Utroskap og følelser

[AnonymBruker]

For nesten et år siden kom det fram at samboeren min har hatt en relasjon til en annen kvinne i flere år. Han bedyret at det kun var sex, de møttes 1-2 ganger i måneden, men hadde også daglig kontakt på bl.a. Snap og telefonsamtaler. Da med både bildeutveksling og chat. De har pratet om vær og vind, jobb, hennes livssituasjon og vårt forhold, venner, familie osv. Ting som opptar han og ting som opptar henne.

Jeg kan ikke forstå at han ikke har noen som helst følelser for henne når han har brukt så masse tid på henne, både på meldinger, snap, daglige telefonsamtaler, men også ved treff.

Jeg har ikke stort behov for sex og intimitet. Det kan fort gå halvannen måned før jeg har lyst. Han har aldri sagt noe annet til meg enn at dette er nok for han også. Nå sier han at mangel på sex er årsaken til at han møtte hun andre.

Jeg lovet, da jeg fikk vite om utroskapen, at jeg skulle prøve å fortsette sammen med han, men etter nesten et år er det fortsatt vanskelig. Kan jeg tro på han når han sier at det ikke var romantiske følelser? Kun sex?

Vi har vært sammen i 10 år og har barn sammen.

Dere som har vært langvarig utro med den samme: Har dere utviklet følelser for den dere var/er utro med? Eller er det virkelig så enkelt at det «bare» er sex?

Anonymkode: 94d8b...0ed

[AnonymBruker]

Man får følelser, men ikke nødvendigvis så sterke følelser. Mer at jeg liker og setter pris på. En venn som jeg også har sex med. Elsker ikke elskerinnen, er helt sikker på vi ikke passer som kjærester også. Så mannen din lyver ikke nødvendigvis så mye.. men klart hal hadde nok heller aldri innrømmet noe mer enn hva du allerede vet.

Anonymkode: c36f4...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Man får følelser, men ikke nødvendigvis så sterke følelser. Mer at jeg liker og setter pris på. En venn som jeg også har sex med. Elsker ikke elskerinnen, er helt sikker på vi ikke passer som kjærester også. Så mannen din lyver ikke nødvendigvis så mye.. men klart hal hadde nok heller aldri innrømmet noe mer enn hva du allerede vet.

Anonymkode: c36f4...f91

Lyver ikke så mye… Synes uansett at det er rart. Hadde ikke vært bedre, men jeg hadde skjønt mer om han inrømmet å være stormende forelska i henne.

TS

Anonymkode: 94d8b...0ed

[AnonymBruker]

Du har ikke lav sexlyst. Du har bare ikke seksuelt begjær for mannen din. Det har svært få kvinner, fordi kvinner generelt sett kun begjærer et fåtall menn. Det viser seg i at 9/10 menn sier de ikke føler seg seksuelt begjært i forholdet sitt - nettopp fordi kvinner bare begjærer disse 10% av mennene. Ofte de de ikke kan få. Det resulterer jo etterhvert i et labert sexliv, dårlig sexlyst, pliktsex osv. 

 

Det er helt uproblematisk å ha sex med noen uten å ha følelser. Det er faktisk en fordel. Da kan man fokusere på den fysiske nytelsen, og ikke blande noe emosjonelt vissvass inn i det. 

Anonymkode: dacc4...15b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

Jeg lovet, da jeg fikk vite om utroskapen, at jeg skulle prøve å fortsette sammen med han, men etter nesten et år er det fortsatt vanskelig. Kan jeg tro på han når han sier at det ikke var romantiske følelser? Kun sex?

Vi har vært sammen i 10 år og har barn sammen.

 

Anonymkode: 94d8b...0ed

Hvorfor? Du vet innerst inne at du aldri kommer til å stole på fyren igjen?

Han har ikke vært ærlig med deg med:

1. "Trenger ikke sex mer enn en gang i måneden". Tydelig at han har større behov enn dette.

2. Gått bak ryggen din, fysisk og psykisk.

Dere har barn sammen - og de kommer garantert til å merke at det er en helt annen stemning i hjemmet selvom de ikke sier noe. Barn plukker opp de minste ting. Sånn er det bare.

 

Du må stille deg følgende spørsmål.

Greier du å legge dette helt bak deg og at dere begge jobber sammen for å få "reparert" forholdet?

