Disse som har mange barn...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har bare to barn selv, men jeg tenker det er fordi de trives med det. 

Jeg kan nesten sette meg inn i det, jeg er blant dem som liker baby- og småbarnstiden veldig godt, og syns det er ganske vemodig at den er over for alltid nå. Jeg jobber i småbarnsavdeling i barnehage, og hadde elsket det hvis ikke barnehagene var så dårlig bemannet at tilbudet ikke kan bli bra nok for de minste barna. 

Men jeg hadde likevel ikke hatt kapasitet til mer enn en til (kan ikke få flere, men hadde ønsket en nr. 3 hvis det gikk). Jeg er ganske introvert, selv om jeg er veldig glad i både mennesker og barn. Og er ikke typen med veldig høy energi, masse overskudd og stadig nye prosjeket.

Jeg ser for meg at hvis en er like glad i barn, og trives like godt med småbarn som jeg gjør, og samtidig er ekstrovert, har et høyt energinivå og er som f.eks. min mormor, som hadde mange barn og alltid var på farten med brød i ovnen, vaskebøtta, barnebarn i skjørtekanten og et smil om munnen, så kan en ha det veldig fint med mange barn. 

Veldig mange barn tett, tenker jeg ikke vil være bra for barna. Jeg ser det jo bare i barnehagen, for mange barn og for få fang. Nå er jobber jeg med bare 0 - 3 åringer, i en stor søskenflokk vil de eldre kreve litt mindre kontakt. Men likevel, en skal ha kapasitet til å gi alle den støtten og nærheten de trenger, og til å se alle godt nok. 

Anonymkode: 1de25...f83

Det sagt så jobbet min barneelskende mormor med den store søskenflokken deltid. Og hva slags jobb en har, hvor lett en kan legge den fra seg utenfor arbeidstid og hvor mye støtte en har i familie og øvrig nettverk rundt, har nok også mye å si for hvorvidt en vil kunne orke og like å ha mange barn. 

Anonymkode: 1de25...f83

[AnonymBruker]

Vi har fire barn og det er akkurat passe for oss. Jeg har vært heldig og har hatt enkle svangerskap og fødsler og rolige babyer. Jeg elsket babytiden og klarte ikke helt å stoppe før huset var fullt hehe. Er så takknemlig for at vi har fått det til, har helt grei økonomi og alt vi trenger. Hadde nok ikke fått fire hvis jeg hadde dårlig helse eller fikk barn med mye skrik og nattevåk. 

Anonymkode: 8bb46...fe2

[AnonymBruker]

Vi har fire barn. Det har vært alt fra enkle til kompliserte svangerskap med mye plager. To av fire har vært veldig urolige babyer. Vi er en helt vanlig familie med helt vanlige fulltidsjobber. Barna får delta på aktiviteter, deltar på det meste av dugnader og annet til aktivitetene og ingen av de eldre barna har ansvar for de små. Vi har åpent hus, så alltid noen ekstra barn her. Trives med livet slik det er. Alle fire er født i løpet av 9 år

Anonymkode: 29b53...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Forsto ikke spørsmålet som at det kun gjaldt de i full jobb. Mange av oss med flere barn har det nettopp fordi vi ikke må jobbe, og har bedre tid til barna. Det er nettopp derfor en del av oss får flere barn, fordi vi slipper det jaget etter å prestere på så mange nivå. Beklager at du ikke likte svaret mitt eller syntes det var irrelevant, men ut fra spørsmålet så er jeg uenig. Da burde man skrevet "hvordan klarer de det pluss jobb" 

Anonymkode: c28a8...f62

Men er du ufør skal du jo ikke velge mange barn fremfor jobb. Jeg svarte en som er ufør. Ikke de som velger å jobbe redusert. 

