Lærer - arbeidsmengde

[AnonymBruker]

Først og fremst - jeg virkelig elsker jobben min. Arbeid med gjengen min er virkelig det er jeg brenner for. Hver eneste dag! 
Mange skoler har en klasse som ingen ønsker å overta, og den gjengen overtok jeg i høst. Det er svært mange utfordringer i klassen, både adferdsmessig, faglig og emosjonelt. Det er flere diagnoser allerede (tidlig barneskole) og det er flere «på vei». Jeg bruker mye av min tid til å regulere adferd, og korrigere uønsket oppførsel som har satt seg over noen år. Dette krever enorme ressurser fra meg, ettersom den minste aktivitet ikke går av seg selv, men krever planlegging og tilrettelegging. 
 

I tillegg føler jeg ledelsen overhode ikke anerkjenner arbeidet vi gjør. All min samarbeidstid med trinnkollega forsvinner til møter/telefonsamtaler - noe som gjør meg til en svært «dårlig kollega». Mye av undervisningen er middelmådig fordi de færreste ting er gjennomførbart i den gjengen min, de har stort behov for rutiner og lite åpen for diskusjoner/samtale. Vi er nesten hele tiden 2 på jobb - og vi kunne nok vært 3 til, og alle skulle hatt arbeid til en hver tid. Utrolig nok! 
 

Etter mange år i arbeid kjenner jeg nå på en slags metning. Jeg sover dårlig, for jeg vet at jeg ikke strekker til, jeg vet at jeg har henvisninger og pedagogiske rapport jeg burde ha fått unna - men det er ikke tid til det. Jeg bruker mye krefter og energi på jobb, så det lille som er igjen til ettermiddagen prøver jeg å bruke på egne barn, men ofte er kapasiteten brukt opp, og jeg legger meg gjerne med barna i 19-tiden. 
 

Kjenner nå at arbeidslivet har gått i en retning jeg ikke vet om jeg kan stå inne for. Så spør inderlig om råd fra andre lærere der ute, hvordan overlever dere? Helt enkelt. Hva gjør dere, og hvilken hjelp får dere av ledelsen? 
 

 

Anonymkode: 7a50f...f4e

[Lykkeligliten]

Jeg jobber ikke på skole selv, men vi har samme problemet i barnehagen. Det blir stilt høyere krav til lærere og barnehagelærere. Dårlig lønn i forhold til alt for høy arbeidsmengde. Skal man gjøre en god jobb er man nesten forplikter til frivillig arbeid på fritiden, med alle individuelle tilpasninger som skal gjøres. 
 

Det har gjort at jeg søker jobber helt utenfor min utdanning. 
 

Håper snart at politikerene våkner opp å gir oss god bemanning så flere holder seg i yrket. For bemanningsnormen som er nå er ikke holdbar over tid

[AnonymBruker]

Du må dessverre prioritere. Jeg tok over en klasse i 4. Jeg mistenkte at en elev hadde dysleksi bl.a. (Jeg mistenkte ting hos fler og) Men jeg rakk ikke skrive rapport før på slutten av 5.klasse. Det var for mye annet å gjøre. 9a-saker, foreldre som krevde innsats på andre områder osv. Det er ikke bra, men jeg kunne ikke slite meg helt ut heller.

Anonymkode: 9af43...fa5

[AnonymBruker]

Jeg har rett og slett innsett at det er for mye for meg. Jeg jobbet alt for mye og ble utbrent, ingen hjelp fra ledelsen. De ser ikke hva jeg gjør. Nå jobber jeg for lite, men det er bare det jeg klarer, og jeg må ha en jobb og ledelsen klarer ikke/vil ikke tilrettelegge. 

Så mitt råd er å tenke på deg selv, prioritere og hvis det ikke hjelper, vurdere sykemelding eller andre jobber. 

Anonymkode: ef401...cdb

[AnonymBruker]

Jeg tror helt ærlig at det er en villet plan fra oven. De som sitter på pengesekken ser at vi, av samvittighet til våre elever/barn/brukere/pasienter, bare løper fortere og fortere for å gi et best mulig tilbud. 

Og det at vi løper fortere er gratis. 

Eller. Det har ihvertfall vært det frem til nå, når sykepleier-, lege-, lærer- og barnehagelærerkrisen begynner å merkes også utenfor de mest grisgrendte distrikter. 

 

Det de burde tenkt er at massiv tidlig innsats vil gi mindre utgifter på sikt. (Og mindre sykepenge- og vikarutgifter).  Men siden uføretrygdutgiftene ikke er samme del av budsjettet som barnehage og grunnskole, så bryr ikke styrerne av pengesekken seg. 

Anonymkode: 8040e...1ec

[AnonymBruker]

Jeg er ikke lærer, men er gift med en barneskolelærer. 

Det mønsteret jeg ser, og hører om, er at de som klarer å stå i læreryrket fullt uten uten å bli utslitt og syke, det er de som klarer å gi litt blaffen i ting. De som evner å legge empatien til side. De som klarer å leve med å se barn som ikke får det tilbudet de trenger, og har krav på. De som sover godt selv om de ikke har gjort alt det som ledelse, kolleger, barn, foreldre, helsevesen og lovverk forventer av dem.

