Venninne prater kun om seg selv

[AnonymBruker]

Har en venninne som kun snakke rom seg selv og andre hun kjenner. Hun viser veldig lite interesse i oss andre i gjengen. 

Det kan gå flere uker når vi ses, og av og til har større ting skjedd, f.eks nye flørter, brudd, barn, graviditet osv. 

Men hver gang hun er med blir det så lite taletid på oss andre. Vi sitter ofte bare og hører på at hun forteller om nye ting i sitt liv, sin jobb, kollegaer osv. 

Jeg ønsker ofte å bruke venninnekveldene vi har til å bli oppdatert i livet til alle, ikke bare en venninne.

Er det flere som har en i gjengen som er slik? Hva gjør man med dette? Kjenner at jeg nesten gruer meg når jeg vet at denne venninnen skal være med, da jeg vet at det ender med at vi bare sitter å høre på henne snakke. 

Anonymkode: 10d7d...69f

[powerpuffen]

Jeg hadde en slik en, grøss og gru. Vi er ikke venner i dag. Jeg orket seriøst ikke. HVER BIDIGE GANG noen skulle dele fra sitt eget liv var svaret "ok, men jeg...." 

Nei, ikke du. 

[AnonymBruker]

Eg har ei sånn i gjengen. Nokre gonger så ille at andre ikkje kjem til orde i det heile. Då bruker eg å seie: "Men du, Anita. No har jo du snakka masse. No må vi jo høyre korleis det går med Silje? SIlje: kva er nytt i livet ditt!" 

Anonymkode: b6e69...931

[AnonymBruker]

Jepp kjenner ei sånn ei ja.

Da faren hennes døde i vinter var det mange  innlegg daglig på sosiale medier, om  hvor jævlig det var at han plutselig døde.

Masse bilder av faren og resten av familien, og at de var sammen og sørget.

Hun hadde masse folk rundt seg og slapp å være alene.

Nå holder det samme på å skje med meg, og jeg sendte henne en melding om at han var veldig dårlig og at jeg ventet på tlf fra sykehuset daglig om at han hadde blitt akutt dårligere og lå på det siste.

Jeg så at hun hadde lest meldingen, men fikk ikke en eneste kommentar.

Jeg spurte også i meldingen hvordan hun hadde det osv så jeg skrev ikke kunne om meg selv og min situasjon.

Anonymkode: 3db48...810

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Hva gjør man med dette? 

Anonymkode: 10d7d...69f

Man griper inn og ber en av de andre fortelle noe. Og ignorerer (unnlater å tilføye til) hva snakkemaskinen har snakket om. 

Anonymkode: c3c41...2d9

[AnonymBruker]

Her bør du snakke med de andre i gjengen, og bli enige om at dere sammen skal sørge for at alle slipper til. 

Anonymkode: 96579...b38

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jepp kjenner ei sånn ei ja.

Da faren hennes døde i vinter var det mange  innlegg daglig på sosiale medier, om  hvor jævlig det var at han plutselig døde.

Masse bilder av faren og resten av familien, og at de var sammen og sørget.

Hun hadde masse folk rundt seg og slapp å være alene.

Nå holder det samme på å skje med meg, og jeg sendte henne en melding om at han var veldig dårlig og at jeg ventet på tlf fra sykehuset daglig om at han hadde blitt akutt dårligere og lå på det siste.

Jeg så at hun hadde lest meldingen, men fikk ikke en eneste kommentar.

Jeg spurte også i meldingen hvordan hun hadde det osv så jeg skrev ikke kunne om meg selv og min situasjon.

Anonymkode: 3db48...810

Utrolig leit og det er i slike tider man får et klart bilde av hvem som er dine ekte venner. 

Vi har også en sånn en i jentegjengen, og det har vært flere som har mistet foreldre, blitt gravide etter å ha slitt i mange år osv. 

Men når disse treffer skravlebøtta, er det omtrent ingen interesse for å høre hvordan det går. Ikke et eneste spørsmål om hvordan de har det etter å ha mistet en forelder (vi er i 30-årene), det er en ganske stor dealbreaker, og gjort at man naturlig mister kontakt. Det er lite vennskap å samle på. Hun inviteres til store settinger, men om vi bare skal lage middag og vin så inviteres hun ikke, for ingen orker å høre på skravla i mange timer.

Jeg håper du har andre rundt deg som stiller opp og innser at denne venninnen ikke er å samle på dersom hun ikke gidder å vise noe omsorg for det du går gjennom ❤️ 

Anonymkode: 10d7d...69f

[AnonymBruker]

TS
Gjerne kom med litt tips om hvordan vi andre kan gjøre det litt innlysende at vi også vil prate eller høre på de andre.

