Gravid, 39 år, uplanlagt

[AnonymBruker]

Ooops, jeg er blitt gravid til tross for sikker prevensjon (p-stav), som tydeligvis ikke var det! Og ikke nok med det, men vi bor ikke sammen…. Vi har vært kjærester i 4 år og har barn fra tidligere forhold begge to, som nå begynner å bli ganske store og som vi bor med hver for oss. Vi har hele tiden vært enige om at vi er ferdige med barn, men nå har det altså skjedd likevel, og helt ærlig aner jeg ikke hva jeg/vi skal gjøre.

En del av meg kjenner på glede rundt det å bære frem et barn som er hans, fordi han er en fantastisk god pappa. En annen del av meg er livredd for alt det praktiske mtp at vi bor et stykke unna hverandre. Jeg tviler ikke på at vi ville klart å bo sammen og oppdra et barn sammen uten å ødelegge noe, fordi forholdet vårt er kjempebra, og jeg tenker jo litt på at vår alder tilsier at dette er siste sjanse, men jeg er samtidig livredd fordi jeg vet hvor mye jobb det også er.

Er det noen som har vært i en ganske lik situasjon og som kan dele erfaringer? Vet selvsagt at det til syvende og sist er en avgjørelse jeg og han må ta, men det hjelper kanskje å høre fra noen som kan relatere til det.

Anonymkode: dd955...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ooops, jeg er blitt gravid til tross for sikker prevensjon (p-stav), som tydeligvis ikke var det! Og ikke nok med det, men vi bor ikke sammen…. Vi har vært kjærester i 4 år og har barn fra tidligere forhold begge to, som nå begynner å bli ganske store og som vi bor med hver for oss. Vi har hele tiden vært enige om at vi er ferdige med barn, men nå har det altså skjedd likevel, og helt ærlig aner jeg ikke hva jeg/vi skal gjøre.

En del av meg kjenner på glede rundt det å bære frem et barn som er hans, fordi han er en fantastisk god pappa. En annen del av meg er livredd for alt det praktiske mtp at vi bor et stykke unna hverandre. Jeg tviler ikke på at vi ville klart å bo sammen og oppdra et barn sammen uten å ødelegge noe, fordi forholdet vårt er kjempebra, og jeg tenker jo litt på at vår alder tilsier at dette er siste sjanse, men jeg er samtidig livredd fordi jeg vet hvor mye jobb det også er.

Er det noen som har vært i en ganske lik situasjon og som kan dele erfaringer? Vet selvsagt at det til syvende og sist er en avgjørelse jeg og han må ta, men det hjelper kanskje å høre fra noen som kan relatere til det.

Anonymkode: dd955...23a

Jeg ville tenkt på barnet.. ikke alle barn synes det er like kult med gamle foreldre. Tenk når ungen er konfirmant da er du midt i 50 årene .

Jeg vet hva jeg ville gjort. 

Anonymkode: 69970...1bd

[Million]

Det finnes massevis av attpåklatter i verden, og de er like flotte og fine barn som alle andre. Ikke hør på de som spår det nedenom og hjem bare fordi "det stakkars barnet får gamle foreldre". Disse barna vil sannsynligvis ikke bry seg. Fordi det er så utrolig mange andre kvinner og menn i dag som ikke får barn før de er omtrent 40. Alderen for førstegangsfødende kvinner har jo gått betraktelig opp også, og mange er både 41 og 42 når de får attpåklatten eller førstefødte.

Jeg synes du skal ta en snakk med han som var delaktig i å lage dette fosteret, og se hva dere kommer frem til. Orker du en abort? Orker du en ny småbarnsperiode? Skal dere da flytte sammen? Mange spørsmål som må diskuteres.

Men jeg håper du beholder, og ikke tar abort hvis bare alderen er årsaken. Det er jo ingen årsak til abort i dag, når så mange barn fødes med godt voksne foreldre. De vil garantert ha flere venner og kanskje flere i klassen i samme situasjon.