Tydeligvis har han langt større behov for sex enn hva han har uttalt - Greier du å jobbe med deg selv for å øke din lyst, selv etter hva han har latt deg gå gjennom HVIS dere bestemmer dere for å satse?

Greier du å gå i deg selv for å finne ut hvorfor ting ble som det ble og gjøre noe med det? 

Greier han å gå i seg selv for å være 100% ærlig med deg fremover og gjøre en innsats på de områdene du mener at han ikke bidrar nok til?

Uansett hva du lander på, ønsker jeg deg lykke til - Dette er ikke enkelt.

Anonymkode: 64ef2...659

[AnonymBruker]

Dere damer er så opptatt av dette med følelser og sex, jeg kan fint ha sex med noen uten å føle noe annet enn kåtskap. Jeg er singel, og har vært det i mange år, har snart voksne barn. Jeg har  en fwb som jeg treffer ett par ganger i året. Får noen dagligdagse snaper av henne i ny og ne som jeg svar på uten at det betyr noe for hverken henne eller meg. Hun elsker å suge pikk, jeg har en pikk, en helt grei ordning med andre ord. Om hun aldri kontaktet meg igjen, så er det helt greit. Det stort sett hun som tar initiativet likevel. Jeg tenker så og si aldri på henne mellom hver gang hun er «pikksugen». Om hun vil sende meg en snap av katta si, en tur hun er på eller noe annet, fint for henne. Jeg svarer høflig, men jeg bryr meg jo ikke, og for å være helt ærlig så tror jeg ikke hun gjør det heller…

 

Anonymkode: 27861...881

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dere damer er så opptatt av dette med følelser og sex, jeg kan fint ha sex med noen uten å føle noe annet enn kåtskap. Jeg er singel, og har vært det i mange år, har snart voksne barn. Jeg har  en fwb som jeg treffer ett par ganger i året. Får noen dagligdagse snaper av henne i ny og ne som jeg svar på uten at det betyr noe for hverken henne eller meg. Hun elsker å suge pikk, jeg har en pikk, en helt grei ordning med andre ord. Om hun aldri kontaktet meg igjen, så er det helt greit. Det stort sett hun som tar initiativet likevel. Jeg tenker så og si aldri på henne mellom hver gang hun er «pikksugen». Om hun vil sende meg en snap av katta si, en tur hun er på eller noe annet, fint for henne. Jeg svarer høflig, men jeg bryr meg jo ikke, og for å være helt ærlig så tror jeg ikke hun gjør det heller…

 

Anonymkode: 27861...881

Forskjell på å snappes og møtes sporadisk sånn som dere gjør og holde en daglig dialog gående. Når man snakkes hver dag som venner så blir det jo vennskapelig. Jeg hadde ikke giddet og snappe hver dag om ikke det gav meg noe. Selv ikke bare for å holde henne varm til neste gang. Da hadde jeg heller byttet damer litt oftere for spenningens skyld. 

Anonymkode: c36f4...f91

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et forhold til en samboende mann i mange år.
Vi hadde selvfølgelig følelser for hverandre, men med helt andre intensjoner enn man har med en samboer eller kjæreste.
Han hadde ikke holdt ut i det forholdet om han ikke var glad i henne. Det han savnet var primært sex, men også det å ha de samtalene og det fellesskapet vi følte, rundt temaer som hun ikke interesserer seg for. - Og dermed ikke evner å snakke om. Vi var altså venner og elskere, men aldri noe som ligner det å være kjærester.
Jeg har aldri hatt noe ønske om å lokke ham til å være mer her eller at noe skulle endre seg mellom dem to. Jeg har aldri vært en konkurrent til henne, eller en trussel mot det de hadde sammen. Det vi to hadde gjorde at han ikke brøt ut fra hjemme i en periode som var vanskelig for ham. Der de ikke hadde det bra.
Livet mitt har ikke plass til en kjæreste, og enda mindre en samboer. Men jeg har behov for stabil nærhet og en god elsker. Med ham var livet mitt komplett.

På grunn av omstendigheter i hans liv har vi avsluttet det forholdet vi hadde, og det er vondt. Det er en stor og ensom sorg å bære, særlig for meg som er alene. Han kan i alle fall snakke med henne om det. Jeg savner det vi hadde, men jeg kjenner også at jeg ikke skal inn i det på nytt, dersom han syns at det kan bli aktuelt igjen. Jeg er i en annen livsfase, og jeg har andre behov.

