Gå til innhold

Gravid og beholde, samboer vil ikke.


Fremhevede innlegg

Skrevet

Ikke opplys om graviditeten når dere kontaktet banken om lån. Ellers er det helt idiotisk å ta abort når dere har alt på stell, eneste som skurrer i forholdet deres er den umodne samboeren din.

Lykke til❤️

Anonymkode: c3665...4e7

  • Liker 7
  • Nyttig 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Okei, så vi har blitt gravide i en alder av 26 og 27år, vi har et fint og godt forhold, begge har fast jobb og tjener mer enn bra nok. Vi har både hund, to biler og er på jakt etter hus nå over nyåret. Vi har bodd sammen i tre år og som sakt mye på stell. 
 

men, samboer vil ikke beholde barne. Han mener at vi har nødt til å eie et eget sted å bo først, noe jeg også i grunn er enig i. Alt av lån og sånne ting er på plass, vi må bare finne det vi ønsker. 
 

han mene at en abort er på sin plass nå som vi ikke eier et hus, selvom han også mener at vi kommer til å kunne prøve om et år å få barn igjen. Jeg har en abort bak meg, og har vært klar på dette i 3år at jeg ikke ønsker å ta en abort om noe skulle skje. Jeg har også sitti å sakt at jeg ikke ser på dette som et problem, ja vi leier bolig akkurat nå, men vi har både økonomi og forholdet på stell. 
 

føler meg presset til en abort da han ofte sier at hans tillit til meg blir svekket om ikke jeg utfører dette. Mens jeg sier at min tillit til han blir svekket av at han skal presse meg til en abort som jeg lenge har fortalt om, at om det skjer noe så har ikke jeg lyst til å ta abort. 
 

vi var begge enige i å vente med å få barn, gått på prevensjon, men det skjedde likevel. Begge er like mye skyld i dette og uansett hvordan man vrir og vender på dette er det hans barn. 
 

noen, eller jeg vet at flere har gått igjennom dette så i grunn er spørsmålet mitt. 
 

hva hadde dere gjort? 
hva gjorde dere? 
hvordan gikk det? 
osv.. 

 

hilsen en litt redd, veldig glad (for å være gravid) dame☺️

Anonymkode: 4c58f...ac9

Du var tydelig på at du ikke ville ta abort, da er det jo dumt av han å gjøre deg gravid. Han kunne brukt dobbel beskyttelse eller hoppet av i svingen.

Og han er stygg med deg som sier at hans tillit til deg blir svekket hvis du ikke tar abort, det er tross alt noe du har vært tydelig på at du ikke kom til å gjøre. Han vrir på det for å manipulere deg og min tillit til han hadde allerede vært såpass svekket at jeg hadde vært usikker på om han er en person jeg kunne stolt på i fremtidige krisesituasjoner. Eller bare generelt.

Beklager, men høres ut som om forholdet er over uansett? Med mindre han endrer mening og beklager seg til deg. Han kan ha fått sjokk.

Eller så har han hele tiden løyet til deg og har aldri ønsket barn. Hans unnskyldning nå gir hvertfall ikke mening.

Endret av Blåttvann
  • Liker 5
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Okei, så vi har blitt gravide i en alder av 26 og 27år, vi har et fint og godt forhold, begge har fast jobb og tjener mer enn bra nok. Vi har både hund, to biler og er på jakt etter hus nå over nyåret. Vi har bodd sammen i tre år og som sakt mye på stell. 
 

men, samboer vil ikke beholde barne. Han mener at vi har nødt til å eie et eget sted å bo først, noe jeg også i grunn er enig i. Alt av lån og sånne ting er på plass, vi må bare finne det vi ønsker. 
 

han mene at en abort er på sin plass nå som vi ikke eier et hus, selvom han også mener at vi kommer til å kunne prøve om et år å få barn igjen. Jeg har en abort bak meg, og har vært klar på dette i 3år at jeg ikke ønsker å ta en abort om noe skulle skje. Jeg har også sitti å sakt at jeg ikke ser på dette som et problem, ja vi leier bolig akkurat nå, men vi har både økonomi og forholdet på stell. 
 