Endret 23. oktober 2023 av Million

[tussi84]

Hei ts. Jeg fikk barn sent i livet. Det var ikke det som var planen, her var det ufrivillig barnløshet som gjorde til at jeg ikke ble gravid i mange år. Først i en alder av 36 lyktes jeg med å få nr 1. Nå i en alder av 39, venter jeg nr 2. Er ikke helt sikkert det siste, men jeg var på ultralyd I uke 9 for en uke siden og det var både bevegelser og hjerteslag, så håper det fortsetter.

I betraktning er jeg gammel mor for begge barna, men jeg ville aldri vært for uten den jeg har. Og kommer den andre så blir jeg like glad i det barnet. 

Jeg også har vært inne på tanken om å ta abort, selv om jeg gjerne ønsker å beholde det. Min grunn er økonomi. Det er allerede trangt og det blir ikke noe bedre av en til. Samtidig så vet vi at det er snakk om et par år bare, så blir det bedre på den fronten. Jeg tror at hvis jeg hadde vært yngre, og ikke hadde slitt med å bli gravid så hadde jeg valgt å vente, men jeg kan ikke vente når jeg snart er 40. Det er nå eller aldri om vi skal få en til.

Jeg syns dere skal gå for det dere vil. Ønsker dere å beholde barnet, så skal nok dette gå helt fint. Jeg er sikker på at dere vil klare å følge opp barnet. Det er som du sier deres sjanse til å få et barn sammen. 

[AnonymBruker]

Forstår at dette er en vanskelig situasjon, mye fordi man vet hva man har i dag og ikke vet hvordan det eventuelt blir.

Jeg er i en lignende livssituasjon, bare at jeg ikke er gravid. Vi er løst enig om å ikke få flere barn, men vi bruker ikke prevensjon. Så da tenker jeg vi begge er med på denne "leken" om det plutselig skulle skje. 

Jeg har dermed tenkt mye på et slikt scenario som du nevner, og har landet på at vi hadde beholdt. Mange får sitt første barn i slutten av 30-årene. Man blir ikke så fryktelig gamle foreldre, og i deres tilfelle kommer barnet til å ha nær familie/søsken når dere etterhvert blir gamle og trenger hjelp. Jeg ser ikke svart på det 🥰  hvordan blir det med bosituasjonenderes? Hvor ofte treffes dere i dag? Tilbringer dere mye tid sammen som en storfamilie allerede? Hvor mye har dere barna deres?

Gratulere med graviditeten, og masse lykke til ❤️

Anonymkode: f8ff5...528

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ville tenkt på barnet.. ikke alle barn synes det er like kult med gamle foreldre. Tenk når ungen er konfirmant da er du midt i 50 årene .

Jeg vet hva jeg ville gjort. 

Anonymkode: 69970...1bd

39 er ikke sååå himla gammelt. Jeg har lest en del om forskning på barn som vokser opp med foreldre som ikke er purunge når de får barn, og de barna har det faktisk bedre enn barn av yngre foreldre. Dette fordi foreldrene har mer livserfaring å dra på for å takle situasjonen. https://forskning.no/barn-og-ungdom/eldre-modre-har-de-gladeste-barna/357203. Du må gjerne sette deg til doms og tre egne fordommer over hodene på andre, men det er jo greit å vite hva du snakker om før du påstår at barna vil lide hvis mor velger å bli beholde som 39-åring.

Utdrag fra artikkelen:

Anonymkode: dabad...944

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville tenkt på barnet.. ikke alle barn synes det er like kult med gamle foreldre. Tenk når ungen er konfirmant da er du midt i 50 årene .

Jeg vet hva jeg ville gjort. 

Anonymkode: 69970...1bd

Ufyselig kommentar, jeg har blitt gravid nå gjennom ivf og er 40, til TS, masse lykke til med valget ❤️ tror uansett det vil gå veldig bra ❤️

Anonymkode: 4af08...60c

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna deres? Vanskelig situasjon. Slik jeg ser det er spørsmålene:

- Orker du å ta abort?

