Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Vi har vært bestevenninner i over 20 år,har gått igjennom mye sammen- både på godt og vondt.

Vi bor ca en times kjøring fra hverandre, og med tidsklemma og sykdom har vi ikke hatt så mye kontakt som vi har pleid å ha, i de siste par årene.

Men vi snakkes og møtes når vi kan, selv om det ikke er så ofte som ønsket, og da er alt som det pleier.

Vi har hatt sånne perioder igjennom alle år, så det er veldig normalt for oss.

MEN, hun gikk på en smell med for mye på jobb og hjemme nå i vår, og ble utbrent og sykemeldt.

Og iløpet av den tiden har hun også vært mye med søsteren sin, som ble singel ca rundt da hun ble sykemeldt, og søster har vært mye til hjelp med barn og til støtte for henne, men har vært ganske så fraværende frem til da.

Nå fikk jeg nettopp vite at min venninne har giftet seg sent i sommer, og med søster som forlover var de innom rådhuset og var bare de med forlovere og uten fest.

Det som gjør meg så skuffa og lei meg er at det var jeg som skulle være forlover, det bestemte vi for flere år siden når de forlovet seg.

Og hun var forloveren min for noen år siden.

OG det var jeg som introduserte dem.

Og så får jeg høre om dette nå?

Fy f... jeg har bare lyst å kjefte på henne og si at jeg ikke vet om vi kan være venner lengre.

Jeg føler meg rett og slett sviktet😭

Hva er rett her? Har jeg rett til å føle meg så skuffa?

Anonymkode: f10ff...676

  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kan du ikke ta en prat med henne? Ikke kjeft, det er lite konstruktivt og føler bare til at det eskalerer og blir tull. Men ta en prat med henne, vær ærlig og si at du føler deg skuffet.

Anonymkode: 37a60...c42

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Skrevet

Du har rett til å føle deg skuffet.

Hun har rett til å velge sin søster som sin forlover uten andres innblanding. 

Du kan jo fortelle henne hvorfor det sårer deg, og så kan hun fortelle hvorfor hun valgte sin søster, og så kan dere begge få forståelse for hverandres følelser. 

  • Liker 8
Skrevet

Men om kontakten omtrent har opphørt i noen år...?

Kan forstå at det kan "feiltolkes" av noen, selv om det har vært slik før. Det er jo ikke måneder det er snakk om, men år...  

Anonymkode: ee2e8...7e6

  • Liker 1
Skrevet

Ja, jeg vet at hun har rett til å gjøre som hun vil, og det kan godt være vi ikke er så gode venner lengre som jeg trodde vi var.

Jeg gledet meg bare så innmari til å være forlover!

Jeg sa det, når hun fortalte meg dette, at jeg kjenner jeg ble veldig lei meg.

Og jeg vet ikke om det er antidepressiva som gjør henne litt flat og kald, men hun liksom bare viftet det bort, at det ikke betyr så mye.

Hun ville bare være gift før de skulle kjøpe hus og sånn.

Tidligere var det sånn at det skulle være stor oppstandelse rundt bryllupet, og vi har snakket og planlagt..

Og vi har ikke vært uvenner, vi har rett og slett ikke tid til mer akkurat nå, begge to, og jeg trodde vi skulle være bestevenner for alltid.

Jeg er kjempelei meg, og tror ikke jeg bør snakke med henne før jeg har roet meg ned, ihvertfall. 

TS

Anonymkode: f10ff...676

Skrevet

Det er lov å ombestemme seg om bryllup. 

Især hvis man er en av de som gifter seg i bryllupet. 

Anonymkode: 64262...b33

  • Liker 5
Skrevet

Hvis dere ikke har vært nær de siste årene så skjønner jeg litt at hun valgte søsteren sin som forlover.

Anonymkode: 726ba...ae7

  • Liker 2
Skrevet

Hvis giftemålet kun var en formalitet, og de ikke hadde noen feiring så er det vel ikke så farlig?
Jeg har vært en sånn formell forlover en gang, da brudens egentlige forlover bodde i et annet land. Ekteskapet ble inngått på tinghuset «i stillhet».

De hadde stor feiring noen måneder senere, og den dagen var det hennes beste venninne som var forlover, selv om det var jeg som signerte på forlovererklæringen og stilte som vitne på tinghuset.

Formelt er jo forlovere kun en som bekrefter at opplysningene du har gitt er riktige og at du oppfyller kravene for å gifte deg.

Selv hadde jeg min bestevenninne fra ungdomstida som forlover da jeg giftet meg for 15 år siden. Selv om vi i ungdomstida sa vi skulle være hverandres forlovere og det var naturlig å velge henne da jeg giftet meg i 20-åra, så forventer ikke jeg at jeg blir forlover om hun skal gifte seg en gang nå når vi er rundt 40. Vi er fremdeles en av hverandres beste venninner, men vi har begge andre venninner som har blitt nærmere de senere årene, så jeg ser det som veldig naturlig om hun velger hun andre som hun omgås mye mer enn meg. 