Anonymkode: 5fad7...5fc

[AnonymBruker]

Det er enklere med en gjeng. Den vanskeligste tiden var jo når vi bare hadde en, de krever full oppmerksomhet hele tiden. Når de er fler kan de faktisk leke og gjøre ting sammen og krever ikke 100% oppmerksomhet hele tiden. Vi har fire, men har tre ekstra veldig mye (flere dager og netter hver uke), synes det er lettest når de er sju faktisk. Av det praktiske er det bare litt større porsjon middag, litt mer klær. Det er jo noe med vanene til ungene og, de skjønner jo fort at de selv må skifte til pysj, rydde av bordet etter seg og rydde leker, det hjelper mye. Og de større synes det er gøy å hjelpe de små med pysjen. Alltid noen å leke med. Så er det fint å kunne sette seg alene inn på et rom med kaffekoppen når alle leker (det foreks er jo komplett umulig med bare en liten, og ganske vanskelig med to og). 
Men det er klart at man må like at det er mye lyd og folk. 

Anonymkode: 646d3...320

[AnonymBruker]

Når man har flere barn, blir man bedre på rutiner enn når man bare har ett. 

Vi har fire - nå er jo ikke det sånn imponerende mange, da, men dobbelt så mange som det vanligste. Vi er i full jobb begge to. Ungene er tenåringer nå, og synes ikke det er slitsomt i det hele tatt. Leste en tråd nylig der mange påstod tenåra var mer slitsomme enn småbarnstida - det vil jeg protestere på  Men fra rundt skolealder har det ikke vært noe spesielt slitsomt her.

Jeg ser jo (ikke skyt meg nå) at i en del familier med ett eller to barn er det mye unødvendig dill og dall. Her har vi ikke sittet og spurt ungene i en time om de vær så snill kunne vurdere om de ville legge seg, liksom  Vi har valgt noen ting vi er strenge på, og leggetider er blant dem. Så lenge man får sove, går det meste annet greit, synes jeg.

Anonymkode: f7e7d...742

[AnonymBruker]

Jeg har ikke "mange" enda, men ønsker meg #4 nå og skulle gjerne hatt 5, men jeg må se an økonomien.

Tid og energi føler jeg derimot ikke at det står på, vi er to foreldre i 100% jobb og med 3 barn under 10 år så går det allikevel veldig greit, de har til sammen 5 kveldsaktiviteter som kun krasjer med FAU (flaks der), mannen min har en hobby han driver med etter at de yngste er i seng, jeg er en hjemmekjær person som gjerne sitter med PC/bok når ungene har lagt seg. Vi har en liten haug kjæledyr også og får stadige kommentarer på sånne ting som at jeg har stua full av levende planter og at det er "imponerende" at jeg steller til barnebursdag hjemme istedenfor å ta det på lekeland, så jeg skjønner at jeg tydeligvis har noe ubenyttet potensiale som ikke alle foreldre har, uten at jeg helt vet hvorfor.

Jeg hadde 3 enkle svangerskap og jeg har "veldig snille unger", men helt ærlig tror jeg ikke på "snille unger", med mindre det er alvorlige diagnoser med i bildet så er små barn omtrent så snille som du oppdrar dem til. Har vært på COS-kurs og følte at vi så det veldig godt da, barn som blir møtt på riktig måte blir trygge, rolige og "snille" barn. 

Anonymkode: b2f60...4d0

[Ebbeliten]

Vi har 7, ett av dem er fosterbarn. Tror ikke vi er laget av noe annet enn andre altså. Men vi liker liv og røre. Vi liker å være mange rundt bordet. Og så er vi kanskje bittelitt mer avslappet på endel ting enn mange andre. Vi trenger ikke årlige sydenturer, klinisk rent hjem eller mye tid til selvrealisering. 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Men er du ufør skal du jo ikke velge mange barn fremfor jobb. Jeg svarte en som er ufør. Ikke de som velger å jobbe redusert. 

