Deprimert - Sykemelding? Ulønnet permisjon?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg var usikker på om jeg skulle legge denne under "karriere, arbeidsliv og utdanning" eller "kropp og helse". Det omhandler jo forsåvidt begge deler.

Jeg jobber 100% som sykepleier på sykehus, og holder på med en videreutdanning på siden. Jeg har en historikk med å i perioder bli svært nedstemt, men har i liten grad oppsøkt hjelp for dette. Gikk ved et tilfelle til fastlegen og sa at jeg var helt på felgen, og fikk da en liste med psykologer jeg kunne prøve å ringe til for å se om de hadde time (private tjenester). Noen år senere valgte jeg å gå til psykolog selv, og gikk ca 1 gang i uken i over et år. Dette var svært dyrt, og hjalp lite. 

Mye av mine mentale utfordringer i disse dager kommer av at jeg føler jeg mangler retning i livet og at ingenting gir mening. Jeg har gjort flere tiltak selv, men havner bare lenger og lenger ned i dumpa. Jeg har forsøkt å si til fastlegen min flere ganger at jeg føler det ikke går så bra, men jeg opplever at hun ikke plukker opp på det jeg sier/utforsker det noe videre. Jeg har bare vært sykemeldt en gang i livet (for fysisk sykdom), og vet faktisk nesten ikke hvordan jeg skal ta opp dette. Jeg vet egentlig ikke om sykemelding er beste alternativ heller.. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Noe annet jeg har tenkt på er at jeg gjerne skulle hatt meg litt lengre fri. Tror det kunne gjort meg godt å få et avbrekk fra rutiner og "hverdagslivet" - og få litt perspektiv borte fra alt. F.eks 3-4 måneder ulønnet permisjon. Er det noe man faktisk får? Jeg har ikke lyst til å si opp jobben min. 

Klem fra meg. 

Anonymkode: 5e860...20b

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er riktig av deg å ta ulønnet permisjon når du er deprimert. 

Kan være at den psykologen du gikk til ikke var den rette for deg. 

Anonymkode: b55aa...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hei,

Jeg var usikker på om jeg skulle legge denne under "karriere, arbeidsliv og utdanning" eller "kropp og helse". Det omhandler jo forsåvidt begge deler.

Jeg jobber 100% som sykepleier på sykehus, og holder på med en videreutdanning på siden. Jeg har en historikk med å i perioder bli svært nedstemt, men har i liten grad oppsøkt hjelp for dette. Gikk ved et tilfelle til fastlegen og sa at jeg var helt på felgen, og fikk da en liste med psykologer jeg kunne prøve å ringe til for å se om de hadde time (private tjenester). Noen år senere valgte jeg å gå til psykolog selv, og gikk ca 1 gang i uken i over et år. Dette var svært dyrt, og hjalp lite. 

Mye av mine mentale utfordringer i disse dager kommer av at jeg føler jeg mangler retning i livet og at ingenting gir mening. Jeg har gjort flere tiltak selv, men havner bare lenger og lenger ned i dumpa. Jeg har forsøkt å si til fastlegen min flere ganger at jeg føler det ikke går så bra, men jeg opplever at hun ikke plukker opp på det jeg sier/utforsker det noe videre. Jeg har bare vært sykemeldt en gang i livet (for fysisk sykdom), og vet faktisk nesten ikke hvordan jeg skal ta opp dette. Jeg vet egentlig ikke om sykemelding er beste alternativ heller.. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Noe annet jeg har tenkt på er at jeg gjerne skulle hatt meg litt lengre fri. Tror det kunne gjort meg godt å få et avbrekk fra rutiner og "hverdagslivet" - og få litt perspektiv borte fra alt. F.eks 3-4 måneder ulønnet permisjon. Er det noe man faktisk får? Jeg har ikke lyst til å si opp jobben min. 

Klem fra meg. 

Anonymkode: 5e860...20b

Det å mangle retning i livet og at ingenting gir mening er normalt å føle perioder av livet. Løsningen dukker nødvendigvis ikke opp. 

Jeg vet feks et par ting jeg ikke vil. Jeg vet lite om hva jeg vil,kan og ønsker. Har ventet på noe som vil gi mening. Et slags mål. Et engasjement. Eller en ro. 

Jeg tror egentlig ikke mennesket er skapt for å ha så mange like dager som vi har. Selv om oppgavene dine kanskje varierer litt hjemme og på jobb så er det samme sted. Og hjem. Hver dag. Kanskje meningen er at du skal gjøre noe annet eller bo annet sted. Eller finne roen og sette pris på fler enkelthendelser i livet du har. Kanskje begynne dagen med utefrokost eller avslutte den med å se stjernene? 

Anonymkode: dfcca...74e

[AnonymBruker]

Kan det være at sykepleierjobben er for krevende for deg? Underbemanning og kronisk stress vil før eller senere lede ut i depresjon. Da hjelper ikke psykolog hvis du ikke gjør endringer i livet. Vet det ikke er lett siden man er avhengig av inntekt. Men det er realiteten.

Anonymkode: e8f8a...3fd

[AnonymBruker]

Hvis du bruker opp alle kreftene på jobb og ikke er i stand til å gjøre noe hyggelig for deg selv i fritiden så er det umulig å oppleve mening i livet. Meningen vil du få tilbake idet du begynner å prioritere deg selv, lete etter hva du trives med, hva du liker osv. Liker du jobben? Du bruker størstedelen av livet der og hvis den sliter deg ut så du ikke har et liv utenom så mister livet mening. Å ta noen måneder fri til å gjøre noe gøy ville nok hjelpe, men hva skjer når du omsider må tilbake til hverdagen? 

Anonymkode: e8f8a...3fd