- Orker du en ny småbarnsperiode?

- Vil /orker du å være mor til enda et barn?

- Vil/orker far?

- Hvordan gjør dere det med bosted for dette barnet og de dere har fra før? Skal barnet bo litt hos deg og litt hos far frem til de andre er blitt voksne?

Jeg har selv tre barn. Først to relativt tette og deretter en attpåklatt nesten åtte år senere. Hun er to år nå og var et planlagt barn. Det går fint, men nå kjenner jeg godt at jeg er ferdig. Orker ikke flere runder med baby, småbarn, søvnvansker og trass.

 

Anonymkode: ddec9...d98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forstår at dette er en vanskelig situasjon, mye fordi man vet hva man har i dag og ikke vet hvordan det eventuelt blir.

Jeg er i en lignende livssituasjon, bare at jeg ikke er gravid. Vi er løst enig om å ikke få flere barn, men vi bruker ikke prevensjon. Så da tenker jeg vi begge er med på denne "leken" om det plutselig skulle skje. 

Jeg har dermed tenkt mye på et slikt scenario som du nevner, og har landet på at vi hadde beholdt. Mange får sitt første barn i slutten av 30-årene. Man blir ikke så fryktelig gamle foreldre, og i deres tilfelle kommer barnet til å ha nær familie/søsken når dere etterhvert blir gamle og trenger hjelp. Jeg ser ikke svart på det 🥰  hvordan blir det med bosituasjonenderes? Hvor ofte treffes dere i dag? Tilbringer dere mye tid sammen som en storfamilie allerede? Hvor mye har dere barna deres?

Gratulere med graviditeten, og masse lykke til ❤️

Anonymkode: f8ff5...528

Det som taler mest for abort er bosituasjonen, ikke alder i hvert fall, men kanskje alder på de eldste barna vi har fra før som er i slutten av tenårene. Bosituasjonen er slik at vi bor et godt stykke unna hverandre og barna har derfor ulik skolekrets. Vi har de 50/50, samme ukene og pleier å møtes litt jevnlig de ukene vi har barna, inkludert overnattinger og turer osv. 
 

Vi får snakke litt og se hva vi gjør. Men en abort er vanskelig og kan gi anger etterpå. Hadde nok ikke angret på å få et barn, men heller motsatt…

Anonymkode: dd955...23a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvor gamle er barna deres? Vanskelig situasjon. Slik jeg ser det er spørsmålene:

- Orker du å ta abort?

- Orker du en ny småbarnsperiode?

- Vil /orker du å være mor til enda et barn?

- Vil/orker far?

- Hvordan gjør dere det med bosted for dette barnet og de dere har fra før? Skal barnet bo litt hos deg og litt hos far frem til de andre er blitt voksne?

Jeg har selv tre barn. Først to relativt tette og deretter en attpåklatt nesten åtte år senere. Hun er to år nå og var et planlagt barn. Det går fint, men nå kjenner jeg godt at jeg er ferdig. Orker ikke flere runder med baby, småbarn, søvnvansker og trass.

 

Anonymkode: ddec9...d98

Det er nettopp disse spørsmålene som dukker opp, ikke alder, men ork og bosituasjon. Men det er selvsagt uaktuelt å bo hver for seg og samtidig beholde. Da måtte vi flyttet sammen og håpt at det gikk bra. Tror nok helt sikkert vi ville fått det til bra hvis vi bestemmer oss for det for vi er veldig gode mot hverandre og pleier forholdet godt. Det ser barna også. Tror nok han er mindre klar enn meg, så kjenner at jeg må tenke litt mer selv også før vi snakker sammen. Han vet det ikke ennå faktisk, da jeg tok en test i morges, kun to dager etter forventet mens… Mulig det er frekt å ikke si det tvert, men det kan jo tenkes at jeg mister også når det er så tidlig, så tenkte ta ny test når symptomene kommer… Husker jeg riktig så kikker kvalmen inn om et par uker. 

