Pappa tvinger meg til samvær

[AnonymBruker]

Ta kontakt med familievernkontoret selv og forklar situasjonen.

Si at du vil ha en pause.

Ingen skal kunne tvinge deg❤️

Anonymkode: d758d...df9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du har en klok mor, som ønsker at du skal ha kontakt med faren din ❤️. Det viser at hun tenker klart, til tross for det som har skjedd.  Men skjønner det godt om du vi ha en liten pause fra far. Om far har fått barn nå, så er det vel mange mnd siden dette skjedde? Hvordan har kontakten vært disse mnd?

Skjønner veldig godt at du er sint. Tenåringer har ikke helt regulert følelsesliv, så det er høye topper og dype daler i humøret. Du er nok også for ung til å klare og se noen år frem i tid. Ville rådet deg til å treffe far innimellom på kino, kafe el.l. Dumt å bryte kontakten helt.

Og du....jeg vedder 1000 kr på at du en eller annen gang i livet kommer til å være utro selv, eller bryte med en kjæreste på en stygg måte. Ønsker du å bli dømt så hardt da? 

Anonymkode: d2970...b43

Nei alvorlig talt. Her er det en ung voksen som føler seg grovt sveket av sin far, og du undergraver hennes følelser med å si at hun er tenåring? Jeg ville følt det samme som henne dersom min far var utro mot mamma nå, og jeg er voksen! Jeg ville også kuttet kontakten. Og hvorfor tror du at TS kommer til å være utro? Alle er ikke jævlige mennesker som er utro. Jeg har aldri vært utro, og kommer selvsagt ikke til å være det. Som mennesker har vi en stor og velutviklet hjerne, vi styres ikke av instinkter. 

Anonymkode: 4bcc7...fd3

[I Grosny]

Det er  grunner til at folk blir utro. De  blir utro duster pga et eller annet. Et klassisk scenario er: Far er sliten og orker ikke avbryte hvile og ta oppvasken- mor maser og kjefter- far blir mer sliten og drar på pub for å slippe unna- han orker ikke å kose mor mer fordi han synes det er ubehagelig å være sammen med sinna dame- far slapper av med masse øl på puben og er underernært på kos der han kommer i prat med koselig dame med flott utringing- ølet virker bedøvende og far bli unøyaktig og hemninger og regler blir bedøvet- Dama tar på far og han nyter dette og glemmer at han skal skjerpe seg....

[AnonymBruker]

Vera skrev (51 minutter siden):

Hva er greia med å underkjenne 16 åringens følelser? 
Dere påpeker at dette er noe mellom far og mor..er det virkelig det? Er det mor skal bo sammen med stemor og nytt barn? Er det mor som må forholde seg til 2 boplasser? 
 

Folk må snart begynne å skjønne at valg har konsekvenser..velger man å være utro, er man utro mot hele familien, ikke bare partner. For konsekvensen blir for hele familien - mest av alt barna.
Jeg skjønner veldig godt 16-åringens syn på far - hele bildet av far er jo forandret som følge av fars handlinger. 
 

Til Ts, ta deg en pause fra hele situasjonen. Forklar din mor at du ikke orker samvær akkurat nå - men trenger å fokusere på andre ting enn fars kjærlighetsliv. Fokuser på aktiviteter du liker, og omgi deg med venner som ønsker deg vel. 
 

Hva du ønsker i fremtiden av samvær med far trenger du ikke å ta stilling til nå.

Nei. Dette innlegget henger ikke sammen. Utroskapen er ikke det som forårsaker at ts må bo hos faren. Der er skilsmissen. Og skilsmisse sier ts at hun ville vært ok med. Det er utroskapen hun henger seg opp i og den har hun ingenting med. 
 

ts. Ta deg sammen. Din far har ikke vært utro mot deg. Når du er voksne vil du gjerne ha en bestefar og en tante til dine barn. Da vil du angre. Kutter du all kontakten nå er du faktisk så stor at du kan ikke forvente å få innpass senere. Spesielt hos dette søskenet som du hater

Anonymkode: 52fb0...95f

[AnonymBruker]

Kan jeg få appellere til alle som deltar i tråden om at vi snakker til en 16-åring som kanskje er i sin livs krise? Kan vi ikke være litt greie og generøse med hverandre, henne (og hennes foreldre) akkurat her og så kan jeg gjerne opprette en helt annen tråd hvor folk kan stå på hver sin side av gjerdet og være sinte på hverandre?

