Barn med spesielle behov

[AnonymBruker]

Noen som har barn med spesielle behov og som nærmest har blitt syke av det selv? Altså at ivaretakelse av barnet er så krevende at det går på helsa løs? Hva gjorde dere?

Anonymkode: bc808...f3c

[AnonymBruker]

Pleiepenger? Så du kan jobbe redusert.

Anonymkode: aa818...282

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Pleiepenger? Så du kan jobbe redusert.

Anonymkode: aa818...282

Pleiepengene er jo for å dekke opp for tid barnet ikke er i barnehage/skole og ikke ment som en avlastning tror jeg?

Anonymkode: bc808...f3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Pleiepengene er jo for å dekke opp for tid barnet ikke er i barnehage/skole og ikke ment som en avlastning tror jeg?

Anonymkode: bc808...f3c

Mann kan fibt ha det av flere grunner😊

Anonymkode: bc8f6...16b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Pleiepengene er jo for å dekke opp for tid barnet ikke er i barnehage/skole og ikke ment som en avlastning tror jeg?

Anonymkode: bc808...f3c

For ekstra jobb du må gjøre fordi barnet har spesielle behov. Eks natte våk.

Anonymkode: aa818...282

[AnonymBruker]

Det er vanskelig, jeg sover dårlig og er konstant kvalm, mitt barn med spesielle behov krever mye av oss, hver dag, hele tiden. Jeg blir slått og sparket av tenåringen, og selv om vi er inn og ut av instanser som Bup, BFT, etc, er det ingenting som hjelper. Jeg har innsett at det er ikke mulig å få hjelp, vi må bare akseptere at sånn er livet. 
Det å gå til legen for sykemelding er helt uaktuelt. Det å kunne gå på kontoret og få en pause fra hjemmet hver dag er jeg helt avhengig av. Selv om jeg er på så mange møter med instanser og skolen ukentlig og så ufokusert til tider at det er bare så vidt jeg henger med på jobben. Tårene er aldri langt unna overflaten, og jeg lurer på om jeg har en liten depresjon, Men det er ingenting å gjøre med dette, har prøvd psykolog, men problemet er så konkret, det er hverdagen med min datter som tar knekken på meg. Men det finnes ikke hjelp å få for et barn med autisme, så det er bare å holde ut og prøve å gjøre hverdagen for hele familien så levelig som mulig.

Jeg går og venter på at det smeller skikkelig og jeg blir innlagt på en eller annen psykiatrisk klinikk. 

Anonymkode: 7eb80...20b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er vanskelig, jeg sover dårlig og er konstant kvalm, mitt barn med spesielle behov krever mye av oss, hver dag, hele tiden. Jeg blir slått og sparket av tenåringen, og selv om vi er inn og ut av instanser som Bup, BFT, etc, er det ingenting som hjelper. Jeg har innsett at det er ikke mulig å få hjelp, vi må bare akseptere at sånn er livet. 
Det å gå til legen for sykemelding er helt uaktuelt. Det å kunne gå på kontoret og få en pause fra hjemmet hver dag er jeg helt avhengig av. Selv om jeg er på så mange møter med instanser og skolen ukentlig og så ufokusert til tider at det er bare så vidt jeg henger med på jobben. Tårene er aldri langt unna overflaten, og jeg lurer på om jeg har en liten depresjon, Men det er ingenting å gjøre med dette, har prøvd psykolog, men problemet er så konkret, det er hverdagen med min datter som tar knekken på meg. Men det finnes ikke hjelp å få for et barn med autisme, så det er bare å holde ut og prøve å gjøre hverdagen for hele familien så levelig som mulig.

Jeg går og venter på at det smeller skikkelig og jeg blir innlagt på en eller annen psykiatrisk klinikk. 

Anonymkode: 7eb80...20b

Bolig til barnet?

Anonymkode: cb77b...77c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er vanskelig, jeg sover dårlig og er konstant kvalm, mitt barn med spesielle behov krever mye av oss, hver dag, hele tiden. Jeg blir slått og sparket av tenåringen, og selv om vi er inn og ut av instanser som Bup, BFT, etc, er det ingenting som hjelper. Jeg har innsett at det er ikke mulig å få hjelp, vi må bare akseptere at sånn er livet. 
Det å gå til legen for sykemelding er helt uaktuelt. Det å kunne gå på kontoret og få en pause fra hjemmet hver dag er jeg helt avhengig av. Selv om jeg er på så mange møter med instanser og skolen ukentlig og så ufokusert til tider at det er bare så vidt jeg henger med på jobben. Tårene er aldri langt unna overflaten, og jeg lurer på om jeg har en liten depresjon, Men det er ingenting å gjøre med dette, har prøvd psykolog, men problemet er så konkret, det er hverdagen med min datter som tar knekken på meg. Men det finnes ikke hjelp å få for et barn med autisme, så det er bare å holde ut og prøve å gjøre hverdagen for hele familien så levelig som mulig.

