Svarteboka mi :)

[vilja]

Litt flaut å lese omseg selv etter så mange år som har gått.

Jeg har ei venninne som sier at jeg er den mest impulisve personen hun kjenner.

For litt oppdattering: Datteren min er 8 år, og en mirakelunge på alle faelt.

Min sønn er en røvver og stoooorsjarmør som får litt for mye oppmerksomhet.

Jeg er singel igjen etter et turbulent brudd med denne såkalte "verdens beste fyr"

Jeg regelrett rømte til en arbeidskolega som jeg flytten inn til for å føle meg trygg.

Far til barnet truet meg, ringte "hjem" for å kontrollerte at jeg var hjemme, og tok jeg ikke telefonen så var jeg ute og drev hor med hvermann, og kalte meg de verste ting, lugget meg i håret, satt oppå meg og truet med å kunse trynet mitt med albuen sin. Jeg ringte politiet, men de kunne kke komme for de var i en annen situasjon en annen plass i fylket. Fant alle tingene mine i sengen stablet opptil en pyramide for at jeg skulle flytte. Sa til datteren min på 4 år at hun skulle pakke sakene sine for jeg og hun skulle flytte. Sparket igjen ytterdøra så glasbitene hagglet utover meg og ungene mine, presset meg ned i yttergangen kun iført bh og truse for at jeg skulle ut i snøen, fordi han ikke ville ha meg i huset, Mange episoder. -Og angret gjorde han jo. Sa at han måte få en sjangse til, skrev brev, angret, han snakket med venner som sa jeg skulle snakke med han. Tok han tilbke en gang, og det ble ike noe bedre.

Jeg er sint på han enda for at han skulle kontrollere meg. Sint for at han kunne gå over streken og dra meg ned i søla.

Leste den "ekte" dagboka mi her om dagen og blir sint på han.

Nå skal han ha minimum 50% omsorg for minstemann. Han har drevet og styrt med dette i lang tid. Vi var til mekling i vår, og skal til mekling 1. September. Mekkleren var real, og på kin side da fare sa at han ville ha gutten halvparten av tiden. Lillegutt kunne fint gått på to skoler bla, bla , bla.... -Megleren sa at de anbefalte de ikke.

-Og alt det pisset han kom med. Helt uvesentlige ting som kke hadde noe med møtet å gjøre. At jeg ikke dro ofte nok til lege med ungen, at jeg ikke klipte neglene hans, at jeg lånte en dress av han i fire dager, at barnehagen hadde sendt med feil dress hjem til han som var altfor stor, at jeg ikke hadde jakke på gutten, at gutten hadde tisset seg ut i barnehagen, at han hadde helt ødelagte føtter p.g.a at jeg hadde hatt på han for små sko, at jeg hadde huset mitt til utleie, at gutten hadde vært alene en hel lørdag som han hadde hørt fra en sladder kjærring. At han hadde anmelt meg til politi, barnehage, barnevern, trygdekontor og gudene vet hva.

Jeg sa som sant var at det var rart at jeg ikke hadde fått noe skriv av noen instanser. Jeg ringte å sjekka opp det med føttene, og legen sa at han hadde vært der for over et år siden med klemskade på tredje tå på andre ledd. Altså et gnagsår. Og det med at han hadde vært alene er jo helt bak mål, da vi var å kjøpte sykkel til gutten som var med sefølgelig.

Jeg spurte om han ville se kvitteringa på sykkelen. Dette er så unødvendig! Ble så paff.

Men jeg har truffet en ny fyr. "bombe". Traff an på finnenvenn.no som jeg fikk tips om på kg. Håper iallefall han blir min siste. Kaller han prinsen min.:):)

Skal ha 10 dagers ferie nå, og skal ha med venninnden til datteren min pluss sønnen min til foreldrene mine. Vi har tengt oss til sverige og på båttur. Jeg innviterte også vennen min på båttur. Han synes det er tidlig å treffe foreldrene mine, tror jeg. ( Vi har kjent hverandre i ca åtte mnd nå.)

