Han har lurt meg i 3 mnd…

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

Hvis jeg mot all formodning likevel skulle gitt ham en sjanse til, da hadde jeg stilt absolutt krav om at vi gikk i parterapi en god stund fremover, kanskje et år - og at vi roet ned forholdet for å begynne dating på nytt, tatt god tid til å bli bedre kjent (uten sex), og så latt det ev. utvikle seg videre fra det. Det ene er at jeg tror han må innse hva han har ødelagt med løgnene sine, at han må stå for det han har gjort overfor en nøytral terapeut og høre hvor skadelig en slik adferd er for andre. Det andre er at det nå er så kort tid siden han faktisk ble singel at jeg tror han trenger tid også, finne ut hvem han er uten det forholdet han var i. Og ikke minst - det tar tid å bygge opp tillit igjen. Om han mente at nå som han bor alene så kan alt som han har gjort og ikke gjort bare glemmes, da hadde jeg ikke gitt ham en ny sjanse.

Anonymkode: 56b0c...199

Det var litt av et regime du legger opp til der. Det hadde jeg ikke gått med på etter et bekjentskap på tre måneder. 

Anonymkode: 0d325...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror ikke dette er noe særlig vits i å gå videre med TS. Du starter ikke et forhold med terapi i ett år. 

Dere har kjent hverandre i tre måneder, og det gjør sikkert vondt å gå fra hverandre, men etter at du har fortalt mer og også om hva du krever av han osv for å få tilliten tilbake så tror jeg neppe det er verdt det.

Og hadde det vært meg (ikke at det kunne vært meg, for jeg hadde aldri løyet om noe) så hadde jeg sagt hadetpåbadet til den mannen som krevde ting av meg etter bare tre korte måneder. Uansett hvor god connection vi hadde.

Anonymkode: 98991...8e5

Det var ikke ts som skrev det med terapi, det gjorde jeg.

Jeg hadde nok ikke gått videre. Men siden ts virker så bestemt på at dette var noe helt spesielt, så tenkte jeg litt over hvordan det ev. kunne være mulig å bygge opp igjen tilliten i et slikt forhold, derav også kravene om parterapi. Jeg tenker at hvis hun mot formodning gir ham en ny sjanse, da bør hun stille krav til ham, for det tillitsbruddet han har begått er alvorlig. Og hvis de mot formodning skulle fortsette sammen, da er dette problemet så stort at det ikke vil forsvinne av seg selv, noe ts også skriver. Derfor kravet om parterapi.

Parterapi tror jeg forøvrig flere kunne hatt god nytte av tidlig i et forhold, for å forebygge større problemer senere. Her har de allerede ganske alvorlige problemer, og da vil det både være å reparere, bygge opp på nytt og forebyggende å gå i parterapi.

Men, spørsmålet er om det er verdt det når et forhold begynner så skjevt. Vil begge like mye, så kan det være verdt det. Men det vil ikke fungere om en av dem er lunkne til parterapi.

Anonymkode: 56b0c...199

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det var litt av et regime du legger opp til der. Det hadde jeg ikke gått med på etter et bekjentskap på tre måneder. 

Anonymkode: 0d325...2b0

Klar over at det er heftig. Men heftig er også hans tillitsbrudd.

Det er han som har noe å bevise her, ikke ts. Om han ikke er villig til å bli med i parterapi for å reparere det han har ødelagt og for å bygge opp igjen tilliten, da er jo forholdet uansett ingenting å satse på. Så bare det å foreslå parterapi vil nok gi ts svar.

Anonymkode: 56b0c...199

[Kullsyrevann]

Du har bygget opp et forhold på falske premisser. Ikke gi folk som er så komfortable med å lyve en sjanse. Om det så ikke er utroskap så kommer det til å spre seg til andre deler av forholdet. Det der er et klassisk eksempel på folk som ikke klarer å avslutte forhold med mindre de har en annen på lur. Svak type. 

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet egentlig. Han var singel da dere skrev og møttes. Han tenkte vel at han skulle ha det litt gøy etter skilsmissen (sett at det ikke lenger var noe følelser i i bildet) eller forsøke å ha en casual rebound. Da høres det mye bedre ut at det ble slutt med kona ett år i forveien enn 6 mnd og at hun fortsatt bodde med han i påvente av eget sted å bo...

En "liten" løgn han kanskje ikke tenkte hadde noen konsenkvenser da han ikke så for seg å møte noen han virkelig likte så kort tid etter, men som han spinte videre på og som ble en veldig stor løgn jo lengre dere datet.

Ville absolutt ikke forkastet det om dere begge føler det er god kjemi, og at det er en god match.  

