å skjelve! 

Gnisser tenner så mye at jeg har fått kjeveproblem.

Håper ikke jeg plager dere KG'ere! Om ikke annet er det godt å lufte ut litt 🙂

Anonymkode: 85ff7...4a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Fordi ved å få mer informasjon kan man gi et bedre svar til trådstarter. 
Uten å oppgi stillingstittel har jeg fagkunnskap om traumer.

Anonymkode: a60bf...1cd

Det kan hvem som helst si. Men den som virkelig har fagkunnskap om traumer ville sannsynligvis verken stille så direkte og triggende spørsmål om noe veldig personlig og traumatisk eller presentere kun disse spørsmålene uten noen kontekst eller empati. 

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Enkelte kanskje. Mens andre faktisk vil hjelpe. 

Anonymkode: a60bf...1cd

Hvor er hjelpen da? Jeg ser bare spørsmålene. Som vanlig. 

Anonymkode: c2740...cfc

[ESFP]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Håper ikke jeg plager dere KG'ere! Om ikke annet er det godt å lufte ut litt 🙂

Ingen grunn til å unnskylde deg! Du har rett til å ta all den plassen i denne verden som du ønsker. 

Som andre skriver: Det offentlige tilbudet er latterlig! Men jeg vil anbefale deg å ikke gi opp. Gå til legen og be om ny henvisning. Kommer du til riktig plass, vil du kunne få den diagnosen og forhåpentligvis den hjelpen du trenger. Det fortjener du! I mellomtiden kan det være lurt å lese seg opp på følelser slik at du lærer deg å sette ord på og identifisere hva som skjer i din egen kropp. Neste steg kan være å lese seg opp på nervesystemet, slik at du har forståelse for hvordan kroppen din fungerer. Heldigvis finner det mye informasjon tilgjengelig på nett og i bøker om akkurat disse temaene. En god psykolog vil starte med dette før du blir utfordret til å "behandle" traumene dine, så det kan være lurt å starte jobben litt på egenhånd før du finner den psykologen du har behov for. 

[AnonymBruker]

Modum bad er nok bra men kan fort bli litt «boblete».. med det mener jeg at man er i et beskyttet miljø og så fort man skal leve livet på utsiden igjen kommer alle faktorene i hverdagslivet som kan gjøre at det ikke er så enkelt som det var på Modum. 
 

Jeg tror man skal være forsiktig med å håpe på at traumebehandling er EN type behandling.  Det er komplekst - ikke minst fordi traumatiske hendelser lager svært god grobunn for en rekke andre psykiske lidelser , som kan bli et hinder for å nyttiggjøre deg traumebehandling (eksempelvis personlighetsforstyrrelser , depresjoner , og til og med psykoselidelser..) Mennesker er ulike, trenger ulike redskap. Traumebehandling krever uansett enormt mye av pasienten - og som oftest vil det være en god begynnelse for pasienten å lese seg opp på det psykoedukative som flere har nevnt før her (nervesystemet etc..) 

Anonymkode: 26a62...cff

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å bli henvist til psykolog som har erfaring med EMDR behandling. Det hjelper. Du må stå på ditt, noen leger og psykologer er vanskelige, og noen har nok ikke lest pensum så godt, hvis de ikke ser at det du har er traumer. Lykke til! ♥️

Anonymkode: e9994...0a4

[123fir]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Anbefaler deg å bli henvist til psykolog som har erfaring med EMDR behandling. Det hjelper. Du må stå på ditt, noen leger og psykologer er vanskelige, og noen har nok ikke lest pensum så godt, hvis de ikke ser at det du har er traumer. Lykke til! ♥️

Anonymkode: e9994...0a4

 

[AnonymBruker]

Hørt flere anbefale dette. Skal undersøke det 😊

Anonymkode: 85ff7...4a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.11.2023 den 19.17):

Som sagt så var det en voksen utenfor familien som jeg ble kjent med da jeg gikk på slutten av barneskolen og utviklet et tillitsforhold til. 

Begynte med at vedkommende skulle "hjelpe" meg med alt. Lekser osv. Skulle liksom fikse alt for meg.

Så begynte det med et knyttneveslag her, et spark der. Samtidig som jeg ble snakket så ned og jeg trodde oppriktig på det..lenge! At jeg var dum, "tilbakestående" at jeg var gal, at ingen brydde seg om meg osv

Gikk derfra til å bli kvalt bevissløs, truet med våpen, dopet ned.....

Pågikk til vedkommende gikk bort da jeg var tidlig i tyveårene.

Det som er så ille nå er at det på en måte aldri har gått over. Mentalt er jeg på samme sted. Jeg levde et liv hvor alt mulig sykt kunne skje hele tiden og jeg normaliserte det og vendte meg til det. Kroppen er så anspent! Hodet er så urolig og fult av tanker. Nervesystemet mitt virker helt kjørt.. kan ikke ta en kopp kaffe engang uten å begynne å skjelve! 

Gnisser tenner så mye at jeg har fått kjeveproblem.

Håper ikke jeg plager dere KG'ere! Om ikke annet er det godt å lufte ut litt 🙂

Anonymkode: 85ff7...4a6

Kjære deg, det høres ikke greit ut å skulle ha det sånn! 
Du beskriver mange symptomer på posttraumatisk stress, men dette må jo da utredes hos en psykologspesialist som vil kartlegge og da eventuelt diagnostisere deg før videre behandling. 
Du kan be fastlegen din om henvisning til en annen psykolog. 
Masse lykke til!

Anonymkode: a60bf...1cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.11.2023 den 19.04):

Fordi ved å få mer informasjon kan man gi et bedre svar til trådstarter. 
Uten å oppgi stillingstittel har jeg fagkunnskap om traumer.

Anonymkode: a60bf...1cd

Alle med fagkunnskap forstår at de ikke skal spørre om sånn så lenge du ikke behandler ts. Det er sykt å ønske å vite sånn informasjon og be om at noen deler det på et stort forum 

Anonymkode: a660c...3c4