Anonymkode: dd955...23a

[Gjest Marte79]

Vi blir jo alle eldre nå enn generasjoner før oss. Så lenge det er fysisk og uten hjelpemidler mulig å få barn, så lenge er man ikke for gammel for barn synes jeg 😊 Er jo mye verre med de som får barn veldig ung, har ikke etablert seg i arbeidslivet/hus/penger osv. Så hvis dere føler for det, hvorfor ikke? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor gamle er barna deres? Vanskelig situasjon. Slik jeg ser det er spørsmålene:

- Orker du å ta abort?

- Orker du en ny småbarnsperiode?

- Vil /orker du å være mor til enda et barn?

- Vil/orker far?

- Hvordan gjør dere det med bosted for dette barnet og de dere har fra før? Skal barnet bo litt hos deg og litt hos far frem til de andre er blitt voksne?

Jeg har selv tre barn. Først to relativt tette og deretter en attpåklatt nesten åtte år senere. Hun er to år nå og var et planlagt barn. Det går fint, men nå kjenner jeg godt at jeg er ferdig. Orker ikke flere runder med baby, småbarn, søvnvansker og trass.

 

Anonymkode: ddec9...d98

Jeg skrev dette innlegget.

En ting til jeg synes er viktig er hvordan de barna dere har fra før fungerer. Trenger de mye hjelp, støtte og oppmerksomhet?

Med såpass store søsken kan dere få mye verdifull hjelp hvis søsken er interessert i den lille. Samtidig vil den yngste stjele mye av deres tid og ikke minst kapasitet.

Hvis dere er innstilt på arbeidet som medfølger, tror jeg det kan gå veldig bra.

Lykke til uansett hva dere bestemmer dere for!

Anonymkode: ddec9...d98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ufyselig kommentar, jeg har blitt gravid nå gjennom ivf og er 40, til TS, masse lykke til med valget ❤️ tror uansett det vil gå veldig bra ❤️

Anonymkode: 4af08...60c

Ufyselig kommentar er det ikke selv om du følte deg truffet av den.

Jeg hadde diskutert dette med mannen min og ikke kg. Ønsker dere begge barnet ville jeg beholdt. Går ønsket mot abort hadde jeg gjort det. Tenker at jeg hadde ikke orket styret med mine, dine, våre unger. Å være attpåklatt er heller ikke så stas synes jeg. Jeg hadde sikkert fjerna det, men som sagt; ta praten med mannen din og ikke kg.

Anonymkode: a8c33...12d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ufyselig kommentar er det ikke selv om du følte deg truffet av den.

Jeg hadde diskutert dette med mannen min og ikke kg. Ønsker dere begge barnet ville jeg beholdt. Går ønsket mot abort hadde jeg gjort det. Tenker at jeg hadde ikke orket styret med mine, dine, våre unger. Å være attpåklatt er heller ikke så stas synes jeg. Jeg hadde sikkert fjerna det, men som sagt; ta praten med mannen din og ikke kg.

Anonymkode: a8c33...12d

Er du attpåklatt selv siden du sier det slik? Jeg er attpåklatten med gamle foreldre, mine 4 eldre halvsøsken var nesten voksne da jeg ble født.

Jeg er prinsessa i familien. Mine foreldre begynte å bli «gamle» ja, men mine søsken var unge voksne og fylte litt inn der mine foreldre kanskje ikke orket å løpe runde nr 47 rundt peisen i stua.

Jeg elsket helgene da jeg var i Oslo hos eldste broren min - vi fant på så mye spennende! For ikke å snakke om somrene da jeg var hos storesøster i en større by et annet sted i landet.

Har aldri vært plaget av at mine foreldre er 10 år eldre enn mine jevnaldrende. Foreldrene mine er snille, har god økonomi og har alltid stilt opp. Føler meg bare enda mer elsket som er så heldig å ha alle disse eldre spakene mine i tillegg som hver og en har spilt sin rolle i mitt liv.