Anonymkode: 613d4...9be

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis jeg mot all formodning likevel skulle gitt ham en sjanse til, da hadde jeg stilt absolutt krav om at vi gikk i parterapi en god stund fremover, kanskje et år - og at vi roet ned forholdet for å begynne dating på nytt, tatt god tid til å bli bedre kjent (uten sex), og så latt det ev. utvikle seg videre fra det. Det ene er at jeg tror han må innse hva han har ødelagt med løgnene sine, at han må stå for det han har gjort overfor en nøytral terapeut og høre hvor skadelig en slik adferd er for andre. Det andre er at det nå er så kort tid siden han faktisk ble singel at jeg tror han trenger tid også, finne ut hvem han er uten det forholdet han var i. Og ikke minst - det tar tid å bygge opp tillit igjen. Om han mente at nå som han bor alene så kan alt som han har gjort og ikke gjort bare glemmes, da hadde jeg ikke gitt ham en ny sjanse.

Anonymkode: 56b0c...199

😶 Dere har datet i 3 mnd og du vil at dere skal gå i parterapi, og det atpåtil i ett år frem i tid?! Woah... Løp mann, løp!

For andre så er det i denne fasen man har det gøy, føler seg forelsket, blir kjent med hverandre og generelt er i "honeymoon-phase" Du legger alt for mye i det her. La nå mannen få puste litt.

Anonymkode: 613d4...9be

[Kullsyrevann]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det var ikke ts som skrev det med terapi, det gjorde jeg.

Jeg hadde nok ikke gått videre. Men siden ts virker så bestemt på at dette var noe helt spesielt, så tenkte jeg litt over hvordan det ev. kunne være mulig å bygge opp igjen tilliten i et slikt forhold, derav også kravene om parterapi. Jeg tenker at hvis hun mot formodning gir ham en ny sjanse, da bør hun stille krav til ham, for det tillitsbruddet han har begått er alvorlig. Og hvis de mot formodning skulle fortsette sammen, da er dette problemet så stort at det ikke vil forsvinne av seg selv, noe ts også skriver. Derfor kravet om parterapi.

Parterapi tror jeg forøvrig flere kunne hatt god nytte av tidlig i et forhold, for å forebygge større problemer senere. Her har de allerede ganske alvorlige problemer, og da vil det både være å reparere, bygge opp på nytt og forebyggende å gå i parterapi.

Men, spørsmålet er om det er verdt det når et forhold begynner så skjevt. Vil begge like mye, så kan det være verdt det. Men det vil ikke fungere om en av dem er lunkne til parterapi.

Anonymkode: 56b0c...199

TS kjenner han ikke godt nok til å komme med slike krav. Og parterapi er noe man går til når forholdet har begynt å lunkne, man starter ikke med det. Da er starten av forholdet preget av konflikt og ubehag. Også er det hva han assosierer henne med. Kommer hun med disse bestemmelsene etter få måneder så vil han alltid tenke på henne som dama som ville fikse han. TS får ta han som han er, slutte å sette han på en pidestall og se på han som et menneske med feil og mangler. Klarer hun ikke godta det hun ser NÅ, så burde hun gå videre. 

[AnonymBruker]

Ts her. Det er ikke jeg som skrev innlegget med parterapi. 
selvfølgelig skal jeg ikke kreve parterapi i ett 3 mnd dating forhold 🤦🏻‍♀️

Anonymkode: 0b7fd...5e4

[AnonymBruker]

Jeg syns igrunnen ikke denne løgnen var så ille mtp at dere bare har datet i tre måneder. Det var jo tydeligvis slutt mellom dem, og det er ikke bare bare å skulle flytte fra hverandre heller. 

Anonymkode: f37c6...c0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg syns igrunnen ikke denne løgnen var så ille mtp at dere bare har datet i tre måneder. Det var jo tydeligvis slutt mellom dem, og det er ikke bare bare å skulle flytte fra hverandre heller. 

Anonymkode: f37c6...c0b

Det forstår jeg. Men problemet er jo at siden han ikke har vært ærlig så tenker jeg jo mitt om at han ikke er 100% ærlig nå heller. Jeg mener at han ikke var emosjonelt ferdig med x-en da han registrerte seg på tinder. Fordi han bare ville ha sex og å ha det gøy. I og med at de også fortsatt bodde sammen. Det blir spekulasjoner fra min side. Og det er dette som er farlig med tillitsbrudd. Man stoler ikke lenger på noe hva personen sier 😩 og i og med at de ikke var ferdig med hverandre før nå, så tenker jeg på alle de gangene han ikke svarte tlf når jeg ringte, de gangene han brukte evigheter på å åpne meldingene mine på snap, at han da har vært med henne. Han har ikke vært lojal. 