Anonymkode: e88f4...3b4

[AnonymBruker]

Iia skrev (52 minutter siden):

Begrunner hun det? 

Nei, ikke egentlig, bare at det må jeg. Kanskje han truer henne til å si det…

ts

Anonymkode: d174c...b9e

[AnonymBruker]

I Grosny skrev (15 minutter siden):

Det er  grunner til at folk blir utro. De  blir utro duster pga et eller annet. Et klassisk scenario er: Far er sliten og orker ikke avbryte hvile og ta oppvasken- mor maser og kjefter- far blir mer sliten og drar på pub for å slippe unna- han orker ikke å kose mor mer fordi han synes det er ubehagelig å være sammen med sinna dame- far slapper av med masse øl på puben og er underernært på kos der han kommer i prat med koselig dame med flott utringing- ølet virker bedøvende og far bli unøyaktig og hemninger og regler blir bedøvet- Dama tar på far og han nyter dette og glemmer at han skal skjerpe seg....

Og hvem er rashølet i denne historien tenker du? Hvis han har det så fælt hjemme får han skille seg da! 
ts

Anonymkode: d174c...b9e

[Gjest Margo]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei. Dette innlegget henger ikke sammen. Utroskapen er ikke det som forårsaker at ts må bo hos faren. Der er skilsmissen. Og skilsmisse sier ts at hun ville vært ok med. Det er utroskapen hun henger seg opp i og den har hun ingenting med. 
 

ts. Ta deg sammen. Din far har ikke vært utro mot deg. Når du er voksne vil du gjerne ha en bestefar og en tante til dine barn. Da vil du angre. Kutter du all kontakten nå er du faktisk så stor at du kan ikke forvente å få innpass senere. Spesielt hos dette søskenet som du hater

Anonymkode: 52fb0...95f

Skilsmissen er en direkte konsekvens av utroskap - og at far laget seg et nytt barn mens han enda var gift med tenåringens mor. 

Ts sier hun ville ha respektert sin far om han gjorde ting i riktig rekkefølge - altså ikke var utro. Det er klart man endrer syn på folk når man oppdager slike store karakterbrister.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei. Dette innlegget henger ikke sammen. Utroskapen er ikke det som forårsaker at ts må bo hos faren. Der er skilsmissen. Og skilsmisse sier ts at hun ville vært ok med. Det er utroskapen hun henger seg opp i og den har hun ingenting med. 
 

ts. Ta deg sammen. Din far har ikke vært utro mot deg. Når du er voksne vil du gjerne ha en bestefar og en tante til dine barn. Da vil du angre. Kutter du all kontakten nå er du faktisk så stor at du kan ikke forvente å få innpass senere. Spesielt hos dette søskenet som du hater

Anonymkode: 52fb0...95f

Jeg håper virkelig ikke på noe innpass senere, han har ødelagt alt! Han har vært en egoistisk drittsekk og må nå ta konsekvensene av de dårlige valgene sine. Han har røyka om han tror at jeg skal dra hjem dit og leke familie med dem. 
ts

Anonymkode: d174c...b9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nei. Dette innlegget henger ikke sammen. Utroskapen er ikke det som forårsaker at ts må bo hos faren. Der er skilsmissen. Og skilsmisse sier ts at hun ville vært ok med. Det er utroskapen hun henger seg opp i og den har hun ingenting med. 
 

ts. Ta deg sammen. Din far har ikke vært utro mot deg. Når du er voksne vil du gjerne ha en bestefar og en tante til dine barn. Da vil du angre. Kutter du all kontakten nå er du faktisk så stor at du kan ikke forvente å få innpass senere. Spesielt hos dette søskenet som du hater

Anonymkode: 52fb0...95f

Dette er et klassisk svar fra mennesker som selv er utro, de forstår ikke at handlingene påvirker hele familien. Selvsagt har far også sviktet barnet sitt når han har vært utro. Han HAR vært utro mot henne, mot familien deres og hele hennes forståelse av hvordan verden har vært siden hun ble født. Faren har sviktet moren hennes, og dermed også henne. Det er helt forståelig å ikke ville ha kontakt med han. Enda verre er det at hun også må omgås damen som med viten og vilje hadde sex og ble gravid med faren hennes. Jeg hadde også nektet å ha noe med de menneskene å gjøre. Dersom moren og faren hennes i felleskap hadde blitt enige om en skilsmisse ville det vært noe annet, da hadde det ikke vært noe svik og umoralskhet inne i bildet. 