Til ts: snakk med han som skal bli pappa. Kanskje han tilogmed blir glad! Dere høres ut som fine folk og attpåklatten er en gave ❤️ Gratulerer!

Anonymkode: cb7e5...2af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ville tenkt på barnet.. ikke alle barn synes det er like kult med gamle foreldre. Tenk når ungen er konfirmant da er du midt i 50 årene .

Jeg vet hva jeg ville gjort. 

Anonymkode: 69970...1bd

Vi fikk nr 2 ganske sent i livet, jeg var 37 og mannen 39

Jeg kunne tenkt i de baner på nr 1, at det kunne være lit kult med gamle foreldre.

MEn med nr 2, så var det faktisk mange av klassekameratene som hadde foreldre som var like gamle og også eldre enn oss. 

Nå er attpåkladden over 20, og har et bra liv på et krevende studie. Foreldre som har stilt opp for hen hele veien, selv om hen ble selvstendig relativt ung. 

Anonymkode: 33bdc...e8f

[AnonymBruker]

Du har ingen god grunn til å ta abort. Da er det best å la være!

Anonymkode: 59d3f...01f

[AnonymBruker]

Jeg er attpåklatt selv, med søsken som er 18 og 20 år eldre enn meg. De syntes det var dritflaut at faren deres skulle bli småbarnsfar igjen, og har holdt god avstand hele livet mitt. 

Hadde jeg hatt valget mellom å ikke bli født, og å ha en gammel far, så hadde jeg selvfølgelig valgt gammel far. Men det har jo sine utfordringer. Nå er vi midt i en demensutredning med han, hvor har trenger mye hjelp og oppfølging, samtidig som jeg har egne barn å følge opp. Mine søsken har aldri tilgitt han, så alt ansvar for far faller på meg. Det er rett og slett blytungt. Han var 39 da han fikk meg.

Hadde jeg blitt gravid i den alderen selv, hadde jeg nok ønsket å beholde. Men jeg hadde brukt mye tid på å forberede søsken og virkelig lagt meg i selen slik at de ikke følte seg erstattet eller mindre verdt.

Anonymkode: f45ba...334

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg er attpåklatt selv, med søsken som er 18 og 20 år eldre enn meg. De syntes det var dritflaut at faren deres skulle bli småbarnsfar igjen, og har holdt god avstand hele livet mitt. 

Hadde jeg hatt valget mellom å ikke bli født, og å ha en gammel far, så hadde jeg selvfølgelig valgt gammel far. Men det har jo sine utfordringer. Nå er vi midt i en demensutredning med han, hvor har trenger mye hjelp og oppfølging, samtidig som jeg har egne barn å følge opp. Mine søsken har aldri tilgitt han, så alt ansvar for far faller på meg. Det er rett og slett blytungt. Han var 39 da han fikk meg.

Hadde jeg blitt gravid i den alderen selv, hadde jeg nok ønsket å beholde. Men jeg hadde brukt mye tid på å forberede søsken og virkelig lagt meg i selen slik at de ikke følte seg erstattet eller mindre verdt.

Anonymkode: f45ba...334

Å få barn som 39årig mann på ingen måte gammelt!  
Å bli pappa som 19-åring er heller uvanlig i dagens samfunn. De færreste er i stand til å forsørge seg selv på den alderen, for ikke å snakke om et barn i tillegg. 

Anonymkode: dd604...ea0

[Brunello]

Etter min mening er den eneste problemstillingen her de andre barnas situasjon og forhold til dere. Vil et felles barn ødelegge mer enn det tilføyer. Siden dere ikke bor sammen og bor langt fra hverandre, medfører dette at noen av barna må betale prisen med enten å flytte eller få mindre samvær med forelderen sin. Jeg tror ikke jeg ville risikert forholdet til barna mine for dette.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke valgt det selv, tror jeg🫠 men ser ikke noe galt i det heller

kvinne 35 med 3 barn

Anonymkode: b7fea...c65