Anonymkode: 5fad7...5fc

Nå henger jeg ikke helt med. Jeg er ufør ja, men det å være hjemmeværende med barn er en helt annen tilværelse enn det å være i arbeid. Det kan ikke sammenliknes engang. Jeg fungerer hjemme FORDI jeg ikke jobber, om det gir noen som helst mening. Hvorvidt jeg har 1 barn eller mange barn er egentlig ganske likegyldig, siden jeg har funnet ut at dette er noe jeg mestrer ut fra mine forutsetninger. Hjemme kan jeg legge opp dagene selv, tilpasse slik at den tar hensyn til helsa. En arbeidsgiver ville aldri klart å tilpasse nok til at jeg kan stå i ordinært arbeid uten at helsa lider, og det ville vært svært lite lønnsomt for vedkommende å ha meg ansatt. Dessverre. 

Er man ufør så har man fortsatt lov til å velge å ikke få barn, få få barn eller mange barn. Heldigvis! 

Anonymkode: c28a8...f62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg har ikke "mange" enda, men ønsker meg #4 nå og skulle gjerne hatt 5, men jeg må se an økonomien.

Tid og energi føler jeg derimot ikke at det står på, vi er to foreldre i 100% jobb og med 3 barn under 10 år så går det allikevel veldig greit, de har til sammen 5 kveldsaktiviteter som kun krasjer med FAU (flaks der), mannen min har en hobby han driver med etter at de yngste er i seng, jeg er en hjemmekjær person som gjerne sitter med PC/bok når ungene har lagt seg. Vi har en liten haug kjæledyr også og får stadige kommentarer på sånne ting som at jeg har stua full av levende planter og at det er "imponerende" at jeg steller til barnebursdag hjemme istedenfor å ta det på lekeland, så jeg skjønner at jeg tydeligvis har noe ubenyttet potensiale som ikke alle foreldre har, uten at jeg helt vet hvorfor.

Jeg hadde 3 enkle svangerskap og jeg har "veldig snille unger", men helt ærlig tror jeg ikke på "snille unger", med mindre det er alvorlige diagnoser med i bildet så er små barn omtrent så snille som du oppdrar dem til. Har vært på COS-kurs og følte at vi så det veldig godt da, barn som blir møtt på riktig måte blir trygge, rolige og "snille" barn. 

Anonymkode: b2f60...4d0

Det stemmer ikke, min bror har en sønn som blir møtt på riktig måte ut i fra cos, men han er fortsatt en håndfull, hører ikke på beskjeder,gjør rampestreker, har null vurderingsevne, er høyt og lavt, mye energi, sitter aldri rolig. Vært sånn siden han var 2-6 år nå.

Anonymkode: 5fad7...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det stemmer ikke, min bror har en sønn som blir møtt på riktig måte ut i fra cos, men han er fortsatt en håndfull, hører ikke på beskjeder,gjør rampestreker, har null vurderingsevne, er høyt og lavt, mye energi, sitter aldri rolig. Vært sånn siden han var 2-6 år nå.

Anonymkode: 5fad7...5fc

Han har foresten 2 andre barn som ikke er slik. Barn er rett og slett forskjellige, det er ganske overlegent og naivt å tenke at bare man gjør det riktig så får man lette barn. Dette hører man kun fra de med enkle barn. 

Anonymkode: 5fad7...5fc

[katties]

Min oldemor var godt utdannet og 3 barn var nok, bestemor hadde kun 2. Det gjelder de fleste i familien som var utdanning, lang tid tilbake: de som jobbet hadde ikke mange.

Mannen sin mor hadde 4, jobbet ikke, hadde hjelp fra familie og hadde noen ganger betalt barnepass. Hun hadde også barn som sovnet lett, og hun selv sover tungt.