Vi prøver å vri om samtalen naturlig. "Aff, kjipt at du har det sånn på jobb. Men hvordan går det med dating da Hilde, møtt noen nye?". Men Hilde får ca to minutter på seg før samtalen er over på noe annet om skravlebøtta. Jeg skjønner nesten ikke hvordan hun får det til, men klarer det på magisk vis. Vi er egentlig skravlete alle sammen, så er ikke sånn at alle andre generelt er veldig stille, men vi lytter når noen prater liksom.

Det er så slitsomt, men allikevel vanskelig å gjøre noe med, uten at vi må ta en skikkelig intervention. 

Anonymkode: 10d7d...69f

[AnonymBruker]

9 hours ago, powerpuffen said:

Jeg hadde en slik en, grøss og gru. Vi er ikke venner i dag. Jeg orket seriøst ikke. HVER BIDIGE GANG noen skulle dele fra sitt eget liv var svaret "ok, men jeg...." 

Nei, ikke du. 

Det er akkurat sånn 😅 hun har alltid noe å skyte inn, og de aller fleste skyter inn noe fra egen erfaring bare for å tilføye tema litt mer kjøtt om tema, men hun vender hele samtalen til å dreie seg om henne og glemmer at den som opprinnelig pratet ikke ble ferdig. 

 

Anonymkode: 10d7d...69f

[AnonymBruker]

Hva med å gjøre henne bevisst på at det å snakke om seg selv og ikke slippe andre til er flaut da? Antageligvis har hun et behov for å bli sett og er litt selvopptatt. Du kan si til henne feks at: jeg er så redd for at jeg avogtil ikke slipper andre til når de vil fortelle noe. Er litt redd for å bare snakke om meg selv i ett sett. Har du det sånn? 😅

Eller som noen andre sier. Nå ville Lise si noe men hun slapp ikke til. Ville du fortelle om daten din Lise? 

Så kan hun tenke litt på den. Kan jo være hun ikke vet at hun gjør dette. 

Anonymkode: 481ee...817

[exictence]

Har ogå en sånn venninne i en venninnegjeng. 

Har sagt sånn som over her sier. Hun bare sier at vi er da alle voksne folk som må si ifra tydelig at;  Nå vil jeg si noe, snakke ferdig osv. Jeg har også sagt til henne at vi alle er ikke like raske og brautende med å komme til ordet, og noen er flinkere enn andre til å høre etter, at vi må ta hensyn til at alle får snakke .......

Det virker ikke som det har gått inn

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

TS
Gjerne kom med litt tips om hvordan vi andre kan gjøre det litt innlysende at vi også vil prate eller høre på de andre.

Man kan vende siden/ryggen til skravlebøtten, kanskje løfte hånden (håndflaten mot henne) for å signalere at hun skal vente, se direkte på "Hilde" og spørre henne om/oppfordre henne til å fortelle noe. 

Se vekk fra skravlebøtten, når man synes hun har skravlet for lenge, og late som om man er et annet sted i tankene. 

Reise seg og gå på do eller hente noe i jakkelommen i gangen, og dermed signalere at skravlebøttens skravl er uinteressant.  

 

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi prøver å vri om samtalen naturlig. "Aff, kjipt at du har det sånn på jobb. Men hvordan går det med dating da Hilde, møtt noen nye?". Men Hilde får ca to minutter på seg før samtalen er over på noe annet om skravlebøtta.

Avbryte eller vente til skravlebøttens neste innpust og returnere til det Hilde snakket om før.

Avbryte eller vente til skravlebøttens neste innpust og returnere til det Hilde snakket om før. IGJEN.  

Påtale at hun blir ved å avbryte. 

...

Her hadde min tålmodighet vært oppbrukt, og jeg ville ikke invitere skravlebøtten igjen. 

 

 

Anonymkode: c3c41...2d9

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn venninne også  Vi møtes stort sett som «gjeng» på 5-6 stk. I perioder tok hun helt over. Hun er ei super dame, humoristisk, og hun forteller godt. Det blir bare så altfor mye. Gikk litt i perioder hvor dominerende det var. Et par-tre av oss snakket om det etter treff innimellom at vi ble slitne av henne.

Ingen tok det direkte opp, men etter noen år (!) der enkelttreff ble nesten monolog (dette gikk i perioder), begynte vi å gjøre litt ulike «tiltak», uten å ha snakket om det.

