AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2023 #1 Skrevet 8. oktober 2023 Fikk en trist beskjed for noen dager siden at min mors siste gjenlevende barndomsvenninne er nå også gått bort, som vil si at hun er den siste igjen av venninnegjengen sin. Hun er kjemp etrist og jeg vet ikke hvordan jeg kan "hjelpe" henne. Hun har andre venninner som hun møtte i voksen alder selvfølgelig, men nå ingen av barndomsvenninnene sine. Merker hun tok det veldig tungt, som hun sa selv; Nå sitter jeg alene med minnene våre. Får helt vondt inni meg. Bor et stykke unna så har sendt blomster, morgenlevering og ringt en del, men merker det er tungt for henne og jeg syns det er sårt. Anonymkode: 01cb7...1c3 2
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2023 #2 Skrevet 8. oktober 2023 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Fikk en trist beskjed for noen dager siden at min mors siste gjenlevende barndomsvenninne er nå også gått bort, som vil si at hun er den siste igjen av venninnegjengen sin. Hun er kjemp etrist og jeg vet ikke hvordan jeg kan "hjelpe" henne. Hun har andre venninner som hun møtte i voksen alder selvfølgelig, men nå ingen av barndomsvenninnene sine. Merker hun tok det veldig tungt, som hun sa selv; Nå sitter jeg alene med minnene våre. Får helt vondt inni meg. Bor et stykke unna så har sendt blomster, morgenlevering og ringt en del, men merker det er tungt for henne og jeg syns det er sårt. Anonymkode: 01cb7...1c3 Trist når nettverket av mennesker som har betydd for ein er borte, og det blir eit stort tomrom. Det å ha nære gode venner rundt seg er avgjørende for trivselen, og ofte uoppretteleg vennskapsbånd. Vokste opp i en storfamilie, og der familiebånden alltid var knyttet sterkt saman, men nå er de fleste borte. Når foreldre , og søsken blir borte så føler ein at eindel av deg selv også blir gfavlagd, nen forsøker å ta vare på minnene. Din mor vil ha behov for støtte, omtanke av sin familie, og dere bør vera flinke å besøke henne og ta en telefon til henne. Anonymkode: 8a233...dcd 1
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2023 #3 Skrevet 9. oktober 2023 Det er dessverre sånn det er for de som lever lengst. Ikke så mye å gjøre med det, det er bare livets gang Anonymkode: 8e3a8...909
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå