Noen som har opplevd skadelig terapi?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har tatt meg i å tenke om terapeutyrke på samme måte kan tiltrekke seg maktsyke mennesker? Mennesker med behov for å bryte andre ned for å selv kjenne seg "oppe"?

 

Anonymkode: bac25...dfb

Jeg vet i hvert fall at en del terapeuter blir nettopp dét pga egne issues. Ei barndomsvenninne av meg hadde alvorlig spiseforstyrrelse - ble psykolog. En fyr jeg datet var fryktelig ustabil og manipulerende - var psykolog. Ei dame jeg tilfeldigvis traff på tur i skogen som la ut om seg og sine issues i det vide og det brede - drev egen terapipraksis. Anerkjente psykologer sier jo selv at en del terapeuter har blitt terapeuter nettopp fordi de sliter med egne ting. At disse da KAN ende opp med å drive med skadelig behandling for andre er jo ikke rart i det hele tatt. De møter nok seg selv i døra ganske ofte, vil jeg tro.

Anonymkode: ef9b7...3e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenkte på mange ting egentlig. Var det terapeuten og/eller metoden som var skadelig? Fikk du alvorlige feildiagnoser? Innrømmet psykologen skadelig behandling eller skylte h*n på deg? Ble du beskyldt for å være "vanskelig", "behandlingsresistent" eller lignende? Fikk du noe hjelp i etterkant? Klaget du inn psykologen?

Anonymkode: bac25...dfb

I hovedsak terapeuten. Hun ble mye sint, hevet stemmen. Kastet meg ut av kontoret sitt da jeg spurte om hun kunne låse opp venterommet så jeg kunne vente der istedenfor midt i en travel passasje i et kjøpesenter utenfor en dør det stod psykiater på. Jeg er ikke en konfronterende person. Jeg er stille og selvutslettende. Hun hadde veldig mange meninger og definerte mine opplevelser inn i diagnoser jeg ikke kjente meg igjen i, og aldri har hatt. (Andre psykiatere har bekreftet at jeg ikke har det) det gjør veldig mye med tilliten når det ikke er plass til å ha egne meninger og vurderinger i terapi. Det var hvertfall veldig skadelig for meg.

Anonymkode: 6e276...711

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I hovedsak terapeuten. (...)

Jeg er stille og selvutslettende. Hun hadde veldig mange meninger og definerte mine opplevelser inn i diagnoser jeg ikke kjente meg igjen i, og aldri har hatt. (Andre psykiatere har bekreftet at jeg ikke har det) det gjør veldig mye med tilliten når det ikke er plass til å ha egne meninger og vurderinger i terapi. Det var hvertfall veldig skadelig for meg.

Anonymkode: 6e276...711

Ja, skjønner godt at dette var skadelig. Så godt at du har kommet deg videre til en ny behandler og fått en "second opinion" på feildiagnosene hun satte. Klaget du på denne behandleren?

Anonymkode: bac25...dfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, skjønner godt at dette var skadelig. Så godt at du har kommet deg videre til en ny behandler og fått en "second opinion" på feildiagnosene hun satte. Klaget du på denne behandleren?

Anonymkode: bac25...dfb

Nei. Klagde ikke. Det ville bare vært mer belastende for meg.

Anonymkode: 6e276...711

[AnonymBruker]

Jeg kom omsider inn til psykiater først da jeg truet med selvmord (jeg var fullstendig nervevrak pga flere år uten søvn pga angst), og kom til en terapeut som gjorde vondt verre. Han bagatelliserte utfordringene mine, og sa rett ut at det var andre som trengte hans hjelp mer enn meg (jeg ser samlet ut på utsiden).

Han ønsket heller ikke å snakke om de tingene jeg sa jeg hadde enormt behov for å snakke om, men ville bare snakke om å leve her og nå, og ikke tenke på fortiden. Og det kan jeg være enig i - etter man har fått jobbet og bearbeidet. Han var også mer interessert i å skrive ut resept på sterkt vanedannende medisiner, enn å gi terapi. Han fikk meg til å føle meg til bryderi og at jeg ikke var verdt å hjelpe.

Klaget han ikke inn den gang, og jeg vet ærlig talt ikke om det hadde hatt noe for seg. Han gjorde helt klart vondt verre den veldig korte tiden jeg var pasienten hans. Er man terapeut skal man være et varmt menneske. 

Anonymkode: cf15d...731

[Paneera]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kom omsider inn til psykiater først da jeg truet med selvmord (jeg var fullstendig nervevrak pga flere år uten søvn pga angst), og kom til en terapeut som gjorde vondt verre. Han bagatelliserte utfordringene mine, og sa rett ut at det var andre som trengte hans hjelp mer enn meg (jeg ser samlet ut på utsiden).

Han ønsket heller ikke å snakke om de tingene jeg sa jeg hadde enormt behov for å snakke om, men ville bare snakke om å leve her og nå, og ikke tenke på fortiden. Og det kan jeg være enig i - etter man har fått jobbet og bearbeidet. Han var også mer interessert i å skrive ut resept på sterkt vanedannende medisiner, enn å gi terapi. Han fikk meg til å føle meg til bryderi og at jeg ikke var verdt å hjelpe.

Klaget han ikke inn den gang, og jeg vet ærlig talt ikke om det hadde hatt noe for seg. Han gjorde helt klart vondt verre den veldig korte tiden jeg var pasienten hans. Er man terapeut skal man være et varmt menneske. 

Anonymkode: cf15d...731

Dessverre er det vanskelig å komme noe vei med å klage. Tilsynsmyndighetene er korrupte og hvis behandleren så sier "det skjedde ikke", så blir ikke pasienten trodd.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Samfunnsengasjert said:

Dessverre er det vanskelig å komme noe vei med å klage. Tilsynsmyndighetene er korrupte og hvis behandleren så sier "det skjedde ikke", så blir ikke pasienten trodd.

Jeg vet. Klagde inn helsepersonell for overskridende behandling (les overgrep), som ble henlagt nettopp fordi han sa "det skjedde ikke". Kameraderi og korrupsjon hele veien, man må nærmest ha videobevis eller ha 20 andre som klager inn samtidig for at det skal være noe vits.

Statsforvalteren er en skam. 

Anonymkode: cf15d...731

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vet. Klagde inn helsepersonell for overskridende behandling (les overgrep), som ble henlagt nettopp fordi han sa "det skjedde ikke". Kameraderi og korrupsjon hele veien, man må nærmest ha videobevis eller ha 20 andre som klager inn samtidig for at det skal være noe vits.

Statsforvalteren er en skam. 

Anonymkode: cf15d...731

Så trist å lese. Man står nærmest uten rettsvern i rettsstaten Norge om motparten er en psykolog. 
 

Anonymkode: bac25...dfb

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke direkte _skadet_ , men jeg opplevde forværring og et lengre behandlingsløp enn nødvendig. Jeg endte opp som ufør, sannsynligvis ville jeg endt opp som ufør uansett men det hele burde gått raskere. Ikke bare for min del men også fordi behandlingsløpet mitt tok unødvendig mye tid og resurser.

Jeg ble diagnosert med unnvikende personlighetsforstyrrelse, behandlingen var først et mentaliseringskurs på en god del uker, så et løp på to år med tre behandlinger i uka. Det er veldig godt behandlingsløp men for meg var det feil. Jeg gikk all in og virkelig pusha meg selv, fikk mye ros, deltok med helt ubetydelig fravær og var virkelig en «mønsterelev» som bare ble dårligere. Jeg prøvde også ulike medisiner, gikk voldsomt opp i vekt og fikk spiseforstyrrelse av hele greiene.

Etter det løpet ble det satt igang ny utredning og nytt behandlingsløp der jeg fikk riktig diagnose. Jeg lærte mye, det var ikke helt bortkasta men jeg ble også helt utbrent, all energi gikk til å nesten dyrke sykdom i håp om å bli frisk, det er ikke sunt for noen og ihvertfall ikke over flere år. Jeg gikk til behandling hos dps i over 6,5 år.

