Er det lite konkurranse i kampsport?

[AnonymBruker]

Er klar over at det finnes svært mange kampsporter og det er sikkert mer konkurranse i noen enn andre. Men ser at mange av de som har blitt verdensmester og lignende har trent i en begrenset periode.  Leste f.eks om Andrew Tate på wikipedia. Mannen er født i 86, startet å trene kick bocking i 2005 og ble likevel i 2013 ranket som den beste kickboxeren i verden i sin vektklasse. 

https://en.wikipedia.org/wiki/Andrew_Tate

Når man starter en idrett som 19 åring og likevel klarer å bli verdens beste så virker det jo som om konkurransen ikke er så hard sammenlignet med de populære idrettene. Ønsker ikke å snakke ned kickboxing. Men det virker jo spesielt at man kan bli verdens beste i en idrett man startet med som voksen. 

Anonymkode: cf881...b8c

[Rosa Gnom]

Det er mye konkuranse. Det er veldig mange forskjellige klasser. Det finnes tilogmed en egen influencer klasse.

[AnonymBruker 42]

Ja, det er nok det om man isolert sett snakker om kun  "kickboxing"...  Men det blir på samme måte som å spørre om det er lite konkurranse i "ballsport".... Ja, nei....  Kanskje....    Verdenesmesterskapet i stikkball kan nok mange klatre høyt i selv som nittenåring. Foppball er nok litt mer vrient, f.eks... 

Vet ikke hvilken vektklasse denne karen var i, men er sikker på at jeg hadde kjent igjen fjaset hassess om han var med i K-1 (når det var en greie), feks... 

[Majer]

Nja. Man kan  bli verdens beste maratonløper om man starter når man er 28 og der er det ekstrem konkurranse. Det som derimot ofte skjer er at folk som ikke starter tidlig sjeldent trener nok og restituere nok. I svømming leste jeg at de som begynte i 12 års alderen hadde flere treningstimer innen de fylte x år enn de som begynte da de var 6. Samtidig kan man ikke begynne med svømming når man er 28.

I kickboksing kan alle lære seg god teknikk. Samtidig slipper man å dukke på samme måte som i boksing. Det gjør at man kan slippe litt billigere unna da dukking er tidkrevende. De som starter tidlig med kickboksing skader seg gjerne også tidlig. Ser man på mma vet man at de profesjonelle har ca 6 år på topp uansett om de begynner når de er 10 eller 25. De som begynner tidlig når naturligvis toppen tidligere.

Endret 20. oktober 2023 av Majer

[Chupacabra]

Nivået er helt klart mye høyere i de etablerte olympiske idrettene boksing, bryting og judo. Men på grunn av populariteten har også nivået i MMA tatt seg opp.

Tidligere kunne en pensjonert judoutøver eller bryter gjøre rent bord i MMA. Så enkelt er det ikke nå.

Svaret på spørsmålet i overskriften din er definitivt nei. Det er veldig høyt nivå i enkelte kampsporter, spesielt i boksing, bryting og judo.

Den eneste norske olympiske mesteren i boksing var Otto Von Porat, som tok gull i 1924. Kun fem nordmenn har tatt OL-medalje i boksing.

Kun seks nordmenn har tatt OL-medalje i bryting.

Ingen norske utøvere har tatt OL-medalje i judo.

[SPOCA]

Nei, jeg syntes ikke det var lite konkurranse da jeg var konkurranseutøver. For det første konkurrerer man gjerne i ulike klasser, og for det andre så krever det en god del å være konkurranseutøver på høyt nivå. Selv var jeg på juniorlandslaget, og begynte konkurransetrening i 12-årsalderen. Fra jeg var ca 14 år trente jeg 15-20 timer i uka i tillegg til konkurranser og skole (samt deltidsjobb ved siden av). Jeg ble aldri verdensmester, jeg gav meg før jeg ble så god, og det ER stor konkurranse innen min kampkunst/kampsport (ikke kickboksing), så det var mange som var bedre enn meg.

Det sagt, jeg har ganske mange NM-medaljer, både gull, sølv og bronse, men klarte aldri å komme meg videre. Det krevde rett og slett for mye, det er jo en idrett som krever veldig mye, uten at man får særlig støtte (f.eks sponsorer osv), og for meg var ikke det forenelig med studier. Dessverre. Det er noe jeg elsket og følte jeg mestret. Etter hvert følte jeg nok på at treningen kostet mer enn den smakte, det ble mye trening og lite uttelling sånn sett. Jeg ble rett og slett utbrent og lei.

