Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg har en kollega som alltid avbryter. Jeg får aldri kommet med noe konstruktivt i samtalene våre, for hun hopper inn og tar over hver gang jeg åpner munnen. Det er ganske ekstremt, jeg vil anslå at jeg får lov til å fullføre 1 av 10 setninger jeg starter på. 

Jeg har prøvd å bare fortsette å snakke for å «vinne» ordet tilbake, at hun må gi seg. Det hjelper ikke, for da snakker hun bare høyere og høyere til jeg gir meg. 

Når hun fullfører mine setninger sier jeg feks «nei, det var ikke helt det jeg skulle si, men heller xxx». 

Men hun tar ikke hintet. Hun lytter ikke, hun vil bare snakke. Det er vanskelig, for hun er ikke en dårlig person. Jeg vil ha et godt forhold, og vil ikke at hun skal ta noe ille opp. Men hvordan løser jeg egentlig dette?

Anonymkode: 2da1f...19a

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hun kan ikke avbryte hvis du holder kjeft. 

Anonymkode: 1e9b4...1cc

  • Liker 1
Skrevet

Skjer dette i planlagte møter, hvor dere har en agenda? Er dere "likestilt", eller er den ene "over" eller "under" den andre? Hvis dette skjer i møter og du er "over" henne bør det være forholdvis enkelt å få fokus tilbake der det skal være.

Anonymkode: 52de0...27a

  • Liker 1
Skrevet

Du må jo bare si at du må få fullføre egne setninger. Forslag: 

- Ikke avbryt meg når jeg snakker. 
- La meg snakke ferdig. 
- (Før du sier det du skal si) La meg fullføre det jeg skal si nå uten at du tar over. 

Og så gjør det ingenting om du sier til henne at for deg er det veldig respektløst/irriterende/kjipt (putt inn hva du vil) at hun de fleste ganger du skal si noe avbryter deg. Det er jo rett og slett dritfrekt og uhøflig. 

Anonymkode: 88606...842

  • Liker 6
  • Nyttig 2
Skrevet

Vær så snill å si ifra!

Jeg gjør dette ofte. Ikke fordi jeg vil, men fordi det er en uvane.

For min del handler det om dårlig oppdragelse. Er fra en familie med veldig mange høylytte søsken, og foreldrene mine synes at avbrytelser var helt greit. Ble heller aldri irettesatt i skolen og barnehagen.

Forsøker selvsagt å slutte med dette, men det er ikke alltid jeg er så bevisst på hvordan jeg fremstår. Jeg ville ha satt kjempestor pris på det dersom kollegaen min dro meg til side og sa: «Jeg vet ikke om du er bevisst på dette selv, men du avbryter meg ganske ofte».

Synes at det er kjempeflott at du vil si ifra, TS! 

Anonymkode: 154f3...d50

  • Liker 3
  • Hjerte 3
  • Nyttig 6
Skrevet

Når du blir avbrutt og neste mulighet for å prate kommer, kan du si noe som "før jeg ble avbrutt, skulle jeg si..." også fortsetter du på det du snakket om. 

Kanskje kollegaen blir bevisst på hva hen nettopp gjorde.

 

Anonymkode: edece...82b

  • Liker 1
Skrevet

En kollega har begynt med dette. 🙈 Eller hun avbryter og sier å du mener at x y og d? Nei, sier jeg. Og sier meningen fult ut. 

 

Anonymkode: d150b...098

  • Liker 1
Skrevet

Jeg hørte på en podcast her om dagen hvor det var tre kvinner og en mann som pratet. 

De tre damene snakket ganske mye og slapp ikke til mannen. 

Når mannen skulle si noe, så startet han med "Min mening da, hvis jeg kan få si noe, er blabla..." på en litt humoristisk måte, for å påpeke at nå har dere damene snakket mye. Syntes det var en fin måte å påpeke det ovenfor damene, og hørtes ikke ut som at noen ble fornærmet. 

Du kan jo i stedet kanskje si "hvis jeg kan fullføre det jeg skulle si.." også avslutte det samtalen i utgangspunktet handlet om. 

Tror det er viktig å gjøre personen oppmerksom på dette, og det kan gjøres diskre mange ganger, evt ta personen til side og belyse det som et problem. 

 

Anonymkode: edece...82b

  • Liker 2
Skrevet

Min løsning er å bare fortsette på setningen min og legge inn «nå snakker jeg» og fortsette. Det er ganske effektivt 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet

For hvordan man kan svare, tenker jeg det er relevant i hvilke settinger dette skjer. Er det for eksempel i lunsjen eller i møter

Anonymkode: 52de0...27a

  • Nyttig 1
Skrevet

Er du sikker på at du ikke er veldig pratsom selv? Jeg avbryter av og til en kollega, rett og slett fordi jeg ikke orker å høre på hennes monologer hele tiden. Skal jeg få noe ut av en samtale, så må jeg si noe selv også. 

Anonymkode: a3af3...2d0

  • Liker 1
Skrevet

Er du min kollega? Jeg blir drittlei av at du aldri blir ferdig å snakke, og lager lange avhandlinger om alt det negative du her lest og sett. Så derfor avbryter jeg av og til. 

