Kjipt syn på selve livet - kan det omprogrammeres?

[AnonymBruker]

Jeg vet at man kan forandre tanker og hjerne og hele måten man er programmert på som menneske.
Ofte tenker jeg da på litt mindre oppgaver man må gjøre i livet. Jeg hater for eksempel matte, og synes livet generelt gir meg den samme følelsen som når jeg tenker på matte. Alt er bare dritt.
Men så vet jeg også at man kan snu tankene om matte. Dette er jo da bare en liten del av livet, denne matte-delen. 
Hele livet derimot, innebærer jo litt mer, alt man liker og misliker.
Kan jeg ved å stå opp om morgenen og si til meg selv "Wow! En helt ny dag, alt er så fantastisk!" forandre mitt syn på selve livet, eller det litt for enkelt sagt? Hvordan kan jeg assosiere livet med noe spennende og fantastisk fremfor noe slitsomt og evig utmattende?
Hva har dere gjort for å forandre deres syn på det som en gang var et dritt-liv?

Jeg synes alt er veldig, veldig skummelt. Det er min største utmattelse. Og når alt er skummelt, blir alt slitsomt og jævlig, så alle dagene mine er fylt med angst for alt jeg ikke er, alt jeg gjør feil, alt jeg ikke kan, og alt jeg ikke klarer å lære meg, men som jeg ser for meg at mange andre klarer å lære seg uten problemer. 

Anonymkode: 4007f...be6

[AnonymBruker]

Livet består av både negative ting og positive ting. Det handler om å klare å fokusere på det som er positivt fremfor det som er negativt. Ikke være falsk positiv, men fokusre på det man faktisk har fremfor det man ikke har. Det man kan fremfor det man ikke kan.

Ang. angsten din - har du tatt det opp med fastlegen? Vært hos behandler? Fått medisiner? Det er ting som kan hjelpe deg til å mestre og overkomme angsten.

Anonymkode: 20576...10a

[AnonymBruker]

Tenk på ting du har klart og ting du er flink til og minn deg selv på dette- hver dag.

Når noe er drit, finn en interessant vinkling på det og gjør det til noe positivt! Eks: Fanget i en regnstorm ute paraply? Len hodet bakover, kjenn på naturkreftene! Så heldig å kunne oppleve mye forskjellig i livet! Dans i regnet!

Anonymkode: b4983...739

[AnonymBruker]

Du burde begynne å skrive ned en ting daglig som du er takknemlig for. Og hvis du merker at du begynner å bli negativ så leser du lista.

Anonymkode: faf3a...3bc

[AnonymBruker]

Hvis du faktisk har en sykdom som angst (eller depresjon) så behøver du kanskje behandling for å få det bedre. Selv de som vet hva problemet deres er og hva som er riktig vei ut av det kan slite med at det er vanskelig å gjennomføre. De fleste får det bedre av terapi (gjerne i kombinasjon med medisiner).

Hvis du opplever at det fungerer for deg å stå opp om morgenen og tenke at dagen skal bli bra så gjør du bare det. Det har ikke noe å si om det er "for enkelt" hvis du synes det hjelper.

Jeg synes for eksempel at livet er kjempetungt de fleste morgener. Alt fremstår helt meningsløst og svart. Jeg har lært meg å ikke legge så mye vekt på det jeg tenker og kjenner de første timene. Jeg ute av balanse og det er ikke sannheter det som surrer rundt oppi toppen akkurat da, så jeg behøver ikke ta det på alvor. Et par timer senere har jeg det mye bedre. Er det for lettvint, for enkelt? Definitivt ikke i starten, men det ble enklere for hver gang jeg gjorde det.

Anonymkode: f1158...851

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har vært hos DPS, men kun fått en diagnose. Ikke fått gjort så mye mer med det, jeg tror jeg ga litt opp fordi jeg ikke er så veldig ung lenger, følte meg som en idiot, og fordi det krever lang behandling med penger jeg ikke har akkurat nå. Også fordi jeg rett og slett ikke vet hva annet jeg kan si til terapeuten enn at jeg synes livet er dritt.
Jeg har ingen store traumer å vise til, en litt halvkjip oppvekst, men ikke noe ekstremt, og jeg har tilgitt alle for feilene de har gjort fordi jeg vet at det ikke var ment sånn.
Alt har bare vært en grå masse av dritt så lenge jeg kan huske, det har vært en murvegg mellom meg og verden helt siden jeg var liten.

Jeg tror også litt av problemet mitt er at jeg ikke ser noe positivt med hvordan livet mitt har vært. Jeg klarer ikke å plukke ut hendelser hvor det har skjedd positive ting, ting jeg er flink til og har gjort bra, fordi det ikke er noe særlig der.
Jeg har holdt ut skolegang og fått meg en bachelor liksom, men det har bare vært en byrde for meg økonomisk, og en grad jeg kunne vært foruten.

Men jeg føler at jeg har en "offfffhh, dette var dritt"-følelse som default setting, når det egentlig ikke hadde trengt å være sånn.
Alt som har skjedd i livet har skjedd, og andre har jo også opplevd det samme som meg, men har et helt annet syn på ting.
Jeg ser rett og slett bare hindre, og ingen muligheter. Sikkert også litt på grunn av min introverte personlighet, 
jeg holder meg mye for meg selv fordi jeg føler at alle hater meg. Men jeg skulle gjerne ha forandret default-settingen min til "denne utfordringen tar jeg på strak arm, med glede - en ny mulighet!". Bare en optimistisk nysgjerrighet for livet. Men jeg føler på en merkelig måte at livet ikke var ment for meg. Jeg har ikke rett på alt det alle andre tar som en selvfølge. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det bedre.

Jeg har bare utrolig lyst til å forandre hele meg slik at jeg føler at jeg er i kontakt med livet, ta kontroll over livet, bli sjefen over meg selv og forstå at det er jeg som styrer skuta. Jeg leser mye om dette, forstår ordene, men så stopper det der.
Har begynt med takknemlighet hver kveld, men som regel går det i "takknemlig for sola i dag".

Nå ble dette litt langt, men takk til dere som har svart ❤️ 



 

Anonymkode: 4007f...be6