Jeg ville synes at det var betenkelig om noen hadde et så nært forhold til noen over lang tid, og ikke utviklet følelser.
Da tenker jeg at det er ett av to alternativer
- En som ikke er i stand til å føle godhet, kjærlighet og respekt for andre, og som bare bruker sin kone og sin elsker(inne) som nyttegjenstander. Han er i alle fall en bedrager, og for å være det må man også mangle litt empati...
- Han bagatelliserer følelsene sine for henne, for å ikke stresse deg - enten det er for "å skåne" deg, eller for å skåne seg selv fra ubehaget ved å oppleve deg opprørt. En manipulering for å få deg til å bli værende.

At folk blir betatt av noen, tiltrukket, forelsker seg; det tenker jeg er veldig menneskelig, og skjer alle. Det er ikke noe jeg holder mot noen. Å handle på disse følelsene, uten å avklare det med deg: Det er derimot en dødssynd for et forhold. Forhold kan ikke leve uten tillit. Vi har rom til å bli glad i mange samtidig, ha ulike roller i ulike situasjoner. Vi kan elske noen, men likevel forelske oss, bli glad i noen eller føle begjær for en tredje. Hvordan man skal håndtere det er opp til dem som er i forholdet, og det er ikke noe man kan beslutte alene. Det er et bedrageri, og det er en enorm arroganse i det å handle slik over hodet på den man er sammen med.

Jeg kan godt leve med ulike former for flerforhold, men en person som jukker omkring i verden uten følelser; det ville jeg definitivt ha skygget unna. Jeg hadde heller ikke akseptert utroskap. Man kan ikke være sammen med meg uten å respektere meg, for da kan jeg ikke stole på vedkommende. Å innlede forhold til andre har jeg noe med, når vi er sammen.
Det meste kan løses om man snakker skikkelig sammen før man handler på bakgrunn av ting som kan bli vanskelig. Det må være rom i et forhold til å snakke om de følelsene man ikke kan noe for: "Jeg syns det er vanskelig på jobb om dagen. Jeg er tiltrukket av Karin som jobber i samme prosjekt, og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det." Er det rom for å snakke åpent om slike ting uten å få anklager og hysteri er sjansene større for at man velger strategier som ikke setter forholdet i fare. Men de fleste tør ikke å si det, fordi partnere har en tendens til å ta av, istedet for å bli med og tenke åpent.

Jeg er temmelig sikker på at jeg ville ha brutt med mannen din, for jeg tror ikke på ham.

Anonymkode: 0b28c...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forskjell på å snappes og møtes sporadisk sånn som dere gjør og holde en daglig dialog gående. Når man snakkes hver dag som venner så blir det jo vennskapelig. Jeg hadde ikke giddet og snappe hver dag om ikke det gav meg noe. Selv ikke bare for å holde henne varm til neste gang. Da hadde jeg heller byttet damer litt oftere for spenningens skyld. 

Anonymkode: c36f4...f91

Ja, men er det det TS spør om her? Selvfølgelig liker en venner som venner, fint å ha noen å prate med, men det blir noe annet. Slik jeg forsto spørsmålet til TS så var det om man kunne ha sex med noen over tid, og likevel ikke utvikle «kjærlige» følelser for vedkommende. Og det mener jeg går fint an.

Eller, for alt jeg vet så sitter hun hjemme og tolker mine svar på kattebildene hennes, eller de sporadiske halvtimes- telefonsamtalene der jeg stort sett sier «ja» og «sier du det» hvert femte minutt som at jeg har fått følelser for henne. Kanskje er det hun som sitter å lager tråder ala «Dere med langvarige fwb, får dere virkelig ingen følelser for partneren» 😜

Anonymkode: 27861...881

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Her var det jamen mye å reflektere rundt.

Jeg vet med meg selv at jeg aldri kunne drevet på slik, bak min samboers rygg. Ikke en gang og iallefall over tid. Og definitivt ikke uten å utvikle følelser. Kall meg gjerne dum og naiv, men i min verden er det en sammenheng mellom sex og følelser.

