34 år og nydiagnostisert mrd ADHD

[Laraa]

Dere med adhd.  Har dere problemer med å finne en god rytme i å puste normalt? Jeg har ikke bare pga det selvsagt, (mye annet også ) mistenkt adhd.  På grunn av indre stress og uro,   tankekaos puster jeg deretter  altså veldig hurtig og og overflatisk noe som igjen gjør at jeg girer meg enda mer opp og får enda mer ubehag.  Puste dypt inn med magen? Haha,  in my dreams 

Endret 12. oktober 2023 av Laraa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Problemer er at mange har så store problemer i hverdagen at de ikke klarer sosialliv, utdanning, eller jobb, og derfor har behov for diagnoser og behandling der det kan gis. Jo fortere dette skjer, jo mindre er risikoen for utmattelsessykdom senere. 

Anonymkode: 1d852...522

Amen! Det er det det handler om, ikke om krav til utdanning og for mange som får diagnose.

 

Adhd handler om langt mer enn det å (ikke) være skoleflink og akademiske yrker. Det handler om å regulere følelser, huske hva du skulle hente lenge nok til å faktisk hente det(arbeidsminne) og ikke la deg distrahere av andre gjøremål på veien(fokus/distraksjon), sortere oppgaver og informasjon som er viktig/uviktig og haster/kan vente(organisering/planlegging), det å klare å begynne og/eller avslutte oppgaver til riktig tid, gjøre kjedelige oppgaver selv om de er kjedelige ... Alt det der er sånt som man gjør i løpet av en helt vanlig hverdag uansett om man går på skole, jobber eller "bare surrer rundt hjemme".

Anonymkode: ea678...8df

[AnonymBruker]

Jeg sliter meg ut hver dag på grunn av uroen i hodet, har gått på veggen utallige ganger ettersom jeg prøver å prestere som et menneske med en normal hjerne. Jeg fungerer dårlig på jobb, med venner, med barnet mitt, med tidligere partnere, med husarbeid, med matlaging og generell organisering i hverdagen. For fem år siden (da jeg fikk barn) gikk jeg på en kraftig smell som jeg ennå ikke har kommet meg fra, det er så overveldende at jeg ikke skjønner når det skal bli bra. 

Anonymkode: af387...249

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.10.2023 den 7.27):

Jeg fikk diagnosen som 27-åring, men har visst det siden jeg var 11. Var god på skolen, så ingen tenkte jeg hadde problemer selv om jeg prøvde å si det.

Synes det er rart at man ikke skjønner at det er noe feil før man er over 30 år? Det ofte veldig omfattende symptomer på diagnosen.

Anonymkode: b2f2e...c62

Jeg har vist hele tiden at det er noe galt med meg ja.

Alt som går igjen er at jeg er for dum, jeg er for teit, jeg er ubrukelig, og jeg ikke klarer ta meg sammen.

Men jeg kjente ingen med adhd før jeg ble 35, utenom gutta på skolen som var veldig utagerende. Jeg har aldri vært utagerende. Jeg viste ikke at det gikk an å ha adhd uten at man hang i taklamper på skolen og sloss med alle... Adhd har "alltid" vært de hyperaktive guttene....

Så ja, jeg har alltid vist at noe var galt med meg, at jeg bare er for dum for å klare det andre klarer...

AnonymBruker skrev (På 12.10.2023 den 7.56):

Kan dere fortelle hvilke symptomer dere har? Ba dere om utredning selv?

Anonymkode: 94d4d...240

Jeg har vært utbrent, og diagnostisert med angst og depresjon. Symptomene er i stor grad konsentrasjonen, og evnen til å jobbe med en oppgave og fullføre denne. For eksempel skal jeg skrive en mail på jobb. Etter to setninger kommer jeg på at jeg skulle sjekke en tabell i forbindelse med noe annet. Så jeg sjekker tabellen, så leser jeg litt avis, før jeg starter på en mail anng tabellen. Så kommer jeg på at jeg allerede har begynt på en annen mail, fortsetter på den, må hente opp en annen fil for å sjekke noe, jobber med den filen en halvtimes tid, før jeg kommer på at jeg fortsatt holder på med mailen... Og siden jeg bruker så lang tid på alt, så henger jeg alltid bakpå, jeg har alltid hundre påbegynte oppgaver jeg ikke klarer fullføre, og har konstant dårlig samvittighet. Jeg klarer vanligvis raske sammen ett halvdårlig resultat og levere innen fristen, så ingen ser hvor mye jeg sliter, de ser bare at jeg ikke er noe dyktig...
Om jeg skal vaske badet, og finner en sokk, så har jeg plutselig sortert sokkene i klesskapet etter fargekoder, begynt på middagen og ryddet i kjøleskapet, før jeg kommer på at vaskebøtta står på badet fortsatt.