Anonymkode: d243f...b73

Skrevet

Huff, hadde en kollega som var helt lik. Sluttet så langt det lot seg gjøre å snakke med henne 🙈

Anonymkode: fceb3...766

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 6.10.2023 den 17.56):

Er du sikker på at du ikke er veldig pratsom selv? Jeg avbryter av og til en kollega, rett og slett fordi jeg ikke orker å høre på hennes monologer hele tiden. Skal jeg få noe ut av en samtale, så må jeg si noe selv også. 

Anonymkode: a3af3...2d0

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er du min kollega? Jeg blir drittlei av at du aldri blir ferdig å snakke, og lager lange avhandlinger om alt det negative du her lest og sett. Så derfor avbryter jeg av og til. 

Anonymkode: d243f...b73

Jeg kjenner også noen sånne. Spør man dem et ja-/neispørsmål, kan de snakke i evigheter når de svarer. Hva er det med sånne folk? Det virker som om de bare MÅ si absolutt alt de tenker på når de får et gitt "stikkord". Det går altså an å svare kun på det det blir spurt om, eller kun holde seg til det temaet handler om. Jeg trenger ikke å høre om absolutt alle de kjenner som opplevde noe lignende, eller faktisk ikke noe som ligner i det hele tatt.

Jeg må innrømme at det hender jeg avbryter ganske brått fordi jeg rett og slett ikke orker mer.

Anonymkode: ae496...097

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 5.10.2023 den 7.18):

Vær så snill å si ifra!

Jeg gjør dette ofte. Ikke fordi jeg vil, men fordi det er en uvane.

For min del handler det om dårlig oppdragelse. Er fra en familie med veldig mange høylytte søsken, og foreldrene mine synes at avbrytelser var helt greit. Ble heller aldri irettesatt i skolen og barnehagen.

Forsøker selvsagt å slutte med dette, men det er ikke alltid jeg er så bevisst på hvordan jeg fremstår. Jeg ville ha satt kjempestor pris på det dersom kollegaen min dro meg til side og sa: «Jeg vet ikke om du er bevisst på dette selv, men du avbryter meg ganske ofte».

Synes at det er kjempeflott at du vil si ifra, TS! 

Anonymkode: 154f3...d50

Interessant. All honnør til deg for at du er klar til å motta korreksjoner på egen adferd. 

Jeg er likevel litt nysgjerrig på hvordan det har seg at du ikke har klart å endre adferd eller legge fra deg denne uvanen. Så tenker jeg at selv om man har vokst opp med slike tilstander som du beskriver, så synes jeg allikevel det er litt rart at man ikke ved egen refleksjon klarer å komme til en konklusjon om at det er veldig lite empatisk og ikke ha evne til å lytte til andre?

Jeg føler at noe av dette sitter som et instinkt i meg, mer enn oppdragelsen. I tillegg ØNSKER jeg faktisk å høre hva andre har å si. Er det slik at andres meninger og tanker ikke interesserer deg?

Anonymkode: a8f90...592

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Interessant. All honnør til deg for at du er klar til å motta korreksjoner på egen adferd. 

Jeg er likevel litt nysgjerrig på hvordan det har seg at du ikke har klart å endre adferd eller legge fra deg denne uvanen. Så tenker jeg at selv om man har vokst opp med slike tilstander som du beskriver, så synes jeg allikevel det er litt rart at man ikke ved egen refleksjon klarer å komme til en konklusjon om at det er veldig lite empatisk og ikke ha evne til å lytte til andre?

Jeg føler at noe av dette sitter som et instinkt i meg, mer enn oppdragelsen. I tillegg ØNSKER jeg faktisk å høre hva andre har å si. Er det slik at andres meninger og tanker ikke interesserer deg?

Anonymkode: a8f90...592

Jeg får ofte høre at jeg er veldig empatisk, faktisk.

Kan gjerne lytte til andres følelser og tanker, og slik var jeg også som barn. Det var ofte meg de andre barna valgte å betro seg til, og jeg var aldri høylytt på skolen.

Men jeg tror at jeg er fæl til å avbryte når det er noe som skal avklares. At jeg er vant med at jeg må «melde meg på» tidlig dersom jeg i det hele tatt skal bli hørt.

Så dette handler nok mye om oppdragelse og gammel vane, ikke nødvendigvis om narsissistiske trekk. Hadde en sjef som av og til sa; «La meg snakke ferdig» og «nå snakker jeg», og det er jeg evig takknemlig for. Før jeg møtte ham var jeg ikke en gang bevisst på at jeg avbrøt folk.

Anonymkode: 154f3...d50

  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg er den som avbryter. Og jeg syns det er grusomt :( jeg tenker på samtaler i ukesvis etterpå. 
 

Mistenker mer og mer at jeg kan ha ADHD uoppmerksom type. 
 

Det er lov å si ifra på en ordentlig måte. Virkelig. Det er ikke hyggelig å være den som ikke fikser det her :( 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet

Ts her. 
Nei, jeg snakker ikke for mye. Kollegaen snakker ekstremt mye mer enn meg. Og det er ikke snakk om å bli avbrutt mens jeg greier ut om Tante Tone sin gulasj, men når vi diskuterer faglig.

Anonymkode: 2da1f...19a

Skrevet

Har hun ADHD? Veldig vanlig å avbryte samtaler da (har ikke tålmodighet til å vente til personen er ferdig å prate) 🙈

Anonymkode: ec904...dfb

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...