Jeg har utdanning, jobb er viktig for meg for å kjenne at jeg ikke stagnerer intellektuelt-messig sett, våkner lett, har barn som omtrent ikke sov og hadde kolikk, og i tillegg er jeg opptatt av hvordan spise riktig, ha riktige leker, få nok tid med barna, trene. Får også avlastning fra familie ca 1 gang i måneden. Hadde jeg gitt f*** i utseende, trening, karriere, hva barna får i seg (gitt dem hva som er lett å lage), så hadde jeg kanskje hatt tid til et par til. Er introvert og liker min spilletid da, så 6+ tror jeg jeg uansett ikke hadde orket.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Nå henger jeg ikke helt med. Jeg er ufør ja, men det å være hjemmeværende med barn er en helt annen tilværelse enn det å være i arbeid. Det kan ikke sammenliknes engang. Jeg fungerer hjemme FORDI jeg ikke jobber, om det gir noen som helst mening. Hvorvidt jeg har 1 barn eller mange barn er egentlig ganske likegyldig, siden jeg har funnet ut at dette er noe jeg mestrer ut fra mine forutsetninger. Hjemme kan jeg legge opp dagene selv, tilpasse slik at den tar hensyn til helsa. En arbeidsgiver ville aldri klart å tilpasse nok til at jeg kan stå i ordinært arbeid uten at helsa lider, og det ville vært svært lite lønnsomt for vedkommende å ha meg ansatt. Dessverre. 

Er man ufør så har man fortsatt lov til å velge å ikke få barn, få få barn eller mange barn. Heldigvis! 

Anonymkode: c28a8...f62

Da er du flink, for det er mye jobb med 5 barn hvis de skal følges opp riktig. Man kan ikke stappe barna inn i skapet de dagene man er dårlig… Min mann vokste opp med kronisk syk mor, og en far som jobbet mye. Han og hans 4 søsken har hatt en fin oppvekst på en måte, men har manglet mye pga mors sykdom. For ham var det viktig at vi ikke fikk flere barn før vi visste at vi kom til å klare å følge opp alle. Derfor er det også litt aldersforskjell mellom dem. 

Anonymkode: 7dc32...6c7

[AnonymBruker]

Vi har 5, alder mellom 9 og 16. Det var slitsomt i perioden med flere barnehagebarn, men synes det er hyggelig med stor familie. Begge har full jobb, jeg reiser mye med jobb så det blir en del ettermiddager og kvelder mannen må ordne alene. Den største utfordringen er logistikk, og vi prøver at en av oss er hjemme ettermiddagen. Sikkert enkle barn, men de må også ta ansvar og bidra i hjemmet. Jeg blir forøvrig ganske provosert når jeg leser innlegg om at vi med flere barn ikke klarer å følge opp barna våre på en ordentlig måte. Vi gjør sikkert ting på andre måter, men så lenge barna trives og klarer seg bra sosialt regner jeg med at det vi gjør er bra nok.

Anonymkode: 6de35...22d

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Er de laget av noe annet enn oss dødelige, eller har de veldig enkle barn??

Her har baby og småbarnstiden vært helt ufattelig utmattende, det ville bare ikke gått med mange barn, ingen av barna hadde fått sine behov dekket da. Og jeg hadde strøket med.

Anonymkode: 5fad7...5fc

Kjøpte en bedrift av ei som har fem barn. Tror nok hun har en litt annen standard på barneoppdragelse enn jeg har for min ene datter. 

Anonymkode: 335ac...aa7

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Er de laget av noe annet enn oss dødelige, eller har de veldig enkle barn??

Her har baby og småbarnstiden vært helt ufattelig utmattende, det ville bare ikke gått med mange barn, ingen av barna hadde fått sine behov dekket da. Og jeg hadde strøket med.

Anonymkode: 5fad7...5fc

Førstemann...alt nytt og stressende men det gikk seg til. Jeg følte meg helt greit etter første 4 måneder. Utslitt kanskje men hadde overskudd. To tette, utslitt. Barna var greie, andremann et sovebaby men det fysiske som måtte gjøres,var veldig mye. I tillegg, to graviditeter og to ammeår etter hverandre. Men, det ble bedre. De begynte å leke med hverandre,hadde samme interesser, samme leker. Jeg var der for å tilby mat bare. Etter 5 år var det kjedelig. Vi fikk tredjemann. Fin svangerskapsperiode og fødsel. Ikke nært så travelt enn med to tette. Likevel må han underholdes, noe jeg ikke hadde problemer med to tette.

