Dugnad nr. 71 og 105 kaker

[AnonymBruker]

Dugnad er en vel innarbeidet del av norsk samfunnsliv, men jeg synes ærlig talt det begynner å bli for mye av det gode. På gøy begynte jeg ved årsskiftet  å skrive ned hvor mange dugnader vi er satt opp på og hvor mange kaker vi er bedt om å bake, og jeg er nesten skremt over hvor stor dugnadsbyrden er. Burde kanskje også tatt med hvor mange verv vi er bedt om å ta (har tre fra før), eller hvor mange lederoppgaver i frivilligheten vi er bedt om å ta (har tre faste lederoppgaver i barnas fritidsaktiviteter som vi bruker 1-2 kvelder i uka på). 
 

Vi er hittil i år bedt om å stille på 71 dugnader! Ikke som i: Vi trenger noen som kan, men mange av de er av typen: Still i håndballkiosken 10-17 lørdag. Kan du ikke, må du bytte med noen andre. At vi allerede har treneroppgaver, teller null.  
 

På kakefronten har vi fått 105 «tilbud» om å bake, enten det er til inntekt for skoleturkassa, håndballcupen, eller bare en sosial kveld med laget. Og så har jeg i tillegg solgt haugevis med vonde kjeks, dopapir, duftlys, sokker og andre ting man ikke ønsker å kjøpe dyrt i store mengder.

Ikke har jeg flere barn enn gjennomsnittet heller, så jeg aner virkelig ikke hvordan folk med flere barn overlever? Det er ikke alle som klarer mer enn full jobb og barn. (Kanskje spesielt alenemødre.) Skal disse liksom sykemeldes så de kan bruke tiden på 71 dugnader? Eller skal man fastslå at de som ikke klarer 71 dugnader på ni måneder i tillegg til full jobb bør droppe å få barn?

Det er ikke rart at dugnadsgleden (kanskje også fødselstallene) er synkende når man blir pålagt så mange dugnader. Én ting er å bidra til å bygge en skøytebane eller et karatemiljø i byen hvis skøyter eller karate er din lidenskap. Men å bli satt opp på kafévakt når du hater å snakke med fremmede, til å male klubbhuset når du er redd for høyder, eller til å bake når det er det du er minst flink til her i verden, er ikke noe gøy. I alle fall ikke når det skjer opptil flere ganger i uka. Ungene mine trenger ikke flere cuper, pizzakvelder eller feiratsemesteretersluttogsåpådenneaktiviteten-kaker. Det de ønsker seg mest, er mer tid med oss voksne hjemme. Hvordan overlever dere andre?

Anonymkode: 7be26...dfd

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på ulike aktiviteter og ulike klubber. Begge barnas aktiviteter har 1 dugnad i året, og den ene har også en kake i året. Dette er da ikke fotball/håndball... Jeg ser de som går på fotball og håndball har tusen kamper hele tiden, med tilhørende kake/kiosk.

Nå liker jeg ikke at fritidsaktiviteter for barn pusher så hardt på kamper, det er for mye topping av lag og triste barn, og utslitte barn. Jeg synes barn ikke har godt av kamp hver helg, og den totale belastningen dugnad for foreldre blir høy. Jeg er tilhenger av å unngå unødvendig organisert "kos" annenhver uke også, barna vil drive med aktiviteten sin, og det bør kunne skje uten konkurranse, kamp, topping av lag,utestengelse og organisert kos heeeele tiden. Fokus på utøvelse, treningsglede, og ellers få tid med familien sin. 

Jeg ser også at ulike klubber har ulik grad av ekstra mas, så man kan stå på for å endre en negativ overfyllingskultur i klubben også. Det er gjerne noen få overambiøse foreldre uten grenser. 

Anonymkode: f7ab7...009

[AnonymBruker]

Så smart av deg å få barna inn på aktiviteter med lite dugnad👍 Her var vennenes aktiviteter avgjørende. Jeg burde kanskje valgt barnas aktiviteter med omhu, men det er vanskelig når de har funnet sine ting, som de elsker å drive med. Bare vi foreldre som holder på å kollapse av presset. Det er ikke bare kveldsaktivitetene, men også skolen og FAU som maser om dugnadshjelp. «Det hadde vært hyggelig om…» oppleves ikke alltid som en hyggelig forespørsel når det er forespørsel nummer tre den uka. 
 