føler meg presset til en abort da han ofte sier at hans tillit til meg blir svekket om ikke jeg utfører dette. Mens jeg sier at min tillit til han blir svekket av at han skal presse meg til en abort som jeg lenge har fortalt om, at om det skjer noe så har ikke jeg lyst til å ta abort. 
 

vi var begge enige i å vente med å få barn, gått på prevensjon, men det skjedde likevel. Begge er like mye skyld i dette og uansett hvordan man vrir og vender på dette er det hans barn. 
 

noen, eller jeg vet at flere har gått igjennom dette så i grunn er spørsmålet mitt. 
 

hva hadde dere gjort? 
hva gjorde dere? 
hvordan gikk det? 
osv.. 

 

hilsen en litt redd, veldig glad (for å være gravid) dame☺️

Anonymkode: 4c58f...ac9

Du sier du har en abort bak deg, er nå gravid på nytt og typen din ønsker abort? Bruker dere ikke prevensjon?

Anonymkode: fe3be...0bf

Skrevet
Anonyme-meg skrev (1 time siden):

Herregud så dramatisk. Forholdet trenger da ikke å være ødelagt. 

Dem hadde en plan som nå ikke går som det skulle. For alt vi vet kan det hende dem hadde en preferanse på hvordan bolig dem ønsket seg, som han ser kommer til å ryke. For man får mindre lån når det er barn i bilde. 

Men godt mulig han endrer mening, for virker som han ønsker barn. 

Kan være han vil ha dem. Kan være han spiller et spill. At han ønsker ikke barn, og at han vil ta abort og «lover å prøve igjen om ett år». Et år? En graviditet er et år. Hvor sykt er det ikke å ville utsette sin kjære for abort, og de fysiske og psykiske påkjenningene det er, for et år?

Anonymkode: 02866...2b6

  • Liker 6
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du sier du har en abort bak deg, er nå gravid på nytt og typen din ønsker abort? Bruker dere ikke prevensjon?

Anonymkode: fe3be...0bf

Ts skrev de bruker prevensjon i hovedinnlegget hvis du leste det. 

Anonymkode: 02866...2b6

  • Liker 7
Skrevet

Jeg kjenner verken deg eller din mann, så ta dette for guds skyld med en klype salt. 

Jeg ville vært veldig bekymret for at dette endte med at jeg i praksis satt alene med barnet. Faren jeg er, er at han velger å ikke involvere seg i babyen med en begrunnelse i at "du tvang igjennom å beholde". Jeg har sett slikt før, også i tilfeller hvor mannen ikke har gitt uttrykk for at han ikke ønsker å beholde i utgangspunktet. I så fall kan det bli ganske tøft. Jeg håper selvsagt at jeg tar veldig feil, og at han bare ikke føler seg klar akkurat nå, men vokser med oppgaven.

Anonymkode: bf249...028

  • Nyttig 2
Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Jeg kjenner verken deg eller din mann, så ta dette for guds skyld med en klype salt. 

Jeg ville vært veldig bekymret for at dette endte med at jeg i praksis satt alene med barnet. Faren jeg er, er at han velger å ikke involvere seg i babyen med en begrunnelse i at "du tvang igjennom å beholde". Jeg har sett slikt før, også i tilfeller hvor mannen ikke har gitt uttrykk for at han ikke ønsker å beholde i utgangspunktet. I så fall kan det bli ganske tøft. Jeg håper selvsagt at jeg tar veldig feil, og at han bare ikke føler seg klar akkurat nå, men vokser med oppgaven.

Anonymkode: bf249...028

* Edit: det datt ut en bokstav i andre setning. Det skal være: Faren jeg ser..

Anonymkode: bf249...028

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kjenner verken deg eller din mann, så ta dette for guds skyld med en klype salt. 

Jeg ville vært veldig bekymret for at dette endte med at jeg i praksis satt alene med barnet. Faren jeg er, er at han velger å ikke involvere seg i babyen med en begrunnelse i at "du tvang igjennom å beholde". Jeg har sett slikt før, også i tilfeller hvor mannen ikke har gitt uttrykk for at han ikke ønsker å beholde i utgangspunktet. I så fall kan det bli ganske tøft. Jeg håper selvsagt at jeg tar veldig feil, og at han bare ikke føler seg klar akkurat nå, men vokser med oppgaven.

