Hvem kan jeg prate med?

[Gjest Gjest]

Hvem kan jeg prate med som kan fortelle meg hvordan en gutt på 2 år vil takle å må bo 50% av tiden hos mor og 50% av tiden hos far, når avstanden mellom oss er 25 mil?

Selv mener jeg at det ikke lar seg gjøre, bl.a. pga mye reising for gutten, og at det blir forferdelig ustabilt...

Hva mener dere?

[Gjest Gjest]

En sånn ordning under de forutsetninger vil jeg karakterisere som barnemishandling. Enkelt og greit.

dersom ikke dere som foreldre klarer å bo nærmere hverandre, så kan dere heller ikke utsette barnet for en delt bostedsløsning. For at den skal fungere så MÅ foreldrene legge forholdene til rette, bl.a. ved å bo så nært at ungen ikke må skifte miljø hver uke, selv om han MÅ bo like mye hos hver av foreldrene. Skal ungen da måtte forholde seg til TO barnehager og etterhvert til TO skoler???

Du hører vel selv hvor absurd det blir?

En toårings tidsperspektiv er heller ikke så godt utviklet at dette er en god løsning, hvordan forklare ungen at "jada, du skal komme tilbake til meg om 1 uke"?!?

Dersom dere innførere en slik løsning for ungen regner jeg med at resulatet blir en utrygg og mistilpasset unge, som verken har tilhørighet her eller der.

For å svare på spørsmålet ditt: familievernkontor kan være et sted å begynne, evt. barnepsykolog

[Shea]

Høres fryktelig slitsomt ut å hele tiden måtte bytte venner og familie.

Det kan sikkert gå i teorien før barnet begynner på skolen, men jeg vil tro det beste er å la ungen få vokse opp i det miljøet og blant sine venner som ungen skal begynne skolen sammen med.

[Far til 2]

Jeg kan ikke forstå at dette med 50/50 kan fungere med en slik avstand. Jeg vil som gjest ovenfor nesten karakterisere det som barnemishandling. Dette tror jeg enhver familierådgiver også vil være enig i.

F2F er en forening som arbeider for felles omsorg. Om du kontakter dem vil de sansynligvis si det samme.

Å kreve 50/50 under slike forhold kan vanskelig sees på som barnets beste. Om den av dere som har valgt å flytte så langt velger å flytte tilbake slik at det blir gangavstand mellom dere er saken en helt annen.

[Gjest Gjesta]

Kan ikke faren flytte da?

[Gjest Gjest]

Kan ikke faren flytte da?

←

Eller moren?

[Gjest gjesta]

Eller moren?

←

Det er faren som ønsker 50% her...

Og hvis moren hadde sett det som et alternativ å flytte hadde hun nok vurdert det

[Gjest Gjest]

Jeg forstår godt at du er veldig skeptisk, men det er da vel isolert sett fint at pappaen vil være mye sammen med barnet sitt ?

25 mil er langt, men det er jo mange som tar med toåringen sin på hytta eller til besteforeldre annenhver helg, og jeg hører sjelden om noen som synes en tretimers biltur er umenneskelig langt i en slik sammenheng.

Vanskelig... sikkert både for mor og far.

[Gjest Gjesta]

Jeg forstår godt at du er veldig skeptisk, men det er da vel isolert sett fint at pappaen vil være mye sammen med barnet sitt ?

25 mil er langt, men det er jo mange som tar med toåringen sin på hytta eller til besteforeldre annenhver helg, og jeg hører sjelden om noen som synes en tretimers biltur er umenneskelig langt i en slik sammenheng.

Vanskelig... sikkert både for mor og far.

←

Slik jeg ser det handler det ikke bare om reisestrekning, men det å bytte hjem annenhver uke slik det er vanlig å gjøre ved 50/50. Det er mye å forlange av et lite barn at det skal kunne takle en slik miljøforandring.

[Gjest vsn]

Jeg er enig med deg. Det lar seg ikke gjøre med den avstanden. Jeg er uansett imot delt omsorg, fordi jeg mener det kun er til foreldrenes beste, ikke barnas beste. Så jeg synes heller unger skal ha et fast bosted og besøke den andre forelderen.

[Annie]

Eksen og jeg hadde 50/50 før datteren vår begynte på skole. Hun var 14 dager hos oss hver, og å kalle det barnemishandling gjør meg mer enn sint!!

Det fungerte kjempefint for henne, hun gikk i 2 barnehager og hadde like mye kontakt med oss begge.

Nå går hun på skole og da er det dessverre umulig å ha den ordningen. Vi bor 20 mil unna hverandre, så jeg VET hva jeg snakker om. Hun måtte uannsett reist til/fra på besøk til den ene av oss og da blir det mindre stress for barnet om det kan være der i 2 uker av gangen.

Pass på at dere foreldre kjører og henter, og gjør transporten til en hyggetur. Det skal ikke bare være en transportdistanse.

[Gjest Gjest]

Sorry - jeg mener det er barnemishandling. Grunnen til at foreldre, som VELGER å bosette seg 200 kilometer fra hverandre insisterer på delt bosted for barn er kun for å tilfredstille sine behov. FORELDRENE mener åpenbart at de er så viktige for barnet at UNGEN dermed deles i to. Med f.eks. to barnehager.

Du må gjerne bli provosert når jeg sier det sånn, men det mener jeg seriøst.

Foreldre bør selv ta ansvar for sine valg - ikke la barna måtte ta konsekvensene.

[Annie]

Det er ikke bestanding livet ordner seg slik at man kan bo i samme skolekrets, og da er det viktigste å gjøre det beste for barna.

Endret 25. januar 2006 av Annie

[Gjest Gjest]

Det er ikke bestanding livet ordner seg slit at man kan bo i samme skolekrets, og da er det viktigste å gjøre det beste for barna.

←

Enig.

men jeg er helt uenig i at konsekvensen da skal være at BARNET må ha to liv. Det syns jeg er egositisk av foreldrene å kreve.

[Annie]

Enig. 

men jeg er helt uenig i at konsekvensen da skal være at BARNET må ha to liv. Det syns jeg er egositisk av foreldrene å kreve.

←

Skal konseskvensen da bli at barnet mister kontakt med den ene forelderen da? Er det bedre?

[Gjest Gjest]

Hvis barnet mister kontakt med den ene forelder om det ikke tilbringer halve tiden sin der, så syns jeg faktisk det sier mer om foreldrene enn noe annet.

[Gjest Gjesta]

Om foreldrene er så opptatt av barnets beste kan de vel flytte selv?

[Gjest allium]

Hvis barnet mister kontakt med den ene forelder om det ikke tilbringer halve tiden sin der, så syns jeg faktisk det sier mer om foreldrene enn noe annet.

←

Enig!

[Gjest Embla s]

Sikkert mange grunner til at ting blir som de blir, men jeg fatter ikke at foreldre som går fra hverandre kan flytte langt vekk fra hverandre. Hvis barna virkelig er det viktigste i livet, må det være et lite offer å holde seg i nærheten i de årene barnet vokser opp?

[Annie]

Sikkert mange grunner til at ting blir som de blir, men jeg fatter ikke at foreldre som går fra hverandre kan flytte langt vekk fra hverandre. Hvis barna virkelig er det viktigste i livet, må det være et lite offer å holde seg i nærheten i de årene barnet vokser opp?

←

Så enkelt kan livet være i teorien...