Problemet er vel gjerne at det er disse overambisiøse, energirike foreldrene uten grenser som har ork til å være med der ting bestemmes etter at dugnad nummer 71 er unnagjort. Og de har jo nok energi til å planlegge og gjennomføre dugnad nummer 72, i motsetning til oss andre. Problemet er bare at de forventer at vi er med på den. 

TS

Anonymkode: 7be26...dfd

[AnonymBruker]

Jeg ser problemet... Mulig det går an å melde inn som sak til styret at det er for høy belastning av ekstra aktiviteter, som virker ekskluderende til de med foreldre med flere barn/aleneforeldre osv. 

Anonymkode: f7ab7...009

[AnonymBruker]

Ja, har faktisk vurdert det. Problemet er at den ene gruppen ikke vet hva den andre gjør, og at den totale mengden forespørsel og forventninger blir skyhøy.  Enkeltvis kan man kanskje synes at dugnadsmengden er akseptabel, men helheten når man har to eller flere barn blir ikke nødvendigvis ok. Hvis barnet for eksempel blir bedt om å spille også for laget med ett år eldre spillere, er det vanskelig å si nei, og lett å skjønne at barnet takker ja. Det er mindre lett å takle at man dermed får dugnad for begge gruppene. 

Anonymkode: 7be26...dfd

[AnonymBruker]

Den mengden dugnader er ikke normalen. 

Vi har fem barn som har drevet aktivt med to aktiviteter hver i mange år.  Vi har vært i en eller annen aktivitet i 16 år nå. Det har vært fotball, håndball, korps, skyting, teater og motorsport. 

Vi har vært klassekontakter, Fau representanter, trenere, lagledere og ledere.

Men selv da det sto på som verst var det langt i fra 70 dugnader i året. Hver aktivitet har hatt sine to-tre fast i året. Det blir da ca 15 dugnader.  Så har vi hatt et par kioskvakter hver på fotball og handball.  Så da er vi oppe i ca 20. 

Kakebaking er det veldig lite av. Der er det kanskje en gang eller to til skolen og når det er teaterforestilling. 

Av salg har vi bare hatt salg av kakebokser og julekalendere. Men, de inngår i de nevnte faste dugndene. 

Fau har møter annenhver mnd, så det er jo ikke ofte. Ellers er det to arrangement på skolen hvor vi må stille opp.  

Det høres jo helt vilt ut slik dere har det. Den karusellen der hadde jeg hoppet av for lenge siden.  

Anonymkode: 219fb...84c

[BobbySocks]

Det hadde blitt 105 frosne sjokoladekaker fra Rema fra meg. Skitt!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, har faktisk vurdert det. Problemet er at den ene gruppen ikke vet hva den andre gjør, og at den totale mengden forespørsel og forventninger blir skyhøy.  Enkeltvis kan man kanskje synes at dugnadsmengden er akseptabel, men helheten når man har to eller flere barn blir ikke nødvendigvis ok. Hvis barnet for eksempel blir bedt om å spille også for laget med ett år eldre spillere, er det vanskelig å si nei, og lett å skjønne at barnet takker ja. Det er mindre lett å takle at man dermed får dugnad for begge gruppene. 

Anonymkode: 7be26...dfd

Men da må man kunne ta opp at det er en for høy mengde dugnader. Det skal faktisk være gjennomførbart å ha barn på to grupper, eller flere barn i samme aktivitet. Da må de faktisk legge opp dugnader og sånt deretter. Det høres ut som dere har noen overambiøse folk som setter opp mye ekstra kjekt-å-ha hele tiden, fremfor det som faktisk er nødvendig. 

Anonymkode: f7ab7...009

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dugnad er en vel innarbeidet del av norsk samfunnsliv, men jeg synes ærlig talt det begynner å bli for mye av det gode. På gøy begynte jeg ved årsskiftet  å skrive ned hvor mange dugnader vi er satt opp på og hvor mange kaker vi er bedt om å bake, og jeg er nesten skremt over hvor stor dugnadsbyrden er. Burde kanskje også tatt med hvor mange verv vi er bedt om å ta (har tre fra før), eller hvor mange lederoppgaver i frivilligheten vi er bedt om å ta (har tre faste lederoppgaver i barnas fritidsaktiviteter som vi bruker 1-2 kvelder i uka på). 
 