- Bryte inn i en kort pustepause i monologen, selv om historien åpenbart ikke var ferdig. Noe som ellers ville vært frekt, men som her ble nødvendig. Starte ny samtale med annet tema.

- Vendte meg til en av de andre og spurte henne om noe, startet en ny samtale. Den/de andre ble da «ofre» og måtte høre på monologen litt til.

- Rett og slett avbryte i uhøflig stil. «Å, nettopp det skjedde meg også, bla bla bla» - slik at samtalen igjen kunne gå naturlig på rundgang.

Ved slike avbrudd ble den uavsluttede monologen ignorert. Normalt vile jeg kanskje sagt «men Anne, du ble ikke ferdig, hvordan gikk det videre?» Men her gjorde jeg ikke det, nok et signal om at vi orker ikke høre mer.

Dette har faktisk virket! Jeg så jo på henne at hun ble litt småsnurt i blant, men hun tok signalene og er blitt mye bedre. Kan fortsatt snakke lenge, men vi har funnet «snille» avbrytningsteknikker, og der er ikke sånn tretimersmonolog som vi av og til opplevde før.

Hun er ei kjempegrei dame, så dette var nok en uvane hun ikke helt klarte å se utenfra. Alt endte godt, ingen grunn til å kutte ut noen eller lignende

Anonymkode: dd05c...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Man kan vende siden/ryggen til skravlebøtten, kanskje løfte hånden (håndflaten mot henne) for å signalere at hun skal vente, se direkte på "Hilde" og spørre henne om/oppfordre henne til å fortelle noe. 

Se vekk fra skravlebøtten, når man synes hun har skravlet for lenge, og late som om man er et annet sted i tankene. 

Reise seg og gå på do eller hente noe i jakkelommen i gangen, og dermed signalere at skravlebøttens skravl er uinteressant.  

 

Avbryte eller vente til skravlebøttens neste innpust og returnere til det Hilde snakket om før.

Avbryte eller vente til skravlebøttens neste innpust og returnere til det Hilde snakket om før. IGJEN.  

Påtale at hun blir ved å avbryte. 

...

Her hadde min tålmodighet vært oppbrukt, og jeg ville ikke invitere skravlebøtten igjen. 

 

 

Anonymkode: c3c41...2d9

Ikke meg du siterte, men vi har også ei slik venninne som alltid vrir samtalen over på seg selv med mye meg meg meg.

Og tro meg vi har prøvd alt dette men det går bare ikke inn.

I tillegg er hun en slu og hevngjerrig menneske, så vi kan ikke gjøre for mye av dette for da får vi kjeft og når vi forsøker å forklare hvordan vi opplever henne da bare reiser hun seg og går inn og skriver på facebook.

Det blir til at vi slutter å invitere og fortelle at noen av oss andre har pratet eller skal treffes.

 

 

Anonymkode: cbc53...093

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har en sånn venninne også  Vi møtes stort sett som «gjeng» på 5-6 stk. I perioder tok hun helt over. Hun er ei super dame, humoristisk, og hun forteller godt. Det blir bare så altfor mye. Gikk litt i perioder hvor dominerende det var. Et par-tre av oss snakket om det etter treff innimellom at vi ble slitne av henne.

Ingen tok det direkte opp, men etter noen år (!) der enkelttreff ble nesten monolog (dette gikk i perioder), begynte vi å gjøre litt ulike «tiltak», uten å ha snakket om det.

- Bryte inn i en kort pustepause i monologen, selv om historien åpenbart ikke var ferdig. Noe som ellers ville vært frekt, men som her ble nødvendig. Starte ny samtale med annet tema.

- Vendte meg til en av de andre og spurte henne om noe, startet en ny samtale. Den/de andre ble da «ofre» og måtte høre på monologen litt til.

- Rett og slett avbryte i uhøflig stil. «Å, nettopp det skjedde meg også, bla bla bla» - slik at samtalen igjen kunne gå naturlig på rundgang.

Ved slike avbrudd ble den uavsluttede monologen ignorert. Normalt vile jeg kanskje sagt «men Anne, du ble ikke ferdig, hvordan gikk det videre?» Men her gjorde jeg ikke det, nok et signal om at vi orker ikke høre mer.

Dette har faktisk virket! Jeg så jo på henne at hun ble litt småsnurt i blant, men hun tok signalene og er blitt mye bedre. Kan fortsatt snakke lenge, men vi har funnet «snille» avbrytningsteknikker, og der er ikke sånn tretimersmonolog som vi av og til opplevde før.

