Dere med barn som sliter med angst

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Takk for svaret ditt. Jeg tenker samme som deg. Det har vært tilrettelegging for henne i tre år nå. Hun har en slags grupperom hun får lov til å være i. Ifølge skolen har hun behov for å være der hele tiden, ifølge henne selv, er hun der for å slippe at andre ser henne sårbar. 
 

Vi er frustrerte fordi vi mener at det blir stilt altfor få krav til henne. Hun klarer seg helt ypperlig sosialt hjemme. Ikke på skolen. Men vi har krav til henne, og støtter henne i å utfordre sin angst. Skolen gjør ikke det. 

Anonymkode: e9203...4a7

Hvordan tenker du at en som er utdannet i pedagogikk og fag skal hjelpe en ungdom i å utfordre angsten? Samtidig som læreren også skal passe på en klasse med 20-26 elever i, og se til at de lærer det de skal? 

Anonymkode: 3db09...1b0

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det gjør vi. Da blir hun så flau at hun låser seg helt. Vi har satt ulike mål for henne, og de får hun til. Men hun føler seg slem i klasserommet og velger derfor å "skåne" de andre ved å være borte. 

Anonymkode: e9203...4a7

Jeg er ikke helsepersonell, så dette er kun min mening. Jeg støtter deg i å oppsøke hjelp for henne. Det å være flau er jo helt naturlig for alderen, men jeg tror ofte barn og unge hører og forstår mer enn vi tror, selv om de blir flaue.og ikke snakker vanlig.  Det å være slem, er ikke en følelse, det er en handling, som hun må stå for selv. Å være slem, er et valg så lenge hun har evnen til å oppføre seg normalt hjemme. Jeg tror hun skulker, og jeg tror det er en grunn til at det startet, som at hun fikk fri fra skolen, og så begynte hun å ligge etter, og er redd for å dumme seg ut eller feile.

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som angst,men oppmerksomhets problemer. Lager hun en scene ,så får hun oppmerksomhet. Dere må ikke lage problemene større enn de er for henne.

Anonymkode: e7f97...1c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Høres ikke ut som angst,men oppmerksomhets problemer. Lager hun en scene ,så får hun oppmerksomhet. Dere må ikke lage problemene større enn de er for henne.

Anonymkode: e7f97...1c3

Vi ønsker bare å ta henne seriøst. Symptomene på angst er ikke bare noe hun sier. Hun får hjertebank, svetter og blir helt låst følelsesmessig.

Anonymkode: e9203...4a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Håper det ordner seg for din sønn❤️ Mobbing er helt grusomt. Hvordan fungerer han ellers på skole hjemme ? Og hva eksakt gjør skolen for å tilrettelegge for ham? 

Anonymkode: e9203...4a7

Han fungerer greit på skolen ellers,er flink i fag, lite muntlig aktiv, men skolen maser ikke på det. Hjemme er han helt avslappet med tanke på angsten, men det kommer noen ganger hvis de skal gjøre noe nytt på skolen som han er redd for å drite seg ut i, og bli ledd av. Da tar jeg kontakt med læreren og han får en detaljert beskrivelse av hva som skal gjøres, og hva som forventes. Noen ganger går det fint, de gangene det ikke går bra får han fritak. Da er han enten sammen med læreren, eller går hjem. 

Dette gjelder i kunst og håndverk. Han har også fått fritak for svømming pga mangel på egen prestasjon som gir han voldsom angst. Vi har tro på at tid hos psykologen vil hjelpe, han ønsker selv veldig å være som alle andre, og prøver så godt han kan.

 

Anonymkode: dd0be...91e

[AnonymBruker]

Min datter hadde skolevegring og angst i  flere år men skulle vi gått til psykolog hadde det blitt verre. Det gikk over av seg selv takket være fantastisk samarbeid med lærer og helsesykepleier.  De har mye følelser av ting som ikke nødvendigvis er reelle. Bare at to venninner gikk og snakket sammen kunne fremkalle følelser at hun ikke hadde venner eller ingen likte henne. Det kan også være mye «markeringer» blant jenter i denne alderen. Sterke personligheter som tar plass. Ikke alt skal sykeliggjøres. 

Anonymkode: 6614c...887

[AnonymBruker]

Sjekk om de har lavterskel tilbud til barn og ungdommer i kommunen, feks helsestasjon for ungdom. Vår har hatt god hjelp av lavterskel tilbud om kognitiv adferdsterapi.

Hun har slitt slik at det går utover hverdagen og påvirker henne i stor grad, men ikke alvorlig nok for spesialisthelsetjenesten. 

