Dere med barn som sliter med angst

[AnonymBruker]

Vi har en jente på 12 som alltid har slitt med følelser. Skoleflink, pliktoppfyllende, hyggelig, fungerer sosialt og er godt likt i nabolaget. Men skolen fremkaller en god del angst hos denne, dessverre.

Det er mye krangling med medelever, hun går ut av klasserommet og bruker mye tid på å roe seg ned. Hun beskriver symptomer på angst og vi ser selv at hun sliter.

Venter på svar på henvisning til bup, men det tar jo evigheter. Hva kan vi gjøre i mellomtiden ? 

Jenta har lav selvfølelse, nekter å gjøre oppgaver hun ikke mestrer og tyr veldig lett til tårer hvis hun gjør den minste feil. Som å svare feil. 
 

Hun opplever også ofte at andre ikke liker henne, hører på henne eller ser henne. Derfor blir bestevenninnen  hennes engstelig for å skuffe henne når hun ikke kan gi henne 100% oppmerksomhet. 
 

Rotete skrevet, men vi håper så inderlig vi finner en løsning før dette blir verre. 

Anonymkode: e9203...4a7

[Sofakona]

Men kan det være at hun ikke vil være pliktoppfyllende...at hun sliter på skolen..men føler overfor dere at hun må være pliktoppfyllende og skole flink.

At hun føler at hun må gå rundt med en maske heletiden,? Støtter dere henne og minner henne på at om hun får 2 i karakter gjør det ikke noe...at hun ikke må alltid være pliktoppfyllende? Og der er lov å ikke alltid være snill og grei 

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (2 minutter siden):

Men kan det være at hun ikke vil være pliktoppfyllende...at hun sliter på skolen..men føler overfor dere at hun må være pliktoppfyllende og skole flink.

At hun føler at hun må gå rundt med en maske heletiden,? Støtter dere henne og minner henne på at om hun får 2 i karakter gjør det ikke noe...at hun ikke må alltid være pliktoppfyllende? Og der er lov å ikke alltid være snill og grei 

Hun har to sett med foreldre som virkelig minner henne hele tiden på at hun verken trenger å være perfeksjonist eller pliktoppfyllende. Men det føles nærmest som en tvangstanke 

Anonymkode: e9203...4a7

[Sofakona]

Har dere snakket med psykolog?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun har to sett med foreldre som virkelig minner henne hele tiden på at hun verken trenger å være perfeksjonist eller pliktoppfyllende. Men det føles nærmest som en tvangstanke 

Anonymkode: e9203...4a7

Det er jo ikke umulig at det er en tvangstanke. Det kan jo være mye mer enn angst som er problemet her... Har dere mulighet til å gå privat? Det kan raskt ta langt tid i BUP systemet for der går alle som "haster" foran dere i køen og i deres målestokk så er ikke problemet til datteren deres ille nok.

Anonymkode: 39d61...029

[AnonymBruker]

Hva sier lærerne? Tilrettelegges det for henne på skolen - du skriver at hun går ut av klasserommet - er det noe hun får lov til? Får hun også lov til å la være snakke i timen f.eks? Forskning viser at for mye tilrettelegging kan ha motsatt effekt - barnet blir mindre robust og lærer seg aldri å komme over utfordringene. https://www.nrk.no/sorlandet/for-mye-tilrettelegging-gjor-elever-mer-engstelige-1.16555575

Har selv et barn på 14 som har slitt med noen av de samme utfordringene som ditt barn. Jeg ser helt klart at for mye forståelse og tilrettelegging gjør ting verre. Det blir en bekreftelse fra de voksne på at "dette er skikkelig vanskelig og farlig", og kanskje også på at "dette klarer ikke du, derfor skal du slippe". Jeg mener mitt barn helt klart har best av at man stiller de samme kravene som til de andre. Mitt barn har også lav selvfølelse og liten tro på egen evne til å klare ting, og jeg synes det er logisk at når vi voksne ikke tror hun klarer ting, så klarer hun det ikke. Samtidig skal man selvsagt ikke stå steilt på null forståelse og tilrettelegging heller - man må finne en balanse.

