Selger du eller gir bort barnas ting?

[AnonymBruker]

Litt inspirert av en annen tråd.

Om barna dine får noe i gave foreksempel, bytter, selger eller gir du det bort om du mener barna ikke trenger det?

Spør du barnet om det er greit eller bare gjør du det uten å si noe?

Eier egentlig barna sine egne ting og klær eller er det foreldrene som eier det?

Min personlige mening er at jeg syns ikke det er greit å gjøre dette når barna er store nok til å ha en mening om det, jeg syns man bør spørre.  Blir feil å bare kaste eller gi bort uten å snakke med barna først. Er jo så klart annerledes med babyer og smårollinger på 1-2 år. Om barnet mitt foreksempel får en genser jeg ikke liker så kan ikke jeg kvitte meg med den bare for at jeg ikke liker den. Om den passer og barnet liker den så er det jo greit å beholde. Viktig at de får ha sin egen smak også.

Spør her for å høre andres meninger om det fordi jeg er nysgjerrig.

 

Anonymkode: 03b63...0e3

[Tjoheiii]

Barna mine er bare babyer enda og vi regner med at vi skal ha en til, men når nummer tre vokser opp kommer vi nok til å legge ut både klær, babyleker og utstyr på finn.no ja  når de blir større får de beholde leker som de har fått i bursdagsgave etc. selv, så får de bestemme hva de vil gjøre med dem når de flytter ut 😛 

[Hedda-78]

Har 13-åring. Aldri i verden om jeg kan fjerne noe uten at han er enig. Det er hans ting. Han er forresten mer optimistisk mtp å få solgt ting enn det jeg er. Han tenker at folk vil betale for hans utgåtte sko, så han foreslår å selge dem.😅

[AnonymBruker]

Klær regner jeg stort sett som foreldreinnkjøp, og selger/gir bort/kaster etterhvert som det blir for lite. Slitte klær spør jeg om jeg skal sy eller kaste. Det skal sies at barna mine velger klær selv (barneskolebarn), så jeg kunne ikke finne på å bytte gaver uten å ha spurt først. Leker og gaver selges på vegne av barna, dvs. at de selv får salgssummen hvis de bestemmer seg for å kvitte seg med leker. Det hjelper på motivasjonen for å rydde unna. 

Anonymkode: c2877...06c

[Million]

Når ting og leker barnet har brukt og lekt med ikke lenger var i vinden, enten barnet vokste fra det eller ble lei eller hva, så ble det solgt og barnet fikk pengene. Pengene ble brukt på noe annet som barnet heller ville ha. Han hadde f.eks en stor samling Pokemon kort i sin barndom, og den var det jo vi foreldre som hadde betalt for, hvert eneste kort. Når han sa han ville selge den, så fikk han pengene. Det var jo hans kort. Vi kan ikke gi bort noe og så "ta det tilbake" senere. Det var hans.

Vi har alltid praktisert det slik. Ting han har fått i gaver av enten oss eller andre, fikk han pengene for når det ble solgt. 

Babyklær og slikt ble stort sett gitt bort til slektninger eller andre som fikk barn. Kan ikke huske jeg solgte baby-eller barneklær.

[AnonymBruker]

Har en 5åring, og selger det jeg føler for uten å spørre. Nå er det jeg som var kjøpt alle klærne i utgangspunktet, så selger bare når det er smått eller hvis det ikke blir brukt. Beholder pengene selv, kjøper jo nye klær for de. 
Det endrer seg sikkert når hun begynner å få sterke meninger om hva som skal kjøpes inn, men da kommer jeg nok også til å kjøpe inn mindre klær slik at det ikke er så mye ekstra som ikke blir brukt. 

Anonymkode: e6d62...46d

[Arkana]

Klær selger jeg og gir bort når ingen i huset kan bruke dem lenger. Det er ikke noe jeg spør barna om for de passer jo ikke utvokste klær uansett. Enkelte typer leker som Duplo og Brio-tog (og etter hvert sikkert Lego) har vi satt på loftet fordi det er noe jeg regner med barn kommer til å leke med i mange tiår framover og det er svært holdbart og også dyrt å kjøpe inn så det er tiltenkt barnebarn. Baby- og småbarnsleker ble solgt eller gitt bort etter hvert som alle barna var for store til det. Nå som de er større er det de som avgjør når de er for store til noe og ikke vil ha det lenger og da selger vi det eller gir bort avhengig av tilstand og verdi. Jeg ville ikke solgt leker eller annet som barnet ønsket å beholde.