Anonymkode: 0b7fd...5e4

[katties]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det forstår jeg. Men problemet er jo at siden han ikke har vært ærlig så tenker jeg jo mitt om at han ikke er 100% ærlig nå heller. Jeg mener at han ikke var emosjonelt ferdig med x-en da han registrerte seg på tinder. Fordi han bare ville ha sex og å ha det gøy. I og med at de også fortsatt bodde sammen. Det blir spekulasjoner fra min side. Og det er dette som er farlig med tillitsbrudd. Man stoler ikke lenger på noe hva personen sier 😩 og i og med at de ikke var ferdig med hverandre før nå, så tenker jeg på alle de gangene han ikke svarte tlf når jeg ringte, de gangene han brukte evigheter på å åpne meldingene mine på snap, at han da har vært med henne. Han har ikke vært lojal. 

Anonymkode: 0b7fd...5e4

Jeg synes også det er rart. Man har faktisk flere valg, bl.a. å si alt som det er eller å si akkurat nok, og utelate resten - begge er alternativer som gjør at man ikke lyver. Hvis han ikke innledet sin innrømmelse med at han trodde ikke det skulle bli seriøst mellom dere, og derfor gjorde han noe så dumt som å lyve, noe han nå angrer veldig på, så er det ikke en helt ærlig unnskyldning. I tillegg til at du måtte presse det  ut av han da. Pluss det med ignorering av telefon... snikete greier som gir litt avsmak... Hvis ærlighet er viktig for deg, så høres han ikke ut som en helt bra match

[AnonymBruker]

Er dette virkelig noe å lage problemer av? Greit, han bodde med henne. Noe veldig mange må gjøre etter det er slutt fordi det tar tid å selge bolig og mange har ikke råd til to boliger i salgsprosessen. Han er singel og liker deg. Du trenger ikke mer fra han. Du er sikkert ikke perfekt du heller.

Anonymkode: b6b11...dc2

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke brydd meg om. Han bor alene nå og det er slutt. 

Anonymkode: 9056e...d5d

[AnonymBruker]

katties skrev (56 minutter siden):

Jeg synes også det er rart. Man har faktisk flere valg, bl.a. å si alt som det er eller å si akkurat nok, og utelate resten - begge er alternativer som gjør at man ikke lyver. Hvis han ikke innledet sin innrømmelse med at han trodde ikke det skulle bli seriøst mellom dere, og derfor gjorde han noe så dumt som å lyve, noe han nå angrer veldig på, så er det ikke en helt ærlig unnskyldning. I tillegg til at du måtte presse det  ut av han da. Pluss det med ignorering av telefon... snikete greier som gir litt avsmak... Hvis ærlighet er viktig for deg, så høres han ikke ut som en helt bra match

Hei. Jeg var hos han i dag. Han sa at han ikke fortalte meg sannheten fordi han var redd for at jeg ville gå fra han. Han sa at han ble veldig fort betatt av meg og at han ville ha noe seriøst med meg. 
Han innrømmet dette her for 2 dager siden da jeg måtte presse det ut av han. Da skulle han liksom fortelle sannheten. Da sa han at hun flyttet ut i juni. Så snakket jeg med han ista og spurte når hun flyttet ut. Og han sier at hun bor der enda. 🙄 det betyr at når han egentlig skulle være ærlig og fortelle hele sannheten for to dager siden så løy han. Jeg er så skuffet… 

Anonymkode: 0b7fd...5e4

[Trolltunge]

Dæven, denne tråden må jeg si at forundrer meg veldig, for jeg er absolutt nazi angående løgn. Jeg pleier å si at jeg kan takle enhver sannhet, uansett hvor ubehagelig den er, men ikke den minste løgn. Jeg takler rett og slett ikke å bli løyet for, og å unnskylde en løgn med at det var en liten løgn finnes ikke formildende for min del, for hvorfor lyve om små og uvesentlige ting? Lyver man om småting, absolutt unødvendig, vil man selvfølgelig lyve så det renner når det føles viktig og mer nødvendig. Jeg er rett og slett ikke særlig god om jeg tar noen i å lyve for meg. Jeg blir så vanvittig skuffet og lei meg, og det kommer da fort til utrykk med raseri. Jeg er ikke riktig klok om jeg blir løyet til. Det åpner en sprekk i hvordan jeg ellers er og takler utfordringer. Jeg takler ikke DET. 