Nå er alt bare håpløst. Det verste er heller ikke at han har hatt sex med henne, men tanken på at han har utlevert meg og familien vår til et, for meg, vilt fremmed menneske. Ting jeg har betrodd han og som bare var ment for han har han brakt videre.

Jeg er såra og lei meg og vet at det aldri kan bli som før mellom oss. Jeg er så sliten av å prøve.

Anonymkode: 94d8b...0ed

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd utroskap i mitt forhold. Det knuste meg der og da, men jeg har jobbet mye med meg selv for å enten komme meg videre eller akseptere. Og jeg har stilt meg noen spørsmål underveis. Kan man egentlig være alt for en annen person gjennom et helt liv? Gjør det noe om min partner har behov for noe jeg ikke kan gi utenfor vår relasjon hvis den er sterk nok til at det er meg min kjæreste kommer tilbake til? Jeg har enda ikke svaret for meg selv, men for meg er det viktig at min partner en ærlig med meg. Min verdi ligger ikke i om min partner trenger noe annet en gang i blant, men jeg vil ikke bli løyet for. Jeg tror jeg føler meg såpass trygg i meg selv at jeg tåler at livet skjer og det kan oppstå situasjoner som gjør at jeg eller min partner gjør noe som ikke nødvendigvis føles godt for den andre. Langvarige relasjoner som du beskriver ville nok hele sikkert føltes annerledes, men realistisk sett: jeg tror ikke det er realistisk at jeg eller min partner kan oppfylle alle behov hos den andre. Og så lenge det ikke er en trussel for forholdet; er det egentlig så fryktelig farlig? Min partner elsker meg ikke nødvendigvis mindre av den grunn

Anonymkode: ea76b...e5d

[AnonymBruker]

Da blir jo saken litt anderledes. Hvilke informasjon var det han brakte videre til elskerinnen din om deg og deres forhold  da? Det blir jo svik på ett helt annet nivå!

Anonymkode: f596b...d75

[AnonymBruker]

Ja, det er selvsagt annerledes, og svik på et helt annet nivå. Jeg vet at min partner har utlevert meg og vårt forhold, og det er vanskelig å svelge og akseptere. For meg har anerkjennelse for mine følelser rundt det, og en forståelse for at det er illojalt vært veldig viktig. På ett vis har det fysiske vært lettere å akseptere enn at jeg har følt meg utlevert. Det har vært (og er) den vanskeligste biten. Følelsen av å stå igjen som en idiot, på en måte

Anonymkode: ea76b...e5d

[AnonymBruker]

Føler med deg! Hva var det han fortalte videre da? Dine innerste drømmer eller framtidsplanene dere hadde sammen? Jeg hadde følt meg litt avkledt selv. Menn er jo enkle, ikke sikkert han skjønte at det var dårlig gjort av ham, om det en en trøst..

Anonymkode: f596b...d75

[AnonymBruker]

Det var vel mer ufordelaktige ting om meg. Som at jeg bare var vanskelig og sur og kjedelig. Og private ting om traumatiske opplevelser jeg har gått gjennom. Og at barna mine var vanskelige og at familielivet ikke var det partneren min egentlig ønsket seg. Jeg følte meg skikkelig dum etterpå, og jeg gjør det egentlig fremdeles. Jeg føler vel i stor grad at jeg er den som har elsket høyest, og så sitter jeg igjen og fremstår som en person som det er vanskelig å elske. Det emosjonelle sviket er mye vanskeligere å komme over enn det fysiske for meg

Anonymkode: ea76b...e5d

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ja, men er det det TS spør om her? Selvfølgelig liker en venner som venner, fint å ha noen å prate med, men det blir noe annet. Slik jeg forsto spørsmålet til TS så var det om man kunne ha sex med noen over tid, og likevel ikke utvikle «kjærlige» følelser for vedkommende. Og det mener jeg går fint an.

Eller, for alt jeg vet så sitter hun hjemme og tolker mine svar på kattebildene hennes, eller de sporadiske halvtimes- telefonsamtalene der jeg stort sett sier «ja» og «sier du det» hvert femte minutt som at jeg har fått følelser for henne. Kanskje er det hun som sitter å lager tråder ala «Dere med langvarige fwb, får dere virkelig ingen følelser for partneren» 😜

Anonymkode: 27861...881

Greit at du ikke føler noe for en du har sex med over tid. Det er jo slik mannfolk er. Rimelig kalde fisker.