Jeg ville anbefalt to tette, faktisk.

 

Anonymkode: 46163...c8c

[Christina82]

Rydden for nedsettende kommentarer.  

Christina82, mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Dette har jeg spurt min mor om mange ganger. De har 7 barn. Hun svarer alltid at det ikke var noe nevneverdig arbeid med noen av oss. Og at det var barna som var deres fokus i mange år. Egentid fantes ikke med mindre den andre parten tok alle med ut på lekeplassen en time feks. Lite tid til hobbyer før bara ble større slik at de kunne drive med med når barna var våkne og rundt dem. 
 

hun sier hun lett hadde gjort det igjen. 
 

tror egentlig det har mye med personlighetstype og personlige grenser å gjøre. Noen takler det bedre enn andre av natur

Anonymkode: 8391f...3ff

Vi også er syv barn i min søskenflokk (helsøsken). Det er samme med mine foreldre.

Anonymkode: 558a5...c96

[AnonymBruker]

Har 4 barn. 2 av dem var veldig krevende. Så at mange skriver at de med mange barn har enkle barn er spesielt. Men tror mange med mange barn har en annen kapasitet enn de som har få barn. Vi er forskjellige. Og da er det vanskelig å forstå at andre skal ha en slik evne/kapasitet når man ikke har det selv. 

Må det alltid være en grunn til at folk takler flere barn? Må vi gå hjemme, være ufør eller lignende? 

Vi har full jobb begge to, men hadde aldri fått 4 barn om jeg ikke hadde økonomi å kapasitet til det. Både jeg å mannen har mye energi 😄 vi er flinke til å sjonglere mange oppgaver og har opparbeidet oss gode rutiner. 

Nå som de er eldre ser jeg mange fordeler med at de er 4 så tette. De har masse glede av hverandre og de har mindre behov for oss foreldrene. Og de får absolutt den oppmerksomheten de har behov for når de ønsker det. Men de er i en alder hvor vi egentlig bare er i veien og plagsomme. 

Anonymkode: c2f26...823

[Lorieen]

Jeg har fem barn og venter mitt sjette. Har jobbet 100 % fram til jeg fikk barn nummer fire, da har jeg gått ned til 80 % stilling fordi jeg studerte fulltid ved siden av jobb (samlingsbasert). Det siste året har jeg byttet yrke og er nå selvstendig næringsdrivende for å kunne styre mine egne dager mer (= mer tid med barna). De to yngste har vært hjemme til de var 20 mnd før de begynte i barnehage. De har ganske korte dager (som regel 9-15). 
 

Jeg har hatt både veldig enkle babyer og mer krevende babyer. Spedbarnstiden er uansett en fase som ikke varer evig, og det meste går over. Det er endel ting man må prioritere bort med mange barn. Jeg går ikke på fester, bruker sjelden/aldri penger på meg selv, jeg og mannen har så og si aldri barnevakt eller egentid uten barn. Det plager meg ikke, da det å få mange barn for meg har vært et ønske. Vi forventer ikke at de eldre søsknene skal ta ansvar for de yngre. Om de hjelper til/sitter barnevakt en gang i blant så får de betalt for det. Det er jeg og mannen som har valgt å få barna, da er de vårt ansvar. Men alle må bidra til fellesskapet, rydde opp etter seg selv, holde fellesarealer i orden etc. De eldste har ansvar for å vaske sine egne klær ukentlig og rydde og vaske sine egne rom. Hver torsdag ettermiddag rydder og vasker vi huset til helga sammen, da hjelper alle til. 
 

Vi har tre store barn på 20, 16 og 14 år, og de to yngste er snart 4 og snart 2 år. Tror det hadde vært mer hektisk om de hadde vært tettere i alder. Slik det er nå har vi en veldig grei balanse og det oppleves som overkommelig å følge opp alles behov.