Vi er hittil i år bedt om å stille på 71 dugnader! Ikke som i: Vi trenger noen som kan, men mange av de er av typen: Still i håndballkiosken 10-17 lørdag. Kan du ikke, må du bytte med noen andre. At vi allerede har treneroppgaver, teller null.  
 

På kakefronten har vi fått 105 «tilbud» om å bake, enten det er til inntekt for skoleturkassa, håndballcupen, eller bare en sosial kveld med laget. Og så har jeg i tillegg solgt haugevis med vonde kjeks, dopapir, duftlys, sokker og andre ting man ikke ønsker å kjøpe dyrt i store mengder.

Ikke har jeg flere barn enn gjennomsnittet heller, så jeg aner virkelig ikke hvordan folk med flere barn overlever? Det er ikke alle som klarer mer enn full jobb og barn. (Kanskje spesielt alenemødre.) Skal disse liksom sykemeldes så de kan bruke tiden på 71 dugnader? Eller skal man fastslå at de som ikke klarer 71 dugnader på ni måneder i tillegg til full jobb bør droppe å få barn?

Det er ikke rart at dugnadsgleden (kanskje også fødselstallene) er synkende når man blir pålagt så mange dugnader. Én ting er å bidra til å bygge en skøytebane eller et karatemiljø i byen hvis skøyter eller karate er din lidenskap. Men å bli satt opp på kafévakt når du hater å snakke med fremmede, til å male klubbhuset når du er redd for høyder, eller til å bake når det er det du er minst flink til her i verden, er ikke noe gøy. I alle fall ikke når det skjer opptil flere ganger i uka. Ungene mine trenger ikke flere cuper, pizzakvelder eller feiratsemesteretersluttogsåpådenneaktiviteten-kaker. Det de ønsker seg mest, er mer tid med oss voksne hjemme. Hvordan overlever dere andre?

Anonymkode: 7be26...dfd

Vi er nå akkurat ferdig med uke 40, og tar vi bort 10 uker sommerferie, en uke påskeferie, en uke vinterferie, og en uke høstferie, har dere altså hatt i gjennomsnitt 3-4 dugnader eller kakebakinger hver uke i tillegg til treneroppgaver og verv?

Hvor mange fritidsaktiviteter er dette fordelt på?

(Jeg kjenner noen med 3 barn, der hvert barn er med på 1-2 fritidsaktiviteter hver per ukedag.  Hos denne familien blir dugnadsbyrden selvsagt veldig stor med opp i mot 20 organisasjoner som behøver foreldredeltakelse for å få driften til å gå rundt.  Derfor spør jeg hvor mange fritidsaktivteter disse dugnadene er fordelt på)

 

 

 

Anonymkode: 1ee98...0a7

[Fjaselina]

Du må ha veldig uflaks med dei aktivitetene barna er med på! Sånne mengder dugnad har vi aldri opplevd her, og vi har hatt mange aktivitetar for barna. 

[Fjaselina]

Far har vore fotballtrener her. Då fekk han fritak frå dugnad. Men eg måtte likevel stå i kiosk og bake kaker etc. Syns egentlig  at foreldretrenarar sin innsats blir for lite verdsatt i gruppene.

[AnonymBruker]

Hva skjer hvis du sier du ikke har muligheten? Blir barnet lastet ut av aktiviteten?

tror du bare må stå i å si nei til ting. Ingen krise om kiosken er stengt fordi de ikke fikk noen på vakt , ingen krise at de ikke får en kake osv.

Anonymkode: 7ccbd...5b3

[Vera Vinge]

Jeg lurer også veldig på hvor mange aktiviteter hvert barn går på, for dette oppfatter jeg ikke som normalt i det hele tatt. Jeg skjønner at det kan variere med hvilke aktiviteter det er snakk om, men selv da høres det helt enormt mye ut, nesten så jeg ikke kan tro at det stemmer.

[AnonymBruker]

Dette er ikke normalen. Jeg har hatt barn samtidig på kampsport, speider, korps og fotball og har aldri i livet kommet opp i den andelen. Det inkluderer også baking til 17 mai, skoleavslutning etc.

Anonymkode: 2b2be...789

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (2 timer siden):

Det hadde blitt 105 frosne sjokoladekaker fra Rema fra meg. Skitt!

Eller 105 hjemmelagde sjokoladekaker i langpanne.