Men hva med henne? Føler ikke hun noe heller for deg?? 

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (På 12.10.2023 den 5.33):

Lyver ikke så mye… Synes uansett at det er rart. Hadde ikke vært bedre, men jeg hadde skjønt mer om han inrømmet å være stormende forelska i henne.

TS

Anonymkode: 94d8b...0ed

Kjernen i utroskap er svik og bedrag. Du kommer aldri kunne vite hvor mye han lyver, kun hvilke løgner du har tatt han i. 

Men hvis du og dere har valgt å prøve videre så må du på en eller annen måte klare å gjøre denne utroskapen så liten at den ikke spiser deg opp.

Han må akseptere enn lang tid der han må akseptere at han må få deg å føle deg trygg og elsket, at du er sikker på at han vil prioritere deg og deres forhold annerledes i fremtiden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dere damer er så opptatt av dette med følelser og sex, jeg kan fint ha sex med noen uten å føle noe annet enn kåtskap. Jeg er singel, og har vært det i mange år, har snart voksne barn. Jeg har  en fwb som jeg treffer ett par ganger i året. Får noen dagligdagse snaper av henne i ny og ne som jeg svar på uten at det betyr noe for hverken henne eller meg. Hun elsker å suge pikk, jeg har en pikk, en helt grei ordning med andre ord. Om hun aldri kontaktet meg igjen, så er det helt greit. Det stort sett hun som tar initiativet likevel. Jeg tenker så og si aldri på henne mellom hver gang hun er «pikksugen». Om hun vil sende meg en snap av katta si, en tur hun er på eller noe annet, fint for henne. Jeg svarer høflig, men jeg bryr meg jo ikke, og for å være helt ærlig så tror jeg ikke hun gjør det heller…

 

Anonymkode: 27861...881

Dere damer... spar meg 🙄  Du har da en dame som fwb, har du ikke?

Jeg har hatt mange typer pulevenner med varierende grad av følelser involert, som oftest bare vennskapelig. Noen dukker opp en gang i skuddåret, andre har jeg hatt mer jevnlig kontakt med. Og de gifte kan ha en tendens til å klage litt på kona.. 

Men jeg snapper eller ringes aldri daglig med en pulevenn. Det gjør jeg bare med noen jeg er forelsket i.. 

Kanskje også nettopp fordi han ikke skal tro det er noe mer eller bli forelsket (for "dere menn" er ikke spesielt gode på å skille sex og følelser i min erfaring).

Så jeg vil jo tenke at det må være noe følelser her - fra den ene eller andre siden. Unntaket er hvis han er en sånn supersosial fyr som bare snapper masse folk daglig hele tiden. Noen er jo sånn da uten at det ligger noe mer bak.

Anonymkode: 0465c...73f

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (På 13.10.2023 den 7.08):

Kjernen i utroskap er svik og bedrag. Du kommer aldri kunne vite hvor mye han lyver, kun hvilke løgner du har tatt han i. 

Men hvis du og dere har valgt å prøve videre så må du på en eller annen måte klare å gjøre denne utroskapen så liten at den ikke spiser deg opp.

Han må akseptere enn lang tid der han må akseptere at han må få deg å føle deg trygg og elsket, at du er sikker på at han vil prioritere deg og deres forhold annerledes i fremtiden. 

Er vel det jeg innser nå at jeg ikke greier; å gjøre utroskapen mindre og ubetydelig. Føler at jeg har prøvt så lenge nå og at det ikke går lenger. Jeg er sliten av å prøve på noe som blir feil og som jeg ikke tror på.

Uansett hvor hardt han prøver på å trygge meg så innser jeg nå at jeg ikke stoler på han. Han har ødelagt noe som aldri kan repareres. 

Anonymkode: 94d8b...0ed

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er vel det jeg innser nå at jeg ikke greier; å gjøre utroskapen mindre og ubetydelig. Føler at jeg har prøvt så lenge nå og at det ikke går lenger. Jeg er sliten av å prøve på noe som blir feil og som jeg ikke tror på.

Uansett hvor hardt han prøver på å trygge meg så innser jeg nå at jeg ikke stoler på han. Han har ødelagt noe som aldri kan repareres. 

Anonymkode: 94d8b...0ed

Da er det vel sånn at du må akseptere det, og avslutte?