Jeg synes dette høres ut som ganske normale utfordringer, og jeg vil advare dere mot å gjøre dette til noe større enn det er. Møt henne med forståelse, som i at dere forstår at hun synes dette er vanskelig, men prøv også å normaliser - altså det er mange som synes dette er vanskelig, det er ikke noe galt med henne.

Anonymkode: 2ae21...4f9

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (25 minutter siden):

Har dere snakket med psykolog?

Ikke enda. Venter på svar på henvisning til bup. 

Anonymkode: e9203...4a7

[AnonymBruker]

Det kan sikkert være positivt for henne å drive med noe fysisk aktivitet som f.eks dans. Tror det hjelper på selvtilliten å mestre noe med kroppen og at det er lettere å føle seg trygg i seg selv da. Karate eller kickboksing kan nok også være bra. Da tror jeg det er fokus på blikkontakt som også gir selvtillit sosialt. Hvis skolen er del av problemet: er det alternativ å skifte skole til Steinerskole? 

Anonymkode: 6a9df...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva sier lærerne? Tilrettelegges det for henne på skolen - du skriver at hun går ut av klasserommet - er det noe hun får lov til? Får hun også lov til å la være snakke i timen f.eks? Forskning viser at for mye tilrettelegging kan ha motsatt effekt - barnet blir mindre robust og lærer seg aldri å komme over utfordringene. https://www.nrk.no/sorlandet/for-mye-tilrettelegging-gjor-elever-mer-engstelige-1.16555575

Har selv et barn på 14 som har slitt med noen av de samme utfordringene som ditt barn. Jeg ser helt klart at for mye forståelse og tilrettelegging gjør ting verre. Det blir en bekreftelse fra de voksne på at "dette er skikkelig vanskelig og farlig", og kanskje også på at "dette klarer ikke du, derfor skal du slippe". Jeg mener mitt barn helt klart har best av at man stiller de samme kravene som til de andre. Mitt barn har også lav selvfølelse og liten tro på egen evne til å klare ting, og jeg synes det er logisk at når vi voksne ikke tror hun klarer ting, så klarer hun det ikke. Samtidig skal man selvsagt ikke stå steilt på null forståelse og tilrettelegging heller - man må finne en balanse.

Jeg synes dette høres ut som ganske normale utfordringer, og jeg vil advare dere mot å gjøre dette til noe større enn det er. Møt henne med forståelse, som i at dere forstår at hun synes dette er vanskelig, men prøv også å normaliser - altså det er mange som synes dette er vanskelig, det er ikke noe galt med henne.

Anonymkode: 2ae21...4f9

Takk for svaret ditt. Jeg tenker samme som deg. Det har vært tilrettelegging for henne i tre år nå. Hun har en slags grupperom hun får lov til å være i. Ifølge skolen har hun behov for å være der hele tiden, ifølge henne selv, er hun der for å slippe at andre ser henne sårbar. 
 

Vi er frustrerte fordi vi mener at det blir stilt altfor få krav til henne. Hun klarer seg helt ypperlig sosialt hjemme. Ikke på skolen. Men vi har krav til henne, og støtter henne i å utfordre sin angst. Skolen gjør ikke det. 

Anonymkode: e9203...4a7

[AnonymBruker]

Helsesykepleier eller helsestasjon for ungdom? 

Anonymkode: cd240...4b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helsesykepleier eller helsestasjon for ungdom? 

Anonymkode: cd240...4b8

Skolen hadde en men hun er sykmeldt. Helstestajonen er hun for gammel for ? 