Anonymkode: c4f22...83e

[AnonymBruker]

Høres veldig ut som adhd.

Anonymkode: c289a...0f4

[AnonymBruker]

Min datter har ikke angst, men hun lav lav selvfølelse pga. stygge kommentarer på skolen. Tidvis slutter hun å spise fordi flere av guttene har kalt henne tykk og feit - noe hun ikke er.

Hun går i samtale med helsesykepleier på skolen. Det hjelper litt. Og så bruker jeg mye tid sammen med datteren min både for å bygge selvfølelse, gi henne mestring og følelse av å være god akkurat som hun er. Det er ingen enkel oppgave, men det går litt bedre. 

Anonymkode: 8cd8e...ede

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres veldig ut som adhd.

Anonymkode: c289a...0f4

Det er en del symptomer  på adhd som hun ikke har. Hun er ryddig, konsentrerer seg godt og organisert. 

Anonymkode: e9203...4a7

[AnonymBruker]

Har dere en kommunepsykolog dere kan ta kontakt med? Her jeg bor kan foreldre ta kontakt selv, uten henvisning. 

Anonymkode: bd552...f11

[AnonymBruker]

Dere må lære henne at det ikke er farlig å drite seg ut. Start med familiekveld med miming der hun ser at dere voksne tør å dumme dere ut, så tør hun etterhvert. Og så bygger dere videre og finner nye situasjoner. 

Anonymkode: 4a1d7...edf

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (På 13.10.2023 den 18.00):

Men kan det være at hun ikke vil være pliktoppfyllende...at hun sliter på skolen..men føler overfor dere at hun må være pliktoppfyllende og skole flink.

At hun føler at hun må gå rundt med en maske heletiden,? Støtter dere henne og minner henne på at om hun får 2 i karakter gjør det ikke noe...at hun ikke må alltid være pliktoppfyllende? Og der er lov å ikke alltid være snill og grei 

Dette! 

Slik var jeg. Foreldrene mine sa at karakterer ikke spilte noen rolle. Likevel var det en viss forventning og skuffelse om det var lavere enn 4. Mye mas om "har du lest nok da?", "du må konsentrere deg mer", "trodde du lå bedre an i faget". 

Jeg gikk på skolen nesten hver dag. Til og med når jeg begynte å bli syk. Var kun borte om jeg hadde ordentlig influensa eller spysyken. Turte ikke bli hjemme eller skulke. Det var en forventning om at jeg skulle på skolen. 

Jeg likte ikke å rekke opp hånden. Fikk dårligere karakterer i muntlig. Det eneste foreldrene mine sa "du må være mer på", "rekk opp hånden selv om du ikke er sikker på svaret". Var aldri spørsmål om hvorfor jeg ikke rakk opp hånden. Jeg var usikker, medelever lo om noe var feil, læreren sukket oppgitt. 

Jeg var nok veldig flink pike ovenfor alle. Ville ikke være et problem eller ar foreldrene mine skulle syns synd i meg. Jeg ble mer sint fordi sinne for meg dekket over at jeg egentlig var skuffet over meg selv og lei meg. 

Har hele livet følt at jeg kan mindre enn andre. Jeg gruet meg slik til enkelte timer at gruingen gikk ut over læringen. Jeg hang etter. Oppgavene ble for vanskelig. Da mister man selvfølelsen når man ikke mestrer. 

Gi henne tid. Det er viktig å mestre. Det er lov å utfordre litt, men på hjemmebane bør dere sørge for at hvis dere skal noe, så må dere være sikker på hun mestrer det. Bare for å ta et tilfeldig eksempel: hvis hun skal løfte en vekt, så start med 1kg. Øk gradvis. Ikke press hver gang for å øke vekt slik hun ikke klarer det. En og annen gang kan man motivere og annerkjenne ar det er ok å bli skuffet, lei seg osv om hun ikke mestrer det. 

Og hun må ikke ha for mange utfordringer samtidig. 

Et tips kan være å motivere hun til å få seg en hobby eller delta i sport. Noe hun ønsker, liker og kan mestre. 

Og det er viktig dere skryter mye i hverdagen. 

Jeg har også opplevd at klassekamerater ikke har hørt på meg. Noen overkjører. Og hvis noen er "flink" så er det lett for at de blir hørt på. Det handler ikke alltid om å være best, men det å bli sett og hørt. Men det er jo vanskelig å endre andre. Her må jo skolen inn i bildet. 

Anonymkode: 0ac5a...c74