Jeg går og venter på at det smeller skikkelig og jeg blir innlagt på en eller annen psykiatrisk klinikk. 

Anonymkode: 7eb80...20b

Høres ut som meg. Ts

Anonymkode: bc808...f3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

For ekstra jobb du må gjøre fordi barnet har spesielle behov. Eks natte våk.

Anonymkode: aa818...282

Nattevåk er vel en egen greie.. Men ellers er det vel for tilsyn og pleie om det ikke er i barnehage eller skole?

Anonymkode: bc808...f3c

[AnonymBruker]

Ville søkt gradert pleiepenger, da kan du jobbe redusert så du har sjans til å hente deg inn her og der. Du kan ha det selv om barnet har dagtilbud. Ville også søkt privat avlastning hjemme hos noen eller BPA hjemme hos dere (gjennom kommunen begge to) etter hva som passer dere best. 

Anonymkode: 01768...a80

[AnonymBruker]

Søk avlastning ❤️ Jeg jobber som vernepleier i avlastningsbolig, og har møtt så altfor mange foreldre som drøyer det til de er fullstendig utslitt. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å ta imot avlastning. Det er det samme som å ta vare på familien sin. ❤️ 

Anonymkode: 7f419...bbb

[AnonymBruker]

Gjorde og gjorde... Vi ble skilt. Det hjalp. Bare 50 prosent søvnmangel og totalt fokus på barnet går greit.

Anonymkode: fc063...c8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Noen som har barn med spesielle behov og som nærmest har blitt syke av det selv? Altså at ivaretakelse av barnet er så krevende at det går på helsa løs? Hva gjorde dere?

Anonymkode: bc808...f3c

Min lillebror har det, og jeg merker det har gått utover ikke bare foreldre men også hvordan vi barna (stor aldersforskjell) bidro mer for at alt skulle gå rundt. Tilnærmingen er annerledes, tidsskjema, væremåte, rutiner, mat,  alt må tilpasses etter hans behov.. Han er nå eldre og vi ser at det har balansert seg ut og at han er mye mer selvstendig, dette varierer jo selvfølgelig fra barn til barn. Men jeg håper det blir lettere med tid & alder❤️ 

Anonymkode: 75688...0a4

[AnonymBruker]

Det har vært utrolig krevende og det å ha vært alene i tillegg. Kun samvær med far annenhver helg. 
Men det har heldigvis gått seg til med årene eller at jeg har taklet det bedre. 
Det har gått etterhvert til at jeg fikk betennelse i kroppen. Gått til behandling og vært litt sykmeldt et par ganger. Ellers jobbet fult. 

Anonymkode: bae27...cba

[Diverse]

Jeg tror det er ganske vanlig for foreldre til barn med store utfordringer å bli så slitne av stress og søvnmangel, at det går på helsa løs. Du skriver ikke så mye om situasjonen deres, men har dere avlastning? Støttekontakt? Noen i familie/ nettverk som kan stille opp litt? Er det mulig å få noen pauser der du får tid til egne ting så du får litt påfyll? 💕

[AnonymBruker]

Har barnet plass på avlastning, en støttekontakt eller lignende? Dere må ha avlastning. 

Anonymkode: 409a2...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Har barnet plass på avlastning, en støttekontakt eller lignende? Dere må ha avlastning. 

Anonymkode: 409a2...9ef

Nei, dessverre ikke. 

Anonymkode: bc808...f3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei, dessverre ikke. 

Anonymkode: bc808...f3c

Har du søkt? Støttekontakt er ofre mer jobb enn avlastning,  men hva med bolig?

Anonymkode: cb77b...77c

[Diverse]

Hvorfor har dere ikke avlastning? Har dere søkt?

[AnonymBruker]

Søk om omsorgslønn, avlastning. 
blir man syk av alt ansvaret må du ta tak i det, det ganger ingen om du blir syk av ansvaret. Ofte har utredningsteder sosionom som kan hjelpe til med alt det praktiske be legen om det. Kordninator for  barnet er også viktig. 
Har dere flere barn er det ekstra viktig med avlastning, fordi om du er utslitt så går det ennå mere utover dem. Jeg har 3/5 barn med spesielle behov. Vi har hatt ordninger og avlastning og hjelp fra dem har vært ganske unge. Og det er også viktig for barna som må leve med søsken med disse behovene. 

Anonymkode: 2820d...3b5