 

Anonymkode: 400ce...867

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Så trist å lese. Man står nærmest uten rettsvern i rettsstaten Norge om motparten er en psykolog. 
 

Anonymkode: bac25...dfb

Spiller ingen rolle om det er psykolog, lege, eller gynekolog. 

Anonymkode: cf15d...731

[AnonymBruker]

Alt jeg vet er at hun som mobbet meg heftig på ungdomsskolen endte opp som psykolog i Oslo 😭

Anonymkode: b9b5c...34f

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd å bli skreket til av en psykiater som var svært overbevist om at mitt hovedproblem var emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og var tydeligvis av den oppfatningen av at jeg kun måtte "ta meg sammen"/"skjerpe meg". I denne nevnte situasjonen var jeg innlagt pga alvorlig depresjon (jeg har og var allerede diagnostisert med bipolar 1, det var da også spm om jeg kunne ha snev av pf, men det har vist seg å være autisme). Depresjonene mine fører til katatoni i den form av at kommunikasjon og det å snakke blir svært vanskelig for meg, i tillegg sliter jeg i utgangspunktet med kommunikasjon og øyekontakt (pga nevnt autisme, som da selvfølgelig var udiagnostisert). Psykiateren skrek at jeg måtte skjerpe meg, se hen inn i øynene og snakke høyt og tydelig. Føltes så utrolig nedverdigende, og når man da attpåtil sitter der og har forferdelige tanker om seg selv og rett og slett fysisk ikke får til det personen ber deg om å gjøre. I behandling styrte hen hele skipet, hen virkelig nektet å ta inn over seg noe av det jeg sa eller mente, hen vred på alt og fikk meg til å tro ting som ikke stemte. Hen var heldigvis kun vikar i noen måneder, men bare tanken på at hen er et annet sted nå og liksom behandler noen andre gir meg frysninger. Jeg var på et sted i liver hvor det å skulle si ifra til noen andre eller komme ut av denne behandlingen var nesten umulig for meg (hadde blant annet tvangsparagrafer og var i depresjon med psykose). Att på til at denne personen er en ganske kjent person i det offentlige (for noe helt annet vel og merke).

Anonymkode: 1165c...91a

[AnonymBruker]

Jeg gikk til psykolog i ti måneder, ble suicidal av måten han gjorde ting på og da jeg ville slutte ble han sint. Det var den eneste gangen jeg så at han hadde noen form for ansiktsmimikk.

Anonymkode: 41a38...93c

[AnonymBruker]

«Nå for tiden brekker visst alle beina». «Uff ja, kreft er overdiagnosisert».. Det hører vi ikke mange si? Tror dere at det er veldig mange (jeg sier ikke at det ikke eksisterer) mennesker som går rundt og ønsker seg diagnoser og sykdommer? Jeg sier ikke vi ikke skal være kritiske, men jeg tror nok egentlig ikke grunnen til flere diagnoser er at de ikke har det eller at det egentlig var færre før. Det blir som med andre sykdommer at man bli bedre på å finne ut av det og flere kan få behandling og bli bedre og ta bedre del av samfunnet. Jeg skjønner ikke hva som er negativt med dette? Er det veldig plagsomt for dere personlig at folk får en diagnose og får hjelp til det de strever med slik at se kanskje kan jobbe lenger eller ha et generelt bedre liv? Gangner ikke dette bare samfunnet på alle mulige måter?

Og til dere som påstår at hypermobilitet ikke har noe med adhd/asf å gjøre så tar dere feil. Bindevevssykdommen Ehlers-Danlos er klart overrepresentert hos folk med adhd/asf og denne fører til blant annet hypermobilitet i varierende grad. Mange som blir testet for adhd/asf blir også testet for dette..