Anonymkode: 86191...fae

[AnonymBruker]

Mine barn, der en går på kampsport+korps+ski+teater (opptatt ja!) og en på turn+fotball, pluss at jeg sitter i FAU. Vi stiller på all dugnad vi blir oppsatt på, og melder oss stort sett frivillig om vi ikke har blitt satt opp.

- kampsport: ingen dugnader eller kaker

- korps: fulldags dugnad 2 ganger i året, pluss 1 kake i året, pluss 2-3 kvelder "vakt" á 2,5 time i året, pluss en runde med loddsalg (dette er den tyngste av dem)

- ski: 1 fulldags dugnad, pluss at de trenger folk til å sitte i kiosk men så langt har det vært nok andre frivillige

- turn: ingenting

- teater: ingenting

- fotball: foreløpig bare knøttefotball og der er det ingen dugnader iallefall

- FAU: her er det selvfølgelig "ingen" foreldre som kan stille, så jeg har fullt program 17. mai og på juleavslutningen, men de andre foreldrene leverer kaker sånn av jeg slipper det. Det verste ved FAU er egentlig at vi er tvunget til å gå TV-aksjonen hvert år. 

- barnehagen: raking og pynting på uteområder i ca 2 timer, 1 gang i året. Og så må vi ta med kake til avslutningen før sommeren det året barnet skal starte på skolen. 

 

Anonymkode: f4f71...d36

[AnonymBruker]

Du må lære deg å si nei! Har 3 barn i fotballen, 2 lag. Har stått en dugnad i kioskvakt denne sesongen, blitt spurt nesten hver uke. Enten noen som ikke kunne, eller ingen som hadde meldt seg. Har blitt spurt om andre roller, men takket nei når det ikke passer. Vært kampvert 3 ganger. Det blir lagt ut ukentlig til 100foreldre på spond, om noen kan stå i Kiosk, være kampvert og komme med vaffelrøre eller kake.. Da tenker jeg at det lov å si nei når man har deltatt. Jeg sier ikke nei til ting ukentlig. Spesielt ikke når jwg vet at det er foreldre som alltid sniker seg unna.. 

Anonymkode: f86f7...fc8

[Anonym90059005]

Hvis dette stemmer som beskrevet, så gjør i så fall klubben, og foreldregruppa, en dårlig jobb:

1. De som har tatt på seg verv som trener/lagleder, skal som regel fritas fra dugnad/kioskvakter.

2. Dersom et barn er ivrig og hospiterer på et alderstrinn over, så skal ikke det utløse ekstra dugnadsvakter. 

Disse tingene skal det være enkle kjøreregler på. Når det gjelder alt det andre må foreldregruppa ta ansvar selv, man må ikke være med på 100 cuper og arrangementer i løpet av et år, som utløser behov for haugevis av dugnader. Si stopp eller meld dere av. Dette ser man spesielt i områder med mye ressurssterke foreldre, da er det cuper, arrangementer, avslutninger, loddsalg, kakelotteri, foreldrefester an mass. Ro ned! 

[AnonymBruker]

Tenker livet er hva du gjør det til TS

Jeg har så langt i år blitt innkaldt til så mange som NULL dugnader. Hvorfor? Fordi jeg er enslig, har ikke barn, og bor i ett borettslag der vi betaler oss ut av dugnader.

Så hey, du har valgt å få barn, som er i forskjellige aktiviteter, DERAV blir det dugnader. Du får betale deg ut av det da. 

 

Thats life

Anonymkode: ee5bb...0ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker livet er hva du gjør det til TS

Jeg har så langt i år blitt innkaldt til så mange som NULL dugnader. Hvorfor? Fordi jeg er enslig, har ikke barn, og bor i ett borettslag der vi betaler oss ut av dugnader.

Så hey, du har valgt å få barn, som er i forskjellige aktiviteter, DERAV blir det dugnader. Du får betale deg ut av det da. 

 

Thats life

Anonymkode: ee5bb...0ea

Du fikk kanskje ikke med deg at dette spørsmålet var til andre foreldre med aktive barn? Om dugnadsmengde for fritidsaktiviteter? 

Og hvis du hadde lest tråden hadde du fått med deg at alle andre foreldre med aktive barn ikke har på langt nær så mange dugnader, så det ts beskriver er på ingen måte noe som skal forventes bare fordi man har barn. Langt ifra. 

Anonymkode: f7ab7...009