...stadig for sent...

[Thomasine]

Hva kommer det av at de som til stadighet er sent ute aldri klarer å forbedre seg...? Selv er jeg av typen som liker å møte opp presist til møter, avtaler, skole o.l Lillegutt har en gutt i klassen som HVER DAG kommer 10 minutter etter skolestart!! Han er en av veldig få som også daglig blir kjørt til skolen (selvom han ikke bor langt unna... ), og ALLTID sent!! Begynner han 8.30 er han og en stressa mor på plass 8.40, begynner han 9.15 er de på plass 9.25... Nå har det vært slik i 3 år - skjønner ikke hvorfor de ikke står opp 10 minutter tidligere?? Dårlig, stressende start på dagen, og hvordan skal gutten lære seg å respektere tider...? :klø:

[Gjest porselen]

Naboen min gikk ut av døren med ungen 09:30 og skolen begynte 09:15 - hver eneste gang de begynte sent. Til slutt tok skolen affære og pga. manglende rutiner i det meste ble også barnevernet koblet inn. Men ikke koblet inn for å fjerne barna men for å hjelpe familien med å innarbeide rutiner og struktur. Jeg vet ikke om det hjalp, barnevernet er ikke der lenger så det må vel ha skjedd en positiv endring. Jeg følger ikke med lenger fordi jeg jobber og ikke er hjemme på det tidspunktet lenger.

Noen kommer konsekvent for sent til det meste, jeg vet ikke hvorfor og ikke skjønner jeg det siden jeg ikke er slik selv. Men det kan godt hende at de synes jeg er rar som er så opptatt av å komme til rett tid hele tiden.

Det jeg er opptatt av at det er ungen som tar konsekvensen ved at det blir negativ oppmerksomhet rettet mot ungen hver gang h*n kommer inn klasseromsdøren for sent - hver eneste dag.

[Gjest Betty Boop]

Jeg er nesten manisk når det gjelder å være ute i god tid til avtaler selv. Gjelder deg jobb er jeg kanskje en halv time før enn nødvendig om mulig.

Men så har jeg en sønn da, som er B-menneske. Så til de grader. Hver dag står jeg opp klokken 6.00-6.15. Klokken 7.00 senest begynner jeg å vekke ungene. Han begynner 8.15 og bør gå hjemmefra kl.8.00.

Hver morgen er et mareritt. Jeg purrer og purrer og purrer. Dersom han kommer sånn delvis til bevissthet kl.7.00 da synes han at han kan ligge litt til. Dersom kl. blir 7.30 blir han vrang fordi jeg ikke har vekket ham før. (Det har jeg jo da drevet med en stund.) Han finner all verden av påskudd for ikke å stå opp. Blir jeg sint blir ting bare enda mer vrangt. Han begynner å bli i største laget for å bæres til skolen. Han liker jo ikke selv å komme for sent. Han ba meg bruke vann da han en dag syntes det var fortvilet at han hadde kommet for sent dagen før (noen min.). Dagen etter fikk han en vannskvett i fjeset i god tid til å rekke skolen. Da brukte han det som påskudd for å ikke gå fordi han var våt og kald. Han slapp selvfølgelig ikke skolen, men ble truet ut døren. Men noe sen var han nok igjen. Jeg har innsett at dette bare er en kamp jeg må leve med. Noen mennesker er bare sånn. Du kan gjerne si det ikke er akseptabelt, men hva gjør man da?

En i familien så seg nødt til å kaste en kjele vann i ansiktet på gemalen for å få ham opp i tide. Eneste måten å få ham til å rekke jobben. Og hun løp fordi hun ikke følte seg trygg på at han var tilregnelig i loddrett sovende tilstand. Han var normalt ikke voldelig.

Et annet tilfelle jeg har hørt om. Der hadde kona dynket et teppe i kaldt vann og lagt ved siden av senga før hun krøp oppi igjen og sparket gubben ut av senga. Litt godt og høre at det er flere enn meg som blir desperate.

[Gjest Gjest]

Jeg er nesten manisk når det gjelder å være ute i god tid til avtaler selv. Gjelder deg jobb er jeg kanskje en halv time før enn nødvendig om mulig.

Men så har jeg en sønn da, som er B-menneske. Så til de grader. Hver dag står jeg opp klokken 6.00-6.15. Klokken 7.00 senest begynner jeg å vekke ungene. Han begynner 8.15 og bør gå hjemmefra kl.8.00.

Hver morgen er et mareritt. Jeg purrer og purrer og purrer. Dersom han kommer sånn delvis til bevissthet kl.7.00 da synes han at han kan ligge litt til. Dersom kl. blir 7.30 blir han vrang fordi jeg ikke har vekket ham før. (Det har jeg jo da drevet med en stund.) Han finner all verden av påskudd for ikke å stå opp. Blir jeg sint blir ting bare enda mer vrangt. Han begynner å bli i største laget for å bæres til skolen. Han liker jo ikke selv å komme for sent. Han ba meg bruke vann da han en dag syntes det var fortvilet at han hadde kommet for sent dagen før (noen min.). Dagen etter fikk han en vannskvett i fjeset i god tid til å rekke skolen. Da brukte han det som påskudd for å ikke gå fordi han var våt og kald. Han slapp selvfølgelig ikke skolen, men ble truet ut døren. Men noe sen var han nok igjen. Jeg har innsett at dette bare er en kamp jeg må leve med. Noen mennesker er bare sånn. Du kan gjerne si det ikke er akseptabelt, men hva gjør man da?