Anonymkode: 40c85...486

  • Liker 4
Skrevet

Jeg kan godt skjønne om du var skuffet over å ikke fått vite om bryllup og vært invitert til det. At hun har søster som forlover derimot, det synes jeg ikke er noe rart ved. Man bruker vel den nærmeste på daværende tidspunkt 

Anonymkode: d3bd9...158

  • Liker 3
Skrevet (endret)

Det verste er, tenker jeg,at du ikke fikk vite det før nå. At hun valgte søsteren når det uansett ikke skulle være noen feiring utover middag med forlover ser jeg ikke på som noe rart.

Endret av Duff
  • Liker 4
Skrevet

Jeg ser jo den, at hun er nærmere sin søster enn meg for tiden, og at det klart er litt logisk å velge henne som forlover.

Det er vel det at jeg må innse at jeg ikke betyr så mye for henne som hun gjør for meg, det er så trist å tenke på.

Etter alt det vi har opplevd sammen og alle de årene, så har jeg gått rundt å tenkt at det er ekte kjærlighet, som med mannen min, bare uten kjærestegreiene.

Så jeg fikk sjokk, og har på en måte kjærlighetssorg.

Anonymkode: f10ff...676

  • Hjerte 2
Skrevet

Jeg synes det hadde vært helt greit om min gode venninne hadde valgt sin kjære søster til forlover. Hun har sikkert et veldig tett bånd til henne, vil jeg tro.

Jeg hadde min mor som forlover. Jeg hadde flere venninner som sikkert kunne tenke seg å være forloveren min. Derfor valgte jeg min mor, sånn at ingen skulle bli skuffet.

  • Liker 6
Skrevet

Det er dritvondt å oppdage at man betyr mindre for andre, enn de gjør for deg. Jeg har opplevd det samme med både kjærester, venner og foreldre. Tror aldri jeg har betydd så mye for noen, som de har gjort for meg. 

Men om dere hadde et fint vennskap så ville jeg ikke ødelagt det med å bli sint nå, dere kan jo fortsatt ha et vennskap. Det blir bare på litt andre premisser? 

Anonymkode: 11265...ad0

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ser jo den, at hun er nærmere sin søster enn meg for tiden, og at det klart er litt logisk å velge henne som forlover.

Det er vel det at jeg må innse at jeg ikke betyr så mye for henne som hun gjør for meg, det er så trist å tenke på.

Etter alt det vi har opplevd sammen og alle de årene, så har jeg gått rundt å tenkt at det er ekte kjærlighet, som med mannen min, bare uten kjærestegreiene.

Så jeg fikk sjokk, og har på en måte kjærlighetssorg.

Anonymkode: f10ff...676

Det betyr absolutt ikke at du ikke betyr like mye for henne som hun gjør for deg.

Jeg tror det er mer sannsynlig at selve ekteskapsinngåelsen betyr mindre for henne enn for deg. De ønsket ikke noe bryllup, kun en formell vigsel, og da spiller det absolutt ingen rolle hvem som står som forlover. 

Og det var søstra hennes, familie, hun ditcha deg ikke for en annen venninne. 

Det er veldig dumt både for deg og henne om du skal ødelegge et godt gammelt vennskap ved å bli sur for dette.

 

Anonymkode: 40c85...486

  • Liker 7
  • Nyttig 1
Skrevet

Forstår du ble skuffet og føler deg utelatt. Men hun har vært psykisk syk og har nok fått mye støtte i søsteren din gjennom sykdommen. Vær heller glad for at hun har det bra og tenk på det større bildet. Hun har det bra hun er lykkelig. Livet er kort. Ikke vær bitter men tenk at hun tok en avgjørelse som var rett for henne der og da. Det er tross alt ikke en byttehandel men et valg man tar med følelsene og det må hun nesten få lov til. 

Når du har roet deg litt så kan du jo si at du er glad på hennes vegne men at det var trist å ikke få være en del av det. 

  • Hjerte 1
Skrevet

Takk for fine svar🩷

Jeg skal ikke kjefte på henne eller kutte henne ut. Jeg forstår jo egentlig hvorfor hun valgte henne, og at hun kanskje ikke turde å si noe til meg om det før nå fordi hun egentlig ikke ville såre meg.

Jeg ønsker henne alt det beste i livet, og det er jo kjipt at jeg ikke kunne være der for henne når hun sleit, så var det veldig bra at hun hadde søsteren sin.

Jeg håper at vi finner mer tid seinere og kan fortsette vennskapet til vi blir gamle og grå🥰

TS

Anonymkode: f10ff...676

  • Hjerte 1
Skrevet

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer:

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende moderator en PM med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.

 

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...