Hun er ei kjempegrei dame, så dette var nok en uvane hun ikke helt klarte å se utenfra. Alt endte godt, ingen grunn til å kutte ut noen eller lignende

Anonymkode: dd05c...814

Fint tips! 

Mye av det er det vi prøver å gjøre nå, å gå for samme mynt og prøve å skyte inn ting fra egne erfaring når vi har noe relevant å komme med. Men det funker ikke like bra på henne som det gjør med oss 😅

Hun hører liksom ikke hva vi sier og sporer inn på historien sin allikevel. Også er det veldig slitsomt å måtte være så på hele tiden, at man må tenke mye over når man kan bryte inn. Klarer nesten ikke å kose meg, blir som å være på jobb for å få mulighet til å si noe. 

Men vi skal nok gå inn for å gjøre disse teknikkene i større grad, og dersom det ikke funker så blir det nok enten å gi beskjed, eller la være å invitere henne til alt. 

Anonymkode: 10d7d...69f

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

I tillegg er hun en slu og hevngjerrig menneske, 

Anonymkode: cbc53...093

En sånn person vil jeg ikke omgås frivillig, skravlebøtte eller ikke. 

Personer jeg ikke vil omgås frivillig er selvklart ikke folk jeg kaller venner. 

Anonymkode: c3c41...2d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hun hører liksom ikke hva vi sier og sporer inn på historien sin allikevel. Også er det veldig slitsomt å måtte være så på hele tiden

Hun høres ganske selvopptatt ut. Har hun en sunn psyke da? Er hun normal liksom? 

Tenker nesten at dette må være en dame som sliter litt og ikke har blitt sett i barndommen eller noe sånt. 

Anonymkode: 481ee...817

[AnonymBruker]

Dette er en av grunnene jeg ikke orker å gå i klubb. Kjenner til flere som går f.eks i 3 klubber og skryter over hvor mange klubber dem går i (status å gå i klubb her i byen jeg bor i).
Men i løpet av årene og nå som vi er blitt eldre og flere sliter med sykdommer, brudd, har det vanskelig pga barna som sliter med ett eller annet, så har dem skjønt etterhvert at dem får aldri taletid i klubbene fordi det er alltid noen andre som tar veldig stor plass og prater mye.

 
Så jeg treffer bare venninner jeg ønsker å prate med. Jeg liker best å bare treffe en og en om gangen. Da får vi begge to blåse ut det vi ønsker å blåse ut om. Begge får like mye taletid, så vi både lytter til hverandre og prater hver sin tur 

Og ikke gidder jeg å være med folk lengre om suger energien ut av meg (jeg har brukt maaaange år for å klare å sile ut folk). Og jeg har det mye bedre i dag med meg selv når jeg ikke plager meg selv med å være med folk jeg ikke liker 

Anonymkode: a9743...88d

[AnonymBruker]

On 10/2/2023 at 6:29 PM, AnonymBruker said:

Hun høres ganske selvopptatt ut. Har hun en sunn psyke da? Er hun normal liksom? 

Tenker nesten at dette må være en dame som sliter litt og ikke har blitt sett i barndommen eller noe sånt. 

Anonymkode: 481ee...817

Ja, hun virker ganske normal og hadde hun slitt psykisk, så hadde vi nok visst det fordi da ville hun pratet om det. 

Men kan såklart være noe hun sliter med som hun ikke er klar over, men det har vært sånn her lenge. 

 

Anonymkode: 10d7d...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, hun virker ganske normal og hadde hun slitt psykisk, så hadde vi nok visst det fordi da ville hun pratet om det. 

Men kan såklart være noe hun sliter med som hun ikke er klar over, men det har vært sånn her lenge. 

 

Anonymkode: 10d7d...69f

Mange som ikke ble sett av sine foreldre i barndommen blir ganske selvopptatte fordi de lærer at det er -bare- sånn de blir sett. Det er samme opplegget som når folk før i tida lot babyer ligge å skrike og skrike. De skulle trøste seg selv. Disse ungene lærte at det var ikke noe poeng i å stole på at andre skulle komme å hjelpe, så de blir 100% selvhjulpne. Det er sånn man skaper en person som bare fokuserer på seg selv. ( Ingen kom å hjalp meg. hvorfor skal jeg hjelpe andre?) Uansett. Om de babler i vei om seg selv. Jeg tenker at hun sikkert er ganske ensom.  Kan jo være hun har noen narsissistiske trekk da. Min eks har det og han kan snakke i timesvis om seg selv og spør aldri om meg. 

 

Anonymkode: 481ee...817