Anonymkode: bf249...028

Man burde ta valg basert på livet man vil ha, men jeg antar ts har tatt i betraktning at dette forholdet kan potensielt være over hvis hun beholder. Uten han. 

Anonymkode: 02866...2b6

Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Man burde ta valg basert på livet man vil ha, men jeg antar ts har tatt i betraktning at dette forholdet kan potensielt være over hvis hun beholder. Uten han. 

Anonymkode: 02866...2b6

Ja.. problemet er jo gjerne at forholdet ikke tar slutt, men at hun sitter igjen med tafatt mann som nekter å gi opp sitt gamle liv, og krevende baby. Jeg har dessverre nok av venninner som har vært lenket til hjemmet mens mannen fartet rundt på gutteturer i Europa og på byen fordi de desperat håper at far snart skal vise interesse i sine barn. 

Anonymkode: bf249...028

  • Liker 2
Skrevet

Abort er et alternativ kvinner skal ha, om de føler de ikke kan beholde et barn. Men det er fremdeles å fjerne potensielt liv; og ikke noe man bør ta lett på. Abort er ikke prevensjon. Man tar ikke abort bare for å prøve på nytt om noen måneder. I verste fall kan man også få bivirkninger av abort, og noen opplever at de ikke lenger kan få barn på naturlig vis etter aborter. Er det en risiko som er verdt å ta, opp imot at dere ikke eier hus? Babyer opptar forresten veldig liten plass, og vil nok helst sove i armkroken din hele natta uansett. Det går fint om ikke alt er på stell❤️ følg hjertet ditt, og ikke gjør noe du vil angre på.

Anonymkode: f2995...013

  • Liker 7
  • Nyttig 2
Gjest Refreng
Skrevet

Jeg hadde nok lurt på om han egentlig ønsket barn noensinne

Skrevet

Kjenner det går kalt nedover ryggen min at han er så kynisk at han driter i at du har tatt en abort før, med den påkjenningen det er, og er villig til å kverke denne ungen bare for å lage ny i nytt hus, til neste år. Hadde beholdt, men tror ikke jeg hadde giddet kjøpe noe hus med en sånn fyr, før han evt. har opparbeidet ny tillitt med å være en formidabel far 

Anonymkode: 8ab78...1c3

  • Liker 9
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja.. problemet er jo gjerne at forholdet ikke tar slutt, men at hun sitter igjen med tafatt mann som nekter å gi opp sitt gamle liv, og krevende baby. Jeg har dessverre nok av venninner som har vært lenket til hjemmet mens mannen fartet rundt på gutteturer i Europa og på byen fordi de desperat håper at far snart skal vise interesse i sine barn. 

Anonymkode: bf249...028

Da velger de det selv enkelt og greit. Må være bedre å være alene enn å ha en slik mann 

Anonymkode: 7bd43...7f0

  • Liker 2
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Da velger de det selv enkelt og greit. Må være bedre å være alene enn å ha en slik mann 

Anonymkode: 7bd43...7f0

Enig med deg, men jeg ser at det tar lang tid og gjerne en sorgprosess for dem å komme dit. Det er veldig frustrerende og hjerteskjærende å se på.

Anonymkode: bf249...028

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

hva hadde dere gjort? 
hva gjorde dere? 
hvordan gikk det? 
osv.. 

 

hilsen en litt redd, veldig glad (for å være gravid) dame☺️

Anonymkode: 4c58f...ac9

Jeg ble første gang gravid da jeg var 16 år. Kjærsten min på det tidspunktet (og hans foreldre) støttet meg uansett hva jeg valgte. Jeg vet faktisk ikke til den dag i dag hva de mente om saken. Den gang tok jeg abort. Det har jeg aldri angret på i det store bildet. Der var noen drømmer i året som fulgte, men det gjorde ikke at jeg angret.