[AnonymBruker]

For små klær, og anbet utstyr som var for smått, eller ikke i bruk, var ga jeg bort etter å ha snakket med barna først.

Klær og ting som fremdeles var i bruk ga jeg selvsagt ikke bort.

Jeg hadde selv en far som kunne gi bort klærne jeg hadde på kroppen hvis han fikk det for seg(også ting jeg hadde kjøpt for egne penger)

Sykler, skiutstyr, skøyter, fotoapparat, klær, sko - hvis noen sa at de trengte noe, han hadde alltid "noe liggende ". (Altså mine ting og klær)

Slikt ville jeg ikke at barna mine skulle ha det, derfor snakket jeg alltid med dem først. 

Anonymkode: 259e6...8aa

[totti_1]

Hedda-78 skrev (19 minutter siden):

Har 13-åring. Aldri i verden om jeg kan fjerne noe uten at han er enig. Det er hans ting. Han er forresten mer optimistisk mtp å få solgt ting enn det jeg er. Han tenker at folk vil betale for hans utgåtte sko, så han foreslår å selge dem.😅

🤣

Er så deilig å være ung og tro at alt går an.

[AnonymBruker]

Kvitter oss med mye vi får av andre. Både gaver og arveting. 

Folk gir altså så mye i elendig kvalitet. Jeg lar ikke mine barn spare på alskens plastdritt og de får heller ikke ha 50-100 leker slik jeg ser hos mange. Det fører kun til overstimuli og barna leker mindre når det er for mye å velge i. 

Jeg både gir bort og selger det meste. 

Men om barnet har pakket opp gaver selv lar jeg de ha det bra lenge før det ryker når de ikke lenger viser interesse.  

Har sikkert fått 25 utvaskede tyllkjoler som ryr glitter levert på døren. Heldigvis så ikke barnet det og det gikk i søpla. 

Den verste var en nabo som ga eldste et enormt barbiehus som var ødelagt. Datteren min tok selvsagt imot og var glad. Det stod i 14 dager i yttergangen og da kastet jeg det. Så interessant var det tydeligvis ikke. 

Anonymkode: 6c0ea...a97

[AnonymBruker]

Selger klær og utstyr når de vokser i fra. Noen leker hiver jeg, andre har jeg gitt bort eller solgt. Har tatt vare på en eske med babyleker og en eske med klær fra de var små. Ser for meg at lego, duplo og litt tidløse/populære leker blir værende til neste generasjon. Hater at mamma har kastet alle mine leker fra barndommen🤪

Anonymkode: 88430...c75

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hva det er, og hvem det er fra. 

Eldstemann fikk voksipose og tripptrapp stol i dåpsgave. Når småsøsken overtok disse, så kjøpte jeg de av han for det de kostet nye, og satt pengene inn på kontoen hans. Når jeg solgte det, så tok jeg pengene. (Halv pris av halv pris.. så var ikke store summene). 

Nike jordan skoene som Eldste kjøpte for egne penger fikk han selge og få pengene selv. 

Er det klær som er feil størrelse, eller feil smak, så bytter vi. Jo eldre barna blir, jo mer bestemmer de. 

Anonymkode: 241c1...3e9

[AnonymBruker]

Har det på loftet i stedet.

Anonymkode: c153f...135

[AnonymBruker]

Nei gaver er gaver, selvsagt gir vi ikke bortvender selger om vi ikke liker det eller mener de har nok.

 

Når de vokser fra det selger vi merkeklær , resten gid bort

Anonymkode: 430fc...538

[AnonymBruker]

Har fire barn. Vi går gjennom klær og leker/ting med barna, et par ganger i året. Vi gir bort til bekjente, veldedighet eller kaster. Jeg synes det er en fin ting å lære barna, fremfor å selge. Lego og duplo spares på til neste generasjon😊 

 

Anonymkode: 6fe92...2ba

[AnonymBruker]

Klær spør jeg ikke om. Det kvitter jeg meg med, når det er for smått.

Andre ting, blir de tatt med på råd og får gjerne bestemme hvem som skal få. Regelen er at skal noe inn, så må noe ut. Noen gaver blir gitt med forbehold. Eks, du får ny playstation, men da skal lillebror arve den gamle. Vi sirkulerer tingene i familien etter behov. 

Anonymkode: 97776...e35