Anonymkode: 4bcc7...fd3

[Gjest Margo]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Og du....jeg vedder 1000 kr på at du en eller annen gang i livet kommer til å være utro selv, eller bryte med en kjæreste på en stygg måte. Ønsker du å bli dømt så hardt da? 

Anonymkode: d2970...b43

Eller så fortsetter hun å være et menneske med integritet og verdier? De finnes de også. 
 

Det er noe med det å ta bevisste valg når man har skaffet seg stort ansvar - som å skape en familie. Da må man anerkjenne at resten av familien vil reagere på valg som blir tatt. 
At 16-åringen ikke ønsker kontakt med far akkurat nå, må respekteres. Hun har også rett til å ta sine valg - akkurat som far gjorde da han var utro. Ts velger å beskytte seg selv fra situasjonen - det er fullt lovlig. 
 

Å sette en 16-åring i denne posisjonen - i en sårbar ungdomstid er ekstremt egoistisk. Fokuset til Ts bør være på skole, fritidsaktiviteter, venner, og fremtid - ikke på fars kjærlighetsliv. 

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Og hvem er rashølet i denne historien tenker du? Hvis han har det så fælt hjemme får han skille seg da! 
ts

Anonymkode: d174c...b9e

Han kommer nok til å skille seg. 

Jeg tenker at alle folk er mer eller mindre rasshøl, og at mange blir mye verre når de er trøtte , slitne, er under press, har smerter osv.
 

Endret 4. oktober 2023 av I Grosny

[Gjest theTitanic]

Det er  viktige ting som må nevnes om samvær; 

Ting som skjer de voksne i mellom har du ikke blitt fortalt alt om. Du vet ikke alt din far har følt og tenkt de siste årene.  Det er umoralsk å være utro. Man påfører sin partner emosjonell smerte. Det er ikke bra. En familie blir ødelagt. Mest blir den ødelagt for deg. Hjemmet er det stedet der alt skal være som det pleier. Uansett hva slags utfordringer utenfra du får så skulle du kunne gå tilbake til det stedet der tiden står stille og du vet hva du har å forholde deg til og føle deg trygg. Hjemme til mor og far. Nå er det borte og din mor er lei seg og har det vanskelig. Likevel kan han ha vært ulykkelig og ønsket endring i livet. Blitt forelsket. Det er helt menneskelig å bli forelsket.  Det kan du kjenne deg igjen i. Du kommer sannsynligvis ikke til å være sammen med den du blir forelsket i livet ut. 

Selv om din far har blitt forelsket, noe som er en helt menneskelig følelse, og ønsker en liv med denne damen så betyr ikke det at han trenger å være en dårlig far. Han kan likevel ønske det beste for deg og være der for deg. Selv om den nye damen tar plass I livet hans. Hun kan være en person som hjelper deg og kan tilføre bra ting til livet ditt hvis du lar henne. Du svikter ikke din mor ved å gi ham en sjanse. Du svikter ikke din mor ved å like den nye damen. Hun kan aldri ta din mors plass og det er heller ikke målet hennes. Hun er seg selv i sin egen posisjon og kan gi deg noe annet. Du skal tenke på deg selv og hvilke positive ting den nye situasjonen kan gi deg. Selv om du ikke liker at det ble slik og liker det enda mindre siden det skjedde uten at du hadde noe å si I det. Du er ikke ansvarlig for dine foreldres følelser. Din mor blir glad igjen. Endringen kan lede til at hun gjør ting til det bedre for seg selv som hun ikke ville gjort om de var sammen. Men denne lykken skjer ikke i dag. Hun må vente på den og ta innover seg alle endringene som skjedde henne uten at hun fikk ha noe å si I dem.