En i familien så seg nødt til å kaste en kjele vann i ansiktet på gemalen for å få ham opp i tide. Eneste måten å få ham til å rekke jobben. Og hun løp fordi hun ikke følte seg trygg på at han var tilregnelig i loddrett sovende tilstand. Han var normalt ikke voldelig.

Et annet tilfelle jeg har hørt om. Der hadde kona dynket et teppe i kaldt vann og lagt ved siden av senga før hun krøp oppi igjen og sparket gubben ut av senga.  Litt godt og høre at det er flere enn meg som blir desperate.

←

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, har en slik sønn selv og det har han IKKE fra meg! Har vært veldig fokusert på det å holde avtaler og ikke komme for sent fra han var veldig liten, for jeg ville ikke at han skulle bli en sånn som alltid kom for sent. Men det har han blitt, så det feilet, gitt!

[Gjest gjest1]

Det værste jeg vet er folk som konskvent kommer for sent til avtaler. Jeg tror for mage så hjelper det ikke hvor tidlig de f.eks står opp om morgenen, de vil alltid komme for sent alikvel. Grusomt irriterende ihvertfall for meg som alltid er på plass til avtalt tid.

[Far til 2]

På skolen har de tatt det opp som et problem at enkelte (gjengangere ?) stadig kommer for sent. Jeg er derfor veldig stolt over at mine barn altid kommer tidlig nok iflg skolen (jeg har mye negativt å si om min ex, men på akkurat det området er hun veldig flink).

Når barn lærer at det å komme for sent ikke gjør noen ting (tenker da på innstillingen fra foreldrene) blir det helt galt senere i livet. Dessuten er det mye enklere å få tilgivelse hvis det bare skjer en eller noen få ganger ovenfor samme person(er).

[momo]

Jeg og synes jo det er viktig og komme i tide og at barna og lærer at det er viktig.

Men noen ganger er jo barna små rotehoder. Når jeg gikk på skolen så kom jeg og en veninne alltid for sent på skolen, det var våres feil da vi bare sosa og lekte og skulle finne nye veier til skolen. Vi hadde 5 min skolevei og til slutt resulterte det i at foreldrene våres måtte sende oss på skolen 1 time før skolestart, og vi klarte faktisk og komme forsent et par ganger da og, men ikke ofte.

[Gjest Betty Boop]

Jeg og synes jo det er viktig og komme i tide og at barna og lærer at det er viktig.

Men noen ganger er jo barna små rotehoder. Når jeg gikk på skolen så kom jeg og en veninne alltid for sent på skolen, det var våres feil da vi bare sosa og lekte og skulle finne nye veier til skolen. Vi hadde 5 min skolevei og til slutt resulterte det i at foreldrene våres måtte sende oss på skolen 1 time før skolestart, og vi klarte faktisk og komme forsent et par ganger da og, men ikke ofte.

←

Da guttungen var yngre, 2 klasse, endret jeg faktisk arbeidstiden min for å følge ham til skolen nettopp for at han ikke skulle komme for sent. Ikke alle arbeidsplasser som har mulighet til å være så fleksible. Å jobb må man faktisk ha selv om det av og til ikke virker som enkelte skjønner det problemet.

Hadde jammen vært kjekt om noen hadde en "mirakelkur".

Men det er faktisk veldig deilig å se at det er flere som sliter med saken og innser at det ikke skyldes likegyldige foreldre. Ikke helt pent sagt selvfølgelig, at man setter pris på at andre sliter, men jeg antar at folk forstår hva jeg mener. Det hadde vært skremmende å være den eneste.

[Thomasine]

Å jobb må man faktisk ha selv om det av og til ikke virker som enkelte skjønner det problemet.

←

Meg du sikter til... I tilfelle kjenner jeg meg ikke igjen...

Denne moren jeg sikter til legger seg midt i natten ( selvsagt har hun lov til det! - hun er da vitterlig voksen!!), men når hun da sliter med å stå opp til tide om morningen og det igjen går utover barna ved at de bla. kommer forsent HVER DAG, ja da mener jeg hun kanskje burde revurdere leggetidene sine eller iallefall stå opp tidligere slik at barna kommer seg av gårde tisnok. Det at hun har flexitid og det ikke er så nøye om hun kommer kl. 8.00 eller 10.00 vil ikke dermed si at barna har det på samme måte...

Jeg har også en sønn søm er B-menneske, og jeg er enda mere B...

Jeg vet at jeg må vekke ham enda tidligere for at han skal rekke å gjøre det han må før han skal ut om morningen. Han kan velge mellom å legge seg tidligere om kvelden eller heller være litt "treig" om morningen men da stå opp tidligere... Han har valgt det siste og jeg kan vel telle på 1 hånd hvor mange ganger han har forsovet seg siden skolestart i høst.

Jeg "rakker" ikke ned på de som forsover seg en gang i mellom, men mener at gjør man det daglig så må rutinene endres.

Jeg vet at det snakkes om gutten som daglig kommer forsent, og det kan umulig være hyggelig for ham...?

[Gjest Betty Boop]

Nei Thomasine det var på ingen måte deg jeg siktet til. Lei for at jeg uttalte meg på en måte slik at det ble oppfattet sånn.

Jeg hadde mennesker i tankene som jeg har truffet IRL. Ingen her inne jeg hadde i tankene i det hele tatt. Sorry.

[Thomasine]

OK!