Endret 20. oktober 2023 av SPOCA

[Majer]

SPOCA skrev (21 minutter siden):

Nei, jeg syntes ikke det var lite konkurranse da jeg var konkurranseutøver. For det første konkurrerer man gjerne i ulike klasser, og for det andre så krever det en god del å være konkurranseutøver på høyt nivå. Selv var jeg på juniorlandslaget, og begynte konkurransetrening i 12-årsalderen. Fra jeg var ca 14 år trente jeg 15-20 timer i uka i tillegg til konkurranser og skole (samt deltidsjobb ved siden av). Jeg ble aldri verdensmester, jeg gav meg før jeg ble så god, og det ER stor konkurranse innen min kampkunst/kampsport (ikke kickboksing), så det var mange som var bedre enn meg.

Det sagt, jeg har ganske mange NM-medaljer, både gull, sølv og bronse, men klarte aldri å komme meg videre. Det krevde rett og slett for mye, det er jo en idrett som krever veldig mye, uten at man får særlig støtte (f.eks sponsorer osv), og for meg var ikke det forenelig med studier. Dessverre. Det er noe jeg elsket og følte jeg mestret. Etter hvert følte jeg nok på at treningen kostet mer enn den smakte, det ble mye trening og lite uttelling sånn sett. Jeg ble rett og slett utbrent og lei.

Kjenner jeg misunner deg for at du prøvde. Foreldrene mine presset meg til å fokusere på skole så da rakk jeg ikke å trene mer enn to ganger i uka etter barneskolen. Fram til det var det fem dager i uka og var blant de beste lilleputtene, men det er klart at 3 timer i uka mot andre sine 15-25 ikke går i lengden:( Angrer i dag på prioriteringene.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Majer said:

Nja. Man kan  bli verdens beste maratonløper om man starter når man er 28 og der er det ekstrem konkurranse. Det som derimot ofte skjer er at folk som ikke starter tidlig sjeldent trener nok og restituere nok. I svømming leste jeg at de som begynte i 12 års alderen hadde flere treningstimer innen de fylte x år enn de som begynte da de var 6. Samtidig kan man ikke begynne med svømming når man er 28. I kickboksing kan alle lære seg god teknikk. Samtidig slipper man å dukke på samme måte som i boksing. Det gjør at man kan slippe litt billigere unna da dukking er tidkrevende. 

Hvem snakker du om nå og hva drev vedkommende med frem til han var 28?  

Når det kommer til svømming så er det en idrett som er relativt dyr å drive med noe som begrenser konkurransen.  Er knapt noen fra fattige land som har tatt OL-medalje i svømming. Og selv i rike land så er det vel nærmest kun folk fra middelklassen og oppover som ender opp med å drive med svømming på høyt nok nivå til å kunne vinne OL-gull.  

Anonymkode: cf881...b8c

[SPOCA]

Majer skrev (5 minutter siden):

Kjenner jeg misunner deg for at du prøvde. Foreldrene mine presset meg til å fokusere på skole så da rakk jeg ikke å trene mer enn to ganger i uka etter barneskolen. Fram til det var det fem dager i uka og var blant de beste lilleputtene, men det er klart at 3 timer i uka mot andre sine 15-25 ikke går i lengden:( Angrer i dag på prioriteringene.

Jeg måtte gjøre begge deler, så det var ikke helt enkelt liv. Så det var trening fra jeg sluttet på skolen til kvelden, så var det sen middag og 2 timer med lekser før legging i 12-tida. Altfor sent. Det var en slitsom, og også morsom tid. Jeg fikk gode karakterer og var ekstremt godt trent. Jeg minnes det som en fin tid.  

[AnonymBruker]

27 minutter siden, SPOCA said:

Nei, jeg syntes ikke det var lite konkurranse da jeg var konkurranseutøver. For det første konkurrerer man gjerne i ulike klasser, og for det andre så krever det en god del å være konkurranseutøver på høyt nivå. Selv var jeg på juniorlandslaget, og begynte konkurransetrening i 12-årsalderen. Fra jeg var ca 14 år trente jeg 15-20 timer i uka i tillegg til konkurranser og skole (samt deltidsjobb ved siden av). Jeg ble aldri verdensmester, jeg gav meg før jeg ble så god, og det ER stor konkurranse innen min kampkunst/kampsport (ikke kickboksing), så det var mange som var bedre enn meg.