Jeg klarer heller ikke gjøre rolige aktiviteter som håndarbeid, puslespill, tegning eller lignende.

Jeg klarer ikke holde på vennskap over tid, jeg klarer ikke holde på interesser over tid, jeg vingøer og surrer i alt jeg gjør.

Anonymkode: 2afd6...c47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har vist hele tiden at det er noe galt med meg ja.

Alt som går igjen er at jeg er for dum, jeg er for teit, jeg er ubrukelig, og jeg ikke klarer ta meg sammen.

Det er litt det samme her. Noe har opplagt vært galt med meg hele tiden. Problemet er bare det at det ofte er det uthevede som blir presentert som både problem og løsning. Jeg må bare ta meg sammen og delta i samfunnet slik som alle andre må. Adhd kunne det i alle fall ikke være, jeg som stort sett satt med nesa i ei bok. Hvis jeg bare tok meg sammen og fulgte med, så ville alt ordne seg.

 

Så fant man ut mer, jeg søkte hjelp og det viste jeg at jeg har adhd med oppmerksomhetsvansker(uoppmerksom type eller add om det også har blitt kalt). Det var en stor lettelse å vite at det bare er noe i kroppen min som ikke fungerer skikkelig, og ikke at jeg er lat, dum og ubrukelig.

Anonymkode: ea678...8df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er litt det samme her. Noe har opplagt vært galt med meg hele tiden. Problemet er bare det at det ofte er det uthevede som blir presentert som både problem og løsning. Jeg må bare ta meg sammen og delta i samfunnet slik som alle andre må. Adhd kunne det i alle fall ikke være, jeg som stort sett satt med nesa i ei bok. Hvis jeg bare tok meg sammen og fulgte med, så ville alt ordne seg.

 

Så fant man ut mer, jeg søkte hjelp og det viste jeg at jeg har adhd med oppmerksomhetsvansker(uoppmerksom type eller add om det også har blitt kalt). Det var en stor lettelse å vite at det bare er noe i kroppen min som ikke fungerer skikkelig, og ikke at jeg er lat, dum og ubrukelig.

Anonymkode: ea678...8df

Jeg satt også alltid med nesa i en bok. Det var bare veldig sjeldent en skolebok!

Jeg slukte bøker som ga meg en flukt fra virkeligheten og bøker som ga inspirasjon til mer dagdrømming. Det gjør jeg fortsatt. Og problemet er, og har alltid vært, at når jeg først finner en bok som fanger interessen, så klarer jeg ikke legge den fra meg. Om jeg må legge den fra meg, så ender jeg fortsatt med å gå å dagdrømme om den videre historien i boka. 

Anonymkode: 2afd6...c47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg satt også alltid med nesa i en bok. Det var bare veldig sjeldent en skolebok!

Jeg slukte bøker som ga meg en flukt fra virkeligheten og bøker som ga inspirasjon til mer dagdrømming. Det gjør jeg fortsatt. Og problemet er, og har alltid vært, at når jeg først finner en bok som fanger interessen, så klarer jeg ikke legge den fra meg. Om jeg må legge den fra meg, så ender jeg fortsatt med å gå å dagdrømme om den videre historien i boka. 

Anonymkode: 2afd6...c47

Samme her!

 

Og nå da det ikke er mulig å sitte med en bok lenger uten at barn og/eller mann skal ha oppmerksomheten min(aller helst samtidig og så fort jeg snur oppmerksomheten min mot NOE ANNET enn dem), blir telefonen og nettsurfing min virkelighetsflukt i stedet ... *sukk*

Anonymkode: ea678...8df