Anonymkode: e9203...4a7

[Helene1982]

Du sier både at hun klarer seg bra sosialt, men også ikke gjør det. Det kan høres ut som hun har fått en vane av å trenge mye bekreftelse og oppmerksomhet fra venner, og at hun lager scene når noe er vanskelig. Er dette sånn hun alltid har vært, eller er det noe som har skjedd hjemme eller på skolen som gjør at hun føler seg utrygg? Jeg støtter deg i  at hun trenger hjelp fra helsepersonell, Hun er i en alder der små ting kan bli store, som er naturlig og det er mye en 12-åring ikke får til både sosialt, emosjonelt og faglig uten at  det er sykdom. Hun kan ikke diagnotisere seg selv med angst. Det er bra at hun forlater  situasjonen, om hun trenger en pause, men man kan ikke rømme fra følelsene sine hele livet.

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (1 time siden):

Du sier både at hun klarer seg bra sosialt, men også ikke gjør det. Det kan høres ut som hun har fått en vane av å trenge mye bekreftelse og oppmerksomhet fra venner, og at hun lager scene når noe er vanskelig. Er dette sånn hun alltid har vært, eller er det noe som har skjedd hjemme eller på skolen som gjør at hun føler seg utrygg? Jeg støtter deg i  at hun trenger hjelp fra helsepersonell, Hun er i en alder der små ting kan bli store, som er naturlig og det er mye en 12-åring ikke får til både sosialt, emosjonelt og faglig uten at  det er sykdom. Hun kan ikke diagnotisere seg selv med angst. Det er bra at hun forlater  situasjonen, om hun trenger en pause, men man kan ikke rømme fra følelsene sine hele livet.

Jeg er jo redd for at både vi og skolen tilrettelegger for at hun rømmer fra situasjoner hun bør lære seg å takle. Dette med å få oppmerksomheten kan være litt slitsomt for de vennene hun har. Hun er alenebarn og er vant til å få masse oppmerksomhet av foreldre og steforeldre. Det at hun klarer seg sosialt er utenfor skolen. Hun er sosialt slikt hjemme 

Anonymkode: e9203...4a7

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg er jo redd for at både vi og skolen tilrettelegger for at hun rømmer fra situasjoner hun bør lære seg å takle. Dette med å få oppmerksomheten kan være litt slitsomt for de vennene hun har. Hun er alenebarn og er vant til å få masse oppmerksomhet av foreldre og steforeldre. Det at hun klarer seg sosialt er utenfor skolen. Hun er sosialt slikt hjemme 

Anonymkode: e9203...4a7

Pleier dere å snakke om det hjemme etter situasjoner der hun har mistet kontroll over følelsene sine? Angst har blitt et "trendord" som mange bruker når de føler seg utilpasse. Om hun har angst eller ikke, vet ikke jeg, men en 12-åring (eller en voksen) kan ikke gi seg selv en diagnose. Jeg tror nok mye av dette er at hun er en normal 12-åring som prøver å passe inn, finne seg selv, sin plass og takle livet, men som sagt, en psykolog er den eneste som kan og bør svare på det. Jeg er bekymret for at vi som samfunn blir mindre og mindre motakelige for kritikk og avvisning, og forventningene om å være best eller fremstå best, blir viktigere og viktigere. Det å sette seg mål og jobbe mot dem der en del av det er å feile, er vanskelig når man står i det, men senere kan man holde foredrag om det. Det å validere og lytte til henne er ikke det samme som å jatte med henne.

[AnonymBruker]

Angst? Hun  viser vel egentlig mer tidlige tegn på personlighetsproblemer enn angst hvis man skal lete etter symptomer hos henne. Ville bare avventet Bup sin vurdering. Mener man har rett på svar på henvisning i løpet av 14 dager.

Anonymkode: 38b9c...1bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Angst? Hun  viser vel egentlig mer tidlige tegn på personlighetsproblemer enn angst hvis man skal lete etter symptomer hos henne. Ville bare avventet Bup sin vurdering. Mener man har rett på svar på henvisning i løpet av 14 dager.