[Nymerïa]

Jeg synes ikke det er et argument at TS må dra på samvær fordi det kan være at toget er kjørt hvis hun nekter nå og kommer tilbake om ti år. Ingen normalt fungerende mennesker sier til sitt barn "Sorry, du ville ikke komme på samvær til meg og dama og babyen da du var tenåring. Da kan du bare ha det så godt." Det er faktisk helt uforståelig for meg at en forelder kan oppføre seg sånn. Hvis far her tenker på den måten så kan det være det samme. Og da er heller ikke utroskapen noe mysterium, dette er en mann som ikke evner å se lenger enn sin egen nesetipp.

Er han derimot en empatisk type som er lei for at det ble som det ble og tar ansvar for sitt eget rot, så aksepterer han at TS føler det hun føler og prøver å komme henne i møte på å holde kontakten på hennes premisser.

[AnonymBruker]

Nei, ingen kan tvinge deg TS. 

Samtidig er det kanskje mye for din mor å sitte med ansvar alene for deg hele tiden. Her tenker jeg at du kanskje bør snakke med din far, og si dette med at du ikke vil leke familie med han og samboer.  Barnet som er født er jo uskyldig, og ditt søsken. Kanskje du kan ta dette med samvær med din far gradvis? ..og kanskje han kan avlaste din mor med kjøring og diverse praktisk, til å begynne med?

Det er vel ikke bare du som sørger, men din mor og. Hun trenger kanskje at din far tar sin del av ansvaret? Jeg synes det er håpløst å tvinge deg til 50 % så gammel som du er. Det nytter jo ikke for en 16 åring til å bo mellom 2 hjem med en liten baby og ny dame. Det må foreldrene dine forstå, og de må legge opp til en bedre fordeling. 

Er det din far som ikke vil betale, eller er det din mor som insisterer på at han skal dele ansvaret for deg? Din mor vil ikke si så mye, og det kan være for å skjerme deg og ikke blande deg opp i deres konflikt. Ta kontakt med familievernkontoret og si din mening der. Eller be din mor ta kontakt. Si at du trenger å bli hørt. 

Anonymkode: 300ad...545

[Hulderen]

Jeg syns mange her er veldig ovenfra og belærende overfor TS. Hun ønsker ikke samvær med sin far, og det står hun helt fritt i å mene. En far kan ikke behandle datterens mor dårlig, og så forvente at det ikke skal få konsekvenser.

Ikke si at en 16 åring ikke forstår og vil endre mening om ti år. Det er en grunn til at loven åpner opp for at tenåringer skal få bestemme samvær selv. Skulle 16 åringen ønske å gjenoppta kontakten om 10 år, så kan hun det. Da kan hun få kontakt både med sin far og søsken. Sånn sett brenner hun ingen broer ved å ta hensyn til egne følelser nå.

Endret 4. oktober 2023 av Hulderen

[AnonymBruker]

Skremmende hvor mange som bagatelliserer utroskap. Du er ganske ynkelig om du går ut og er utro istedenfor å ende forholdet. Kan man virkelig bry seg om en person og så går bak ryggen deres og ligger med en annen?? 

Anonymkode: dd7b8...470

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er helt legitimt at du ønsker avstand fra din far nå, du trenger også tid til å prossesere det hele. Ta en pause, tenk igjennom ting, kanskje ønsker du kontakt igjen om 1 år eller 10 år. Men ta deg en pause om du ønsker det. Jeg hadde nok også gjort det, og kjenner jeg meg selv, ville nok ikke jeg hatt kontakt med min far hvis han gjorde noe sånt mot min mor, og jeg er 30 år. 

Anonymkode: 756d1...562

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ble interessert i denne saken. Hva gjorde du utover å snakke med far? Jeg ville nok prøvd å få et godt forhold til hans nye partner, få det ut i åpent lende. 

Anonymkode: a2ad5...219

Jeg var den som ble sveket, han traff henne før vi gikk fra hverandre, men han gjorde det ikke slutt med meg.  Det tror jeg ikke han "vågde", vi hadde jo et lite barn sammen. Så han endret seg totalt, han ble kranglete og sutret og klagde på alt. Han fløy på byn hver helg, han meldte seg bare mer og mer ut. Vi hadde vært veldig nære og tette i 12 år, men plutselig blokkerte han meg ute på alle måter. Til slutt var jeg så ødelagt og nedfor, så jeg var den som faktisk avsluttet forholdet. 