Det sagt, jeg har ganske mange NM-medaljer, både gull, sølv og bronse, men klarte aldri å komme meg videre. Det krevde rett og slett for mye, det er jo en idrett som krever veldig mye, uten at man får særlig støtte (f.eks sponsorer osv), og for meg var ikke det forenelig med studier. Dessverre. Det er noe jeg elsket og følte jeg mestret. Etter hvert følte jeg nok på at treningen kostet mer enn den smakte, det ble mye trening og lite uttelling sånn sett. Jeg ble rett og slett utbrent og lei.

Superimponerende hva du fikk til. Og som jeg skrev i åpningsinnlegget så var det ikke meningen å snakke ned idrettene eller fremstille det som det kun er å knipse i fingrene så blir du verdensmester.  Når jeg skrev "lite konkurranse" så mente jeg sammenlignet med andre store idretter.  Jeg mente ikke at det var så lite konkurranse at hvem som helst kunne klare å bli verdensmester. 

TS

Anonymkode: cf881...b8c

[Chupacabra]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvem snakker du om nå og hva drev vedkommende med frem til han var 28?  

Når det kommer til svømming så er det en idrett som er relativt dyr å drive med noe som begrenser konkurransen.  Er knapt noen fra fattige land som har tatt OL-medalje i svømming. Og selv i rike land så er det vel nærmest kun folk fra middelklassen og oppover som ender opp med å drive med svømming på høyt nok nivå til å kunne vinne OL-gull.  

Anonymkode: cf881...b8c

Svømming er en av de mest populære olympiske idrettene. Det er skyhøyt nivå i svømming.

[Majer]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hvem snakker du om nå og hva drev vedkommende med frem til han var 28?  

Når det kommer til svømming så er det en idrett som er relativt dyr å drive med noe som begrenser konkurransen.  Er knapt noen fra fattige land som har tatt OL-medalje i svømming. Og selv i rike land så er det vel nærmest kun folk fra middelklassen og oppover som ender opp med å drive med svømming på høyt nok nivå til å kunne vinne OL-gull.  

Anonymkode: cf881...b8c

Afrikanere har ofte korte midjer, lange bein og stor beintetthet. Det er ikke optimalt i svømming. Men du har selvfølgelig delvis et poeng da det er ekskludering. 

Angående maraton så finnes det flere eksempler på folk som begynte seint. Det som ofte kjennetegner de er at de er "fast responders ". Det betyr ikke nødvendigvis at andre ikke kan bli like gode, men de tror ofte at de ikke kan det. Det er ingen fysiologisk årsak til at m28 ikke kan klare å få ut potensialet sitt på et par år så lenge hen ikke gjør annet enn løping og hvile samt unngår skader.

[AnonymBruker]

16 hours ago, Majer said:

Afrikanere har ofte korte midjer, lange bein og stor beintetthet. Det er ikke optimalt i svømming. Men du har selvfølgelig delvis et poeng da det er ekskludering. 

Angående maraton så finnes det flere eksempler på folk som begynte seint. Det som ofte kjennetegner de er at de er "fast responders ". Det betyr ikke nødvendigvis at andre ikke kan bli like gode, men de tror ofte at de ikke kan det. Det er ingen fysiologisk årsak til at m28 ikke kan klare å få ut potensialet sitt på et par år så lenge hen ikke gjør annet enn løping og hvile samt unngår skader.

Når jeg spurte om hvem du siktet til og hva vedkommende hadde gjort før han ble 28 så mente jeg om vedkommende hadde drevet med noen lignende idretter før. Det er enorm forskjell på å ha aldri ha løpt før man fylte 28 for så å bli verdensmester i maraton og å f.eks være verdensmester i halvmarathon før man som 28 åring begynner å løpe helmarathon og så blir verdensmester. 

TS

Anonymkode: cf881...b8c

[AnonymBruker]

I alle vektklasseidretter er nok veien til topps litt kortere sammenlignet med idretter som ikke har det. Det er ikke dermed sagt at det er lett å hevde seg, men din gruppe blir jo automatisk mindre enn dersom det ikke var grupper. Tre vektklasser tredobler jo antall verdensmestre, liksom. 

Anonymkode: d30c8...553