Ellers så tenger jeg og sitter å funderer over livets mysterier på kveldene. Er mye alene, men nå har jeg fått det så fint her jeg bor. Nesten akkurat slik jeg vil ha det med møbler og interiør. Men jeg mangler prinsen min her. Jeg har jo luftet tenker som her har det været plass til bøkene dine også, hvorpå han smiler og sier kanskje det.:):)

Har ikke snakket med prinsen siden tirsdag da han er fluefisker og oppepå fjellet uten dekning. Har blitt altfor avvhengig av å snakke med han. Han ringer ofte når han har dekning, men i år har han aldri vært så mye borte som tidligere. Han skal ned til befolkningen på tirsdag og da får han masse sms fra meg om at jeg savner han etc hehehe

Han er ikke a4 menneske Jeg sa innpakket at jeg elsker deg til han, med setningen; Jeg vil ha barn med deg. Da sa han at nei, jeg vil ikke ha barn og lo. Han spurte meg senere hva jeg mente, og jeg sa at jeg skulle si det senere. -Jeg kan ikke si at jeg esker han når jeg vet at han ikke sier det tilbake. Blir så ekkelt for han føler jeg, at han ikke føler det samme tilbake.

Har sagt at jeg har så lyst til å bli kjæresten hans, og da ble han rørt sa han senere. Jeg har så vanskelig for å åpne meg. Han er en fyr med enorme talegaver, og viser følelser og snakker om vanskelige ting. Jeg føler at jeg er som en typisk gutt, lukket og stille som en østers, mens han snakker om alt og viser følelser i stemmen sin og i kroppsspråket. Han er som en kvinne og jeg som en mann, føler jeg . Synes det er helt flott at han er en slik mann.

-Jeg ønsker å være sola hans som kan varme han på kalde dager, og skyggen som svaler han på varme dager. Ønsker at han skal drikke seg utørst av meg og at jeg er der for å hjelpe han, og står med hjertet mitt i hånden til han. Dt har jeg srevet til han.

Men jeg vet at jeg vil vente på han, for han er VIRKELIG VERD Å VENTE PÅ. Ja, jeg tror jo dette hver gang jeg treffer en ny en som jeg innvolverer meg med, men jeg håper virkelig at prinsen blir min siste mann ever.

Håper det ikke blir flere år til neste gang eg skriver......

[vilja]

Jeg og prinsen er kjærester:):)

Deilig å slippe og tenke på om vi er det eller ikke.

Livet er herlig. :love:

[vilja]

Deilig å ha det bra, gitt! Sitter å ser "barnetv" om morgenen med store pia. Litt data attåt da:)

Skal i kirka og se på at lille gulle skal få 4 års bok. Faren skulle ta han med seg, ettersom det er "pappahelg". Inners inne gnager det en følelse om at han ikke kommer til å være i kirka.

Skulle snakket med dama hans også om jeg og hun kan ha god ommunikasjon, ettersom jeg og banefar ikke greier det.

Tror barnefar lyver noe inninhel....om alt som blir sakt og gjordt. Vrir det helt twisted.

Jeg er sint på han enda.

Jeg har lyst til å flytte. Jeg har et stor hus som jeg ikke er så flink med. Mye vedlikehold og vaskingm som jeg ikke er noe flink til. Greit å male, men vasking som skal gjøres regelmessing......... Blir en gang i mnd da + støvsuging etter behov. :)

Snakka med ei god venninne her om dagen. Hu sa at jeg kunne flytte i nærheten av henne. Men jeg har lyst til å flytte sammen med kjærestn min. Og han ville ikke til den plassen hu bor. Skjønner det. Jeg orker ikke å ha dette huset mer. Kunne tenkt meg ei leilighet med tre soverom. Det hadde vært passende. Mulig jeg hadde solgt huset med innhold. Dt er så mye tunge møbler å ta med seg. Jeg har en etage jeg nesten ikke bruker annet enn å dusje og å igjennom når jeg skal ut/inn døra. Jeg har det veldig fint herinne, med de fargene jeg ønsker å ha. Ikke noe på veggene annet en lys og noen blomster i krukker. Men så er det at jeg er en sosial person. Har nesten ikke noen som kommer på besøk, annet en unger, og en skravledame som kommer av og til.

Kjæresten min vil vente i ett år til før vi flytter tror jeg.

Jeg er litt bekymet for økonomien også. Jeg har ganske mye som går ut i faste utgifter hver mnd. Jeg vet at han også har det. Jeg kunne tenkt meg å bo der jeg har venner. -Og e inneresent jobb self, en jobb der jeg trives veldig godt. Det må å være noe sosialt. Trives godt i joben min nå. Dagene flyr. Men har ingen å kokkulere med på kveldstid, så det er her på kg jeg sitter på kvelden, ettersom jeg hr barn jeg passer på.

Jeg har lyst til å være med i livet. Ikke sitte her å råtne med tanker. Jeg er mye aktiv med ungene da. men jeg savner den nære venninnefølelsen.