De lærerne barna virkelig trenger, de som er omsorgsfulle, pliktoppfyllende og som gir barna og foreldrene den oppfølgingen de trenger, og som de har krav på, de går ofte til grunne etter kort tid på grunn av stress og arbeidsmengde. Noen "overlever" ved å jobbe i redusert stilling og søke delvis uførhet, men mange blir dessverre borte fra skolen og finner annet arbeid.

Anonymkode: 5ff9c...89b

[AnonymBruker]

Har gått over til å jobbe i privat skole.

Tjener mindre, men det er det vel verd. 

Anonymkode: 63b07...a37

[AnonymBruker]

Lykkeligliten skrev (4 timer siden):

Jeg jobber ikke på skole selv, men vi har samme problemet i barnehagen. Det blir stilt høyere krav til lærere og barnehagelærere. Dårlig lønn i forhold til alt for høy arbeidsmengde. Skal man gjøre en god jobb er man nesten forplikter til frivillig arbeid på fritiden, med alle individuelle tilpasninger som skal gjøres. 
 

Det har gjort at jeg søker jobber helt utenfor min utdanning. 
 

Håper snart at politikerene våkner opp å gir oss god bemanning så flere holder seg i yrket. For bemanningsnormen som er nå er ikke holdbar over tid

Enig! Jeg har vært pedagogisk leder i barnehage i en del år før jeg tok lærerutdanning og begynte som lærer. De første årene som lærer, også da jeg var kontaktlærer for vanskelig klasse, var en drøm i forhold til barnehagen! Der har du FIRE timer i uka til alt du ikke kan gjøre med barn rundt. Null fleks og ekstremt dårlig lønn. På skolen har man i det minste lange ferier og veldig mye tid etter undervisning. De første årene satt jeg av alle timene det er meningen at vi skal jobbe "ekstra" hver uke og følte at jeg hadde *veldig* god tid. Lønna er heller ikke dårlig som lærer. 

 

Meeen, til slutt ble jeg lei av foreldre. Null respekt for fritid, utrolig mye tid gikk til ting jeg synes er kjedelig, og det var veldig dårlig stemning på skolen, mye sure kolleger. 

Nå er jeg avdelingsleder i fylkeskommunen. Tjener mye bedre, men mye travlere dager uten at jeg har alle feriene jeg hadde før, så ja, savner en del av lærerfordelene. 

Anonymkode: 3021d...4cb

[AnonymBruker]

Jeg jobber på mellomtrinnet, og er allerede på felgen nå i oktober.  Oppgavene jeg er pålagt er nå blitt så mange at jeg nesten glemmer at det er undervisning jeg primært skal drive med. Det er det jeg bruker minst tid på i hverdagen. Så da sitter jeg lørdag formiddag og søndag kveld da, og har knapt ork til min egen familie lenger.. "Alt" skal inn under skolens ansvarsområder, og ingenting taes bort. Nå har vi fått flere flyktninger inn i klassene, og det er uten at det følger med nevneverdige ressurser. Elever som f.eks bup ikke når inn til, skal jo også skolen ta imot og tilpasse til. Det har de jo rett på. Så er det familieproblemer, mobbesaker, adferdsutfordringer og alt annet, pluss det berget av dokumentasjon, møter, meldinger og telefoner alt dette medfører. Vi har taushetsplikt og få verktøy vi kan bruke uten å krenke noen. Spagaten blir stadig større å stå i. Vi er lærere. Ikke helsepersonell, psykologer, livvakter, hoggestabber eller magikere. I tillegg får lærere tyn i alle kommentarfelt. At lærere "ikke bryr seg og bare sutrer" leser jeg ofte. De skulle bare visst! Jeg har supre kollegaer, og hadde det ikke vært for dem så hadde jeg sluttet nå i sommer. Vi har snakket sammen om at vi er inne på en farlig vei, og det er likegyldighet. Man har ikke nubbesjans til å gjøre en jobb man kan stå inne for, så da reagerer kroppen til slutt med å beskytte seg selv. Dårlig søvn, hodepine og likegyldighet. Når jeg er her allerede i oktober, og ingenting tegner til å bli bedre, tenker jeg at dette blir mitt siste år (var ferdig utdannet i 2002). Det er en stor skam at det er blitt som det er blitt med dette flotte og viktige yrket, og jeg forstår godt flukten fra både utdanning og jobb. Mitt råd til deg er at du enten må bli streng med deg selv og legge ned arbeidet (og skru av samvittigheten) etter at timene er jobbet, eller slutte. 

Anonymkode: e8ec4...0fe

[AnonymBruker]

Få deg en annen jobb og kom deg langt bort fra skolen. 

Anonymkode: f2f0e...51f

[AnonymBruker]

Privat skole.

Anonymkode: 5a8c0...6e1

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg skal faktisk på jobbintrevju for en avdelingslederstilling i morgen. Usikker om det er et værende sted, men det er hverfall et steg BORT fra klasserommet..

Anonymkode: bea70...9bc