I ditt tilfellet: Om du beholder så må du også forholde deg til samboeren din i minst 18 år til uansett hva statusen på forholdet deres. Men han støtter deg ikke i denne situasjonen som dere begge har sørget for å komme i. Hva skjer den dagen du trenger enda mer støtte? Hvordan er han der mot deg nå?

Min umiddelbare tanke er å ta abort og avslutte forholdet. En fyr som presser en til abort, er ikke en fyr man kan stole på at er ved din side i 'dårlige dager'. Han tenker først og fremst på seg selv. Så når han snakker om sin tillit til deg, da bør du egentlig tenke på hvilken tillit du kan ha til han.

Anonymkode: 266af...6b0

  • Nyttig 4
Skrevet

Jeg hadde nok avsluttet forholdet og gitt meg selv et par uker til å vurdere en abort eller ikke i og med du bare er 4 uker.

Mannen derimot hadde jeg droppet uansett.. Finner det rett og slett kvalmt at en så banal ting som å eie eller leie er det som bestemmer om et barn er velkomment eller ikke, når man ellers er i et veletablert og «trygt» forhold som egentlig snakker om barn. Ennå verre er det at han tenker det er greit å prøve på nytt igjen om et års tid.

Anonymkode: 9fc0b...87f

  • Liker 9
  • Nyttig 1
Skrevet

Oh jey, et liv med en dust og hunder, hurra

nei stikk, Finn en ny

Anonymkode: add70...57d

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Da velger de det selv enkelt og greit. Må være bedre å være alene enn å ha en slik mann 

Anonymkode: 7bd43...7f0

Enig. 

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Enig med deg, men jeg ser at det tar lang tid og gjerne en sorgprosess for dem å komme dit. Det er veldig frustrerende og hjerteskjærende å se på.

Anonymkode: bf249...028

Det forstår jeg, men det er også et valg å bli. Like mye som å gå. 

Anonymkode: 02866...2b6

Skrevet

Jeg var i en lignende situasjon for et par år siden. 

Jeg og mannen min var på det tidspunktet ikke samboere og forholdet hadde vært litt opp og ned i en periode - nettopp fordi vi ønsket litt forskjellige ting. Vi eide bolig på hver vår kant og levde realtivt adskilt til tross for at vi hadde vært sammen i flere år allerede. 

Graviditeten kom som et sjokk på oss begge og mannen var spesielt negativ den gangen og mente det ikke "passet" pga omstendighetene med bolig, jobb osv. 

Da var jeg veldig klar på at jeg ønsket barnet, så fikk han ta et selvstendig valg på om han ønsket å engasjere seg i det eller ikke. Jeg var innstilt på å bli alenemor dersom han ikke ville delta. 

Det han trengte var litt fred og ro til å tenke seg om og innse at det kom til å gå bra til tross for at alt ikke er "på stell". Han innså innen kort tid at man ikke MÅ ikke eie et stort hus med fire soverom for å få et barn, og man MÅ ikke ha en stasjonsvogn i det øyeblikket man blir gravid. De praktiske tingene ordner seg. 


Jeg tror menn blir veldig "praktiske" i slike situasjoner og får litt panikk fordi de kjenner på følelsen av å ikke ha kontroll. Om dere uansett har sett for dere en fremtid med felles barn og hus, er det jo ikke så mye å utsette tenker jeg. Om det skjer nå eller om et år, spiller det ikke så stor rolle. å bli gravid passer ALDRI optimalt på noe som helst tidspunkt. Ble du gravid nå, vil dere også få barnet på sommeren og trenger ikke tenke på problemene med å få barnehageplass osv. 

Gi mannen din litt tid til å tenke seg om, så vil dette gå helt fint. Ikke prøv og pushe mer enn nødvendig. 

Vi har i dag en snart to år gammel baby og storkoser oss. 

 

 

 

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Skrevet

Kan si at vi fikk første barnet vårt når jeg var arbeidsledig...og vi levde på mannen min sin lille lønn og spare penger...det passer aldri å få barn..men når barnet kommer..sp kommer alt på plass.

At han ikke vil ha barn før dere eier hus høres rart ut...eie leie vil ikke ha noe å si for et barn 

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...