Anonymkode: 38b9c...1bf

De har svarfrist på 10 dager. 

Anonymkode: 0cc52...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Skolen hadde en men hun er sykmeldt. Helstestajonen er hun for gammel for ? 

Anonymkode: e9203...4a7

Ikke helsestasjonen for ungdom. Det er en egen greie. 

Anonymkode: cd240...4b8

[AnonymBruker]

Min sønn på 12 har utviklet angst etter mobbing. Mobbingen er nå et tilbakelagt kapittel, men de psykiske skadene han har fått tar tid å reparere. 

Han er redd for å drite seg ut, selvbilde og selvtillit er helt på bunnen. Mye fravær på skolen. Han har vært på bup, men er nå litt bedre så han er overført til psykolog i kommunen her vi bor. Skolen og kontaktlærer er enestående, han får tilrettelegging der han trenger det, og fått fritak for to fag (praktiske), hvor han låser seg helt. Han har behov for mye forutsigbarhet. 

Det blir sakte men sikkert litt bedre, går rolig frem med eksponering osv. Han har gode venner i klassen og skolen, som han er sosial med. Er ute med venner opp til 4-5 timer, i fjor var han ikke med venner etter skoletid i det hele tatt.

Sjekk om dere har et familiesenter med lavterskeltilbud. Vi har fått god hjelp der. 

Anonymkode: dd0be...91e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Min sønn på 12 har utviklet angst etter mobbing. Mobbingen er nå et tilbakelagt kapittel, men de psykiske skadene han har fått tar tid å reparere. 

Han er redd for å drite seg ut, selvbilde og selvtillit er helt på bunnen. Mye fravær på skolen. Han har vært på bup, men er nå litt bedre så han er overført til psykolog i kommunen her vi bor. Skolen og kontaktlærer er enestående, han får tilrettelegging der han trenger det, og fått fritak for to fag (praktiske), hvor han låser seg helt. Han har behov for mye forutsigbarhet. 

Det blir sakte men sikkert litt bedre, går rolig frem med eksponering osv. Han har gode venner i klassen og skolen, som han er sosial med. Er ute med venner opp til 4-5 timer, i fjor var han ikke med venner etter skoletid i det hele tatt.

Sjekk om dere har et familiesenter med lavterskeltilbud. Vi har fått god hjelp der. 

Anonymkode: dd0be...91e

Håper det ordner seg for din sønn❤️ Mobbing er helt grusomt. Hvordan fungerer han ellers på skole hjemme ? Og hva eksakt gjør skolen for å tilrettelegge for ham? 

Anonymkode: e9203...4a7

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (8 timer siden):

Pleier dere å snakke om det hjemme etter situasjoner der hun har mistet kontroll over følelsene sine? Angst har blitt et "trendord" som mange bruker når de føler seg utilpasse. Om hun har angst eller ikke, vet ikke jeg, men en 12-åring (eller en voksen) kan ikke gi seg selv en diagnose. Jeg tror nok mye av dette er at hun er en normal 12-åring som prøver å passe inn, finne seg selv, sin plass og takle livet, men som sagt, en psykolog er den eneste som kan og bør svare på det. Jeg er bekymret for at vi som samfunn blir mindre og mindre motakelige for kritikk og avvisning, og forventningene om å være best eller fremstå best, blir viktigere og viktigere. Det å sette seg mål og jobbe mot dem der en del av det er å feile, er vanskelig når man står i det, men senere kan man holde foredrag om det. Det å validere og lytte til henne er ikke det samme som å jatte med henne.

Det gjør vi. Da blir hun så flau at hun låser seg helt. Vi har satt ulike mål for henne, og de får hun til. Men hun føler seg slem i klasserommet og velger derfor å "skåne" de andre ved å være borte. 

Anonymkode: e9203...4a7