Hvorfor er alle så depressive?

[AnonymBruker]

20 hours ago, Gringo01 said:

Folk er generelt deprimerte fordi de har for lite ekte problemer.

Ingen må ut å jakte etter mat for å døyve sulten.

De er deprimerete fordi de ikke  får nok likes på instagram og ikke har råd til siste iphone

Du tenker at folk har reell depresjon for å ikke ha råd til iphone, og ikke at det finnes en mellomting mellom jakte på egen mat og antall likes? Du tenker at folk ikke er nedstemte pga mobbing, sykdom, samlivsbrudd, osv osv? 

Anonymkode: fe0db...fc5

[AnonymBruker]

Økt digitalisering i samfunnet har ført til økt ensomhet. Folk sitter mer inne fordi insentivet med å fysisk dra ut og treffe andre har blitt sakte, men sikkert fjernet - og byttet ut med Internetscrolling, chat og gaming. Allerede fra barn er 4 år, så kjøper foreldre en tab til dem, deretter en PlayStation, etterfulgt av telefon og PC. Hmm, hva kan gå galt? Til og med dating nå for tiden innebærer å swipe til høyre eller venstre, basert på noen bilder og snever info om personen. Folk, spesielt barn, blir mindre sosialt kompetente, noe som gjør det enda vanskeligere å sosialisere. Nå til dags så tar folk færre turer ut for å møte færre folk med sine færre sosiale egenskaper. Dystopisk.

Et annet aspekt er samfunnets forventninger av deg. Du skal oppnå visse ting og holde en fasade. Ikke bare i den ekte verden, men også i den digitale verden. I tillegg så har det blitt vanskeligere å oppnå disse tingene som man før i tiden kunne oppnå med minimal innsats - venner, jobb og stabil inntekt, hus, partner, barn osv. Alt har blitt dyrere og man nærmest må ta en utdanning for å kunne få nok inntekt til et OK liv. Det er vanskeligere å få partner fordi sosiale arenaer blir hvisket ut, så hvor skal man i det hele tatt møte folk? Og hvor skal man i det hele tatt møte folk for å få flere venner - spesielt som voksen?

Ellers, om man først har oppnådd et fint og stabilt "A4-liv", så er det lett å bli stuck i et hamsterhjul. Du starter dagen med å være på jobb for å så komme hjem og fortsatt være på jobb. Dagene blir monotone og mangler frihet og spontanitet. Det er ikke noe galt med stabilitet og rutiner, men for mye av det gode kan få hverdagen til å virke meningsløs. Det blir ofte lite tid til rekreasjon og dyrking av seg selv. Om man i tillegg misliker jobben sin eller har problemer med partneren sin oppå dette, så skaper det enda mer misnøye.

I tillegg så er menneskehjernen designet for å fokusere på problem og for å alltid jage etter mer. Det å konstant være fornøyd med sin nåværende tilstand i livet er rett og slett nærmest umulig for mennesker, spesielt hvis tilværelsen din er monoton og preget av lite forandring/variasjon/vekst. Det har med hvordan dopaminresponsen vår blir desensibilisert til miljøet vårt. Alt kan ikke være like gøy og spennende for alltid, uansett hva det er - musikken vi hører på, maten vi spiser, jobben vi har eller partneren vi er sammen med.

Anonymkode: 1f9ff...ab5

[AnonymBruker]

Du har den unge generasjonen som ikke har lært å takle noe motstand. Du har folk som ikke makter å ta seg sammen og gjøre endringer i livet sitt. Du har kvinner i 50-årene med tøff overgangsalder. Du har unge foreldre som er sjokkerte over hvor mye jobb og ansvar det er med barn (hvor ble det av egentiden min 😃). Du har folk som tror at de har den nye motesykdommen, angst. En haug med folk som tror de har PTSD fordi de har opplevd en tung ting i livet. OBS: er selvfølgelig folk som virkelig har psykiske problemer, men det er mange som bare stiller diagnoser på egenhånd.

Anonymkode: dc5b1...1c4

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt det bedre i alle fall. Vært depressiv i flere tiår. Corona gjorde underverker for introverte 🤣

Anonymkode: d5e91...2d2

[AnonymBruker]

Fordi livet er et hamsterhjul av ting som skal gjøres. Man føler ikke at man strekker til som venn, samboer, mor eller kollega. Dessuten er det mange rundt meg som sliter med helsen, og da blir man nedstemt pga dette også. 

Anonymkode: 4b6d4...d4d

[AnonymBruker]

Tror ikke det er meningen at vi mennesker skal jobbe så mye som vi gjør nå. Sikkert en upopulær mening, men da det var tradisjonelle kjønnsroller fordelte man hvert fall på oppgavene. Selv om det sikkert var nok å gjøre da og kan jeg se for meg at det må ha vært mer harmoni. Nå skal arbeidsoppgaver på hjemmebane fordeles, samtidig som begge parter skal jobbe 100%. Nå beveger vi oss mindre, spiser dårligere, føler at vi ikke strekker oss til etc. pga tidsklemma. Alt dette påvirker nok både den fysiske og psykiske helsen negativt. Ikke rart man mister seg selv hvis man ikke er flink til å ta pauser og hente seg inn innimellom.

Anonymkode: af14a...fa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Fordi livet er et hamsterhjul av ting som skal gjøres. Man føler ikke at man strekker til som venn, samboer, mor eller kollega. Dessuten er det mange rundt meg som sliter med helsen, og da blir man nedstemt pga dette også. 

Anonymkode: 4b6d4...d4d

En må komme seg ut av hamsterhjulet. Aller helst bør man forstå at man aldri bør frivillig gå inn i det.

Anonymkode: f244c...1d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En må komme seg ut av hamsterhjulet. Aller helst bør man forstå at man aldri bør frivillig gå inn i det.

Anonymkode: f244c...1d8

Men hvordan? 😞 

Anonymkode: 60585...39b

[AnonymBruker]

På grunn av elendig kosthold er normalisert.

Anonymkode: a9bf9...22e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men hvordan? 😞 

Anonymkode: 60585...39b

Ved å ta utradisjonelle valg og ikke følge a4-flokken. Er det for sent, går det likevel. Men da blir det ofte reaksjoner.

Anonymkode: f244c...1d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ved å ta utradisjonelle valg og ikke følge a4-flokken. Er det for sent, går det likevel. Men da blir det ofte reaksjoner.

Anonymkode: f244c...1d8

Utdyp gjerne. 

Anonymkode: 01f46...ab7