Jeg prøvde å være den voksne iom at vi hadde et lite barn. Og når jeg fikk vite om henne andre, tok jeg litt tid på å fordøye det, men deretter ville jeg snakke med henne også, siden hun skulle ha endel med mitt barn å gjøre. Men det ville hun aldri, hun nektet å treffe meg. Hun sendte med mannen lister som jeg skulle sende med til dem, hun prøvde også å skulle styre hvordan jeg hadde det hjemme hos meg - for hun visste bedre hvordan man oppdrar barn.. Hun hadde ikke barn selv, men hun jobber som pedagogisk leder i bhg. (I dag har de fått et par barn sammen) Jeg inviterte både hjem til meg, tilbydde å treffes ute på kafé el, og når ting ble verre og verre, så kalte jeg henne inn til fvk. Hun kom ikke. Så jeg kunne ikke gjøre mer.

Så det har vært så "morsomt" der vi begge har vært. Hun insisterte på å være med i enkelte av barnebursdagene, de hadde vi ofte på div lekeland og sånt. Da kunne hun plutselig gå forbi og foran meg for å ta imot barn og foreldre som kom, hun kunne gå i resepsjonen og si at vi var klar for maten, hun bestemte når gavene skulle åpnes osv. En veldig spesiell opplevelse. 

Konfirmasjonen var også noe for seg selv. Der hadde jeg i flere år prøvd å snakke med far om at vi skulle bruke bilder av henne fra hun var liten og oppigjennom. Når vi gikk fra hverandre, så hadde han alle bildene fra nesten de 2 første årene inne på dataen sin. Og jeg prøvde mange ganger oppigjennom å få kopier av dem, men det var alltid en eller annen grunn til at det ikke gikk. Så jeg har nesten ingen babybilder av barnet mitt. Uansett, jeg hadde prøvd lenge å få til noe med bilder av henne, men far sa at han ikke hadde tilgang på bildene lengre🤷‍♀️ Og han var ellers ikke interessert i å finne på noe til Konfirmasjonen, så jeg lagde quiz og litt sånt forskjellig. På konfirmasjonsdagen reiste stemor seg og ville ha oppmerksomheten. Da hadde de laget et kollage(?) med bilder av datter fra hun var liten, og videre oppover, da med bilder av datter, far, stemor og søsken på den siden. Det var bare flaut. Datter kjente på det også, hun skjønte hva det gikk i, og hun visste at jeg hadde ønsket å gjøre noe lignende, bare med alle inkludert. 

Så for å svare på spørsmålet ditt, jeg føler jeg har strekt meg sjukt langt for å ha et slags forhold til stemor, men hun har hele tiden nektet. Og datter liker ikke å være hos far, bare pga stemor, og det støtter jeg henne i.

Anonymkode: aacfa...d3c

[AnonymBruker]

Ikke sammenlignbart, men jeg var utro mot min eksmann da barnet mitt var tre år. Psykisk og fysisk voldelig mann. Hadde ikke turt å gå uten støtten fra min nye mann. Har nå vært sammen med ham i 25 lykkelige år. 

Ble jeg fordømt for å skilles? Ja, gjett om! Hvordan kan du gå fra den snille mannen, ble jeg spurt om. 

Poenget er at ingen vet noen ting som helst om hva som skjer innenfor husets fire vegger. Fortalte ingen om det i etterkant heller, bortsett fra noen få som hjalp meg i truende situasjoner. Mitt nå voksne barn vet ingenting om hva som skjedde.

Dere må gjerne fordømme utroskap, men husk at dere aldri kjenner til hele situasjonen. Jeg står for det jeg gjorde, selv om man selvfølgelig ikke bør være utro. Vi vet absolutt ingenting om hvordan forholdet var mellom mor og far var i TS sitt tilfelle.

Når man blir voksen lærer man seg ofte å ikke fordømme andre.

Har selvfølgelig full forståelse for at en 16-åring syns at dette er fælt. Klarer hun ikke å treffe far, så får det legges tilrette for det. Men flott at mor oppmuntrer til kontakt. Og en god far fortsetter å være like glad i sin datter, selv om det blir noen år uten kontakt.

Kjenner et søskenpar som opplevde nøyaktig det samme som TS da de var på samme alder. Det ordnet seg med far da de var ca 20, men de hadde en tøff tid med minimal kontakt.

 

Anonymkode: d2970...b43