 

Anonymkode: 1165c...91a

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

«Nå for tiden brekker visst alle beina». «Uff ja, kreft er overdiagnosisert».. Det hører vi ikke mange si? Tror dere at det er veldig mange (jeg sier ikke at det ikke eksisterer) mennesker som går rundt og ønsker seg diagnoser og sykdommer? Jeg sier ikke vi ikke skal være kritiske, men jeg tror nok egentlig ikke grunnen til flere diagnoser er at de ikke har det eller at det egentlig var færre før. Det blir som med andre sykdommer at man bli bedre på å finne ut av det og flere kan få behandling og bli bedre og ta bedre del av samfunnet. Jeg skjønner ikke hva som er negativt med dette? Er det veldig plagsomt for dere personlig at folk får en diagnose og får hjelp til det de strever med slik at se kanskje kan jobbe lenger eller ha et generelt bedre liv? Gangner ikke dette bare samfunnet på alle mulige måter?

Og til dere som påstår at hypermobilitet ikke har noe med adhd/asf å gjøre så tar dere feil. Bindevevssykdommen Ehlers-Danlos er klart overrepresentert hos folk med adhd/asf og denne fører til blant annet hypermobilitet i varierende grad. Mange som blir testet for adhd/asf blir også testet for dette..

 

Anonymkode: 1165c...91a

Beklager, jeg vet virkelig ikke hvorfor denne havnet her, da jeg i hvert fall prøvde å kommenter et annet innlegg 😅

Anonymkode: 1165c...91a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg gikk til psykolog i ti måneder, ble suicidal av måten han gjorde ting på og da jeg ville slutte ble han sint. Det var den eneste gangen jeg så at han hadde noen form for ansiktsmimikk.

Anonymkode: 41a38...93c

Åj, dette var skremmende gjenkjennbart! Vet du hvilken metode denne psykologen brukte? Fikk du skylden for å ha blitt dårligere?

Anonymkode: bac25...dfb

[AnonymBruker]

On 10/24/2023 at 11:46 AM, AnonymBruker said:

På hvilken måte var terapien skadelig? Fikk du ny terapeut og hjelp der? Klaget du inn psykologen? 

Anonymkode: bac25...dfb

Jeg ble ikke trodd da jeg fortalte hva jeg slet med og hvor intenst jævlig symptom-og lidelsestrykk jeg levde med. Ble henvist til riktig type spesialist etterhvert og selv da var psykologen skeptisk til at det kunne være så ille. Følte meg latterliggjort og mistenktliggjort. Viste seg at det er typisk for folk med virkelig tunge traumediagnoser, hvor man ikke er så utagerende, slik som meg. Synd Modum Bads måte å forholde seg til pasienter og kunnskapsnivå ikke er vanlig ved alle DPS'er og privatpraktiserende. Der følte jeg meg sett, ivaretatt og respektert.

Anonymkode: 56021...23e

[Duff]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

 

 

Endret 27. oktober 2023 av Duff

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Alt jeg vet er at hun som mobbet meg heftig på ungdomsskolen endte opp som psykolog i Oslo 😭

Anonymkode: b9b5c...34f

Barn som mobber er barn som har det vondt. Ingen unnskylding, men hva man gjør tidlig i tenårene betyr ikke at man kan bli varme medmennesker og gode terapeuter senere i livet. En av mine verste mobbere vokste opp med omsorgssvikt. 

Anonymkode: cf15d...731

[AnonymBruker]

Opplevde å bli henvist til en psykolog før jeg var klar for terapi, fastlegen skulle være effektiv😉 Møtte opp hos psykologen (turte ikke noe annet….) og forklarte at jeg følte at nå hadde jeg ingen kontroll på eget liv - da smalt han sammen mappen sin og sa; da er vi ferdig her. Han var så nedlatende i både blikk og stemme, det kommer jeg aldri til å glemme. Fikk en beklagelse fra fastlegen min, og nå orker jeg ikke tanken på å gå i terapi av frykt for å bli møtt slik en gang til🙈🙈

Anonymkode: 47ee1...d13