Til tross for dette hadde nok jeg i denne situasjonen gitt mannen en ny sjanse. Jeg forventer nemlig ikke å kun bli servert sannhet før det er etablert god tillit begge veier. Jeg regner den første tiden av å date som lying game. Jeg kan ikke forvente at noen skal fortelle meg alle mulige sannheter før det er tillit til at jeg har i meg vilje til å takle og forstå, og ikke bruke ting mot den andre, eller bryte tilliten ved å dele alt mulig videre. I starten er man to ukjente som ikke vet hvor mye man kan være ærlige om, hvor mye tillit man kan gi hverandre, eller hvordan den andre reagerer på ulikt. 

Tre måneder er ingenting. Jeg hadde notert meg alle løgnene og gitt tydelig beskjed om at løgn gjør meg skeptisk og at jeg ikke kan takle å bli løyet for, men jeg, selveste løgn-nazikjerringa, hadde ikke fordømt ham evig og alltid for å ikke ha fortalt meg sannheten fra starten av. Han kjente meg jo ikke. Det er vanvittig mye å kreve at folk skal være 100% ærlige fra før de kjenner deg skikkelig, og det gjør man ikke den første tiden. 

Så svarene her forundrer meg veldig. Jeg trodde jeg var blant de verste angående dette, men løgn svært tidlig i å bli kjent hadde jeg faktisk taklet. 

At han fremdeles bor med denne dama hadde derimot fått meg til å vike unna. Iallefall så lenge det varer. 

Endret 7. oktober 2023 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hei. Jeg var hos han i dag. Han sa at han ikke fortalte meg sannheten fordi han var redd for at jeg ville gå fra han. Han sa at han ble veldig fort betatt av meg og at han ville ha noe seriøst med meg. 
Han innrømmet dette her for 2 dager siden da jeg måtte presse det ut av han. Da skulle han liksom fortelle sannheten. Da sa han at hun flyttet ut i juni. Så snakket jeg med han ista og spurte når hun flyttet ut. Og han sier at hun bor der enda. 🙄 det betyr at når han egentlig skulle være ærlig og fortelle hele sannheten for to dager siden så løy han. Jeg er så skuffet… 

Anonymkode: 0b7fd...5e4

Så han har ikke bare løyet til deg i begynnelsen av forholdet.

For to dager siden sa han at han skulle fortelle deg sannheten og at sannheten var at hun flyttet ut i juni.

Og i dag så er sannheten at han fremdeles bor sammen med samboeren.

 

Kutt all kontakt, ikke noe å samle på.

Anonymkode: 56b0c...199

[AnonymBruker]

Vel. Her starta vårt forhold ganske mye verre enn som så, og med en større løgn. (Ikke utroskap osv, altså).

Valgte likevel satse på mannen, og har nå vært sammen 7 år, de beste årene av livet mitt. Livet er rett og slett ikke svart/hvitt, og shit happens. Er det verdt prøve se hvordan det kan bli mellom dere, eller vil du gi opp før dere egentlig har starta?

Anonymkode: edc34...310

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Jeg var hos han i dag. Han sa at han ikke fortalte meg sannheten fordi han var redd for at jeg ville gå fra han. Han sa at han ble veldig fort betatt av meg og at han ville ha noe seriøst med meg. 
Han innrømmet dette her for 2 dager siden da jeg måtte presse det ut av han. Da skulle han liksom fortelle sannheten. Da sa han at hun flyttet ut i juni. Så snakket jeg med han ista og spurte når hun flyttet ut. Og han sier at hun bor der enda. 🙄 det betyr at når han egentlig skulle være ærlig og fortelle hele sannheten for to dager siden så løy han. Jeg er så skuffet… 

Anonymkode: 0b7fd...5e4

Du var hos han i dag? I huset han fortsatt bor sammen med denne damen? Hun var bare ikke hjemme akkurat da? 

Er det første gangen du er hjemme hos han? Har du ikke sett tegn på at det bor ei dame der? Har de barn sammen?

Dette her er så utrolig rart. 

Anonymkode: 98991...8e5

[AnonymBruker]

Her er det noe som skurrer.

Sikker på at han ikke bare ønsker deg som elskerinne? Han virker helt ute å kjøre...

 

Anonymkode: fd3d1...1a1

[Helene1982]

Magefølelse er undervurdert. Vi burde lytte mer til magefølelsen vår da den ofte er rett. Jeg vikke fokusert på 2 ting: Du kjenner ham ikke, men det du vet er at han lyver. Når han skal forklare eller forsvare løgnen, gjør han det vet då si at det er fordi du er så bra og han var redd for å miste deg. Riktig svar hadde vørt at han hadde tatt eierskap i at han har feilet. Hen er offeret og du fikk han til å lyve fordi du er så fantastisk… hmmm